Gå til innhold

HValder

Medlemmer
  • Innlegg

    3 856
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av HValder

  1. TLDR: Nei. 

    Kvaliteten på gryta har betydelig mer å si enn hvor mange lag materiale den har. 

    Er ikke kjent med merket, men culimat gryta ser ut til å ha håndtaket sveiset på heller enn boltet - det er generelt et dårlig tegn da det har en tendens til å ryke etterhvert. 

    3-lag gir mening fordi laget med aluminium hjelper med varmespredningen, mens stålet holder bedre på varmen. 5-lag blir bare mer av det samme. Det har blitt testet, og det var vel noe forbedring, men vi snakket da om en veldig mye dyrere gryte som ikke var forholdsmessig bedre. 

  2. Skulle tro dette fungerer på samme måte som i Storbritannia (hvor jeg bor). Lite sannsynlig å få gjennomslag selv, men betydelig mer sannsynlig hvis du får hjelp av en tredjepart som gjerne  har et profesjonelt forhold til NAV.

    Enten det er fra en frivillig organisasjon, advokat, eller lokal politiker. Jeg jobber som forstnevnte her, og dette er en vanlig problemstilling. 

    EDIT: Dog er det da generelt snakk om mer alvorlige saker, hvor det har oppstått konflikt e.l. mellom klient og saksbehandler. 

  3. Nettop motatt ny laptop med oled touch skjerm. 

    Når jeg ser rett mot skjermen (aka vanlig bruk), spesielt når jeg ser på hvit bakgrunn, dokumenter osv. er bildet uklart + som en tynn tåke over skjermen. Hvis jeg lener meg inntil kan jeg se tusenvis av pixler i forskjellige farger. Ikke noe flimmer e.l. Bare som om de er på hele tiden. 

    Vrir jeg pcen til siden slik at jeg ser på skjermen fra siden oppleves bildet derimot som krystallklart. 

    Hadde om noe forventet at det motsatte skulle skje.

    Noen som vet hva som forårsaker dette? 

  4. Heisann,
    År og dag siden jeg har vært aktiv på diskusjon.no, artig å se at noen av de gamle traverne er her enda.

    Jobber for tiden med trygd, bo og arbeidsrett for en frivillig organisasjon i Skotland. Bruker mesteparten av tiden på å krangle med britenes svar på NAV - DWP Department for Work and Pensions.
    Er ikke kvalifisert/utdannet innen juss, men fungerer som `lay representative` i trygderettssaker her - med andre ord: kan lese lovdata, men foretrekker noe med kommentarer fra bedre kvalifiserte. 

    Vurderer å flytte tilbake til gamlelandet om ikke så lenge, og i den forbindelse lurer jeg på om fins det noen gode ressurser for å lære seg om slikt i Norge? - med mål å jobbe med det samme her.
    Helst gratis ressurser på nett, men kan også vurdere bøker osv.

    For å ta et konkret spørsmål (om en bekjent):
    1) Dersom en bedrift har pengetrøbbel, og sjefen bestemmer seg for å sparke (redundancy på engelsk, usikker på ordlyden i Norge) 5 ansatte og beholde 5 i 50% stilling, hvilke regler må han forholde seg til når han bestemmer seg for hvem som skal sparkes, og:
    2) Dersom en ansatt godtar 50% stillingen - hvordan virker det inn på retten til arbeidsavklaringspenger og/eller trygd?

    Svar på 1) og 2) hadde vært kjekt, men helst altså hvor jeg kan finne denne infoen selv?

    EDIT: Enda bedre om det er et forum for slikt!? 

  5. Budsjett: ca. 10k (kan gå litt over)

     

    Dama er på utkikk etter ny laptop. Hun studerer til sivilingeniør, og trenger den til div programvare som: Civil 3D, Infraworks, Matlab, Abbacus, Tekla. 

    En fordel om den kan brukes til en del spill, men ingen krav til nye titler i høy oppløsning. Tenk Skyrim, Portal 2, Age of Wonders, Divinity: Original Sin 2 osv. 

