Gå til innhold

Lovepump

Medlemmer
  • Innlegg

    56
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Lovepump

  1. Hei alle sammen

     

    Jeg har et lite problem jeg trenger veiledning med her..

     

    Det ble slutt for noen mnd siden mellom meg og samboeren min. Hun har ungen nå.

    Har ikke hatt noe fast oplegg med når jeg skal passe ungen, har bare tatt det litt innimellom når det har passet (ca 2 helger i mnd og noen ukedager) Vi har heller ikke ordnet noe farsbidrag eller fast ordning med når jeg skal ha ungen.

     

    Men etter en krangel om noe tull som ikke er serlig viktig, så nekter hun meg nå å se ungen. og krever penger av meg for at jeg skal få se ungen. noe jeg ikke synes er serlig rettferdig.

     

    Hvordan bør jeg gå frem her, og hvem bør jeg kontakte? dette er en noe forkortet beskrivelse av situasjonen, men ønsker bare svar på gennerelt grunnlag. og jeg ønsker å vite om de rettighetene jeg har som spiller inn her.

     

    På forhånd Takk for alle svar :)

  2. Jeg sitter litt fast her, har fått i oppgave å Lese Pedersens og Werner Ludals betraktninger mot slutten av romanen (f.o.m. s. 256), og bruk noe av dem til å fortelle hvordan og hvorfor Pedersen og samfunnet og personene omkring ham forandrer seg i løpet av romanen.

     

     

    Hvis noen kan gi meg noen rettningslinjer eller tips på hvordan jeg løser dette, hadde det vært fint =)

  3. Jeg sitter litt fast her, har fått i oppgave å Lese Pedersens og Werner Ludals betraktninger mot slutten av romanen (f.o.m. s. 256), og bruk noe av dem til å fortelle hvordan og hvorfor Pedersen og samfunnet og personene omkring ham forandrer seg i løpet av romanen.

     

     

    Hvis noen kan gi meg noen rettningslinjer eller tips på hvordan jeg løser dette, hadde det vært fint =)

  4. Nedenfor står referatet av elevflukten fra skolen.. Selve teksten ligger nederst! noen som kan rette meg litt her?=

     

    Tekstreferat av Elevflukten fra skolen

    Det blir satt fokus på problemstillingen om at for mange slutter på videregående skole, spesielt på yrkesfag. Det nevnes også kjønnsforskjeller på frafallsstatistikken. Det stilles spørsmålstegn til elevenes motivasjon og at det kan være en mulig årsak til det store frafallet, det blir drøftet forebyggende tiltak man eventuelt kan gjøre for å forhindre ”elevflukten”. Senderen hevder at det må settes kritisk søkelys på innholdet i skolen og mener at særlig det store frafallet fra yrkesfaglige skoler tyder på det. det foreslås også en ny ordning, der man fullfører videregående skole med kun praktiske fag eller/og deretter går 2 år lære i bedrift, etter 2 år i lære avlegger eleven fagprøve, og med bestått fagprøve får eleven praksisbrev. De teoretiske fagene kan man fullføre etter fullført læretid i bedrift. Man er i teksten også ute etter å få en veksling mellom teori og praksis slik at ikke skoleelever skal bli trøtte og umotiverte. Og det nevnes naturligvis at det er meget viktig med teori selv i praksis relaterte yrker, en snekker må for eksempel kunne kommunisere og regne i hodet. Forfatteren mener at hvis en slik ordning lar seg gjennomføre, så er svært mye oppnådd.

     

     

     

     

     

    Elevflukten fra skolen

    Hver fjerde elev i den videregående skolen slutter før fullført utdanning. Frafallet er aller størst i yrkesfagene, der nesten halvparten av elevene avbryter skolegangen.

    Elevflukten er betydelig større blant guttene enn jentene. Og problemet er særlig stort blant innvandrerungdom med mangelfulle norskkunnskaper.

    Dette har kunnskapsminister Øystein Djupedal bestemt seg for å gjøre noe med. Derfor satte han tidligere i år ned en arbeidsgruppe som skulle se nærmere på årsakene til elevflukten og komme med forslag til løsninger. Nå foreligger resultatet av utvalgets arbeid.

    Årsakene til at mange unge dropper ut av skolen er selvsagt mange og sammensatte.

    I noen tilfeller bør nok søkelyset rettes mot elevene selv. Kanskje gir enkelte opp for tidlig, uten at det får noen umiddelbare konsekvenser for dem.

