Bendurh

 

 

Niesa mi sitter og diller med Photoshop i "IT"-faget på sin videregående skole.

 

"Jeg elsker IT" -sier hun

"Photoshop har omtrent like mye med IT å gjøre som det tegning har med papirproduksjon og skogsdrift å gjøre" -svarer jeg tilbake

Man får en innføring i Photoshop, Adobe Flash, webdesign og databaser. De bruker ikke all verdens tid på Photoshop. Året etter begynner man på programmering.

 

Gjør man det?

 

Fikk ikke jeg med meg i min utdanning, for det meste drift av server, feilsøking og selvstendighetstrening.

Fagene IT1 og IT2 er enkeltfag som kan velges av elever som går studiespesialisering. Læreplanen i de fagene er mest knyttet til koding og webutvikling. Man lærer svært lite om IT-drift og sikkerhet i de fagene.

IKT-Servicefag er nærmere din beskrivelse, Cipher.

Her var det en god del rør og antagelser. Spesielt fra IKT-lærerne på Heimdal.

 

Hadde de tatt seg bryet med å lese kompetansemålene i Dataelektronikk, både på VG2 og VG3 så hadde de sett at dette studieprogrammet sikrer HELHETEN i omtalte fag.

Elevene vil gjennom arbeid med server og klientløsninger se OSI-modellen i sin helhet, fra programmering av routere og switcher, samarbeid med lokalt næringsliv og ISP'er, idriftsetting av servere og installasjon av relevant klientprogramvare.

 

DESSUTEN er det elektrotekniske aspektet viktig. Som en del av fremtidens IT-kompetanse i en verden av IoT (Internet of Things) er god ethernet/IP-kunnskap kombinert med elektronikkforståelse innen mikrokontrollere med tilhørende elektronikk en fantastisk supplement for eleven. En kan ikke fortsette med IKT-faget sånn det er i dag uten å se det i et elektronikkteknisk perspektiv. Altså forstå OSI-modellens nederste lag.

 

Forslaget om å integrere IKT-kompetansen i dataelektronikken er altså et steg i riktig retning og vil stimulere de pettersmart-typene i skolen - som IKKE vil bli elektrikere/automatikere - til å fordype seg i fremtidens hardware/software/elektronikk-kompetanse. Dette er tre sider av en svært nyttig helhetskompetanse. Og om man må velge blant disse to fagretningene er jeg ikke i tvil om IT som et supplement til elektronikk er et langt bedre fundament enn å gå veien gjennom service og samferdsel.

 

Og til slutt, alle dere IKT-representanter. Les dere opp på læreplaner før dere uttaler dere neste gang.

 

Hei!

Jeg vil gjerne meddele at jeg har lest læreplanen tilhørende VG 2 og 3 for både IKT-Servicefag og DAEL.

Her var det ikke mange overlappende mål. Jeg ser at DAEL er et mye mer praktisk orientert fag hvor elinstallasjoner er i fokus. IKT-Servicefag har en mer teoretisk orientert retning mot brukerstøtte og BRUK av IKT. Jeg ser tydelig at dataelektronikkeren skal legge til rette for at IKT kan bli brukt, mens IKT-servicemedarbeideren skal ta i bruk IKT og være en støtteperson for mindre kompetente medarbeidere.

Jeg ber deg om å lese læreplanene på nytt før du uttaler deg neste gang.

 

 

Dette var konstruktive og fornuftige synspunkter i en heller unyansert debatt.

Helt enig med deg - men la oss forene kreftene og gjøre dette i Dataelektroniker faget hvor vi gjør mye av dette allerede men burde utvide med både programmering mer applikasjonsorient arbeid

Hvis man flytter dataelektronikerfaget til et IKT-fag, vil det gi mer mening ja. Dagens organisering der det er plassert etter Vg1 Elektrofag gir overhodet ikke mening.

I dag kommer ca 1/3 del av alle VG2 elevene på IKT-Servicefag fra VG1 elektro - det er mange flere enn de som kommer fra Service og Samferdsel. Ved vår skole, Skogmo Videregående i Skien, begynner elevene med programmering i YFF-Dataelektronikk allerede ved juletider i VG1Elektro.

Jeg tror du også skal være klar over at å "koble aktuatorer, motorstyringer eller beregner kortslutningsstrømmer" tilhører fagene Elenergi og Autmatisering og ikke Dataelektronikk også i VG1Elektro. Selv om alle får en viss grunninnføring i elektroteknikken uansett hvilke fordypning du senere velger.

