Taxman

Vel akkurat det har vel mer med penger til drift en kvaliteten på fregattene å gjøre.

Det jeg gjorde var å få en egen kabel inn i utleieenhet.  Da blir det opp til leieboer å selv aktivere fiber og ev. tv tjenester selv (uten oppkoblingsgebyr fordi boksen ligger "klar").  Da slipper jeg å tenke på om leieboer bruker nettet mitt til "skit".

Tok en montør nesten ikke noe tid å sette opp en splitterboks og trekke kabel inn i kjelleren.

Og hvis en må kaste opp??? Drukne i eget oppkast?

Hvis du har bil med Chademo   

thorbjørnsen skrev (På 6.12.2019 den 23.08):

Jeg har et "dødt" AS der jeg er eneaksjonær. På konto står det ca kr 15000,-.

Selskapet skal avvikles, og for dette tar min regnskapsfører kr. 6000,-. Hva ligger til grunn for denne prisen. Er det inkludert gebyrer fra Brønnøysund? 

Hvor mange timer bruker man på å avvikle et lite AS med en eneaksjonær. Vet at det skal være fattet vedtak i generalforsamling etc og bla bla, men det er jo bare standardskrivd som evt skal sendes inn.

Min regnskapsfører tar kr 800,- per time, bruker han da 7-8 timer, altså EN arbeidsdag på avviklingen? det nekter jeg å tro på.

Torbjørn

1. Standardskrivet som du sier (Protokoller fra styre og Generalforsamling)

2. Registermelding om opphør

3. Bokføre (rentene? og ev annet) og avstemme/lage balansedokumentasjon (lovkrav). Fort gjort, men litt tid her og litt tid der.

4. Utarbeide skattemelding med vedlegg for avviklingsåret, og sende dem inn og be om forhåndsligning

5. Utarbeide avviklingsregnskapet

6. Registermelding sletting

Pkt 4 og 5 er jo tilnærmet like mye jobb som et "vanlig" årsoppgjør - så kr 6 000 er ikke en urimelig sum. Forøvrig tar ikke Brønnøysund gebyr for sletting av aksjeselskap.

Har et par spørsmål, noen av dem er ikke "internett" relatert, men siden mye går mot boksen til altibox velger jeg å poste i dette forumet.

Jeg har FMG modem/ruter fra altibox i bridgemodus og i dag parabol til TV. Lurer på om jeg skal gå over til altibox tv også, men er da avhengig av :

1. Boksen fungerer utenfor eget nett (har fiber på hytta fra annen leverandør, og i dag har jeg en OnePlace fra Canal digital og med den streamer jeg alle kanaler)
 

2. Når FMG er i bridgemodus har jeg forstått det slik at port 1 og 2 er TV porter. Vil det fungere å plugge i en WIFI ruter i port 1 og dermed ta inn TV trådløst?  Har TV på flere rom og ønsker primært ikke å kable (igjen, her gjør Oneplace en glimrende jobb trådløst)
 

3. Noen som kjenner prisen på den siste boksen til altibox?  Må ha 4-5 stk, så det blir fort en kostnad.

Er villig til å ta en del kostnad, for jeg ser at altibox vil levere meg 1 gig linje og 100 tv poeng for ca samme summen som jeg i dag betaler for 300 mb linje til altibox og div abb hos canal digital.

Hvordan er ytelsen til ARM baserte windows pc'er i forhold til intel sine?

Regner med det holder til kontorapplikasjoner og enkle spill (siden telefoner med høyere oppløsning klarer å kjøre spill) - men finnes det noen måte å direkte sammenligne slik at en vet hva en får av kraft?

Det kan jeg skrive under på - hovedfiberen til Telenor går 50m fra huset mitt, for 4 år siden ville jeg ha fiber - jeg spurte først som privatperson - nei, helt umulig.

Så kontaktet jeg de som firma - ingen problem.  Oppkoblingen vil koste 120 000, men ved å ta 2 års binding ville de sponse  60 000 av dem. For en 10/10 linje ville de da ha rundt 6 000 pr mnd!!! Tror de priset inn monopolet sitt.  I dag er det litt mer konkurranse, så trolig litt lavere bedriftspriser - men de er allikevel helt hinsidiges i forhold til pris til privatperson.

Jeg takket pent nei, og fortsatte med min VDSL.  2 år senere fikk jeg fiberen min - Bergenfiber (altibox). Privatabb. , helt andre priser.

Tidligere (i 3G tiden) så benyttet jeg en liten magnetantenne på taket for å ha wifi i bilen til ungene, men de siste 2-3 årene er 4g blitt så bra utbygget at jeg med mitt lille 4g+ modem (netgear) ikke lenger trenger det. Har stort sett dekning over alt, og testet ut at det ble ikke noe flere "streker" med antenne.  Når det er 3g hjalp antenna med en strek og to.  Sannsynligvis må du ha en ganske så stor antenne, og da av typen rundstråle på bilen for at det skal få merkbart effekt - og med mindre du bor/kjører i veldig grisgrendte strøk tror jeg strengt tatt at du ikke vil trenge det.   