    Når motivasjonen svikter, kan del vel også hende at det er blitt litt for lett å skylde på innholdet i undervisningen eller «kjedelige» lærere. Selv i et samfunn som er blitt så gjennomsyret av underholdningsindustri som vårt, kommer vi aldri unna at det må koste noe å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter.

    Men når dette er sagt, er det selvsagt også svært viktig å rette et kritisk søkelys på innholdet i skolen. Særlig det store frafallet av elever på de yrkesfaglige studieretningene tyder på det.

    Her har både skolefolk, foreldre og elever i flere år satt store spørsmålstegn ved det sterke teoretiske innslaget som undervisningen har fått.

    Særlig etter at tidligere Ap-statsråd Gudmund Hernes gjennomførte sine store skolereformer på 90-tallet. Skoletrøtt ungdom med ønske om en praktisk yrkeskarriere, mister motivasjonen i møtet med all teorien.

    Samtidig er det misforstått å tro at man kan greie seg helt uten teoretiske kunnskaper i såkalte praktiske fag. En håndverker må både kunne regne i hodet og lese en arbeidstegning. I en globalisert verden må stadig flere kunne kommunisere på et fremmed språk.

    Likevel bør man ikke være blind for at vekten på teori er blitt for sterk for mange elever. Det er åpenbart også behov for en veksling mellom teori og praksis, slik mange skolefolk har etterlyst. Da kan skoletrøtte elever vende tilbake til teorien, etter at de har fått prøve seg ute i yrkeslivet en stund.

    Her foreslår arbeidsgruppen helt konkret at elever som sliter med teorien skal kunne få et praksisbrev, etter å ha gjennomgått to års opplæring i bedrift. Med dette brevet i hånd kan de gå rett ut i arbeidslivet, men kan selvsagt også ta opp igjen teorien senere. Dette skal være et alternativ til dagens fagbrev, der elevene først må gjennom to år på skolebenken.

    En slik ordning bør i alle fall prøves nærmere ut. Hvis det kan hindre at unge mennesker som dropper ut av skolen, også blir stående utenfor arbeidslivet, er svært mye oppnådd.

  5. greide ikke helt å se hvordan du tenkte på den oppgaven.. er litt sånn at jeg må ha alt inn med teskje, hehe..

    Jeg vil gjerne ha hele utrgningen, sånn at jeg ser sammenhengen, så repererer jeg oppgaven et par ganger så sitter den..

     

     

     

     

    15(1-x^2) / 5(1+x)^2

     

    Enda en:

     

    2x+8y / 5x-25y Delt på 3x+12y / x-5y

     

    Trenger hjelp til utregningen med svaret..

     

    Takk for at du gidder å hjelpe meg

  6. Normalt er dette 6 år med utdanning+fartstid for å løse de enkelte sertifikatene.

    Usikker hvordan det blir med deg. Men ta en tlf til tønsberg maritime vgs evt bakkenteigen, de kan sikkert gi deg riktige opplysninger.

    Men tror nok du må regne med mer enn 3 år.

    9476954[/snapback]

     

    okey, takker for svar.. ska prøve å ringe :thumbup:

  7. Jeg har gått gk og vk1 yrkesfag, og har fagbrev som industrimekaniker.

    Går nå forkurs for ingeniør og maritim utdanning på høgskolen.

     

    Jeg ønsker å vite hva jeg må gjøre etter forkurset for å kunne bli dekksoffiser, altså styrmann på feks ferge eller supply båt..

    Har jeg i det hele tatt noen muligheter for det uten at det skal ta noe serlig mer enn 3 år?

  8. Når jeg er på skolen med min bærbare pc, som har vista installert detter jeg av nettet ca etter 20 minutter..

    det er det trådløse som kobler seg av og jeg finner ingen nettverk!

    det eneste som nytter er å slå av maskinen og slå den på igjen.. da finner den nettverket og jeg kommer på internett.

     

    Har prøvd å slå av å på det trådløse kortet og logge av å på windows.

     

    finnes det ikke en lettere måte å fikse dette på enn å slå av maskinen hver gang, det blir ett par gang iløpet av en skoledag..

     

    Noen som ha erfaringer/tips hvordan jeg løser dette problemet?

     

    Eventuelt program som forfrisker kortet sånn at det får inn signal?

×
×
  • Opprett ny...