Nylen

Godt skrevet og er enig i det meste du har skrevet, eneste grunn jeg finner er at Libya er ikke venn med vesten (lockerbie saken, og videre ydmykelse med løslatelsen av Ali al-Megrahi), mens resten av de landene du nevner er venner av vesten.

 

For meg er det veldig rart at det er så stille ang Bahrain, det virker som om man kan foreta seg hva som helst så lenge en har gode relasjoner med vesten.

Takk for respons. Ja, relasjoner mellom land vil naturligvis ha mye å si. Det har sikkert ha hatt en innvirkning på om vesten har hatt et ønske om å delta militært - vanskelig å si om det samme hadde skjedd i Jemen eller Egypt hvis motstanden hadde fortsatt over lengre tid.

Men hvis det er relasjonsforholdene som har hatt stor betydning er det igjen et retorisk spill og på kanten til løgn å legitimere det på måten de har gjort. Enig?

Angående Bahrain er jeg helt enig. Greit nok at dødstallene ikke kan sammenlignes, men det er fortsatt slakting av mennesker som jeg vil si er mye mer "uskyldige" og "sivile" enn en paramilitær gruppe i Libya.

I en forlengelse av nylig utvikling i Libya føler jeg et sterkt behov for å uttrykke mitt skeptiske syn på FN og NATOs rolle i denne konflikten. Jeg har tenkt på dette helt fra aksjonene startet og synes det bare har blitt mer aktuelt. Tenkte jeg skulle poste dette her for å få innspill fra andre. Kanskje deres meninger kan nyansere mine :-)

For det første stiller jeg spørsmål til hvorfor akkurat Libya ble NATOs store prosjekt. Hvorfor ble akkurat Libya det ”heldige” landet som ville motta internasjonal støtte, eller for den saks skyld: det ”uheldige” landet som mottok sabotasjeaksjoner, sanksjoner, fordømmelser og internasjonalt press?

La oss ta to skritt tilbake.. I FNs resolusjon 1973, som i teorien legitimerer NATOs aksjoner, står det skrevet at sivil befolkning og sivilt befolkningsbebodde områder skal beskyttes. Selv om det blir skrevet under punkt 4 at alle nødvendige hjelpemidler kan brukes er det fortsatt snakk om å beskytte de sivile. En sentral del av denne beskyttelsen skulle praktiseres gjennom en ”no fly-zone”, våpenembargo og økonomiske sanksjoner. Resolusjonens forslag var altså kun å beskytte sivile og hindre utnyttelser fra staten. Med dette som bakgrunn for intervensjon spør jeg meg hvorfor akkurat Libya?

I Bahrain har vi sett video og hørt beskrivelser av mennesker som går i fredelig demonstrasjoner og blir spontant skutt døde på åpen gate uten at de har farligere gjenstander enn faner i hendene.

I Egypt så vi en massiv folkemobilisering der alle demonstrerte uten dødelige våpen (noen ekstreme tilfeller har blitt trukket frem, men her er det også uenighet hvorvidt dette var Mubaraks menn eller genuine opprørere).

I Syria har det også for det meste vært fredelige demonstrasjoner selv om det også har foregått hærverk og angrep. Hovedsakelig har demonstrantene vært personer på gaten uten våpen slik som i Egypt og Tunisia. Al-Assad har svart med å sette inn tanks, skarpskyttere og bakketropper mot befolkningen.

Jemen har hatt en noe mer liknende situasjon som Libya selv om proporsjonene er helt annerledes. Her har det vært store folkemobiliseringer med fredelige demonstranter men også voldelige og dødelige angrep og attentat.

I Bahrain, Egypt, Syria og Jemen har tallet på antall sivile drept vært store. Libya har også hatt fredelige demonstrasjoner og sivile har blitt drept. Men her har det i motsetning til i Bahrain, Egypt, Syria (også Iran) og til dels Jemen oppstått en enorm militær motstandsgruppe – en paramilitær gruppe. Libyas motstandsgrupper, drevet av motstandere av Gaddafi, har hatt og har tilgang til utstyr og menn i ekstreme proporsjoner, som inkluderer tungt artilleri, full-automatiske rifler, tanks og helikoptre.

Situasjonen i Libya er klar: det er en borgerkrig med tungt utstyrte paramilitære styrker som prøver å overvinne Gaddafis regime med makt. Selv om ikke motstandsgruppene er uniformert er det ingen tvil. De er militært organiserte og er ikke sivile slik den internasjonale menneskerettighetsloven definerer det (bryter klart med første punkt).