Videre er det vel heller ikke endelig sagt om det blir 3 eller 4 løp på Elektro -Dataelektronikk, IKT, Elenergi og Automatisering men med felles grunnkurs er jo en mulighet.

For å jobbe med IKT, programmering, nettverk, nettverkselektronikk, rutingteknologi, servere, workstations, domenestrukturer, mikrokontrollere, IoT, Systemer og Rutinestrukturer trenger man en komplementerende grunnkunnskap og slik jeg ser det så blir ikke dette ivaretatt i IKT-servicefag utdanningen, men faktisk langt på veg ivaretatt i Dataelektronikk/Elektrofagopplæringen allerede i dag. Det får vi bekreftet fra mange av opplæringsbedriftene vi har kontakt med.

Så du sier at fordi ca. 350 elever av 1159 forlater Elektrofag så burde IKT-Servicefag være underlagt nettopp dette løpet? Det er få eller ingen som mener at IKT-Servicefag passer inn i Service og Samferdsel. Den eneste grunn til at det er vært levelig er kryssløpet.

Jeg er enig i at dagens IKT-Servicefag ikke oppfyller tilfredsstillende krav for å tiltrekke nok læreplasser. Men de vil ikke lære mer IKT av å gå elektrofag på år 1. Elektrofag må selv gjøre en jobb for å gjøre DAEL mer attraktivt slik at elevene ikke forsvinner til IKT. Grunnkunnskapen til IKT burde være et 1. år med IKT, ikke et år preget av tverrsnitt, kabling, motorer, lodding og lyspærer.

I denne rapporten fra UDIR argumenteres det sterkt for et styrket IKT-fag hvor mediefag og programmering kommer tydeligere inn. Dette er komplementære grunnkunnskaper lærlinger i systemdrift og brukerstøtte trenger.

https://www.udir.no/globalassets/filer/fag-og-yrkesopplering/gjennomgang-av-det-yrkesfaglige-utdanningstilbudet.pdf

Fra s. 166 og utover er forslagene presentert og UDIR er her positive til et eget utdanningsløp. Dette er mye mer i tråd hva elever, lærere og bransje lenge har etterspurt. En direkte styrking av faget med mulighet for å få studiekompetanse etter år 2.

Høringen som nå er kommet kaster det beste forslaget på sjøen og kan ikke vise til gode faglige vurderinger fra hverken IKT-bransjen eller noe faglig råd innen IKT.

Oppsummert mener jeg:

Elektro er ikke nærme nok, Service og samferdsel er ikke nærme nok. Mediekunnskap, programmering(eget fag) og studiekompetanse ved ønske er en god kombinasjon med IKT.

 

 

Skuffende at ikke en gang IKT-Norge nevner yrkesfaget "IKT-Servicefag" med et eneste ord i dette intervjuet...

 

Istedenfor så sies det at de vil jobbe for å få opprette nye "spesialiserte teknologilinjer" på VGS nivå.

 

Skal disse da konkurrere mot den eksisterende "IKT-Servicefag" linjen?

 

Virker som de helt har glemt at IKT-Servicefag finnes spør du meg.

 

Hadde vært greit å vite hva de mener kan forventes av denne studieretningen? Slik den er lagt opp nå så fører den ikke til så mangt. Mange bedrifter er skeptiske til å ta inn lærlinger da de ikke har den nødvendige kompetansen.

 

Sånn som denne læreplanen var definert (iallefall tidligere) ville en sånn utdannelse knapt kvalifisere til 1. Linje support i en elektronikkbutikk. Det er vel ikke helt den kompetansen man trenger om man skal bli en ikt nasjon. Nei, da trenger vi folk som kan kan lage tjenestene, ikke bare utføre kundeservice på de.

Tja, studielinja stammer jo fra det som i sin tid var "IKT-Driftsfag" og læreplanen inneholder jo fortsatt mye som går ut på det samme som det gjorde den gang. Selv om den har blitt slanket etter at den ble flyttet fra elektrofag og til service og samferdsel.

 

Flere faglærere på den studieretningen har også tatt til orde for å gjøre det til et 2 årig program, og ikke bare 1 årig med kryssløp slik det er nå. Det fører igjen til at det er mange fra forskjellige andre linjer som dumper inn på dette studiet da de ikke ønsker å ta VG1 på ny og krysser rett over til IKT-Servicefag VG2.

 

Som jeg nevnte tidligere hvorfor ignorerer de helt denne studieretningen? Er enig med deg i at slik opplegget med "IKT-Servicefag" er nå så er det ikke et supert studie. Men hva med å heller gjøre det til et supert teknologistudie, istede for å opprette nye linjer? Eller jobbe med en fullverdig erstatning, det kan jo være et kompromiss.

