tjask

Hei.

Kjenner noe til matvitenskap selv om jeg ikke har gått der selv. Man trenger ikke å ha store forkunnskaper i hverken matte, kjemi eller biologi selv om det vil gjøre studiet enklere. Kursene begynner helt på bunn så de som mestrer det fra VGS har det enkelt, men de som mangler det synes kanskje at det går litt fort framover.

Det viktigste er kanskje at man synes kjemi og biologi er gøy/interessant for det er ganske mange slike fag og de tilbringer mye tid på laboratoriet. Når man kommer utover i studiet kan man velge om man vil bli person med hvit frakk eller om man vil spesialisere seg mot markedsføring osv for å bli person i dress

Hei.

UMB er gode på energiøkonomi, miljø-økonomi og innovasjonsbiten i allefall. Resten vet jeg ikke. Jeg har bare tatt grunnleggende bedøk fag ved UMB, men inntrykket er forsåvidt godt. Læreren brukte selvskrevet lærebok og var pedagogisk anlagt.

Når det gjelder studiemiljøet er det absolutt bra, men for å finne bylivet må du sette deg på toget til Oslo. Går hver time og tar ca 30 minutter.

Hei.

Det er mange forskjellige sivilingeniørlinjer som kan knyttes mot miljøteknologi og utslipp, det gjelder bare ofte å velge riktig valgfag og spesialisering...

Siving i maskinfag er relevant med tanke på transport, varmepumper, vindmøller, industriprosesser osv. Siving kjemi eller siving vann og miljø er også ofte knyttet til miljøspørsmål. Ellers har du den mer typiske angrepsvinkel mot energi- eller elektroingeniørfag som ser på nye energiformer og energibærere. Når det gjelder inntakskravene kan du for eksempel sjekke ut UMB. Der er det nok lavere inntakskrav enn ved NTNU.

http://www.umb.no/24147

De har også startet en bachelorgrad i fornybar energi som er mer rettet mot samfunnsfag:

http://www.umb.no/24339

Hei!

Kjenner litt til studiene da jeg var fadder ved UMB i fjor..

Forskjellene ligger i hva som er obligatorisk, som siving må man ha minst 30poeng matte, 15 informatikk, 20 poeng fysikk og 20 poeng samfunnsfag i tillegg til alle bioteknologifagene.

Grunnene til at det er mer populært med en bachelorgrad enn siving kan være flere. For det første har UMB Norges største fagmiljø innen biotek så det er veldig mange fag å velge iblant. Da står man friere til spesialisere seg med med ett bachelor+master løp enn med det obligatoriske siving løpet. For det andre er ikke alle like glad i matte, og avansert matte er ikke nødvendigvis 100% relevant dersom man feks er mest interessert i biologi-delen av studiet. For det tredje kan det være spennende å ta bachelor og master på forskjellige utdanningssteder. Så hvis du har tenkt til å studere 5år og ikke har noe imot matte, er Kjemi og- bioteknologi like bra som det andre.

Mitt tips til deg dersom du ikke er interessert i siving med mattefordypning er å søke bachelor - kjemi eller bachelor - biologi og så ta biotekfag som valgfag

Det jeg snakker om er at hvis vi bruker mye penger på å kutte klimagassutslippene, og det viser seg at vi ikke trengte det, da er det penger i dass etter min mening.

Det er ikke penger i "dass". Nå tar uansett olja slutt så noe må man finne på noe nytt uansett

Og Norge som oljenasjon har ett ekstra ansvar, en ekstra mulighet til å vise at dette er viktig... Ved å hjelpe til med prosessen som "faser ut" olja skyter vi på en måte oss selv i foten og det legger land som Saudi Arabia merke til... I dette tilfellet står det faktisk respekt av å få hull i foten, og det bør vi ta oss råd til. Les forresten artikkelen jeg postet over, og kom med noen gode grunner til hvorfor vi ikke i det minste burde prøve...

