Sp1ke

Takk for innspill.

Ja, eg beit meg merke i at eg ved å signere godtek det som står på baksida. I kontrakta eg fekk tilsendt var det ingen side 2/bakside så eg anser heile kontrakta for å være denne éine sida han sendte meg.

Hei,

Legger ved kjøpekontrakten min som eg har anonymisert. KIA sensurert.pdfVed inngåelse kjøpekontrakten informerte selger meg om at eg kunne måtte pårekne prisauke pga. auka avgifter og det er greitt for meg. Dette er også omtalt i kontrakten som forbehold.

For éi veke sidan fekk eg telefon om at var bilen produsert og på på veg. Problemet mitt er at selger informerte om at Kia har auka prisene med 25 000 kroner for oss som bestilte før 1. juli 2022. I brevet eg fekk ettersendt, står det at prisauka er på grunn av auka råvarekostnadar.EV6 brev.pdf Dette meiner eg dei ikkje kan krevje, for det vart ikkje informert om på møtet eller tatt forbehold om i kontrakten ved bestilling.

Er dykk einige med min forståelse?

Anmeld. Plutselig viser det seg at det her er ein kar som politiet har i siktene (du er neppe den første) og saken blir prioritert. 

Jeg vet man har plikt å stoppe hvis det er en trafikkulykke, men hvis det er mange der fra før, trenger man da å stoppe eller kan man kjøre forbi ?

Dersom det er nok folk til at ein person som dirigerer trafikken seier vi har kontroll, DÅ kan du kjøre forbi.

Så vidt meg bekjent, er det forvaltningslova som gjeld. Les litt på kapittel tre: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10#KAPITTEL_3 

Med mindre det er angitt i eigen lov, er det ikkje ei konkret frist utover "uforholdsmessig lang tid" som krever foreløpig svar med varsel om lang behandling. 

Opplyste du om kor gammal mobilen var? Medan elektronikken i mobilen etter kjøpsloven skal vare 5 år, er det begrensninger på batteri.

Det står bl.a. her: http://www.cw.no/artikkel/it-karriere/slik-dine-batteri-rettigheter 

Dersom kjøper kan dokumentere at batteriet er unormalt slitt og mobilen er forholdsvis ny (under to år) kan han "ha rett". 

I slike tilfelle er det mykje ein kan gjere, men det krev at du står på for deg sjølv.

Det viktigaste du gjer er å få dokumentert at dei plagane du har no har samanheng med trafikkulukka. Du vil ha rett på erstatning, sjå f.eks. her: https://www.personskadeadvokater.no/trafikkskade/erstatning/

At du har plagar er ein ting, men om du på det jevne ikkje klarar jobbe 100% bør du vurdere å få vurdert om du kan bli delvis ufør. Prat med lege og NAV om dette. Er du heldig finn du ein arbeidsgiver som i samarbeid med NAV kan ansette deg i ei stilling som passar din evne. Er du "ufør nok" vil du kunne få redusert uføretrygd ved sidan av arbeidsinntekta. Les her https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Uforetrygd#chapter-3 og spesielt under punktet "kombinere arbeid og uføretrygd".

Litt ved sidan av jussen, men: sjølv om du føler deg for dårlig til å jobbe, ville eg forsøkt å finne noko som passar deg. Å gå utanfor arbeidslivet over tid er svært vanskeleg. Å jobbe er ikkje berre for å tene pengar og få mat på bordet - det er sosialt, skapar ein kvardag og bevarar følelsen av at ein utgjer ein del av samfunnet.

For at politiet skal kunne få ransake nokon krevst det at politimannen finn nok haldepunkt for å oppnå kravet om "skjellig grunn til mistanke" (sannsynlighetsovervekt). 

Symptom som kan være teikn på bruk av anabole stereoider står her: http://www.rustelefonen.no/fakta-om-anabole-steroider-og-dopingmidler/tegn-symptomer-pa-bruk-aas/ 

Dersom politiet over tid klarar å byggje seg opp eit heilhetsinntrykk av at personen har ein unaturlig muskelvekst kan dei oppnå skjellig grunn - "berre ved å sjå på deg". 