 

Men allikevel så tolker jeg det som veldig respektløst overfor både elever og lærere at IKT-Servicefag ikke nevnes med 1 ord i dette intervjuet. Det er faktisk mange som står på dag ut og dag inn på dette studiet også. Her burde IKT-Norge som en fagorganisasjon vite bedre...

 

For å si det på den måten, ikke alle passer inn til å gå på høyere utdannelse. Derfor burde det også være en mulighet til å komme seg inn i IKT-bransjen via yrkesfag/lærlingeordningen.

 

Noen lærer bedre av å studere/lese, mens andre lærer bedre mens en arbeider i praksis. Ved å ha et fullverdig yrkesfag for IKT-bransjen så får vi det beste av begge.

UDIR jobber i dag med nye forslag for utviklingen av IKT-Servicefag. De har foreslått flere potensielle løsninger. For eksempel å slå sammen Mediefag og IKT(-servicefag) med programmering i bildet og gjøre det toårig med flere potensielle veier etter år 2. Et annet alternativ er å slå sammen Data og elektronikk med IKT-Servicefag. I beste fall bestemmer de seg for en fremtidig løsning allerede i 2018. Grunnen til ønsket endring er fordi Service og Samferdsel blir sett på som den vanskeligst gjennomførbare yrkesfaglinjen både på kort og lang sikt. Men UDIR har vært tydelige på at IKT-Servicefag er veldig viktig for fremtiden.

Denne linken fører til Utdanningsdirektoratet sin gjennomgang av det yrkesfaglige tilbudet: https://www.udir.no/globalassets/filer/fag-og-yrkesopplering/gjennomgang-av-det-yrkesfaglige-utdanningstilbudet.pdf

Har brukt Netflix en god del. Det er dog kjedelig og spinkelt på den norske versjonen.

Vet dere hva de gjorde med lisensen på TV i Finland?

De kuttet den ut... MEN nå finner man det samme beløpet skjult som skatt. Hva om vi hadde gjort det isteden. Da klager folk generelt om skatt og ikke om at deler av skatten går til drift av NRK.

Og hva gjør Microsoft i win mobile?Kan man der endre fra Bing til Google som standard søkemotor?Og Google krever da ikke på noen måte att levrandørene har kun google sine tjenester på enhetene.Både Samsung Galaxy s3en min og Galaxy tab 2en min har Samsung apps i flere varianter bla butikk til app handling.Ser ikke problemet jeg altså.Microsoft er vel med her fordi de ikke klarer og få inn win mobile på markedet på samme måte som android er inne.Fint att de innrømmer att man bør få endre søkemotor på mobilene deres..og på xbox da.Det blir en fryd og ha kun google søk på xbox.

I internet explorer kan du endre standard søkemotor til Google på WP-telefoner.

Poenget med artikkelen at Google "gir bort" Android til produsentene, men i praksis må de installere en god del Google-apper på telefonene.

Med Windows Phone-modeller har produsenten betalt lisens til Microsoft for å få bruke OS-et i sine telefoner. Hvis Microsoft hadde gitt bort WP-OSet gratis og med mulighet for å trikse og fikse så mye de vil, for å så kreve at en del apper skulle bli installert hadde vel det blitt en annen sak. WP er et lukket os hvor produsentene ikke kan legge på egne skall og trikse eller fikse noe særlig med softwaren.

I en ideell situasjon hadde en produsent av Android-telefoner KUN lagt inn appene som den produsenten hadde valgt ut. Nå er de nødt til å legge inn Googles apper, de har ikke noe valg. Dermed er ikke Android så åpent for produsentene som det ser ut til for forbrukerne.

Microsoft Office over LibreOffice any day i alle fall.Men kva med 3-pack løysinga vi hadde i 2010? Det er den eg vil ha!

Da er det lurere å bruke Office 365 Home Premium. I den versjonen av Office365 får du legge inn Office på 5 forskjellige enheter. I tillegg får du 20GB ekstra lagringsplass i skydrive og 60 ringeminutter med Skype per måned.

Hvor er Samsung Omnia W? Den var ikke med forrige måned heller, så den må nå hvertfall være med her. Fikk hentemelding for en time siden om at min Omnia W ligger klar til å bli hentet. Skjerpings!

At de har en vekst, er en ting og kudos til Lenovo for det. At de har en liten markedsandel per dags dato, det er ren fakta. En avtale med fylkeskommunene går definitivt under det "profesjonelle markedet". Selv om det er elevene som er sluttbrukere så stilles det strenge krav. Det går på garantier, merking, avemballering, sikkerhet etc. En HP Pavilion hadde ikke vært egnet, rett og slett.