Synes denne artikkelen var veldig interessant/skremmende:

http://www.ntnu.no/gemini/2007-06/30-36.htm

Dommedagsscenarioet ved 6 graders økning(?) er hvis metanet i havet frigjøres.. Dette skjedde for 251 millioner år siden og da døde 95% av alt liv ut

Selv tror jeg økonomi/politikk/grunnleggende adferdsendringer er løsningen, men at vi må kjøpe oss tid og kan få en mer komfortabel overgang ved hjelp av teknologi.

Problemet med global oppvarming gjelder over hele linja. Både hjemme i stua og i global politikk. Og slik jeg ser det er hovedproblemet hvordan økonomien fungerer. Økonomisk vekst kommer bare ved økt handel og økt forbruk.

(og økt levestandard, men økt livsstandard?)

Mennesket er ett profittmakismerende vesen og derfor kjemper miljøvernerne mot ett enormt velsmurt verdensmaskineri. Teknologi kan hjelpe godt til å kjøpe oss mer tid, men jeg tror ikke det kan redde verden alene.

I det litt lengre perspektiv er en reell fare for at grunnlaget for liv på jorden forsvinner hvis jordklodens temp stiger over 6 grader, det er de fleste annerkjente klimaekspertene nå enige om... Uansett dommedag eller ikke, tror jeg de fleste kan være enige om at verden er syk.

Vil anbefale dere å lese denne:

http://www.ntnu.no/gemini/2007-06/30-36.htm

Hei.

Er selv siv.ing student bygg på Ås, men har hatt en del arkitektfag og det er noen i klassen som har gått arkitekt tidligere...

For å bli en arkitekt må du være glad i fag av typen tegning/form/farge/arkitektur. Ellers når det gjelder lønn og arbeidsmuligheter er det veldig bra i dag både for byggingeniør og arkitekt. Arkitekten får ofte administrativt prosjektansvar og fungerer gjerne som bindeledd med kommuner og leverandører, har ansvar for innlevering av søknander, branntegninger osv. Det er med andre ord mye mer enn bare tegning i det virkelige liv. Matte/Fysikk på arkitekt er veldig enkel og du kommer veldig langt med 3mx/2fy i bagasjen.

Haha, en sånn jobb bil jeg IKKE ha(uansett om de kanskje får god lønn). Men jeg skjønner at man kan havne opp i en lsik jobb om man velger bygg ja, men hva om man velger konstruksjonslinjen, kan man ikke da få en spennende jobb som inneholder mye matematikk og fysikk?

Jaja. Som trøls sier skulle ikke være noe problem. Kan jobbe som statiker i konsulentselskap osv. Da bruker man gjerne dataprogrammer (FEM) som er basert på viderekommen matte. Kontrollregning for hånd kan da være en utfordring. (stor nok utfordring for meg i allefall ) Men jeg har inntrykk av at det er på ett mindre avansert nivå enn feks maskin. Med mindre man er spesialist er det vel heller boligblokker enn kjernereaktorer man regner på... Jeg går ikke på NTNU nei, men byggebransjen er nå som den er her i landet uansett hvor man har studert

Ett eksempel. Vi brukte programmet ANSYS i maskinfag. Da ser man på krefter, varme, vibrasjoner, egenfrekvenser osv. Dette blir for tungt til at det er nødvendig i vanlige bygg. Der har vi brukt ett enkelt program som heter Focus konstruksjon som baserer seg på standarder og annerkjente løsninger.

Synes du burde ta med bioenergi også...

Dette er en ressurs som det er veldig aktuelt for Norge å utnytte bedre!

http://www.energiveven.no/Bioenergi/bio1.html

Hmm. Litt synd at flesteparten av studiene er lagt opp som treårige..

Det finnes 2årige ingeniørutdanninger, men jeg ville vært litt skeptisk til det siden du ikke har fagbrev.

Hvorfor ikke ta ett friår eller noe for så å ta en bachelorgrad ?

