Gå til innhold

iFix

Medlemmer
  • Innlegg

    38
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av iFix

  1. Sturle S skrev (16 timer siden):

    Berre elektrifisering av Nordsjøen vil krevje 5,1 TWh ekstra i året for å redusere CO2-utsleppa med 4,9 millionar tonn i året.  Korleis elles skal vi få den krafta?  I tillegg er det framlegg om 12 TWh ekstra til sju tiltak her:  https://www.tu.no/artikler/rapport-over-halvparten-av-sokkelen-kan-bli-drevet-av-kraft-fra-land-innen-2025/495052

     

    Om vi må grave ned ca 1000 vindturbinblad om 25-30 år, er det ein liten pris å betale for 122-147 millionar tonn reduserte CO2-utslepp.

     

    Jadå, utviding av eksisterande vasskraft er fint, men då vil nesten heile den ekstra produksjonen komme i smeltesesongen om sommaren.  I so fall treng vi stor utbygging av utlandskablar for å kunne eksportere overskotet om sommaren og importere nok kraft om vinteren.  Vi kan gjerne ha begge deler, so vert vi netto sjølvforsynt, men det sikraste er sjølvforsyning heile året.

    Når me ser på medianverdien for magasinfylling i NVE sin magasinstatistikk kjem det fram at i eit normalår er det berre om lag 1/3 av året at denne er over 80 %, og då berre litegrann over 80 % heile den perioden av året. Ikkje i noko år har medianen for fyllingsgraden vore over 95 % over lengre periodar. I eit normalår har me i Noreg eit kraftoverskot på rundt 10 TWh, noko av dette overskotet tar me nok ut i smeltesesongen, men i NVE sin statistikk ser det ikkje ut til at me tek ut dette overskotet som følgje av fulle vassmagasin. Vil ikkje dette då bety at me kunne fått god nytte av den auka produksjonen me ville fått som følgje av oppgradering av eksisterande vasskraftverk?

    Du skisserer eit årleg meirforbruk av kraft på om lag 17 TWh, der omtrent 5 TWh av desse går til elektrifisering av Nordsjøen. Dei andre 12 TWh veit eg ikkje kva går ut på, men eg vil tru det er rimeleg å anta at kanskje om lag 1/3 av dette forbruket vil vera i smelteperioden. Me er då om lag 7 TWh i minus i høve til dagens produksjon. Når det er gjort anslag på at oppgradering av dei eksisterande vasskraftverka våre har potensiale til mellom 20 og 30 TWh auking i årsproduksjonen, kvifor påstår du då (om kanskje noko indirekte i denne tråden) at me har behov for vindkraft?

    Du er tydeleg opptatt av lågare CO2-utslepp. Er det å ta vare på naturmangfaldet ein del av argumentet ditt for dette? I så fall: kjenner du deg trygg på at vindkraft er den beste måten å redusera CO2 utsleppa på? (Det er vel ikkje naudsynt å nemna alle dei negative konsekvensane vindkraft fører med seg for naturen?). Vil det ikkje vera betre med solkraft? Jau, vindkraft produserer mest straum den perioden av året der vassmagasina våre har lite tilsig, og utfyller på den måten vasskrafta godt. Samstundes er vindkraft ei ustabil kraftkjelde, slik som òg solkraft er. Men, Solkraft kan kven som helst ha på hustaket sitt, utan eitt einaste nytt inngrep i naturen. Solkraft ville òg ført til at me ikkje trong tappa ned vassmagasina i like stor grad som me gjer no. Me kunne hatt meir eller mindre fulle magasin større delar av året enn no, og hatt plenty å gå på til "vårknipa", før snøsmeltinga tek til.

  2. Veldig enkelt. Noreg brukar klårt meir straum om vinteren enn om sommaren. Solcellepanel er motsett. Dei produserer meir straum om sommaren enn om vinteren. Om sommaren slit vi allereie med overproduksjon av straum frå snøsmeltinga.