     

    Enn så mye som jeg skulle ønske det, blir det nok ikke aktuelt med en 4kgs gaming laptop, slik som meg. Kriteriene er mer lav vekt og brukbar batteritid. 

     

    Har sett litt på denne XPSen: https://outlet.euro.dell.com/Online/SecondaryInventorySearch.aspx?c=uk&cs=ukdfh1&l=en&s=dfh&sign=PXhcOSHtr1T4IOw%2fPR7UdSiwYOZHePSZ6Lg1M5wJEqY1plirg5ev55ELGnzSUmnE4fmFBQNkJRHNL9nFlKIl1UcxVE6pWvEv5xBB3zp154BzOfaYWqCEblBsyU7mKtQ1V7UlAPen7YkMSoECPKf82F%2fMFWS5Ryj80qAcSilGb9J8DKXxn6svSLQCgQp6Ni9k5h4ievV3LWWRkjPYpEIn9204j3SJbXJqQ5mTPo7AHPJniOQCSZ7dJI5IKlZbxbV3

     

    (Vi bor i Skottland, men kom gjerne med alternativer fra Norge, er innom ofte nok). 

     

    Lurer selvfølgelig på om det er mulig å finne stort bedre for pengene, men også om GPU faktisk er nødvendig til de spillene jeg nevnte over, eller om det er bedre å investere i en mer portabel variant, evt. med noe fancy features (touch skjerm, 2in1 osv.). Pengene er øremerket til laptop, så liten grunn til å bruke mindre. 

  6. TLDR: Hjelp meg å finne Micro ATX/ITX kabinett og hovedkort for Surfing (uten mange faner), nettbank o.l., netflix. 

     

    Da muderns laptop har blitt gammel, utdatert og treig (og ikke er spesielt oppgraderbar) tenkte jeg jeg skulle snekre sammen noe nytt til henne mens jeg er hjemme på ferie.

    Ville normalt ha funnet ut av dette selv, men det er noen år siden jeg har bygget en PC, og tiden er relativt knapp, siden jeg bare er hjemme et par uker.

     

    Som et alternativ til en ny laptop tenkte jeg at en HTPC kunne vere et relativt godt alternativ.

     

    Budsjett: Helst under 3000kr. (Med mindre kvalietsopplevelse og/eller levetid kan økes betydelig med en litt større investering?)

     

    Bruksområde: Surfing (uten mange faner), nettbank o.l., netflix. 

     

    Så gjennom Agentspoons 'Den Perfekte PC-pakke' tråden og tenker f.eks at jeg kan sette sammen et lignende oppsett som The Corporal , men uten GPU, og litt billigere komponenter ellers. (Blir vel noe helt annet til slutt, men en plass må man jo begynne)

     

    PCen blir stående enten på en åpen hylle i TV-benken (dersom kabinettet er stilrent nok), eller inne i skapet (men det blir muligens et ventilasjonsproblem?).

     

    Siden det ikke er noe krav til GPU ser jeg for meg å bruke et lite kabinett, og et micro-ATX eller ITX hovedkort. Ser andre har gått for løsninger som Intel NUC, men uavhengig av hvor bra det evt. fungerer så overskrider det budsjettet. Må vel da også ha CPU med integrert grafikkprosessor.

     

     

     

     

     

     

     

     

  7. Er spørsmålet fordeler-ulemper vedrørende å velge dette tema for doktoravhandling, eller fordeler-ulemper med 'Borgerlønn i form av en alternativ valuta'?

    Tja, begge deler egentlig, men temaet er jo ganske diffust enda, så kanskje vanskelig å si om det kan bli en god avhandling. Tenkte at etter litt ideutveksling her, samt mer research så kan jeg komme med et nytt, mer utviklet/snevert forslag.

     

    Det sagt så hadde jeg satt pris på tanker om det har potensiale til å bli en god avhandling, eller evt. hvorfor ikke.

     

     

    Hva skal personen som selger brødet og melken gjøre med dublonene?