 

EDIT: Mulig EDB med sine 1000 ansatte bruker Lenovo. Det er ikke mer enn en stor/mellom-stor kunde. Når man snakker utrullinger til fylkeskommuner med 30-40.000 enheter i løpet av våren/sommeren. 10.000 enheter til Helse etc etc, da snakker vi Volum. Jeg ønsker faktisk å legge denne diskusjonen død for min del. Jeg har sagt det jeg ønsker å si. Fred ut!

 

HP og Apple dominerer det norske PC-markedet (privat også inkludert naturligvis)

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1368625

 

Slik!

Ah, takk for at du fant den saken der. Her ser vi jo både at Lenovo og Samsung er utelatt og bakt inn i "andre". Samsung har hatt en vekst på nærmere 300% og Lenovo hadde vekst rett under Apple's. Samtidig ser vi at Dell har stupt fordi de har mistet mange av de storavtalene du snakker om.

Selvfølgelig er ikke Lenovo så store som HP og Dell. Når IBM solgte PC-divisjonen til Lenovo kostet IBM-maskiner dobbelt så mye som de andre produsentene. Lenovo har drevet prisene ned til et nivå hvor de kan konkurrere med de andre. Jeg tror Lenovo kjenner til viktigheten av å være med når store avtaler skal ingås.

Jeg ser for meg at Lenovo vil fortsette med kraftig vekst i Norge siden de tidligere ikke har holdt særlig fokus på privatmarkedet. Oppsummert så har de en sterk posisjon i det norske bedriftsmarkedet. Men trenger ikke å være størst for å ha en sterk posisjon, se på Apple.

Filmzes. Jeg jobber med dette til daglig, og sitter på spesifikke tall over markedsandeler i det profesjonelle markedet. At Lenovo er tilstede i markedet er sant. Men om du ser på de kundene som virkelig gir volum så er de faktisk ikke tilstede.

Hvis du sitter med tall over markedsandelene til Lenovo så vet du vel også at de har hatt en kraftig vekst i Norge den siste tiden. De har også avtaler i fylkeskommunene hvor de lever ThinkPad L-serien. Kun Samsung med sin intreden i det norske markedet(vet ikke hvor lenge de har vært i Norge) og Apple har hatt større vekst i Norge enn Lenovo. Om du bare tenker på storavtalene i Norge så mister du veldig mye av markedet, det er utrolig mange små bedrifter i Norge. Desuten ser jeg at både Fokus Bank og Sparebank 1 kjører Lenovo.

Totalt sett er nok både HP og Dell betraktelig mye større enn Lenovo, men det var snakk om det profesjonelle markedet her. Da må man ta bort alle avtalene med fylkeskommune osv, med mindre du mener at elever på en skole er proffbrukere. Da ser man plutselig at Lenovo har en sterk posisjon i det norske proffmarkedet.

Men finnes det noen brukte Lenovo laptoper som er 2 år gamle som kan måle seg mot de beste laptopene i dag?

 

Altså har SAS 600 MB/S kontroller, som gjør at man kan bytte SSD disk uten å restarte maskinen, altså har man f.eks 8 GB ram kan man kopiere recovery partisjonen til ram også kjøre recovery ved å bytte harddisk? Og recovery gå lynraskt, mye raskere en alt annet.

 

Angående skuer, det er ikke noe problem så sant man ikke mister skruene.

 

Nå tviler jeg på blueray stasjon er vanlig i alle modellene, så jeg tror heller andre merker er bedre.

 

Hva mener dere? Er Asus og Toshiba ca i samme kvalitet som lenovo?

Sansynligvis er det umulig å finne en Lenovo-maskin som kan måle seg med dagens beste. For 2 år siden het toppmodellene W500 og W700, men jeg tror ikke bruktprisen er meget forlokkende.

Et merke er ikke dårligere om du ikke velger å putte bluray-spiller i maskinene sine, faktum er at det ikke passer ditt behov eller påståtte behov.

Asus og Toshiba er ikke i nærheten av Lenovo's Think-serie. Så ikke misforstå, de andre produktlinjene til Lenovo har "normal" kvalitet.

Lite feil på Lenovo

Hvis du vil vite nøyaktig hva som gjør at Lenovo har en særegen kvalitet så foreslår jeg et Google-søk og et besøk på Lenovo.com.

Har selv lite erfaringer med Lenovo, selv syns jeg ASUS er et bedre merke.

 

Rett og slett fordi den er mere beregnet på pc byggere, laptopene er normale.

