Maelwedd

Gentoo har binær pakker.

Jeg har brukt Gentoo i noen år nå, og dette var helt nytt for meg.

Portage har tydeligvis en fin funksjon (hvis du (som meg) lurer på dette kan du sjekke 'man emerge' og se under '--getbinpkg') der du kan installere binærpakker og egenkompilerte pakker side om side uten problemer. Dette må jeg huske på neste gang jeg trenger et program "nå!". Genialt!

64-bit Gentoo her, på to av maskinene iallefall (desktop og server).

Det var litt kronglete å få til for noen år siden, men da jeg reinstallerte på en laptop her forrige uke så fungerte alt helt fint med en gang. Måtte ikke tukle for å få til java/flash engang.

Det du ser i den videoen er ikke akkurat en "usynlighetskappe", dessverre.

Det de har gjort (iflg nyheten på BBC) er å sette et kamera bak ryggen på fyren som sender bildet til en prosjektor foran fyren som så bruker kappa som et lerret for å vise filmen. Det kan ha flere anvendelser, men hvis poenget er å skjule deg selv, så blir du litt avslørt av kameraet, prosjektoren, og det faktum at det er en helt vanlig kappe som bare reflekterer bra.

Nei, ikke nødvendigvis. Mange er senile ikke-vitende skapninger som sitter hele eksamensdagen og strikker.

Evt arbeidsledige i 40 åra, som han ene på eksamen min ifjor. Veldig irriterende, da han hele tiden prøvde å starte samtaler med oss som satt med eksamenen. Han ble såklart hysja på flere ganger av de andre vaktene, men han tok aldri hintet.

Når det er snakk om at et elektron detter ned et skall og gir fra seg et foton, så er det størrelsen på det spranget som avgjør frekvensen til det utsendte lyset, jfr. E = h f . Bølgelengden til det utsendte lyset avhenger i tillegg av hvilket medie det er i. Høyere brytningsindeks fører til mindre bølgelengder.

Hvor tynn er en typisk rød laserstråle? Er den tynnere enn den ser ut pga lysrefleksjon?

Typisk? Som i pekelasere? De dekker som regel et område på noen kvadratmillimeter ved utgangen, og har en spredning på 0.5-5mrad (kommer an på hvor bra den er). 1mrad betyr at strålen får en diameter på ~1m etter 1000m.

Du må mest sannsynlig være medlem av en eller annen gruppe. Hvilken det er snakk om kommer an på distroen din (feks på gentoo er det plugdev, mens på arch er det storage tror jeg).

Fins det en auto-update knapp? Slik at om jeg er i denne tråden og venter på nytt innlegg bare kan vente til det kommer noe nytt og så oppdateres det automatisk, istedenfor at jeg må trykke Refresh som en idiot?

Nja, du kan prøve å aktivere AutoRefresh hvis nettleseren din støtter det. Jeg sitter med Opera, og der kan jeg bare høyreklikke på sida og velge "Reload every: x minutes". Noe som kan være farlig hvis jeg prøver å arbeide, siden jeg ikke kan vite om det faktisk er noe nytt eller ei, så man må sjekke hele tiden fortsatt...

Hvis jeg ikke husker helt feil, så er det anbefalt å sette opp MySql i Amarok hvis du har såpass mange filer. Som standard bruker den en innebygd versjon av SQLite.

KDE vil fortsatt kjøre ja, dette er en "variant" av multiple skrivebord. Og jeg glømte å si at F7 er standard plassering for X, fint du fant det ut selv.

For å avslutte X kjører du: "/etc/init.d/xdm stop" (som root, dvs enten kjør "su" først, eller putt "sudo " foran kommandoen).

For å "drepe" X: Ctrl-Alt-Backspace.

Men hvis du logger på med en grafisk innlogger vil den mest sannsynlig bare restarte X igjen.

Du kan bruke CtrlAlt-F[1-9] for å gå til forskjellige "innloggingsskjermer" (ehh, rart ord, men det er det du er ute etter tror jeg). Der kan du logge inn og kjøre noe som "/etc/init.d/xdm stop" (vet ikke om det er sånn du stopper X på debian, men det er noe lignende).

Du kan fikse det slik at den fjerner torrenten dersom du sletter .torrrent-fila, må bare legge til en linje i .rtorrentrc:

schedule = untied_directory,10,10,stop_untied=

Husker ikke helt hvor jeg har det fra, men du finner noe fin informasjon her.

Noen her som ser ut til å ha fått samme feil. De løste det ved å hashe filene i et annet torrentprogram (BitTornado). Etter det funket de fint i rtorrent.

Edit: Leif i link.

Skolemaskina:

15:42:22 up 20 days, 2:20, 0 users, load average: 0.12, 0.09, 0.05

Den ble slått av i påskeferien, en velfortjent hvil etter noen måneders oppetid.

På heimemaskina:

15:51:35 up 40 days, 14:24, 9 users, load average: 0.93, 0.55, 0.53

Tror jeg restarta den etter en kerneloppdatering, oppdaterte kernelen igår igjen, så burde vel restarte igjen snart nå.

På servern:

15:51:35 up 19:43, 1 user, load average: 0.00, 0.00, 0.00

Den måtte av i går pga en harddisk som begynner å ta kvelden...