    Veksle de inn i vanlige penger, i så fall er jo dublonene det samme som vanlige penger, men man må veksle de.

    Om selgeren ikke kan veksle de inn er de jo i praksis ubrukelige for han og han kunne like gjerne gitt bort brød og melk til alle.

    Ved at kun registrerte selgere kan veksle inn åpner også for missbruk og "hvitevasking".

     

    Heilt enig i at dette blir eit problem. Det at ein kallar matkuppongane for dubloner endrer ingenting.

    Einaste muligheita for å få dette til å fungere hadde vært om staten etablerte eigne statlige matvarebutikkar som tek betalt i dubloner og at ein på den måten får dublonane i omløp. Men dette gir også mange uheldige problemer, som at det enten må etablerast mange nok butikkar eller åpnast for eit kollektivtilbud som tek betalt i samme valuta for at kundane skal kunne bruke tilbudet. I tillegg blir det eit fordyrande mellomledd som sjølv bestemmer prisane pga av at dei i praksis har monopol når ingen andre aksepterer dubloner som betaling.

     

    I USA har ein også ein rekke eksempel på at rus-avhengige som får matkupongar brukar kupongane på å kjøpe brus som som dei heller ut i avløpet slik at flaskene kan pantast, som igjen gir dei nokre dollar i neven som kan brukast til å kjøpe dop.

    Det at "omvekslings-kursen" frå kupong til dollar er ugunstig spelar liten rolle så lenge det gir ein muligheit for å gjere om kupongane til vanlig valutta.

     

    Eg er også heilt sikker på at dersom ein person har lomma full av dubloner og dei ønsker å veksle om til kroner så kan det ikkje være vanskelig å selge dublonane til ein bonde som bruker dublonane til å kjøpe grønsaker/kjøtt til husdyra.

    Skal ein unngå slike ting så må ein i tillegg opprette eit kvotesystem.

    Og når ein må ha statlige daglivarebutikkar over heile landet, og dei ansatte der må drive med kvotekontroll for å hindre misbruk. Då er spørsmålet om ein har fjerna byråkratiet i NAV, eller om ein kun har erstatta det med eit nytt byråkratisk system.

     

     

    Og dette er kun basert på eit system med matkupongar med navnet dubloner. I tillegg er det ein rekke andre argument mot sjølve borgarlønn-delen av forslaget.

     

    En av problemstillingene er utvilsomt hvordan pengene skal veksles inn ja. I utganspunktet ser jeg vel for meg at de kan veksles direkte til vanlig valuta 1:1. Alternativt kan de fungere som f.eks Bitcoins, der markedet regulerer verdien. For å begrense diskusjonen litt, går jeg bare for forstnevnte losning her.

     

    Ja, planen er at de skal brukes til billigere versjoner av vanlige produkter (men ikke utgåtte, selv om mange kanskje skulle onske det, siden det åpner for en del andre problemstillinger).

    Ideen med å bruke en alternativ valuta baserer seg på en ide at mange ikke vil onske å benytte seg av dem, altså for å unngå et av de store problemene med borgerlonn, at du gir det til folk som ikke trenger det, men som vil benytte seg av det likevel. 

    (Melk var kanskje et dårlig eksempel å gi, fordi det er relativt få variasjoner i kvalitet av melk, men dubloner må nesten kunne brukes for å kjope melk, fordi det er en sentral del av manges kosthold.)

    Veldig mange produkter slik som First Price eller Coop Extra er ofte produsert av akkurat samme firma, men er rettet mot en annen kundegruppe. Det er denne kundegruppen dublonene i stor grad er rettet mot. 

    I teorien skulle dette medfore en markant okning i markedet for First Price o.l. produkter. Samtidig kan jeg tenke meg en okning i ettersporselen etter "bedre" eller alterative forbruksvarer (eksempelivs, Tine Styrk). Siden det er (relative) begrensninger på hvor mye melk du kan drikke må forbrukerne velge hvor mye de vil bruke dublonene på, og hvor mye de er villig til å ofre for noe "bedre" eller alternativt.

