jesse

Til kjetil02 og deg.

 

Ja, jeg tror på Bibelen. Men det hadde vært artig med noen argumenter i mot innholdet i det første innlegget mitt. Ikke bare mot mitt ståsted. Detbatten om skapelse vs evolusjon har en tendens til å ende med spott og latterliggjøring, og mindre saklig debatt.

 

Mitt syn på evolusjon/Bibelen er ikke basert på føleri, men sunn fornuft.

8006305[/snapback]

Ditt syn på bibelen er basert på sunn fornuft?

Hvilken del av den er det du sikter til? Skapelsesteorien eller de brennende buskene?

8006342[/snapback]

Hva med hele Bibelen?

Det er dog naturlig at man ikke ser makroevolusjon som sannsynlig om man tar utgangspunkt i at jordkloden er omtrent 6000 år.

 

Det hadde vært greit om vi satte noen premisser her, også.

Dette synest jeg poststarter skal ta initiativ til å gjøre.

8006355[/snapback]

Hvem sier jorden er 6000 år? Ikke jeg.

Det er synd å si at du tilbakeviser mine påstander. Det er vel heller slik at du underbygger min påstand om fanatiske evolusjonstilhengere. Har du ingen argumenter?

8006223[/snapback]

 

Er det dette

Evolusjonsteorien er den eneste vitenskapelige forklaringen for hvordan artene har utviklet seg.

du mener indikerer at jeg er en fanatisk evolusjonsteori-fanatiker? Er jeg fanatisk når jeg mener at evolusjonsteorien er den teorien som best beskriver artenes utvikling - den teorien jeg anser som mest sannsynlig? Jeg har til gode å se en teori som forklarer artenes utvikling så enkelt (jmfr. Occam's Razor, et viktig moment i metateori) og som samtidig er tuftet på empiriske bevis (fossiler, observasjoner).

8006291[/snapback]

Ja, jeg indikerer at du er fanatisk. Men merk, indikerer!! Ta for deg argumenene mine i stedet for å ty til Ockhams barberkniv. Jeg antar du ville reagert på samme måte om jeg bare viftet med Bibelen uten å komme med argumenter.

Til kjetil02 og deg.

Ja, jeg tror på Bibelen. Men det hadde vært artig med noen argumenter i mot innholdet i det første innlegget mitt. Ikke bare mot mitt ståsted. Detbatten om skapelse vs evolusjon har en tendens til å ende med spott og latterliggjøring, og mindre saklig debatt.

Mitt syn på evolusjon/Bibelen er ikke basert på føleri, men sunn fornuft.

Det er synd å si at du tilbakeviser mine påstander. Det er vel heller slik at du underbygger min påstand om fanatiske evolusjonstilhengere. Har du ingen argumenter?

Du sier: ”…. "Kan kristendom vare evig"?..(og)....nesten ingen av de kristne ER faktisk troende her i vesten.”

Svar: Det kan så være at såkalte kristne i Norge er lite troende. Men du glemmer at store deler av Europa er katolikker. De er faktisk svært troende. Det er typisk norsk å tro at vi er representativ for Europa. Sånn er det ikke.

At du reagerer på konfirmasjonen kan jeg forstå, det er en katolsk arv, og har ingen holdepunkt i Bibelen. Du har også rett i at kirken står svakt.

Så sier du videre: ”Men jeg tenkte at hvis det var alt kristendommen kunne holde seg på, så måtte det være den svakeste religionen. Hva synes du?”

Svar: Kristendommen er svak. Du har helt rett. Det skyldes uhederlige ledere og prester opp i gjennom i historien. Ledere som har misbrukt og sviktet Bibelens egentlige budskap og hensikt. Gi kirken skylden, ikke Bibelen og gud.

”Evolusjonen er like mye et faktum som varmen fra solen,” hevder professor Richard Dawkins. Vi vet alle at solen er varm, det bevist både ved eksperimenter og observasjoner. Men gir eksperimenter og observasjoner den samme udiskutable støtte til evolusjonslæren?

La oss klargjøre noe først. Mange vitenskapsfolk har påpekt at suksessive generasjoner av levende organismer kan gjennomgå små forandringer i tidens løp. Omtalt av Darwin som ”nedstamning med modifikasjon”. Slike forandringer er blitt observert og påvist, og kan defineres som kjensgjerninger. Vitenskapsfolk bruker imidlertid betegnelsen ”mikroevolusjon” om disse forandringene. I selve denne betegnelsen ligger det en antydning om noe mange vitenskapsfolk påstår – at de ørsmå forandringene utgjør beviser for et helt annet fenomen, et som ingen har observert, og som blir kalt ”makroevolusjon”.

Læren om makroevolusjon bygger på tre hovedforutsetninger:

1 Mutasjoner fremskaffer det råmaterialet som trengs for at det skal oppstå nye arter.

2 Naturlig utvalg fører til dannelse av nye arter.

3 Fossilmaterialet vitner om makroevolusjonære forandringer hos planter og dyr.

Finnes det klare nok vitnesbyrd om en makroevolusjon til at dette må betraktes som et faktum?