Legitimeringen av NATOs utrolig mange aksjoner og oppdrag har vært å beskytte sivile. Til tross for dette har vi sett en systematisk ”krigføring” i opprørernes favør. Det råder ingen tvil om at opprørerne ikke ville ha nådd like langt uten NATOs støtte. Restriksjonene i resolusjon 1973 kunne trolig ikke ramme opprørsgruppene på samme måte som Gaddafi og hans tilhengere. I tillegg kom angrepene. Først var det bombing av militære baser og anti-fly artilleri tilhørende Gaddafi. Senere har vi også sett åpning og ødeleggelse av infrastruktur som har gjort det enklere for opprørerne å rykke frem. Det har vært en gjennomgående immobilisering av Gaddafis styrker og gjort lite for å hindre opprørerne i å konfrontere Gadaffis styrker. For å toppe dette har vi også sett bakketropper, muligens britiske, som har samarbeidet/koordinert med opprørerne (slik som Al-Jazeera meldte).

Jeg sier ikke at det var feil å gå inn i Libya. Jeg sier heller ikke at det er feil å støtte opprørerne. Det jeg stiller spørsmål til er ubalansen mellom den brukte retorikken og NATOs strategi i praksis. Å være partisk i en borgerkrig er ikke å beskytte sivile. Derimot kan alle være enige om at å beskytte sivile er en god ting; en etisk plikt.

Jeg sitter igjen med en følelse av at FNs begrunnelse for intervensjon slik den står skrevet taler for at de må hjelpe, eller burde ha hjulpet, sivile i land som Egypt, Bahrain og Syria. Det blir et retorisk spill for legitimering av NATOs aksjoner. Hadde NATOs bidrag i konflikten blitt begrunnet med et ønske om å støtte motstandsgruppene hadde responsen trolig vært helt annerledes. På en annen side så ser det ut til at det hadde vært en mye mer ærlig uttalelse.

 

Sånn?

 

Kan legge ved photoshopfilen, om det også er ønskelig. Kontonr sender jeg på PM, med mindre fler har lyst til å gi meg en slant med penger

 

EDIT: Litt mer glow kanskje? Er bare viktig at glowene ikke 'overlapper' hverandre, da blir det litt stygt.

Litt mer hadde vært kult, ja. Supert med psfila også, ja!

Nærmer vi oss noe nå, eller?

Hvis du fyrer på litt lysende blur, slik du hadde på den første logoen kan du være så snill å sende meg kontonummeret ditt, og du skal få $$.

I tillegg skal du få 2 pils, den dagen du er i Trondheim

Hehe, så editen din nå. Så jepp. Da er jeg schjempefornøyd.

Til dere som har giddet å prøve: si ifra når dere er i Trondheim, så får dere en pils.

Ikke det at jeg har planer om en tur til Trondheim med det første, men dette tilbudet skal jeg nok utnytte meg av. En vakker dag vil det komme en oppdatering i dette emnet

 

PS: Var bidraget mitt helt ubrukelig

Ja, virkelig benytt deg av det! Jeg har ingen venner og er alkoholiker, så det passer bra.

Nei, det var ikke ubrukelig, men jeg syns det ble litt for blasse farger. Litt for lite stilig rett og slett Tusen takk, uansett!

Orker ikke laste opp fullversjon hver gang. Menne tenker du noe mer sånt her med det gule?

 

kanskje litt lenger ned på bokstavene?

Stemmer. Du har skjønt konseptet

Neida, ikke lengre ned på bokstavene, og variasjonen trenger heller ikke være så stor. Litt enkel variasjon som på den første bokstaven (N), synes jeg ser bra ut! Det må fortsatt være klart at det er dB og ikke bare fargelegging

Syns du kan holde de gule og rød klossene så langt oppe som du gjør på de to første bokstavene, og holde variasjonen mellom 2 klosser opp eller ned.

Men det begynner å ta form detta!

Noe sånt? Eller er jeg helt på jordet? Mindre gult, kanskje?

Litt mye gult, ja. Heller ca 2 bokser med gult for hver rad. På denne logoen ser det heller ut som om det gule renner nedover bokstavene.. hehe.

I tillegg hadde det vært kult om de bakre linjene ble ble fylt grønt gult og rødt på et vis. Enten slik det var, eller mer i samsvar med hvor de gule, grønne og rød linjene.