    Jeg merker meg en fare her, i form av en okning i kasting av matvarer, fordi folk vil kunne kjope mer, og ha råd til å kaste det dersom det ikke blir brukt. Med andre ord må det kanskje vere et alternative bruksområde for dubloner, som kan suge opp overfall.

    Ett alternativ kan vere å gjore dublon-produkter kunstig dyrere, f.eks med en hoy moms (noe som også ville få mer av pengene tilbake til staten). Ett annet alternativ kunne vere å gjore produktene de kan brukes til utelukkende tilgjengelig som bestillingsvarer, med andre ord trenger du fremdeles vanlige penger dersom du har glemt å kjope melk, ellers må du vente 2 dager (ikke et alternativ jeg har vurdert seriost, det bare slo meg inn som et eksempel).

     

    Hva angår å selge dublonene, eller ellers misbruke dem, så kan man kanskje vurdere at de gis som ett kort med konto (som toppes opp hver mnd). Vil da naturligvis kunne minne om matkuponger, men differensieres fordi du har betydelig storre frihet til hva de kan brukes til, og fordi markedet vil regulere hvor mye du får for dublonene.

     

    Noe annet å ta i betraktning er at boligmarkedet kanskje raskt vil justere seg til å tilby store mengder leiligheter til 500 dubloner per måned, og dermed suger opp alle dublonene fra de med lite penger.

    Som sådan burde kanskje verdien på dublonene vere knyttet mot boligmarkedet? Slik at en viss prosent av dem alltid dekker gjennomsnittlig leie for en lavpris bolig (justert etter hvor i landet du bor, noe som igjen kan drive fattige ut av storbyene), for eksempel.

     

    Enda en utfordring ligger i hvordan inntektsskatt skal justeres. Dersom man beholder skattefrikort, kan det medfore at folk kan overleve relativt greit med en veldig lav arbeidsprosent, men dersom man fjerner den vil kanskje mange, spesielt unge, velge å ikke jobbe i det hele tatt.

    Noe av fordelen med borgerlønn er jo at det kan medfore et stort veldstandshopp for de med lav inntekt. Ideer? 

     

     

    Merk dere forovrig at jeg ikke prover å arguemntere for eller imot borgerlonn, jeg er mest ute etter å finne ut hvordan det vil påvirke markedet/okonomien.

  8. Heisann, 

     

    år og dag siden forrige gang jeg har skrevet noe på diskusjon.no :D 

     

    Sitter og tenker på å skrive en doktoravhandling, om 'Borgerlønn i form av en alternativ valuta'.

    Er helt i begynnelsen av tankeprossesen, og lurer egentlig bare på hvilke fordeler eller ulemper som dere kan tenke dere med et slikt konsept?

     

    Tar resten på engelsk, så slipper gramatikk-naziene å irritere seg over alle æøå som mangler, og jeg slipper å taste inn så mange ASCII koder. 

     

    So the core idea is that a Basic Income (BI) be given to all citizens of a state, but in the form of an alternative currency. For instance 500 'dublons' per month. These could either be tied directly to the normal currency (like the Bristolean pound, for instance) or to some other value.

    The key idea is that dublons can only be used to pay for certain goods. Specifically, basic consumer goods, like milk and eggs,  to pay for the rent in low income housing, public transport, etc. This way, the only people who would want to spend these dublons are the people who cannot afford anything better, thereby avoiding wasting a BI on people who don't need it. 

    Anyone wishing to be able to sell their products for dublons would have to meet certain criteria, namely that they are cheap, but potentially also that they are environmentally sustainable (creating an added incentive for sustainable development).

    It would be impossible to save the dublons, each month a citizens account of dublons would simply be 'topped up' to 500. 

     

    The purpose of this design is to keep a strong incentive for finding work, as BI could not be used to purchase any luxury goods (like a TV or a car), nor can they be saved for the future, thereby incentivising spending. 

     

     

    Kjempeflott om noen har innspill. 