Mange detaljer ved bygningstrekkene hos en plante eller et dyr blir bestemt av de instruksjonene som finnes i den genetiske koden, de ”konstruksjonstegningene” som er innsvøpt i hver celle.

Læren om makroevolusjon er bygd på den påstand at mutasjoner kan frambringe ikke bare nye arter, men også helt nye slekter av planter og dyr. Lar det seg så gjøre å bekrefte riktigheten av denne dristige påstanden? Hva sier så hundre års forskning og enorme summers satsing på feltet genetikk? Forskeren Wolf Ekkehard Lønning ved Max-Planck-instituttet sier: ”I 1980-årene hadde forhåpningene og oppstemtheten blant vitenskapsfolk endt i verdensomspennende fiasko. I vestlige land ble det slutt på at mutasjonsforedling var en egen forskningsgren. Nesten alle mutantene hadde negativ utvalgsverdi. De døde eller var svakere enn ville varieteter”.

Etter 100 år med mutasjonsforskning og rundt 70 år med mutasjonsforedling er det nå mulig for forskerne å trekke konklusjoner angående mutasjoners evne til å frambringe nye arter. Wolf Ekkehard Lønning konkluderer: ”Mutasjonene kan ikke forvandle en opprinnelig plante- eller dyreart til en ny art. Denne konklusjonen stemmer overens med sannsynlighetslovene. Loven om tilbakevendende variasjon innebærer følgelig at genetisk veldefinerte arter har virkelige grenser som ikke kan oppheves eller overskrides ved tilfeldige mutasjoner”.

Å tro på evolusjonslæren krever etter hvert en meget sterk overbevisning. Nesten religiøs fanatisme.

”Evolusjonen er like mye et faktum som varmen fra solen,” hevder professor Richard Dawkins. Han er ikke dum denne Dawkins. Vi vet alle at solen er varm, det bevist både ved eksperimenter og observasjoner. Men gir eksperimenter og observasjoner den samme udiskutable støtte til evolusjonslæren?

La oss klargjøre noe først. Mange vitenskapsfolk har påpekt at suksessive generasjoner av levende organismer kan gjennomgå små forandringer i tidens løp. Omtalt av Darwin som ”nedstamning med modifikasjon”. Slike forandringer er blitt observert og påvist, og kan defineres som kjensgjerninger. Vitenskapsfolk bruker imidlertid betegnelsen ”mikroevolusjon” om disse forandringene. I selve denne betegnelsen ligger det en antydning om noe mange vitenskapsfolk påstår – at de ørsmå forandringene utgjør beviser for et helt annet fenomen, et som ingen har observert, og som blir kalt ”makroevolusjon”.

Læren om makroevolusjon bygger på tre hovedforutsetninger:

1 Mutasjoner fremskaffer det råmaterialet som trengs for at det skal oppstå nye arter.

2 Naturlig utvalg fører til dannelse av nye arter.

3 Fossilmaterialet vitner om makroevolusjonære forandringer hos planter og dyr.

Finnes det klare nok vitnesbyrd om en makroevolusjon til at dette må betraktes som et faktum?

Mange detaljer ved bygningstrekkene hos en plante eller et dyr blir bestemt av de instruksjonene som finnes i den genetiske koden, de ”konstruksjonstegningene” som er innsvøpt i hver celle.

Læren om makroevolusjon er bygd på den påstand at mutasjoner kan frambringe ikke bare nye arter, men også helt nye slekter av planter og dyr. Lar det seg så gjøre å bekrefte riktigheten av denne dristige påstanden? Hva sier så hundre års forskning og enorme summers satsing på feltet genetikk? Forskeren Wolf Ekkehard Lønning ved Max-Planck-instituttet sier: ”I 1980-årene hadde forhåpningene og oppstemtheten blant vitenskapsfolk endt i verdensomspennende fiasko. I vestlige land ble det slutt på at mutasjonsforedling var en egen forskningsgren. Nesten alle mutantene hadde negativ utvalgsverdi. De døde eller var svakere enn ville varieteter”.

Etter 100 år med mutasjonsforskning og rundt 70 år med mutasjonsforedling er det nå mulig for forskerne å trekke konklusjoner angående mutasjoners evne til å frambringe nye arter. Wolf Ekkehard Lønning konkluderer: ”Mutasjonene kan ikke forvandle en opprinnelig plante- eller dyreart til en ny art. Denne konklusjonen stemmer overens med sannsynlighetslovene. Loven om tilbakevendende variasjon innebærer følgelig at genetisk veldefinerte arter har virkelige grenser som ikke kan oppheves eller overskrides ved tilfeldige mutasjoner”.

Å tro på evolusjonslæren krever etter hvert en meget sterk overbevisning. Nesten religiøs fanatisme.

Jesse fra Bergen