Hvis du liker matte så vil jeg anbefale en bachelor i landmåling for eksempel. Er ett praktisk rettet studium med en del feltarbeid. Det er også lett å få seg en godt betalt jobb etterpå

Hvis du ikke liker matte så kanskje skogfag? Dem skriker også etter folk..

Sjekk her for eksempel:

http://www.umb.no/774

http://www.umb.no/768

Når det gjelder ingeniørfag er det vel innen olje og gass det er mest penger å hente for tiden...

Ut ifra det lille du har sagt ville jeg valgt maskin evt marin...

Jeg studerer selv bygg, men har tatt ett par maskin fag. I maskiner er for eksempel varme og bevegelse som du nevner mye viktigere enn på bygninger. Ellers er det mer standarder, lover og regler osv i bygningsbransjen og veldig mange av jobbene man får som ferdig utdannet handler om byggeledelse, kvalitetssikring, kontroll osv.

Tror det kan fungere begge veier... Har hatt lavere kjærester som så på det som ett pluss at de slapp å stå på tå. Det viktigste er vel at man er velproporsjonert i forhold til høyden

Er selv 166cm (23 år) og har stort sett hatt kjærester ca på min størrelse. Høyde har ikke så mye å si egentlig. For å være generaliserende tror jeg damer faller for menn som oppfører seg som menn. Dvs ledertypen som tar initiativ, er morsomme og har selvtillit.

Hei. Har ikke spesiell peiling på Øk/ADM så uttaler meg på generellt grunnlag..

Det er bare å søke om opptak til 1 klasse på vanlig måte gjennom samordna opptak. Du søker så om å få godkjent din tidligere utdannelse og vips så er du i andre klasse. Jeg gjorde det samme der jeg går nå. (siving på UMB)

Jeg ringte studieveilederen der for å være sikker. Når skoleåret begynte der hjalp han meg og andre som hadde gjort det samme til å lage en spesialisert studieplan. (måtte ta ett førsteklassefag, men slapp til gjengjeld ett par andreklassefag)

Trøls:

Vi er nok i det store og det hele enige ja

Må innrømme at jeg til dels har slukt info "rått" fra min foreleser i kommunalteknikk. Min kilde i dette tilfellet er powerpoint slides fra forelesning, og jeg har forsåvidt ingen grunn til å tvile på denne.

Det som er spesiellt med Norge er at man har så stor tilgang på overflatevann, og dermed bruker grunnvann i mye mindre grad enn resten av Europa. (Norge bruker under 20% grunnvann mens Danmark naturlig nok bruker opp mot 100%) Overflatevann er ofte vanskeligere å rense enn grunnvann, de har feks hatt store problemer ved Vannsjø (Moss). Kjipt når alle ble syke i Bergen også.

LOD er en kjempeviktig løsning med tanke på håndtering av flom og overløp, men det er av plasshensyn ikke alltid aktuellt å etterinstallere...Trenger enorme diker hvis flomvannet skal magasineres og renses med planter. Vet at de jobber mye med LOD på Vann og Miljø her på UMB (det kommer sikkert til å bli kjempefint på nye Fornebu)

Forresten: En litt tankevekkende statistikk:

Verdier i Norge

- Landbasert industri: 250 mrd (restkapital)

- VA sektoren 432 mrd (gjennskaffelse)

- Veier 400 mrd (gjennskaffelse)

- El-kraft, dammer, strømnett 400 mdr (gjennskaffelse)

En relativt fersk VA-ingeniør i Moss fortalte at han forvaltet ett budsjett på 160 millioner...

Videre mhp topic:

Virker som vi stort sett er enige, men hvilke retninger er det "minst" bruk for ?

Industriell design og alt med design i navnet synes jeg høres litt halvveis ut..

I tillegg er Norge allerede ett U-land på området, og det vil måtte investeres veldig masse i denne sektoren i nærmeste framtid.