Enten kan de gule klossene "starte" i et tilfeldig mønster, eller i en bølge som går gjennom alle bokstavene, slik som dette tegnet: ~

..håper det forklaringene mine er forståelige

Hehe, hyggelig at du liker den

 

Jeg kan gjøre noen endringer, og laste opp - så kan du si hva du synes?

Høres bra ut det Du skjønte hva jeg mente?

..mer i retning av de 2 sketsjene jeg la ut i et tidligere innlegg, med de gule, røde og grønne klossene.

 

kæ du tru?

Tror jeg rett og slett DU skal få betalingen! Likte det utrolig godt. Men en liten ting.. Hvordan tror du det hadde blitt om dBen ikke er lineær? Hadde kanskje skaffet litt mer liv i logoen, samtidig som jeg ikke vet hvordan linjene bak (som var dritkule) ville fungert.

Kunne du prøvd på dette, på en eller annen måte? Om det ikke fungerer skal jeg slenge pengene på deg så lenge du gir meg bankkontonummer!

Til dere som har giddet å prøve: si ifra når dere er i Trondheim, så får dere en pils.

Er jeg inne på noe her?

Du er absolutt inne på noe der, ja Du har i hvert fall forstått konseptet!

Her er et par enkle eksempler. Kan naturligvis avvike litt fra disse - det er jo tross alt opp til hva designeren føler er riktig eller best:

Som grafisk designer hadde jeg ikke åpnet photoshop for 150kr engang.

Men dette er jo fint for noen som vil øve seg vertfall!

Men om du skal være særiøs aktør i DJ-samfunnet burde du få en proffesjonelt utført logo, og ja, prisklassen kan du nokk gange med 20, men man får jo et ordentlig uttrykk, noe som er meget viktig uansett marked!

 

Lykke til!

Takk for respons. Joda, jeg vet det er dyrt om jeg skal gå til toppen. Derfor etterspør jeg folk som vil leke seg litt med det - ikke nødvendigvis proffolk.

Jeg har ingen planer om å gjøre så mye mer enn å spille på klubber og noen gigs. Fortsatt kun en hobby, så derfor gidder jeg heller ikke investere 3k i en logo.

Fattig student uansett

Jepp, det stemmer Hovedsaklig starte med firkantet retro-look og heller til slutt skape den mer livlige logoen så det blir litt dynamikk i bildet og ikke ser dødt og kjedelig ut.

Du har ihvertfall forstått poenget og hjelper de som ikke allerede hadde forstått det! Takk for det

Heisann.

Jeg driver mye med DJing og er interessert i å få meg en permanent logo. Jeg kom opp med en idé i stad, men har null tekniske ferdigheter i fotoredigering eller design, så her trenger jeg litt hjelp..

DJ-navnet mitt er Nylen, og det er det logoen kommer til å bestå av. Navnet (logoen) skal reflektere musikk / DJing, og jeg kom opp med en - i hvertfall i mitt hode - god idé. "Nylen" skal skrives i store, fete bokstaver bestående av mange klosser. Boksene skal ha grønn farge nederst, så gult og så rødt mot toppen av hver bokstav. Altså, tanken er å ha bokstavene i "dB-volum". Se for deg et display som viser outgoing sound. Er det for høyt er det rødt, og bokstavene N og l i navnet vil i første omgang nå denne fargen på klossene fordi de strekker seg lengst til værs... For å gi et inntrykk av dimensjonen på klossene ser jeg for meg ca 2-4 klosser i bredden av den første streken i bokstaven N. Det skal være 3 (evt oransje som 4. farge) helt klart atskilte farger for å få frem retro-stilen, avsluttet med et heldekkende polert utseende, eller noe liknende for å få litt dynamikk i logoen.

Virker det som noen gjennomførbart for deg? Om jeg tar i bruk din logo (jeg skal naturligvis ikke ha skrevet "laget av x" eller noe liknende) skal du få en nuss og 150 kroner.

Ja det er drøyt. Men å gå bak ryggen til det norske folk og snikinnmelde oss i en organisasjon, etter at folket har stemt nei er enda drøyere. Er det virkelig noen som tror at vi ville fått problemer med å bli kvitt olje og fisk, dersom vi meldte oss ut av EØS? EU er sikkert flott for fattige land, men det handler uansett og å gi opp nasjonal suverenitet for å få bedre materielle goder. I vårt tilfelle er medlemskapet å gi bort nasjonal suverenitet uten noen god grunn. Hva er det vi i såfall skulle få, dersom vi ble medlemmer?