 

Har så vidt sett bilde av lenovo

 

http://www.testvinnerene.no/2009/03/lenovo-thinkpad-w700/

 

Og jeg syns den ser veldig kjedlig ut.

Asus er den produsenten jeg personlig vil anbefale på privatmarkedet, men i bedrift er Lenovo kongen.

Den maskinen du linker til er en 2 år gammel maskin som Lenovo ikke har videreført i år siden for få kjøper 17-tommere i den modellen. Her kjøper de heller mindre maskiner som de setter i docking og kobler til ekstern skjerm.

Grunnen til at ThinkPad-ene til Lenovo ser såpass konservative ut er fordi det er det kundene vil ha og at det fungerer. Det er utrolig mange sikkerhetsfunskjoner bygget inn i en slik maskin og den tåler en kraftig trøkk.

Lenovo's maskiner for privatmarkedet heter Ideapad.

Her kan du se hvordan Lenovo's kommende ultrabook vil se ut:

Lenovo Ultrabook

Synes det er fint at et kvalitetsmerke som Lenovo hevder seg såpass godt. ThinkPad-brandet er noe av det beste i verden på kvalitet, er litt mer usikker på IdeaPad-serien. I mange tilfelle blir Ideapad forbundet med vanlig forbrukercrap, men jeg tror de kan gjøre det godt med sin ultrabook-satsing. Det er også litt morsomt at de fleste på min alder ikke aner hva Lenovo er... Nå er det på høy tid å skrote sin gamle HP/Acer(verre/verst).

Til dere ovenfor:

Hadde vært gøy om navnene hadde vært inspirert av ragecomics.

Sannheten er derimot at Lenovo tidligere het Legend. Når de skulle ut i den vestlige verden byttet de på grunn at andre allerede brukte navnet. Lenovo er et såkalt teleskopord, sammensatt av Le(fra Legend) og novo(new på latin), som blir New Legend. Når man ser "Le" i den sammenhengen så ser man fort at de har LegendPhone og LegendPad.

Så konklusjonen må vel være at de er inspirert av Barney Stinson.

Legend - wait for it - dary

Som du skriver så synes du at begge løsnigene fungerer tilnærmet like godt nå. Da synes jeg at du burde se på totalsummen for begge oppsettene. Etter å ha fulgt med på denne artikkelserien virker det for meg som at man må bruke et hav med penger for å få løsningen med Mac til å fungere. Så om du da finner ut at Mac-løsningen er betydelig mer kostbar kunne du sett på mulighetene du ville fått ved å bruke like mye penger på Windows-løsningen.

Jeg mener at om man kaster nok penger på noe så vil det til slutt funngere like godt eller bedre som andre løsninger, så det er noe man bør ta med i vurderingen. Jeg skriver ikke om penger fordi ikke alle har råd osv, men det er bare så sykt unødvendig å bruke 5000 ekstra på noe som ikke fungerer bedre enn andre løsninger. Dette er som regel veldig relevant i forhold til bedrifter, siden de sjeldent vil betale for den dyreste løsningen.

Og så til den totalt partiske delen av min mening. For meg er det utenkelig å bruke Mac i et jobbmiljø(sammarbeid, server, domene), OSX er rett og slett ikke lagd for det. Når jeg sier det så tenker jeg ikke på de som sitter i Photoshop og seiler sin egen sjø uten oppkobling mot andre.

Hva bør han gjøre for at Mac-en skal bli en god arbeidsstasjon? Jo, installer Windows på den.

Ok den da! Men jeg vil gjerne at flere lager.

Hallo dette er en oppfølger til Bombay tv. her er en link til siden: Futebol TV

Noen som vet hva sangen på den nyeste rimireklamen heter ?

*snip*

7707894[/snapback]

Gå for dell du jeg har gode erfaringer med dem. De er også kåret til beste dataprodusent i verden. Om du ikke tar dell, så lykke til med valget.

MOD EDIT; Quoten ble litt unødvendig har derfor blitt redigert til mindre skala av en moderator

Du kan godt slette Norton antivirus. Jeg bruker antivir (gratis) og Zone alarm (gratis) det fungerer veldig fint sammen. Jeg bruker også et program som heter ccleaner det fjerner mye spyware.

MVH/bendurh

Har en buddy key hvis noen er interessert ?

Bare si fra

linken fører til den reklamen med sangen:

den kan sikkert være til hjelp

Vet du hva artisten og sangen til gears of war reklamen heter.

Har du hørt om kua som datt ned fra treet. det var bra det ikke var en elefant.

det var tre aper i treet, men så var det ikke det lenger.

jeg tenker w atskeburt er litt fengende