     

    Vindurvbinar er motsett. Vinden er kraftigast frå september til mars. Om sommaren er det lite vind, men det er òg mindre bruk for straum. Ergo er vindkraft perfekt tilpassa norsk forbruksmønster.

     

    Vindkraft er òg eit godt alternativ til utbygging av meir vasskraft. Vi treng mindre magasinkapasitet når den naturlege vinterproduksjonen aukar. Vasskraft er mykje verre for dyre- og plantelivet. Inkludert fuglar. Du berre ser det ikkje, for på overflata ser det berre ut som stille fjellvatn med ein høg demning i den eine enden. Problemet er at det er eit daudt vatn, og alt som levde der før er daudt.

     

    Av alt dette er det berre pumpekraft som nokon lunde realistisk kan lagre energien til vinteren, og pumpekraft er mykje større naturinngrep enn vindturbinar. Med nok vindkraft klarer vi oss med mindre. Eller vi kan eksportere overskotet og erstatte kol- og gasskraft i utlandet. Det vil òg redusere naturinngrepa knytt til kraftproduksjon vesentleg.

     

    Solenergi er veldig fint å ha i vårknipa, men hugs at få norske hus kan dekkje sitt eige forbruk over eit heilt år med solcellepanel på taket. Lagring eller ikkje. Skal vi dekkje kraftforbruket til industrien i tillegg, må vi dekkje store areal med solcellepanel. Effekta til ein slik vindturbin det her er snakk om svarar til 30.000 m² med solcellepanel med perfekt vinkel mot sola ein klårversdag.

    Føresetnaden min var at me held fram med å nytta oss av dei kraftverka og vindparkene som allereie eksisterer. I det du skriv så føreset du at me kuttar all anna kraftproduksjon enn solceller. Då snakkar me om forskjellige ting - og me klarar nok aldri å einast med denne måten å argumentera på.

     

    At utbygginga av vasskraft legg beslag på store naturområde er det ingen tvil om, men å gå derifrå til å seia at me bør halda fram med å rasera enno fleire uberørte naturområde (om enn i ein anna format, og sikkert i mindre skala pr. kWt) blir for meg uforståeleg. Det er vel heller ikkje slik at eit vasskraftverk direkte drep fuglar, men dei legg beslag på område som elles kunne vore hekke- og leveområde for fuglane?

     

    Me må evna å sjå framover på ein sakleg måte, og då meiner eg at dersom alle private bustadar i Noreg hadde fått dekkja den mest eigna takflata si med solceller, ville det produsert tilstrekkeleg med energi til å dekkja ein nokså stor del av vårt energiforbruk. Eg sjekka nett mi adresse her på vestlandet (ikkje verdas solhovudstad…), og ville enkelt kunne dekkja ca. 20-30 % av forbruket mitt med solceller - enno meir dersom eg også hadde solceller på garasjetaket. Dette er altså utan å leggja beslag på ein einaste ekstra kvadratmeter med areal. Det eg ikkje nyttar sjølv, kan seljast vidare. Ei nokså lågthengjande frukt, der altså.

     

    Så langt eg har forstått har det ikkje vore eit problem med overproduksjon av vasskraft om sommaren. Overskotskrafta har blitt selt til utlandet, som erstatning for kol- og gasskraft. Det er kanskje eit større problem at kraftselskapa har tappa ned så mykje om sommaren at me sit att med for lite vatn i magasina til å dekkja forbruket vårt vinterstid? Her ville solceller på taket vore til god nytte.

     

    Om me tøyer det eit stykke lenger så har verda ikkje mangel på areal som ikkje er brukande, korkje for folk, plantar eller dyr - nemleg ørken. Her har me tilgjenge på store areal som ville vore særs godt eigna til å produsera solenergi. Derfor står eg ved at det finst betre måtar å gira opp kraftproduksjonen på enn ved hjelp av vindkraft.