  9. høyreklikk på nettverksenheten i device manager, velg properties i valg-menye.

    Velg "Details" i menyfanen øverst, så videre i nedtreksmenyen trykk derreter på "Hardware IDs" kopier det øverste valget og legg det ut her.

    Du kopierer ved å høyreklikket på valget og velge: copy.

    PCI\VEN_1969&DEV_1083&SUBSYS_04901028&REV_C0

    PCI\VEN_1969&DEV_1083&SUBSYS_04901028

    PCI\VEN_1969&DEV_1083&CC_020000

    PCI\VEN_1969&DEV_1083&CC_0200

    Du har prøvd alle drivere under kategorien network? Husk også at hvis nettverkskortet har blitt installert, så må du passe på at det også er skrudd på. Er enten en tastaturkombinasjon, eller så kan du trykke win + x for å se om kortet er skrudd på.

    Ja.

    Når eg trykker på wifi knappen blir bare blutooth skrudd på eller av.

  10. Har kjøpt ein SSD for å bedre ytelsen i laptopen min, ein Alienware M17X R3, og har i den forbindelse kjørt ein clean install av windows 7 64 bit.

    Problemet mitt er at internetten ikkje fungerar, hverken med tråd eller trådløst. Får beskjed om at ingen tilkoblinger blir funnet.

     

    Har prøvd å innstallere alt av driverar eg fann på http://www.dell.com/support/drivers/us/en/04/ServiceTag/9FXJ3R1

     

    Det kom ingen cd med driverar på når eg bestile pcen.

     

    Så vidt eg har klart å finne ut har eg eit Qualcomm Atheros nettverkskort.

     

    I device manager er det bare gule ropeteikn på alt under nettverk.

  11. Feil. Mange velger fulltower nettopp fordi det gir bedre luftgjennomstrømming, er enklere å holde på med og det har flere oppgraderingsmuligheter. Man trenger ikke en monster-PC for å dra nytte av et fulltower. CM Storm Trooper er så absolutt ikke middelmådig. Hvor har du det fra? http://www.hardware.no/artikler/cooler-master-storm-trooper/108378

     

    Tvert imot, i eit fulltower er det betydelig meir luft som må flyttes for å kjole innmaten. Eit lite kabinett er enklere/krevere ferre vifter å luftkjole enn eit stort eit. Store kabinett er som arni90 sei beregna for meir avanserte losninger. Med mindre innmat blir det naturlig nok mindre kabelrot også.

    • Liker 1
  12. Fann ut i dag at han som bur i hybelen mora mi leiger ut har losjert ein kamerat på ei madrass på gulvet, hvertfall eit par dagar opp til no, og planlagt minst ei veke til.

     

    Spørsmålet er enkelt og greit om mora mi kan bruke Husleigelova til å hive ut kameraten.

     

    § 7-1. Opptak i husstand

    Leieren har rett til å ta opp i sin husstand sin ektefelle eller samboer, sine egne eller ektefellens eller samboerens slektninger i rett opp- eller nedstigende linje og fosterbarn. Opptak av andre personer i husstanden krever godkjenning fra utleieren. Godkjenning kan bare nektes dersom vedkommende persons forhold gir saklig grunn til det eller husrommet klart blir overbefolket.

     

    Hybelen består av bad, bod og kombinert stue/soverom/kjøkken, med andre ord blir husrommet klart overbefolka (hvertfall etter mitt og min mors syn).

  13. Har spilt på elektroniske trommer i litt over et år nå, og tenkte jeg skulle snuse litt på akustiske. Spiller på akustiske en gang i uken nå i en felles rockebinge. Problemet mitt er at jeg ikke har peiling på hva som er kvalitetsmessig bra for mitt bruk, og hvilke merker jeg bør satse på. Vi spiller stort sett rock og noe heavy metal, men selv lener jeg mer mot thrash og progressiv rock/metal. Tips til dette?

     

    Prismessig tenkte jeg å holde meg under 20 000 kroner.