Om du ikke skal kritisere vår demokratiske struktur er det blir helt latterlig å snakke om snikinnmelding. Det er (som nevnt) kun få norske partier som tar helt avstand fra EØS-avtalen. EU-medlemskap er noe annet og folket har ikke sagt nei til EØS-avtalen..

Ingen har sagt at vi ikke klarer oss uten EØS-avtalen (etc.), men vi ser heller at vi klarer oss bedre på kort og lang sikt ved å være deltakende i et internasjonalt samarbeid som disse avtalene. Ro ned de patriotiske tankene om et sterkt selvrådende og uavhengig Norge, og se heller langsiktig på goder ved slike samarbeid. Dette gjelder ikke kun markedsrelaterte goder men i det store og det hele vil stater få et nærere samhold som kan stimulere annet samarbeid og samhold. Større likhet og samarbeid = mindre ustabilitet... og det trenger ikke komme i konflikt med suverenitet!

Min mening er at vetoretten er et mer teoretisk virkemiddel for norsk deltakelse av EØS-avtalen. Vi kan i større grad definere oss som en selvstendig stat ved å ikke bli påtvunget lover. Vi har liten medbestemmelsesrett, men heller påvirkningsmuligheter før et vedtak fattes.

Jeg mener vetoretten i EØS-avtalen er på relativ lik linje som riksretten i Norge. Dette er virkemidler som står der som en siste løsning i meget spesielle situasjoner, men å bruke vetoretten eller riksretten i dag ville vært meget radikalt og kunne fått store konsekvenser.

Med andre ord: vetoretten må ikke ses på som et virkemiddel vi kan bruke aktivt. Både pga. følger og det faktum at vi distanserer oss fra EØS-avtalens mål som vi faktisk har skrevet under på. Etter min mening ville det vært selvmotsigende å bruke vetoretten i en rekke tiltak, og Red Bull-saken? Noe så bagatellmessig skal man virkelig lete godt etter..

Har ikke denne debatten nå fått en noe avledet karakter? Økonomisk politikk i lys av EU er interessant nok, men temaet for tråden er noe mer snevert. De konstitusjonelle problemer EØS reiser, er også et meget interessant felt i lys av dette. Om vetoretten ikke er reell, må man vel kunne tale om en krenkelse av Grl. §§ 1, 49 m.fl.?

Jeg beklager avledningen, og ser meg ferdig med den.

Valutakurser ville i såfall blitt mer stabile, det er det ingen tvil om. Men saken er at det er også et økonomisk virkemiddel man bruker. Problemet her ligger i at det kan være hensiktsmessig å legge en demper på den norske økonomien i høykunjunkturer, eller motsatt, og siden konjunkturene med resten av eurosonen er såpass forskjellige. Kan man risikere å ha liten kontroll over egen økonomisk politikk, spørsmålet er jo nettopp om finanspolitikken kan gjøre opp for tapet av pengepolitikken. Rundt 2000-tallet så hadde jo USA en mild resesjon, som også slo ut globalt. Her hjemme derimot tok økonomien vår seg opp og vi gikk inn i høygir.

 

Så fordelen av å ha en ekstern balanse i forhold til å kunne balansere ut på hjemmebane tror jeg ikke nødvendigvis er lønnsomt, uten å ha alt for stor peiling på konsekvensene. Såvidt jeg har forstått det fra noen artikler jeg har fått med meg i the economist, så har eurosonen blitt litt mer synkronisert økonomisk, i forhold til i begynnelsen, men jeg lurer på om vår posisjon er såpass "spesiell" at det ikke lønner seg for oss. Det blir vel en avveining, for så fort olje ikke lenger er vår største drivkraft (når enn den dagen måtte komme), så er det tydelig at euro og medlemskap i eurosonen vil være en fordel.

 

Spørsmålet her er da også, hva slags valutakurser skal vi ta utgangspunkt i ved en overgang? Det har seg slik at valutakurser kan variere sterkt, og når det ved enkelte tilfeller (historisk sett) har variert med nærmere 50% (USA og India f. eks), så har ikke verdien på varene i India falt med 50% "over natten" for å si det slik. Dette var vel opprinnelig et problem for Irland vel? At man hadde tatt utgangspunkt i noen valutakurser som ikke helt gjenspeilet virkeligheten.

 

Eurosonen sliter ihvertfall langt mer enn Norge idag, de trenger langt mer ekspansiv økonomisk politikk enn det Norge trenger, og de har litt problemer med å samkjøre det siden de blir truffet såpass forskjellig, særlig tyskland har fått gjennomgå.