  3. Kan nokon forklara meg kvifor (noko anna enn pengegriskheit) ein skal leggja til rette for meir vindkraft i Noreg, og verda for den del, når ein heller kan nytta seg av solceller/anna solenergi? Solceller finn me blant anna plass til på diverse hustak- og vegger, og dei legg ikkje beslag på noko nytt areal. Vidare slepp me problematikken med både visuell og høyrbar støy, fuglar som døyr i møte med turbinblad og - ikkje minst - rasering av store uberørte naturområde (noko som byrjar å bli mangelvare). Det er flott at det satsast på fornybar energi for å berga klimaet, slik at me framleis kan ha eit mangfalig plante- og dyreliv, men det blir heilt tullete å laga det slik til at me i prosessen øydelegg for det same plante- og dyrelivet!

     

    Greitt nok at det blir skralt med straumproduksjon nattestid og lågare produksjon på gråvêrsdagar, men dette kan kompenserast ved å byggja ut nok til at ein får overproduksjon gjennom eit "gjennomsnittsdøger", og lagrar overskotsenergien som ein buffer ved behov. Overskotsenergien kan t.d. lagrast i batteri, brukast til å pumpa opp vatn til vasskraftverk, brukast i diverse varmelager (t.d. smelta salt) eller nyttast til hydrogenproduksjon. I tillegg har me ein del allereie utbygd vind- og vasskraft som kan nyttast i kombinasjon med solkraft. I Noreg vil utbyggingskostnadane til solcellene vera nedbetalte om kanskje ca. 10-30 år, avhengig av kvar i landet det er. Lenger sør i europa vil det betala seg ned enno raskare. Etter dette har ein då særs billig straum, produsert av utstyr med lågt behov for vedlikehald. Dette er vel det me på "nynorsk" kallar for ein no-brainer?

  4. Batterikapasiteten er vel auka med 55 %? 40*1,55 = 62.

    Snodig at ein auke i batterikapasiteten på 55 % berre aukar rekkevidda med litt over 40 %, eller...?

    Sjølv ein auke på 40 % burde vel resultert i ein del meir en 42 % lengre rekkevidde? Det er jo ikkje slik at vekta av bilen blir auka sååå mykje med litt større batteri, og luftmotstanden er uendra...

  5.  

     

    Hvis en jævel ligger og purker i 60 i 70-sonen

    Gjerne i en Tesla som egentlig er raskere enn de tre nærmeste bilene til sammen.

    Mange Leafer som ligger under fartsgrensen, jeg mistenker at speedometeret i disse bilene viser en god del høyere hastighet enn realiteten. Men elbiler som bevisst ligger under fartsgrensen for å spare strøm bør bli stoppet og få en leksjon av politiet.

    Eg kan stadfesta at speedometeret på Leaf viser for høg fart. Eg oppdaga dette under turen heim rett etter eg hadde kjøpt bilen. Det danna seg raskt kø bak meg, så eg sjekka farten med telefonen. GPS'en på telefonen viste ikkje 80 km/h før det stod 86 km/h på speedometeret i Leafen.
    • Liker 1
  6. Har hatt meg eit raid og testa ut så og sei alle videoredigeringsprogram eg kan komme på. Felles for alle er at dei har eit lag med å klikke ein eller annan gong i løpet av prosessen. Eg har oppdatert driverane til skjermkortet (Nvidia GT 120). Eg kjører på ein Mac Pro med bootcamp. 2xquad 2.26GHz 6gb minne. Windows 7 64-bit. Nokon som har gode råd?

     

    Har prøvd:

    Corel video studio

    Pinnacle studio ultimate collection 14

    Sony vegas

    Cyberlink PowerProducer (64-bit utgaven)

     

    Eg har ikkje så store krav til funksjonalitet, men brenning av AVCHD-dvd er eit must. Derfor er Adobe PRE uaktuelt.