     

    Er de fleste kjente produsentene (Pearl, Sabian, Zildjan, osv) generelt like bra, eller er det visse som gjerne er bedre enn andre?

     

    Om eg skulle brukt 20k på mitt første trommesett hadde eg brukt minst mogleg på eit grunnleggande oppsett, og brukt resten av pengane på kit spesielt til mitt behov.

    Du treng sjølvsagt ikkje å kjøpe alt på ein gong, men det er fort pengar å spare på det sia seljaren vil ha deg til å kjøpe så mykje som mogleg :)

     

    Eg spelar for det meste funk og metal, så eg prioriterar kitet mitt slik:

     

    1. Dobbelpedal. Sikkert mange som er uenig, men for meg er det viktig at beina er like responsive som hendene, og at eg ikkje sliter meg ut mens eg spelar death/black metal.

    2. Crash Cymbal

    3. Splash

    4. Andre cymbalar, China og Trash osv.

    5. Hi-hat. Spesielt når eg spelar funk er det også her viktig for meg å ha ein god pedal.

    6. Skarp. Neste punkt på kjøpslista mi, etter eit par nye cymbalar (kan aldri ha for mange :p), er ei skarptromme til funk og ei til metal. Som oftast blir sett levert med skarp, men dersom du får utan er det lurt å prøve eit utvalg, og finne ei som passar din stil først som sist.

    7. Krims krams, og oppgraderinger som følger ettersom trommesettet utviklar seg.. f.eks. låseklemme på hi-haten, slik at eg kan stenge den uten å bruke foten, bedre stol, forskjellige stikker, vispar osv.

     

    Du må sjølvsagt endre denne lista etter din musikk/spillestil.

  14. Om dykk skal drive med suspension bør det ikkje brukast mindre enn 8mm. Dersom du har gjort noko feil, og det strammar for mykje vil tynnare tau kunne gjøre skade.

     

    Jeg er relativt ny når det gjelder BDSM, ikke lenge siden jeg fant ut at det var det som måtte til for å bli fornøyd. Men nå elsker jeg det!

     

    Er også avhengig av latex.

     

    Nå har jeg ikke giddi, rett og slett, å lese igjennom alle postene i denne tråden, så vet ikke om latex har blitt nevnt tidligere.

     

    Men har jo merket at det er en del som er glad i BDSM, som også liker latex.

    Er det mange her inne som liker det?

     

    Og er det noen som har erfaringer med festisj klubber?

     

    Foretrekker lær over latex, eg likar den meir "eksklusive" følelsen det gir.

     

    Det eg antar du meinar med 'fetish' klubbar kjem i veldig mange variantar.

    Du har heilt åpne klubbar, omtrent som eit vanlig utested, bare at det tiltrekkes ei 'alternativ' folkegruppe.

    Du har også veldig begrensa klubbar der du må bli invitert, f.eks som slaven til en Dominus/Domina som allereie er medlem.

     

    Eg har ikkje noko erfaring med miljøet i Noreg, regner med det er lett å finne i dei største byane. I Storbritania er det å finne på kvart gatehjørne omtrent :p

  15. Det viktigaste for meg på telefonen er kamera og musikkspelar.

    Slik eg forstår det er kamera ganske likt på dei to, men ein smule betre på Xperia.

    På den andre sida er batteritid viktig, og etter det eg har lest har Galaxy betydelig betre batteritid.

    Xperia har også HDMI, noko eg gjerne vil ha.

    NFC er ikkje mykkje brukt enda, men eg regner med å ha telefonen eit par år.

     

    Heller mot Galaxy i øyeblikket pga. batteritida, og fordi den er kraftigare. På den andre sida er Galaxy eit år gammal, mens Xperia P er ny.

     

    Er det verdt å gi slipp på batteritid for ein telefon som er nyare, og har fleire "dandy" funskjonar, eller skal eg gå for den gamle travhesten som er grundig prøvd og testa allereie?

     

     

    Kom gjerne med andre forslag i same prissegment.

×
×
  • Opprett ny...