 

 

The European Central Bank (ECB) is in for the long haul. Its main interest rate of 1% is higher than in Britain or America, but it makes unlimited loans to banks at that rate, for up to 12 months. That has kept interbank rates, the benchmark for loans to firms and households, below British levels at 3-month, 6-month and 12-month maturities. On June 4th the ECB will announce details of its plan to buy up to €60 billion ($83 billion) of the safest bank bonds to help with longer-term financing needs.

 

Such measures should be enough to avert a drying-up of bank credit, the main source of finance for euro-area borrowers. Yet firms will borrow to invest only if they believe that spending will revive. Spain, once the region’s big consumer, has a hangover from its housing boom. The American consumer is faltering, British shoppers are heavily in debt and anxious Germans are unlikely to take up the slack. So recovery from the collapse is likely to turn into a long hard slog.

 

http://www.economist.com/world/europe/disp...ory_id=13702757

 

 

Vi må likevel være forberedt på svingninger i kronen mer på linje med de svingningene vi har sett i andre land. Endringer i verdensøkonomien kan påvirke kronekursen. Valutakursen kan også reagere på og bidra til å dempe virkningene av innenlandske forstyrrelser.

 

Den flytende valutakursen er i det store og hele et egnet instrument til å fange opp uforutsette forstyrrelser som økonomien blir utsatt for. En sterkere krone kan for eksempel motvirke at innenlandsk etterspørselspress slår ut i høyere prisstigning. Som historien og andre lands erfaringer har lært oss, er det vesentlig større realøkonomiske tap knyttet til å fjerne høy inflasjon og dempe inflasjonsforventningene enn til variabel nominell valutakurs. Hvis oljeprisen skulle falle til et så lavt nivå at investeringene på norsk sokkel stopper opp, ville en svakere krone bidra til å lette omstillingene i næringslivet og norsk økonomi for øvrig.

 

http://www.norges-bank.no/templates/article____18052.aspx

Som sagt er det mye usikkerhet når vi først og fremst snakker om petroleumsindustrien.. I det minste i forhold til lønnsomhet.

Det jeg i første omgang påpekte var at det kan bli mer en mer stabil og forutsigbar fremtid. Både vi (verden) og Europa er i globaliseringens høyalder hvor markeder blir mer og mer integrert, og der samarbeid i større grad blir satt på dagsorden og er et viktig moment.

For å ikke vri eller kverulere for mye på min lille bisetning som skapte engasjement, forholder jeg meg til det jeg sa om forutsigbarhet og stabilitet. Oljevirksomheten vil ikke ha stor effekt på valutaen euro om vi hadde vært en del av den, og dermed kan vi stå ovenfor lite eller ingen renteøkning fra ECB med tanke på de norske interesser, som kan føre til prisstigninger i Norge (les: lønnsomhet). På den andre siden vil en visshet om euroens fremtidige kjøpekraft (som da i stor grad er uavhengig av Norge, så robust som valutaen er) kunne i større grad skape forventninger og dermed stabile forhold, spesielt med tanke på konjunkturer for petroleumsindustrien (les: forutsigbarhet og stabilitet).

Dessuten har vi, som du nevner, en finanspolitikk og andre virkemidler for å påvirke inflasjonsnivået i Norge. Uten at jeg skal spekulere lengre på denne delen, kunne f.eks. høy rente fra ECB møttes med større bruk av oljekapital over statsbudsjettet. Vi vil også kunne stille krav om å få gevinster fra seigniorage ved innføring av euro - dette leddet vil ikke bli mistet. Det er med andre ord først og fremst pengepolitikken som vil merke de store effektene, ikke andre sektorer. Stabiliteten jeg snakker om vil også gjelde for aktører som står utenfor petroleumsindustrien, der valuta vil bli et sterkt redusert risikoaspekt.

Jeg kunne gjerne diskutert lønnsomheten ved innføring av euro, men det blir en helt annen sak. Jeg trenger mye dypere kunnskap om emnet, og etter min mening trengs det også tilgang på bedre analyser og informasjon enn det vi har i dag for å kunne ta et godt standpunkt til saken. Men igjen; det var heller ikke det jeg startet å spekulere i til å begynne med.

For å dra tanken litt videre: innføringen av euro kan på mange måter gjøre fremtidig norsk petroleumsindustri mer forutsigbar og stabil.