  7. ugjennkjennelig = ikkje til å kjenna att

    uhelbredelig = uhelbredeleg

    barmhjertighetsmord

    å begå = å utføre

    å påta = å ta på seg

    flere sykdommer = fleire sjukdommar

    ukentlig = kvar veke

    den virkningen = den verknaden

    den beslutningen = den avgjerda

    smertsom = smerteleg

    helbredelse = lækjedom

    å være tjent = å vera tent

    i stedet = i staden for

    innvilget = innvilga

    tilstedeværende = tilstades

    å bli kalt = å bli kalla

  8. Hei. Sliter med en toyota camry 2.2L 1993 mod. Den fusker litt innemellom. Dvs noen ganger så kveles den på tomgang og den er vanskelig å starte igjen etter dette. Når den først starter da, så kommer det en liten røykdott og det lukter litt bensin?

     

    Kan dette være dysene? hvordan får jeg evt sjekket dette?

     

    Har du prøvd å bytte tennplugger evt stille tenninga?

  9. Hei!

     

    Jeg gikk inn i innstillinger i Word 2007, og der står det "Vis antall nylig brukte dokumenter: 0". Men det går ikke an å endre dette. Feltet er grått. Det står informasjon ved siden av, og får opp følgende:

    Systemansvarlig har deaktivert denne kommandoen via gruppepolicy". Men jeg er administrator (og eneste bruker.. er jo min egen PC hjemme).

     

    Er det noen som vet hvordan jeg endrer dette? :)

     

    Hei!

     

    Hadde samme problem og fant ut dette på eit engelsk forum.

     

    Trykk Start og kjør (evt. windows i vista: trykk windows ikon og sett markøren i søkefeltet) og skriv "regedit.exe" og trykk enter

     

    Finn NoRecentDocsMenu i følgende sti og legg inn verdier etter behov:

     

    HKEY_CURRENT_USER\Software\Microsoft\Windows\

    CurrentVersion\Policies\Explorer

     

    Value Name: NoRecentDocsMenu

    Value Type: REG_DWORD

    Value Data: 0 or 1

    0 = Yes, allow recent docs

    1 = No, do not allow recent docs

     

    Value Name: ClearRecentDocsOnExit

    Value Type: REG_DWORD

    Value Data: 0 or 1

    0 = No don't clear

    1 = Yes clear them

     

    Value Name: NoRecentDocsHistory

    Value Type: REG_DWORD

    Value Data: 0 or 1

    0 = Yes history

    1 = No history

  10. Det eg lurer mest på er om eg får utnytta meir RAM (meir enn 4gb) i ein mac(snow leopard) enn i ein windows-maskin (32-bit)?

    32-bitutgavene av XP og Vista (det samme gjelder Windows 7) støtter kun opp til 4 GB minne. Du får både XP og Vista i 64-bitutgaver, som støtter mer enn 4 GB.

     

    Jeg hadde selv valgt en maskin med Snow Leopard, da jeg foretrekker dette operativsystemet fremfor Windows.

     

    Eg har aldri vore nokon "mac-fanboy" og det hjalp ikkje at iMac'en min kun varte i 2,5 år... Men eg ønskjer uansett å vera open i forhold til kva som faktisk vil fungere best for meg.

     

    Eg har forstått det slik at 32bit windows i utgangspunktet "deler" minnet i 2, slik at dersom ein har installert 4gb ram i maskinen så vil windows fordele 2gb til operativsystemet og 2gb til program. Det skal visstnok vere mogleg å få gjort om dette slik at 1gb går til windows og 3gb til andre program. ProTools støtter kun 32bit utgave av windows.

     

    Spørsmålet mitt er om ProTools, som er eit 32-bit program, får tilgang til og kan utnytte meir enn 3gb ram i snow leopard?

  11. Etter at iMac'en min tok kvelden etter knappe 2,5 års teneste er eg på jakt etter ein ny datamaskin for bruk i heimestudioet. Eg er litt i villrede om kva eg bør gå for. Eg kjører ProTols 8 LE med bla.a. Superior Drummer 2 og Melodyne Editor. Dette er jo plugins som krever ein del RAM. Det eg lurer mest på er om eg får utnytta meir RAM (meir enn 4gb) i ein mac(snow leopard) enn i ein windows-maskin (32-bit)? Eg må evt. kjøre vista eller XP (ikkje windows 7).