8588122[/snapback]

Interessant påstand. Norge er et av få land med rikelig tilgang på vann av god kvalitet. Kanskje er vi et U-land, men hva gjør det når vi ikke trenger teknologien? Hva viser du til med "det vil måtte investeres veldig masse i denne sektoren" - det forfalne avløpsnettet?

 

Men, joda. VA er bombesikkert med tanke på jobb.

8592956[/snapback]

Det var litt satt på spissen, men ja da tenker jeg primært på drikkevanns- og avløpsnettet. Norge er selvfølgelig kun ett "U-land" hvis man sammenligner seg med de man vanligvis ønsker å sammenligne seg med.. (les EU) Der er normen at 90% av vannet kommer dit det skal... I Norge er det rundt 50%. Visste du forresten at Norge er ett av få med drikkevann og avløpsvann i samme grøft ?

Det er kanskje nettopp denne myten om at Norge har så god tilgang på rent vann som gjør at det er så stort etterslep. Manglende kapasitet på renseanlegg gjør at det kommer masse dritt rett ut gjennom overløp når det regner litt.

Men jeg vil ellers slenge meg på bølgen og si at det er bedre av velge utdanning med tanke på interesse enn mulighet for jobb. Er alltid bruk for flinke folk

Den siv.ing utdanningen jeg vil tro det er størst mangel på er disse:

http://www.umb.no/941

http://www.ntnu.no/portal/page/portal/ekst...ctedItemId=7969

I år uteksamineres det kun 15 stk (12 fra UMB og 3 fra NTNU) inn VA-teknikk !

Det er allerede stor mangel på kandidater pga gubbefaktoren og egentlig trengs det egentlig 60 (?) nyeksaminerte hvert år... I tillegg er Norge allerede ett U-land på området, og det vil måtte investeres veldig masse i denne sektoren i nærmeste framtid. Når oljen tar slutt kommer man til å begynne å krige om rent drikkevann istedet.

Jeg er enig i at man har gode muligheter til å drive med forskning selv om man går realfag eller siving og at skillet til tider kan vaskes ut. Men forskjellen på realfag og teknologi finnes absolutt, og er noe man bør ta hensyn til når man skal velge å gå realfag eller siving...

Når man tar en bachelor+master så kan man først skreddersy bachelorgraden for så å spesialisere seg til mastergraden på 60 studiepoeng. Dermed vil man ofte i en mye tidligere fase rette seg mot hovedoppgaven. En kamerat går siste året bachelor og har allerede begynt å ta emner med tanke på mastergraden. På siving er det mye mer obligatoriske emner, man har mer klassefølelse og utsetter vanligvis spesialiseringsvalgene (jeg går selv siv.ing på ås).

Når det gjelder store universiteter sier det seg selv at det er mange valgmuligheter, men dersom man har spesielle interesser kan det være en ide å sjekke om det finnes oppegående forskningsgrupper innen emnet ved universitetet. Med en bachelor fra UIO vil du forresten kunne søke deg inn på masterutdanninger hvor som helst i verden.

Forresten:

Felles skorstein til flere boenheter er en stor utfordring med tanke på lydisolering.. Selv om det er lov, er det kjedelig hvis du kan høre samtalene til leietakerne dine gjennom peisen i stua. Pass også på god lydisolering i etasjeskillerne. (ha gjerne mer enn minstekravet)

monirha:

Er rimelig sikker på at du slipper skorstein i leiligheter under 50 m^2.

Er selv for tiden student innen bygg og arkitektur og vi har lært dette av professor på forelesning. Tviler på at byggemeldingen din ikke blir godkjent pga pipemangel, spesiellt siden du allerede har planlagt 1 stykk skorstein.

Regelen jeg sakset lenger oppe er forresten hentet fra nyeste byggforsk (2006)

trøls:

Beklager, fort gjort å blande alt det her...

Hvis jeg har forstått det rett er en varmepumpe en slags modifisert aircondition som fungerer motsatt vei. Dvs en stor boks du henger på veggen. I såfall slenger jeg meg på bølgen med skeptikere. Det høres ut som en stygg, bråkete(?), halvveis løsning...