 

Gjerne utdyp dette? Eurosonen har generelt ganske annerledes konjunkturer enn den norske økonomien ettersom den er såpass drevet av olje og særlig oljeprisen. Med andre ord, stiger oljeprisen brutalt tjener vi svært gode penger. Mens de fleste andres økonomier i eurosonen får trøbbel. Er det verdt å miste kontroll over pengepolitikken? Når man er utsatt for såpass asynkroniserte sjokk?

Det var i første omgang et tankesprang, og noen dypere analyse er det mangel på.. Men det er et faktum at vi står ovenfor en meget usikker fremtid for petroleumsindustrien. Bakgrunnen for dette er ulike estimeringer og analyser av hvor mye olje- og gass vi har igjen til rådighet, hvor mye som kan utnyttes og fremtidige oljepriser og kostnadder tilknyttet virksomheten.

Det er ikke snakk om å miste kontroll over pengepolitikken, men endre fokuset mot ekstern stabilitet. Vi er et lite land, som også "importerer" mye inflasjon. Ja, de økonomiske konjunkturene er særskilt for Norge pga petroleumsvirksomheten, og det kan også resultere i store gevinster, men samtidig også enda større nedgangstider. Dagens situasjon kan ses på et eksempel, hvor ikke bare verdien på oljefondet har sunket, men også den norske kronen i forhold til våre viktigste handelspartnere som resulterer i en ytteligere verdisenkning (som gjerne har blitt skjult i tall som er utgitt). Med fokus på valutaforholdet mellom norsk krone og euro eller i forhold til andre store utenlandske valutaer (fokus på ekstern stabilitet) ville ikke denne nedgangen ha vært like dramatisk. Edit: la inn noen lenker for å synliggjøre dette argumentet.

Sveitsiske franc

US dollar

Japanske yen

Dette gjelder da naturligvis både import og eksport, og ikke bare for petroleumsindustrien. Bl.a. ble japanske biler 50% dyrere pga valutadifferansen.

Om det er lønnsomt å skifte valuta til euro, er i stor grad et åpent spørsmål som fortsatt trenger mye sikrere data for å kunne bedømmes. Men veldig mye tyder på at det vil gi oss en mer forutsigbar og stabil fremtid i henhold til petroleumsvirksomheten.

Det er noen viktige poenger du må ta med i din vurdering av Norges posisjon i forhold til EU og EØS..

For det første har Norge faktisk underskrevet en EØS-avtale, der vi ikke har all verdens myndighet til å si "ja" eller "nei" til vedtak. Et faktum er at EU vedtar lover som også får innvirkning for Norge, bl.a. gjennom EØS-avtalen.

I tillegg til dette, har ikke det norske Storting noen direkte kobling til vedtak eller beslutninger som fattes i EU / EØS. Som kjent er det fagdepartementer, utvalg og direktorater som er deltakende i disse sakene. EØS-utvalget står altså i en mer fristillt posisjon og er ikke direkte delegert Stortinget.

Den institusjonelle koblingen er EU-kommisjonen og departementer eller direktorater. I tillegg til dette har medlemmene i utvalget taushetsplikt i mange saker der rapporter ikke utgis før 1 år i etterkant. EØS-utvalget har kun rådgivende myndighet overfor regjeringens representanter i EØS-komiteen. Så i første omgang er Stortingets innflytelse meget begrenset.

Du sier:

Benytter vi ikke vetoretten i tilstrekkelig grad, kan landet vårt i praksis kalle seg fullverdig EU-medlem.

I praksis er vi, greit nok, ikke et fullverdig EU-medlem. Til tross for dette er vi en stat som i stor grad allerede er et EU-medlem. Hvorvidt dette er positivt eller negativt er et åpent spørsmål, og er i stor grad avhengig av ditt politiske ståsted. Men et nært samarbeid med EU - altså en større tilnærming av Norge som et EU-medlem - er i mange tilfeller uungåelig, både fordi vi er en del av EØS-avtalen der vi har begrenset myndighet, og fordi det kan gå på bekostning (indirekte eller direkte) av Norges interesser. Selv med et relativt proteksjonistisk synspunkt i Norge vil det kunne få omfattende følger om vi setter oss utenfor konkurranseavtaler, med utgangspunkt i et nærere og enklere felles marked, som EØS-avtalen i stor grad inneholder, og tjenestedirektoratet står for. Dette kan kanskje synliggjøres ved det du sier om at det kun er små partier som vil ta fullstendig avstand fra EU, eller i de mest radikale tilfellene også EØS og Schengen.