Jeg kjøpte først et par antenner på dealextreme - men de gikk rett i søpla, fant dem ubrukelig - den jeg benyttet i et par år var denne https://www.dustinhome.no/product/5010641280/portable-antenna-pack-2g3g4g?ssel=false&LGWCODE=5010641280;91289;5443&gclid=Cj0KCQiA-onjBRDSARIsAEZXcKa433c-eBljSJRfY02Zn_Bb0bAf4ddhLnBXDqXavMo0jMPW0ssVuW4aAj_4EALw_wcB  

Min anbefaling er å teste ut med et lite 4g reisemodem før du kjøper antenne, er ikke sikkert du trenger antenne.

Bekrefter at HD 4600 driver 2x 2560-1440 monitorer sånn i tilfelle andre lurer på det samme og søker opp tråden.

Kjøpte iiglo sitt stativ og nå henger 2 monitorer og svever over skrivebordet mitt. Fin løsning. 

Hvilke utgangsporter har du tilgjengelig på maskinen?

Du må nok regne med å bruke Displayport på de fleste 2560x1440 skjermer, eventuelt Dual Link DVI

 

Ut fra denne siden: https://www.intel.com/content/www/us/en/support/articles/000025675/graphics-drivers.html

Ser det ut til at du kan kjøre maks oppløsning på opp til tre skjermer.

 

Den jeg ser på har 2 dp porter og en hdmi  - er bare usikker på om max oppløsningen som er oppgitt er den totale maxsoppløsningen, dvs hver skjerm ikke får mer en 50% av dette.  Har lest at med kloning av skjerm er det helt greit , men som sagt usikker på om uhd630 har muskler nok til å drive 2 skjermer med så høy oppløsning uavhengig av hverandre.

Udate : Jeg fant ut jeg hadde en 1920*1200 stående, og samme med min 3440*1440 er jeg oppe i ca det samme som 2 stk 2560*1440 og min gamle pc med HD 4600 klarer å drive dem, så regner jeg med at den nyere HD630 fint klarer det samme, og at teorien din om at en kan kjøre max på 3 skjermer stemmer.

Ser at max res er > enn dette på specs, men er det totalt eller pr skjerm?

Skal ha ny pc til kontoret, og skal da ha dual 2560*1440 oppsett (regnskap, så ikke noe CAD eller gpu intensive greier).  Bare lurer på om jeg må ha egen GPU eller om intel klarer dette.  Er ikke speiling men forskjellig innhold på 2 monitorer.

Ev. noen anbefalinger til et enkelt kort som støtter dual 2560*1440 dersom intel ikke gjør det.  Sett på Quadro p400 og 620 som greie kandidater.

Bare nysgjerrig, hvor har du lest det?

Mill nettside: "The Millheat app gives you freedom to control your heaters from anywhere in the world".

Jeg antar at tlf ikke snakker direkte til ovn, begge snakker til en ekstern server. Men tlf må være på samme WiFi nett når ovnen skal kobles opp. 

Leste det i kommentarfeltet på en nettbutikk - sikkert bare en som ikke helt har fått det til.

Nomore og Zash har bekreftet at det fungerer via nettet, så da fikk jeg svar på spørsmålet mitt - og jeg bestiller et par Mill ovner.

Takker alle som tok seg tid til å hjelpe/komme med innspill.

Kjenner ikke til appen deres, men du kan i hvert fall kontrollere Mill via Home Assistant. Du kan kjøre HA på en RaspberryPi.

 

https://www.home-assistant.io/components/climate.mill/

Har en mediaPC på hytta så et alternativ 3 kan være VPN og så styre fra eget nett, men jeg ønsker primært å kunne gjøre det fra mobilen uten noe ekstra "mikk-makk".  

Og ev. løsning nr 2 - Er det noen som har/kjenner  noen smartkontakter/wifi kontakter som lar seg styre fra nettet (og ikke bare innen egen wifi sone). 

Jeg har fiber på hytta, og lurer nå på om jeg skal kjøpe meg en Mill panelovn med innebygget WIFI for å kunne øke varmen via mobilen.

Har lest litt, og fått for meg at app'en bare virker når ovn/tlf er på samme WIFI som da ødelegger planen min.

Er det noen her som har Mill (eller andre ovner/apper) som kan bekrefte eller avkrefte at det er mulig å styre dem fra "den store verden" og ikke bare når en er på samme WIFI?

Du betaler ikke Merverdiavgift/toll ved innførsel - men det påvirker ikke retten til skattefradrag.

Så lenge det i hovedsak (over 50%) til bruk i virksomheten, vil du kunne føre det i regnskapet, og dermed få fradraga for det. Blad abb er ofte i grenseland om det er private eller næringsbehov - men så lenge du vurdere det til å være næring, og kan forsvare det ovenfor ligningsmyndighetene så er det bare å føre det i regnskapet.

En skattefri omdanning kan variere mye, avhengig om det bare er en bankkonto eller om det er fullt av driftsmiddel.

Ta med deg saldobalansen og sving innom en lokal regnskapsfører/revisor så kan de nok gi deg et estimat.