     

    Ellers andre synspunkt på dette med studio-pc?

  12. Opplever selv at lyden hakker når jeg prøver og bruke s/pdif kilden når jeg spiller av film med VLC, men ved bruk av mediaplyer og power dvd funker det helt utmerket.

     

    dessverre så er det også veldig iriterende, for VLC er eneste programmet jeg får valget og bruke s/pdif utgangen, ved avspilling av DVD, ved avspilling av HD DVD og Blu-ray så kan jeg også bruke s/pdif utgangen med Power DVD.

     

    Men er sndig dette med hakkingen, men som sagt har det også, med det er kun med VLC det hakker her da...

    Mener jeg har lest noe om det der med vlc på et forum før. Men jeg husker ikke om det var her eller på et annet forum. Men det er ikke det som er problemet mitt. Det hakker uansett hvilket program jeg bruker. Hører til og med at det klipper i bakgunnssusen når det ikke blir avspilt lyd. Har sendt ny mail til acer-support, så får vi se om jeg får svar før nyttår, hehe :) Tror btw ikke at det er noe galt med forsterkeren. Bruker den samme optiske inngangen til dvd-spilleren min, og da hakker det ikke..

  13. Du kan prøve å bruke ASIO for lyd framfor DirectSound e.l. siden ASIO vil omgå alt av interne programvaremixere/drivere som kan clippe lyden. Om det fortsatt clipper med ASIO så skulle man nesten tro problemet ligger i forsterkeren.

     

    Skjønte ikke helt dette her. Lastet ned og installerte asio4all, men det ser ikke ut til å funke helt hensiktsmessig. Etter det jeg forstod så skulle det komme opp et nytt alternativ i instillingene for lyd. Det står fortsatt bare høyttalere der... Kan det være at det ikke er mulig å kjøre dette lydkortet med ASIO?

     

    "ASIO4ALL v2 not visible in host audio configuration menu: There are two possible reasons for this: Either your audio application does not support ASIO or you installed ASIO4ALL v2 as an underprivileged user."

  14. Har problem med at lyden klipper når jeg bruker s/pdif utgangen på min bærbare pc. Lyden klipper uansett hva program jeg bruker til avspilling av lyden. Også når jeg spiller av fra nettet(youtube etc...) Utrolig irriterende! Lyden klipper kun når jeg bruker s/pdif. Har hatt kontakt med acer-support, men de sier at jeg er nødt til å levere inn PC-en til reprasjon for å få ordnet dette. Er ikke særlig lysten på dette da dette har en tendens til å ta lang tid. Noen som har gode råd til hva jeg kan prøve? Har prøvd å oppdatere driveren uten at det kom seg.

     

    Maskinen er en acer 7520G http://www.elprice.no/Product/ProductInfo....53&cid=5417

  15. Er det noen som vet om det er mulig å bruke en typisk gps for bil og koble den til pc og få den til å sende kontinuerlig informasjon om posisjon hastighet osv... Jeg ønsker å bruke den sammen med ozi explorer når jeg ferdes på sjøen. Jeg vil tro at jeg trenger en gps som har nmea data output. Ikke alt for dyr. Helst rundt 2000kr. Noen forslag?

  16. 97 modell... har du vurdert om det kan være batteriet i fjernstyringa di?

    8509738[/snapback]

    Tviler på at det er det. Byttet batteri for ca. 9 mnd. siden, men jeg hadde det ut nå for å sjekke spenningen, og den er 3,08V så det skulle vel holde. Det lyser også en liten diode på nøkkelen når jeg tykker. Det skjedde helt plutselig. Åpnet bilen med knappen på morran og kjørte ca.1t til ferja og låste med knappen. Da jeg kom ned og skulle låse opp bilen igjen så skjedde det ingenting. Har ikke fungert siden :wallbash:

×
×
  • Opprett ny...