Royo

Griffin, det er tydelig at du ikke helt har forstått inlegget mitt. Jeg snakker ikke om en skaper av fri vilje direkte. Jeg snakker om en skaper av universet som helhet, der fri vilje er en egenskap som har utviklet seg gjennom de høyerestående dyrene, inkludert mennesker.

Dessuten er det ikke troen i seg selv jeg er opptatt av at skal begrunnes. Det er de utsagn troen er basert på som opptar meg.

Jeg har observert at det går en del diskusjoner om homofiles rettigheter når det gjelder det å få barn, men ser at vi glemmer et enda viktigere, nærmest fundamentalt spørsmål, nemlig - har noen som helst rett til å få barn? Vi tar det alle som en selvfølge, men bør det være det?

Hvilken rett har kommende foreldre til å bestemme at noen andre enn dem selv skal leve? Jeg tenker da på deres ufødte barn. Er det ikke kun barnet som bør få ta denne avgjørelsen når det tross alt er dets liv det dreier seg om?

Det som gjør det hele så problematisk er at barnet det er snakk om ikke eksisterer ennå. Dermed er det umulig å vite om det faktisk har lyst til å starte livet, eller fortsette i sin ikke-eksisterende tilværelse. (Jeg er klar over det paradoksale med at lyst og vilje er opplevelser, og at opplevelser kun kan has i det en eksisterer og har utviklet en bevissthet.)

For hva skal en si til sitt barn om det ytrer et ønske om at det aldri hadde vært født? "Synd det, men det var vår rett å ta den avgjørelsen for deg, enten du nå liker det eller ikke."

For meg virker det å bevisst bestemme seg for å få barn, som en form for tvang. Barnet må bare ta til takke med det å være i live, og følge seg etter det samfunnet det blir plassert i, selv om det aldri hadde bedt om noe av det i utgangspunktet, og heller ikke ser på livet som en vidunderlig gave.

Selvsagt kan en (som oftest) selv ta et valg om å slutte å leve gjennom å begå selvmord, men jeg tror vi er enige i at det ikke er en særlig ideell løsning, da det medfører stor smerte både på den utøvende og pårørende.

De fleste er enige om at vi ikke skal gjøre fæle ting mot andre uten deres samtykke. Hvorfor gjelder ikke det også barnefødsel? (Mange opplever livet som noe fælt.) Hvorfor er det greit å plassere mennesker inn i livet uten deres samtykke? Det er garantert en stor del av dem som kommer til å oppleve elendighet. Du kan aldri være sikker på at det ikke vil skje ditt barn også. Hva gir deg rett til å gamble med ditt barns liv? Hva er galt med ikke-eksistens?

Tenkte det passet fint å avslutte med et sitat av Mark Twain:

- “I was dead for millions of years before I was born and it never inconvenienced me a bit.”

Er ikke dette det hundreogørtende emnet om denne saken?

6923456[/snapback]

Jo, det startet vel for over 2300 år siden med Epicurus.

Forbausende nok er det fortsatt millioner av folk som tror på slikt, uten å kunne begrunne de utsagn troen er basert på.

I følge mange religiøse er denne skaperen både god og allmektig. For enkelhets skyld kan vi kalle den for Gud - og la oss si at den er et seksuelt vesen av hannkjønn.

Hvis Gud er god, hvorfor setter han da ikke en stopper for all lidelsen i verden? Den vi selv opplever og kan se rundt oss på alle kanter.

Den kan enten skyldes interaksjon mellom mennesker (vold, voldtekt, tortur, mobbing, undertrykkelse osv.) eller mellom mennesker og andre dyr (slakterier, misbrukte kjæledyr etc.), eller mellom de andre dyrene selv (f.eks. sjimpanser som slår hverandre ihjel eller løver som langsomt biter istykker strupene til antiloper).

Lidelse kan også forårsakes av andre fenomener slik som ulykker, genetiske defekter, sykdommer ol..

Igjen, hvorfor har Gud laget universet på denne måten? Hva er det han får ut av å være vitne til at uskyldige vesener lider? Forstår han ikke at vi kan føle smerte og urettferdighet? Bryr han seg ikke? Er han død? Har han kanskje aldri eksistert?

Slik jeg ser det ville en skaper som var god, aldri skape en verden der lidelse kan eksistere. Hvis livet ikke kan fungere uten lidelse, ville ikke da den gode gjerning være å ikke ha skapt et univers i det hele tatt? Intet univers = intet liv = ingen lidelse.

Et allmektig vesen må da kunne skru tiden tilbake og hindre lidelse i å noen gang ha forekommet. Det faktum at vi er her i dag og opplever lidelse er et bevis på at det ikke finnes noen god, og samtidig allmektig skaper. Og en ting til; hvem skulle ha skapt skaperen, og skaperens skaper, og skaperen av skaperens skaper osv. osv....?