Gå til innhold

tjask

Medlemmer
  • Innlegg

    32
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av tjask

  1. En teori går ut på at de fleste akademikere har jobber som tillater at man pensjonerer seg senere. En håndverker vil slite ut hendene sine raskere enn en matematiker vil ødelegge hodet. Ved å lage en stor kløft mellom inntekt før og etter pensjon vil man kunne holde ressurssterke personer lengre i arbeid.

     

    Dette kan jo fungere greit så lenge det er samtykke om at dette er rettferdig.

    For ingeniører og økonomer vil kanskje regnestykket på sett og vis "gå opp", men hva med arkeologer, lektorer, filosofer osv ? Klages det ikke masse på at lærere i dag har for liten utdannelse ?

     

    For min del virker dette på en måte som urettferdig og ikke minst ugunstig for Norge. Greit at alle lever godt her i landet, og greit at mange høyt utdannede tjener mindre enn i andre vestlige land. Men ett sted går smertegrensen der folk slutter å anstrenge seg det lille ekstra. Man får jo ikke noe igjen for det.

     

    For all del, studenttiden er noe av den beste tiden har ! Men hvis man fordeler den millionen man sparer ved å ta yrkesfag på biler, fest og reise er sikkert det helt ok det og :D

  2. Det er en stor tabbe å bestemme framtiden din på grunnlag av å ville "bruke opp" poengene dine fra videregående. Vanskelig å komme inn betyr ikke det samme som at studiet er gøy eller bra.

     

    Flere jeg kjenner hadde topp karakterer fra videregående.. Noen av disse vurderte faktisk medisin kun på grunnlaget av at de kom inn uten å være nevneverdig interessert !

    (medisin=pugg)

     

    Når det er sagt er sikkert ikke tannlege spesiellt dumt.. Du jobber med mennesker og du jobber pratisk.

     

    Hva var gøy på videregående ? Var det matte, historie, økonomi... osv.. Prøv å finne ut hvordan det faktisk er å jobbe i yrkene.

     

    Forresten: 6-er studentene jeg kjenner valgte:

    matte, industriell økonomi, statsvitenskap og psykologi.

     

    Selv studerer jeg byggeteknikk og synes det er veldig gøy :D

    (bruk av realfag til noe håndfast som er lett å se for seg)

  3. http://www.stlweb.no/article.asp?w=10857108&x=1375

     

    Pensjonsforlikets nei til å ta opptjening av pensjonspoeng under studier, er veldig lite gunstig for de som velger lengre utdanninger som ikke gir spesiell lønnsgevinst. Dette er faktisk ett vedtak som det har blitt en bred enighet om i på stortinget.

     

    Det virker som om at politikerne totalt nedprioriterer Norge som kunnskapsnasjon.

    Her ved UMB er det for eksempel ett vedlikeholdsetterslep på 700 millioner(!) og det bygges knapt studenthybler lenger i det hele tatt.

     

    Samme trenden ser man i forskingsfinansiering.

     

    Noen som kan hjelpe meg å se logikken i det her ?

    Skal Norge være ett rent serviceland som ikke driver med nyskapning ?

     

    Kanskje de ønsker at flere skal velge framtid jobb med hjernen framfor hjertet ?

  4. Det jeg mente var at hvis det er veldig mange svake studenter, vil det bli "lettere" å få gode karakterer.

     

    Ett eksempel...

     

    På Ås må nesten alle studenter ha fag som statistikk og kjemi, også de som har liten interesse for matte. Da er det lett for oss som går ingeniør og er vant til masse regning å få toppkarakter.

     

    I ytterste konsekvens kan det medføre at en A i statistikk fra NTNU er "bedre" enn en A ved UMB...

     

    Dette vil i liten grad gjelde egne ingeniørfag.

  5. Jeg går også byggeteknikk og arkitektur...

     

    Når det gjelder spesialiseringer på bygg går de fleste bygningsplanlegging. Der har du i tillegg til ingeniørfag en del samfunnsfag (arealplanlegging, juss osv.) og tegnefag som minner mer om arkitekt. (mye DAK)

     

    For de som er hovedsaklig interessert i ingeniørfag er den mest naturlige spesialiseringen på bygg er treteknologi.(miljøvennlig bygging selvsagt) Ett alternativ er å kombinere bygg med vann og miljøteknikk, informatikk eller realfag.

     

    I tillegg har man generelle fag som omhandler betong eller bygningsfysikk, og mange av de som går bygningsplanlegging velger å skrive master om ett av de temaene. Ellers kan man skrive om feks bygningshistorie eller andre arkitekt-tema.

     

    Her finner man eksempelplaner, men er som sagt en viss grad av valgfrihet:

     

    http://www.umb.no/imt/eplan2006/MT-BA-bygn...planlegging.htm

    http://www.umb.no/imt/eplan2006/MT-BA-treteknologi.htm

  6. Jeg gikk første året ved NTNU (fysikk), men fant ut at jeg hadde valgt feil... (ville heller gå bygg).

     

    Hovedforskjellen mellom UMB og NTNU er at UMB har mye mer fleksible timeplaner. Derfor kunne jeg begynne rett i 2.klasse på UMB, mens jeg ville måtte begynt i 1. klasse ved NTNU. Det er også veldig enkelt å kombinere eller bytte linjer på Ås (vann, maskin, bygg osv)

     

    Det er sant at nivået ved NTNU av naturlige grunner settes noe høyere (poenggrensene), men det betyr ikke at utdanningen på Ås er noe enklere. Pensumet og lærebøkene er mye det samme. Det man derimot kan oppleve er noen eksamener der "normalfordelingsmonsteret" gir litt skjeve resultater. Har man jevnt gode karrakterer og viser engasjement tror jeg arbeidsgiveren ser mer på personlighet og egnethet enn studiested... Etter 5 års studier har man mye å bidra med enten man har gått her eller der.

     

    Kommer man opp i systemet er nok valgmulighetene større ved NTNU, men noen vil allikevel foretrekke det mindre mer oversiktlige miljøet på Ås.

     

    Den kanskje største forskjellen på Ås og Trondheim er naturlig nok bygda mot "storbyen". I Ås har du kun Samfunnet som utested. Dermed er du nødt til å treffe kjentfolk når du går ut. Trondheim har mye mer variasjon å by på. Hver sin smak.

×
×
  • Opprett ny...