pinnsvin

Det er flere måter å bli lærer på VGS på.

1. Lektor. 5 årig (master) med PPU.

2. Adjunkt. Faglærer med Bachelor med PPU.

Du må altså ta Praktisk Pedagogisk Utdanning uansett. Opptakskravene for PPU "

http://www.ntnu.no/studier/opptak/ppu

Ergo, du trenger minst en Bachelor, og faget (eller fagene) du vil være lærer i må du ha minst en årsenhet av. Med andre ord, du kan ta en årsenhet i norsk, neste år blir det et årsenhet med religion og året etter i media. Tar du PPU da kan du i teorien være lærer i de tre fagene.

En annen mulighet er å ta en bachelor i for eksempel Media, ta en årsenhet med Norsk. Pluss PPU.

Jeg vet ikke hvor lett det er å få jobb med 'bare' årsenheter som basisen til å være lærer. Noen?

En fin plass å begynne: http://www.ansa.no/Fag_og_Land/Europa/Hovedsiden_om_utdanning_i_Thailand/

Du kan jo spare deg 50 k i avgifter og få besteforeldrene dine til å melde deg inn hos den lokale high school, ha god dialog med skolen i Norge og velg 'riktige' fag for å få begynne på vg3 i Norge.

Jeg studerer nok i England så kan ikke si noe særlig om hvordan arbeidsmengden er i Norge. Men i teorien skal det like mange arbeidstimer i uken til da det er like mange studiepoeng i året. For å få toppkarakter må du nok jobbe tilnærmet fulltid (35-40 timer i uken), men med å bruke 10 timer på 2500 word essay så karrer nok de fleste seg til C-ish. Jo mer tid du bruker på enhvert studie, jo bedre karakter kommer du til å få. Men husk at historie på univ.nivå er ikke det samme som vgs historie, da på universitet så er det å analysere hendelser ikke å 'gjenfortelle' (du er forventet å kunne historien, du skriver altså ikke innleveringer om hva som skjedde men effekten av hva som skjedde, teorier osv).

Tja, har 3 mnd igjen av min BA historie, og selv om man lærer å gjenkjenne økonomiske, politiske, kulturelle (osv) trender så påstår jeg at det er lite man får ut av historiestudium som man ikke kan lese seg til på fritiden hvis man er intr. 90% vil være 'unødvendig' fra et økonomisk perspektivt.

Men som trådstarter sier, nytten er ikke så viktig hvis han liker årsstudiumet.

Ved uio f.eks består årsstudiumet av

HIS1100 - Eldre verdenshistorie(10 sp)

HIS1110 - Eldre norsk historie(10 sp)

HIS1310 - Nyere norsk historie(10 sp)

HIS1300MET - Nyere verdenshistorie med metode (20 sp)

Et 2000-emne (10 sp) med HIS-kode fra denne listen (http://www.uio.no/studier/emner/hf/iakh/)

Eneste måte å vite om du vil like disse fagene er å gå på http://www.uio.no/studier/program/historie-aarsenhet/oppbygging/ og lese om hvert emne. Gjør dette på alle univ/høgskolene med alle årsstudiumene du vurderer.

Hvor stor del av et årsstudium i historie består av økonomisk hisorie fra mellomkrigsalderen? Således årsstudiumet ikke består av valgfag så vil jeg påstå at det nesten er bortkastet mtp økonomiutdannelse.

Tysk vil nå være det som kanskje vil være mest nyttig mtp en økonomiutdannelse. Historie osv ser ikke jeg hvordan skal passe inn?

Kjøp alt sånt her, vil jeg anbefale. Skal du bo på halls første året? i så fall er kjøkkenutstyr som oftest inkludert.

YFU tillot ikke det i 2008 iaf.

Vet ikke. Jeg går på uni i England og det som var hos meg og mitt stipend, er at stipendet jeg fikk fra uni måtte gå til skolepenger, og man MÅ melde inn til lånekassen eksakt sum man betaler i skolepenger. Stipendet jeg fikk ble da lån, mens summen jeg faktisk betalte i skolepenger ble lån/stipend.

Ergo, ja jeg 'gikk i pluss', men en større del ble til lån. Vet ikke om det er sånn det blir i USA dog. Du er absolutt best i å omformulere spørsmålet dit og spør lånekassen.

jeg kommer til å ha ca 320 000 tror jeg det var.