Det du sier gir et større preg av at du vil at Norge skal ta avstand fra EU enn å underbygge hvorfor vi bør bruke vetoretten i henhold til Norges interesser. På generell basis har vi en stor EU-tilknytning i dag, men det virker som det er et større steg å faktisk definere oss som et medlemsland. Ja, i enkelttilfeller kan avgjørelser i EØS-avtalen få tilsynelatende negative effekter for Norge på kort sikt, og i noen av disse tilfellene har vi heller ingen myndighet til å gjøre noe med det. Men i det store og hele vil aksept av EØS-avtalens innhold og nye vedtak gjøre samarbeid med våre markedspartnere og interesser enklere. Målet med EØS-avtalen er bl.a. større likhet for enklere samarbeid. Om vi aktivt bruker vetoretten (der vi har mulighet) vil vi distansere oss fra likheten og minske målet med EØS-avtalen.

For å dra tanken litt videre: innføringen av euro kan på mange måter gjøre fremtidig norsk petroleumsindustri mer forutsigbar og stabil.

Hei!

Icecast er et friprogramvareprosjekt som er kompatibelt med shoutcast. http://www.icecast.org/ Jeg har ingen peiling på hvor godt det er støttet på Windows, men på Debian GNU/Linux var det ihvertfall en fryd å sette opp. I tillegg til icecast, som er serveren som deler ut strømmen så trenger du en kilde. Her kan icecast bruke det aller aller meste, så det er ikke spesielt problematisk.

 

Båndbredde er ikke så ille krav til hvis dere bare skal drive med tale. Nå har jeg ikke sjekket om icecast støtter noen adaptive kodeker, men dere vil nok klare dere med 64 kbit/s mpd/ogg per lytter, kanskje enda lavere. Dermed ligger vi på 3,2 Mbit/s for 50 lyttere eller 32 Mbit for 500 stk. Det som er så greit med ice/shoutcast er at det er så lett å sette opp restreams/mirrors på eksterne servere slik at dere ikke trenger å ha all lasten på kildeserveren.

 

Men jeg kan med en gang si at synkronisering nok kommer til å bli en utfordring... Streaming over nettet er praktisk talt aldri tidsdeterministisk*, og dermed blir det å kombinere to streams ganske vanskelig. Hvilke krav har dere til synkronisering?

 

Andre sentrale momenter:

Hvilke spill er det snakk om? Og hvordan streames dens video/data-strøm?

Hvor kommer deres lyttere til å være lokalisert i verden?

 

*Selv med et helt perfekt nettverk med mimimalt pakketap og latency vil delayet vil være avhengig av bufferstørrelsen på klientsiden, og de varierer ganske mye fra klient til klient.

Hjertelig takk, jonnor!!

Setter stor pris på feedback.

1) Spillet det er snakk om i første gang er Counter-Strike, der seere vil koble seg opp til en ekstern kilde med hjelp av spillklienten for å følge med visuelt.

2) Shoutcasten vil i første omgang foregå på norsk, derav vil de aller fleste lytterne være lokalisert i Norge

3) Når det gjelder synkronisering hadde det vært greit med en tidsramme på ca 3 sek. Om dette er totalt urimelig vet jeg ikke, men det er en nødvendighet å ha under 5 sekunder delay fra realtime sending til mottaker. Om dette er meget krevende kan det muligens ordnes slik at det blir 90 sekunders etterslep fra sending til mottak, ved en liten strukturendring, uten at det er relevant å gå dypere inn på. Så enten må det være snakk om (helst) <5 sek, evt 90 sek.

Skal ta en nærmere titt på icecast.org. Tusen hjertelig takk, så langt!

Heisann!

Jeg jobber med et prosjekt der jeg skal, i regi av et større firma, drive med shoutcast (live kommentering) til spill.

Jeg har drevet med noe internettradio før, dvs at jeg kun har kjennskap til hva som skal gjøres for å koble seg opp til serveren jeg streame fra. Jeg har nada peil på oppsettet for serveren, hva slags software som trengs (om det er kostnadder for softwaren?), hvilket OS det bør kjøres i etc.

Kunne noen hjulpet meg med dette; gi meg noen linker eller en beskrivelse for oppsettet som trengs på serveren? Servere med både linux og windows er tilgjengelige..

Resultatet må bli så lav latency som mulig, ettersom dette skal gå tilnærmet synkronisert med et spill som spilles i realtime. Streamen kommer til å ha opp mot estimerte 300-400 lyttere, men vil sannsynligvis ligge rundt 50 lyttere til vanlig. Her kommer også spørsmålet om hvor mye båndbredde dette evt krever, og om noen kunne gitt meg en pekepinn på dette hadde det vært en stor hjelp.