Det blir nok litt mer enn 1-4000, som følge av at en i As tar ut lønn (noe en slipper i EPF), dette medfører 12 lønnskjøringer, avstemminger av skatt/arbeidsgiveravgift, a-melding, i tillegg så må AS sende inn offentlig regnskap med noter, og typisk blir årsoppgjør med ligningspapirer/årsregnskap ca dobbelt så dyrt som EPF som bare skal ha næringsoppgave med tillegg. Veldig grovt vil jeg heller estimere kostnadsøkningen fra EPF til AS til å bli fra 5-10 000 kr i året. Estimatet på 1-4000 kan stemme dersom det ikke tas ut lønn i selskapet.

Hvis du ikke har fradrag for mva, så skal mva legges til "innkjøpsprisen" dvs den kontoen du har fradragsført anskaffelsen på (6420) istedenfor. Usikker på om eAccounting har automatikk for det, men du kan fint endre manuelt slik at debet mva kontoen endres til 6420.

Den skal komme på mva meldingen - det er hele poenget med den nye ordningen.

Når du har fradrag (dvs er mva registrert) kommer det en lik sum både på inngående og utgående mva slik at sluttsummen blir 0,- å betale.

Du er inne på løsningen, men mangler grunnlagskontoen

K1920

D6420 Ingen mva kode

K2745 (Grunnlagskonto) - den vil da opprette øvrige mva posteringer samt motkontoen automatisk.

Hvis jeg fikk inn en opprydningsjobb som hastet nå midt i årsoppgjørstiden ville jeg også garantert ha tatt mer en "vanlig" regnskapspris som betales for løpende bokføring. 2000 kr/timen høres litt mye ut - snittprisen på bokføring er vel en rundt 750 kr eks mva, så kanskje det doble av det?   Nå vet ikke jeg hvor i landet du holder til, så priser varierer mye. 

Men en ting er sikkert - slike kunder er kanskje "lønnsomme" men de sliter på sjelen og viljen til å være regnskapsfører, og du kommer trolig til å sitte med en "er det verdt det" følelse når du sitter og rydder opp andres rot sene kvelder.  Hva du enn gjør, sørg for å få alt skriftlig, også satsene, og gjerne en del forskudd.

 

Det hele kommer an på hvor stor risiko du ønsker å ta .

 

Nedbetaling av lån = Lånerenten i avkastning -2,3% 

Investeringer i indeksfond = Avkastning estimert 10% (over lenger tid - siden 1984 er snittavk. estimert til å være 10% i året)

Enkeltaksjer = ??  Kan få høy avkastning/kan få tap. 

 

Personlig ville jeg nok ha spart noe i fond (25%? Jeg er litt forsiktig av natur, du må selv vurdere hvor mye du tåler å satse og fremdeles sove godt om natta) og resten nedbetalt på lånene (men jeg har flexilån, slik at jeg kan ta ut likviditeten når jeg ønsker).  Da har du muligheten til å  investere i flere utleieenheter om et godt tilbud dukker opp. Dette er tydeligvis noe du/dere har vært flinke til å få avkastning på, så hvorfor ikke fortsette? 

 

Er det realistisk? Se feks her:

 

https://www.dn.no/nyheter/finans/2016/02/11/1315/Oslo-Brs/avkastning-siden-19-juli-2007-000-prosent

 

Selv om man kjøpte på bunn var avkastningen kun rett over 10% årlig, og det er med maks treff. (8 år med rentes rente er 115% økning)

 

AtW

 

Jeg lat til grunn uttalelser fra noen meglere, samt oslo børs - har ikke finregnet på det selv

https://www.oslobors.no/Oslo-Boers/Om-Oslo-Boers/Nyheter-fra-Oslo-Boers/Boersaaret-2015-Hovedindeksen-trosset-oljeprisen 

"Hovedindeksen endte året på 610,26 poeng. De siste 20 årene har Hovedindeksen til sammen steget 510 prosent og hatt en årlig gjennomsnittsavkastning på 9,5 prosent." 

Var ikke uten grunn jeg sa langsiktig. Men helt klart at en presisering er på sin plass at store svingninger kan medføre tap dersom en må selge til et gitt tidspunkt.

Det hele kommer an på hvor stor risiko du ønsker å ta .

Nedbetaling av lån = Lånerenten i avkastning -2,3% 

Investeringer i indeksfond = Avkastning estimert 10% (over lenger tid - siden 1984 er snittavk. estimert til å være 10% i året)

Enkeltaksjer = ??  Kan få høy avkastning/kan få tap. 

Personlig ville jeg nok ha spart noe i fond (25%? Jeg er litt forsiktig av natur, du må selv vurdere hvor mye du tåler å satse og fremdeles sove godt om natta) og resten nedbetalt på lånene (men jeg har flexilån, slik at jeg kan ta ut likviditeten når jeg ønsker).  Da har du muligheten til å  investere i flere utleieenheter om et godt tilbud dukker opp. Dette er tydeligvis noe du/dere har vært flinke til å få avkastning på, så hvorfor ikke fortsette?