"101 Network is unreachable"

Fungerer nettet på maskina?

Edit: Ser den finner riktige IPer, så du har DNS iallefall. Rar feilmelding.

Veldig mange av bøkene jeg har brukt på skolen (elektronikk, matte og fysikk) har advarsler om "Restricted! Not for sale in the United States". Opphavsrett er sikkert en ting, en annen er at da slipper vi (for det meste) stygge CGS-enheter.

Jeg ser ikke helt for meg hvordan de skulle få det til å fungere med en superleder. Poenget er jo at strømmen bare kan bevege seg på helt spesielle måter i en halvleder, eksempelvis bare én vei.

Nope. En diode vil under visse forhold kun lede strøm én vei, men det er en struktur, altså ikke bare en homogen halvleder (på samme måte som en transistor, ol). Halvleder betyr at ledningsevnen til materialet ligger mellom isolatorer og metaller.

Noe som ville vært veldig bra med rom-temperatur-superledere, ville vært at man kunne brukt dem i koblingene inne i prosessoren. Signalene må jo bli sendt fra transistor til transistor og rundt omkring, og der har man problemer nå, pga de høye frekvensene. Et superledende materiale vil kunne ha en stor påvirkning på prossessordesign. "Kunne ha" siden det i tillegg må ha flere egenskaper på plass, som at det ikke må reagere med omliggende materialer.

Jeg kom akkurat tilbake fra butikken, med en 2l-boks med is (deilig å endelig få fint vær!).

Det er nå Tress-is, og ikke Sørlandsis, men den veier iallefall 1kg.

Rart, jeg testa "-Q" selv nå, men det hjalp ikke. Er ganske sikker på at det er sånn jeg har gjort det selv tidligere.

Du kan uansett gjøre det ganske enkelt hvis du midlertidig omdefinerer litt på for-funksjonen:

ORGIFS=$IFS
IFS=`echo -en "\n\b"`
for i in $(ls -1 $1); do
#saker og ting her
done
IFS=$ORGIFS

"IFS" angir tegnet som for-løkka bruker for å skille mellom elementer, i linje to settes den til linjeskift (ORGIFS er for å sette den tilbake på slutten).

"-1" til "ls" gjør at den lister opp med ett element per linje.

Nå har jeg ikke lest gjennom skriptet ditt, men hvis $1 er mappen du skal kikke i, så vil det hjelpe å bruke "ls -pQ $1". "-Q" gjør at den lister opp alle filer/mapper med """ rundt, som igjen gjør at for-løkka ikke ser mellomrommene i filnavn som skille mellom elementer. Ehh, sagt på en kompleks måte

/var/log/messages gir ingenting ser det ut som.

Det er ikke sikkert du har installert en systemlogger, det kan være greit å ha (se her i håndboka).

Ser at den trenger dbus for å kjøre ( link ), var ellers et par andre tips på den siden. Dbus starter du slik:

/etc/init.d/dbus start

Var forresten rart at den ikke lå i "/etc/init.d/". Har du prøvd å reinstallere?

emerge -C gnome-settings-daemon
emerge -av gnome-settings-daemon

Da skal den først fjerne den helt, og så legge den inn igjen.

Kan du starte daemonen manuelt?

/etc/init.d/gnome-settings-daemon start

Hvis ikke kan du sjekke systemloggen etter feilmeldinger.

tail /var/log/messages

Metamaterialer ja. Det som er spesielt med dem er at de har negativ refraksjon. Noe som gjør at man kan se ting som er mindre enn bølgelengde du bruker til å observere med. Syns det er mye kulere enn "usynlighetskapper"

Jepp, metamaterialer er utrolig artige. Mange forskjellige muligheter med de; enormt bedre oppløsning på linser (sålenge objektet er relativt nærme linsa), usynlighetskapper, spesialdesignede optiske filtre og reflektorer, ...

"Metamaterialer" brukes forresten generelt om slike repetitive strukturer, uavhengig om de har negativ brytning eller ei. Alle metamaterialer med negativ brytning i et visst område har feks også null brytningsindeks i minst èn gitt frekvens, det er også ganske artig å tenke på.

Flott du fant feilen. Husk å merke tråden som "Løst".

Noe som det forskes en del på for tiden er metamaterialer, disse kan kanskje bli brukt til å lage usynlighetskapper. Det vil si at lyset blir "bøyd" rundt utsiden av kappen, slik at man kan "se gjennom" kappen. Det vil ikke være helt gjennomsiktig, blandt annet på grunn av at lyset får en lenger vei rundt kappen enn gjennom den (hvis den ikke hadde vært der). Et annet stort problem er optiske tap i kappematerialet, dette er veldig ny forskning, så det er på langt nær praktisk enda. Det vil også kun fungere i et lite frekvensområde. Den siste tingen er at om du klarer å lede alt lyset rundt kappen så vil ingenting slippe inn, med andre ord du kan ikke "se ut" av kappen.

På tross av (eller kanskje på grunn av?) alle disse manglene er det veldig artig å tenke på.

Se feks google.

Edit: aspic var kjappere ute ja, stein-i-vann-sammenligninga må jeg huske på, den var fin.