Rune-B:

Hvis ditt hus på 160 m^2 bruker bare 20000 kWh pr år er det veldig bra !

Det tilsvarer ett forbruk på 125 kWh pr m^2.

Hvis vi tar de nye strenge forskriftene som trer i kraft i 2009 (?) som eksempel :

Minimumskrav for småhus:

125kwh+1600/BRA = 135 kWh pr m^2 (rammealternativet)

Jeg ville heller satset på diverse ENØK tiltak enn varmepumpe.

Synes feks hovedstrømbryter for hele huset høres ut som en fin ide

Eventuellt varmegjennvinner hvis du har plass på loftet eller lignende.

Problemet med varmepumper er at de blir mindre og mindre effektive jo større temperaturdifferansen blir mellom inne og ute. Derfor vil luft-til-luft-varmepumper lønne seg mest hvis man bor i strøk med varme vintre, som sør- eller vestlandet. Nord for Trondheim og på Østlandet bør man regne litt på lønnsomhet før man kjøper.

8336051[/snapback]

Har du noen kilder på dette ? Eller kanskje du kan forklare det litt bedre ?

Dersom jeg prøver å tenke logisk, kommer jeg fram til motsatt resultat, dvs at det er gunstigere hvis det er en konstant vesentlig forskjell mellom inne og ute temperatur.

En varmegjennvinner fungerer jo slik at den overfører overskuddsvarme fra avtrekkslufta til inntakslufta...(gjennom feks en kryssveksler)

Dersom det en sommerdag er 20 grader både ute og inne vil det ikke være noen energioverføring. Man vil til og med kanskje "tape energi" da anlegget surrer og går uten nytte.

Er det ett kaldt sted med kort sommer derimot, vil du nesten alltid dra nytte av den positive energioverføringen. Den varme lufta vil vel forbedre den kalde lufta uansett hvor kald den er ? Eneste problemet jeg ser er at det kanskje fryser igjen...

Til Rune-B:

At huset er tett og godt isolert er bare en fordel. Da vil du få mye mer ut av ett anlegg, siden nesten all lufta vil gå igjennom det. Det vil også være enklere å opprettholde undertrykk i huset som er vesentlig for at ett balansert anlegg skal fungere optimalt. Ett klart eksempel på dette er de nye forskriftene (se www.be.no )

Det holder fint med bare ei pipe i huset.

Jeg klippet dette rett fra byggforsk kunnskapssystemer :

Krav om skorstein i boliger

Småhus og boligblokker i inntil to etasjer skal ha skorstein som gir mulighet for installering av ildsted til bruk ved bortfall av hovedenergileveranse. Dette gjelder med mindre bygningen er oppvarmet ved to tilstrekkelige og uavhengige energikilder eller er tilknyttet fjernvarmeanlegg. Kravet om skorstein gjelder for boliger over 50 m2 bruksareal (BRA).

andreaqd :

Du er nok i høyeste grad subjektiv (det er forsåvidt jeg og)

Den grunnleggende praktiske geomatikken på HIG og UMB er nok ganske tilsvarende.. Vil gjette at den faktisk er bedre på HIG da UMB har valgt å prioritere forskning og dypere forståelse.

På "bondelandet" som du kaller det går det faktisk ann å bli siv.ing i geomatikk... Du lærer ikke bare hvordan du du gjør det i praksis, men også hvorfor det er sånn. Ås er forresten landets største og eldste miljø i alt som har med eiendom og kartfag å gjøre (eiendomsjuss, arealplanlegging, geomatikk osv)

Jeg er forresten også temmelig sikker på at studentmiljøet er større og bedre på Ås enn i Gjøvik... Det at studentene er fanget på ett lite sted bidrar til at man er flinke til å bruke samfunnet og arrangere ting. (Er enig i at Ås må være ett ganske kjipt sted å gå på f.eks. vgs)