Setter stor pris på alle svar!

Hei.

er det noen teorier, modeller å bruke?

Noen gode kilder å anbefale...

Hvordan vinkler dere oppgaven?

Takk......

Heisann. Jeg har skrevet ferdig oppgaven nå, og jeg tok utgangspunktet i teorier om næringsklynger og lokalisering for offentlige og private bedrifter for å hovedsaklig drøfte avveininger med en aktiv bosettingspolitikk (med dagens mål). Jeg droppet helt tanken om å en "partipolitisk analyse" som jeg tror kunne blitt en oppgave i seg selv..

Når det gjelder påvirkningsmulighetene, må du plukke ut noen politiske felt du syns er relevant for "bosettingspolitikken". Skal ikke si i detalj hva jeg gjorde, men jeg valgte spesielt 1 stort politisk felt som har stor betydning for det som her kategoriseres som "bosettingspolitikken".

Beklager for litt sent svar, men trodde tråden var temmelig død

Heisann.

Jeg kan starte med å introdusere oppgaven:

Redegjør for myndighetenes målsetninger i bosettingspolitikken for utkantstrøk i Norge gjennom de seneste tiårene. Hvordan kan myndighetene påvirke bosettingen gjennom ulike former for tiltak og hva er de viktigste avveiningene i slik politikk? Hvordan er politikken på feltet blitt endret gjennom de seneste tiårene, og hvor realistisk er det å ”ta hele landet i bruk”? Drøft betydningen av sysselsetting og tjenestetilbud for bosettingen i utkantstrøk.

Forsåvidt ser oppgaven grei ut, og jeg sitter og lager en disposisjon nu..

Men det er en ting jeg gjerne ville hatt et par innspill på;

Hvordan kan myndighetene påvirke bosettingen gjennom ulike former for tiltak og hva er de viktigste

avveiningene

i slik politikk?

Her skal jeg altså redegjøre for avveininger i bosettingspolitikken og lurer på hvordan dere ville gjort dette! Poenget mitt er at hva som kan være avveininger eller ikke, ofte er avhengig av ditt politiske ståsted, utover de mer åpenbare avveiningene som mindre effektivitet -> mindre økonomisk vekst totalt etc. Skal jeg bruke noen partier som eksempler på hva de mener (SP og høyre f.eks.?), eller har noen en formening om bedre løsninger?

Hadde satt pris på litt respons!

Hilsen bachelorstudent i statsvitenskap

Haha, utrolig morsomt å lese ting som står her. Jeg trodde virkelig ikke jeg hadde noen nevneverdige episoder, helt til jeg kom på én flau episode..

Jeg bor sammen med en del andre, og en kveld stod jeg og dusjet. Min tidligere kjæreste poppa inn i dusjen med meg, og det endte med action i dusjen, på alle mulige måter man kan klare innenfor 2 kvadratmeter.. Litt stønning og koselyder fulgte naturligvis med de krevende possisjonene og løftene. Vi holdte på i kanskje 15 min.

..Da vi skulle gå ut av dusjen, ser jeg to bare føtter som stikker ut fra dassen som er rett ved siden av... Der satt en kar og dreit, og hadde vært vitne til det hele. Det endte med at jeg og kjæresten min holdte på å dø av latter og pilte ut av badet så fort vi kunne.

..Har aldri visst hvem det var som satt på doen, men det var en som bor i samme hus som meg, så... ja.. Litt pinglige blikk og analyseringer av hva samboere sa dagen etterpå for å finne ut hvem det var! Utrolig morsom episode, men intet hell i å finne ut hvem det var som dreit til vår gode sexopplevelse! :!:

Nord Korea: Nord Korea er et lite land og utgir liten trussel. I årene så kommer må landet bli mer åpnet og friere ellers vil det bli knust av en samlet verden.

 

Jeg må også legge til noe angående dette.. Nord-Korea står med verdens største prosentandel av innbyggere i millitæret, så å si at de utgir liten trussel tror jeg er litt å ta i.

 

 

Det er noe som heter kvalitet er bedre enn kvantitet.

Det kan du godt si, men 700 tusen mann (det er også annslått tall opp mot 1 million) i militæret, er uansett nok til at det kan bli sett på som en potensiell trussel.

At kvalitet er bedre enn kvantitet vil jeg si er irrelevant i dette tilfellet..

(beklager sent svar)