40% av lånet for opphold ja, det er lånet for skolepenger som gjør at utenlandsstudenter har høyere lån å betale tilbake.

aha! Fantastisk, takk for svar. Forklarer mye, hehe.

fra samordna opptak: 'Rød kravkode:

Betyr at du ikke er kvalifisert til studiet ut fra opplysninger på ditt vitnemål med ID V98112097320090030.

NB! Du kan være kvalifisert for å søke studiet selv om du har rød kode hvis du har kompetansebevis i tillegg til elektronisk(e) vitnemål i NVB.'

Greit nok det, men hvordan finner jeg disse masterstudiene? Jeg finner bare integrerte masterstudier.

Hei.

Sitter nå og skal søke på masterstudier i Norge, da jeg kommer til å fullføre min bachelor fra England i mai. Men forståelig nok er det bare vitnemålet fra vgs som er registrert hos samordna opptak. Hvordan ordner jeg det sånn at jeg kan søke på masterprogrammer? NOKUT gjør jo ingenting før jeg har fått diplomaet fra England...

På forhånd takk

Verre er det når familien ikke blir intervjuet engang før de får utvstudenter. Org. i Norge har ofte langt ifra god oversikt over hva som skjer, derfor EF nå sier at de vil gjøre alt selv, ikke bruke underorganisasjoner. Jeg syns det hadde vært mye bedre å sendt heller en brøkdel av studenter som vanligvis sendes, og heller ha full kontroll over familiene som får ta imot studenter.

Credits i England har dobbel verdi som studiepoeng i Norge (og ellers i Europa for det meste). Du må derfor dele de 180 credits på to, den ettårige masteren som du linket til er derfor på 90 studiepoeng. Men som andre har linket til tidligere så har både UK og Norge skrevet under på Bologna prosessen.

Tja, ja du er litt sent ute om det er penger du tenker på, da det vil være vanskelig å tjene opp de 50 k før utreise. Om du hadde begynt for ett år siden så hadde det jo vært fult mulig å ta seg en deltidsjobb å tjene opp det du må legge ut før stipendet kommer, men nå er du nok avhengig av et privatlån av foreldre e.l.

Sjekk hos ANSA.no, gå inn på de landene du tenker på og se selv!

De har ofte egne kvoter for utenlandsstudenter så ingen fare, pluss så er jo norske studenter ettertraktet da vi betaler int fees samtidig som de vet at vi er trygge betalere pga lånekassen.

Ba of Science er å foretrekke, da det er science og ikke arts og science ser bedre ut, i hvert fall om du skal søke jobb i england.

Kanskje lurt å tenke litt på den økonomiske situasjonen når man søker også, hvis dere bryr dere om privatskoler v offentlige skoler - i Newcastle er det f.eks. 22% arbeidsløse under 24 år, så klart vil dette gå inn på livet utenfor skolen.

Nordmenn kjenner til byer, så om man går på univ i Manchester så føler bedrifter at de kjenner til universitetet fordi de 'vet om' byen, så enkelt er det. Univ i England er så altomslukende at de fleste kan nok trives sosialt de fleste plasser... Er ikke som i Norge med et par tusen studenter!

Heldig er ikke noe som heter mtp karakterer

Loughborough er kanskje ok i England for electrical engineering, men vil tro at svært få har hørt om Loughborough i Norge og da hjelper det lite. Når det er ørten og førti univs i UK så burde nordmenn velge de som andre nordmenn vet om - var poenget mitt.

Det spørst jo selvsagt hva man søker på, men jeg skjønner ikke folk som søker til, og enda verre, studerer på halvdårlige universiteter når man som nordmenn kan komme inn på bedre universiteter. Loughborough? Common...

edit: Fra nokut.no

"Hva kan godkjenningsdokumentet brukes til?

Godkjenningsdokumentet kan brukes ved søknad om arbeid. Det vil gi arbeidsgiver informasjon om den utenlandske utdanningens omfang og nivå i forhold til norsk utdanning."

Det kan også brukes i forbindelse med videre studier og lønnsplassering

Det er lånekassen som sjekker om du har progress i studiene dine i henvisning til stipend og lån (C-skjema)