Som huseigar meiner eg du har rett på å få lese beslutninga om ransaking, sidan sonen din bur i ditt hus - du blir indirekte ein part i saka fordi du rammes av beslutningen. 

Du har ikkje rett på å lese ransakinga fordi du er far og sonen din er myndig. Hovudregelen er at beslutningen skal lesast opp før ransaking. Det finst unntak. Sjå straffeprosesslova §§ 200 og 200a: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-05-22-25/KAPITTEL_4-3#§200 

Det beste og enklaste er ofte å ta kontakt med aktuell person og be denne om å gi seg? 

Kan uansett vurdere å anmelde etter overnevte paragraf, uthenging/hensynsløs adferd er det samme enten du blir plaget i jobb eller ikkje. At han er i jobb kan bidra til å gi arbeidsgiver ansvar for å hjelpe han, sidan det er på grunn av jobben.

Ingen forklaringsplikt kan i følge retten vurderes som eit bevis mot han, jf. straffeprosesslova § 93:

§ 93.Under avhøringen må siktede ikke rådføre seg med sin forsvarer før han svarer på spørsmål som blir rettet til ham, hvis ikke retten samtykker i det.

Nekter siktede å svare, eller forklarer han seg forbeholdent, kan rettens leder gjøre ham oppmerksom på at dette kan bli ansett for å tale mot ham.

 

Snasent eksempel. Dersom gjerningspersonen eskalerer og det er nødvendig å pågripe han, ser eg for meg at borgeren vil kunne eskalere maktbruken òg. Problemet er dersom det oppstår skader undervegs, der det rettes erstatningskrav mot borgeren i ettertid.

Retten til å pågripe er ikke ubegrenset. Straffeprosessloven § 170 a begrenser maktbruken til det som er forholdsmessig ut fra situasjonen.

 

Hvorfor er det "nødvendig" å pågripe gjerningsmannen i dette tilfellet, for eksempel?

 

Nødvendighet avhenger av situasjonen. Sivilisten bør spørje seg om det er nødvendig av han å pågripe gjerningspersonen før politiet kommer? I eksempelet til TS er nødvendig dersom det er fare ved opphold - eks. bevisforspillelse, unndragelsesfare, andre blir skadet osv. Utfordringen er å vurdere når disse eksemplene er oppfylt når det er grensetilfeller - når vilkåret er oppfylt er det sjeldent mannen i gata veit.

For øvrig grundig gjennomogang av Simon Aldra. Er enig i at politiets pågripelsesgrunnlag er videre. Politiet har mulighet til å pågripe også når mistenkte ikkje treffes på ved "fersk gjerning eller ferske spor".

I praksis kan sivile pågripe i disse "soleklare" eksemplene ved pågående lovbrudd eller der du har tatt dei rett etterpå. Eksempelvis butikknasking, slåsskamp mv. 

Snasent eksempel. Dersom gjerningspersonen eskalerer og det er nødvendig å pågripe han, ser eg for meg at borgeren vil kunne eskalere maktbruken òg. Problemet er dersom det oppstår skader undervegs, der det rettes erstatningskrav mot borgeren i ettertid. 

Ein typisk måte politiet løser pågripelser med gjerningspersoner som forventes å yte stor motstand, er å sette på ekstra mannskaper. På samme måte kan ein seie at det er betre for sivile å vente på mannskaper frå politiet.

Alt må jo vurderes ut frå nødvendighet, mtp. skaderisiko ved å ikkje pågripe vs. skaderisiko under pågripelsen.

Trur det er ein litt søkt problemstilling. Har vanskelig for å sjå for meg at politiet har tekniske bevis som lar dei ta ut tiltale mens du faktisk er uskyldig. Antar så klart at det ikkje blir begått justismord på feil grunnlag, slik historien dessverre har vist oss at skjer. 

For å spille med: Dersom ein uskyldig person lar være å gje ei forklaring og identifisere vitnet som kan frikjenne han, begynner eg snart å tvile på om vedk. er strafferettslig tilreknelig.

Politi/tollere kan aldri undersøke/ransake kroppens hulrom, utanom å "beskue" det. Ingenting i vegen for at dei stripper deg og får deg til å sette deg på huk i tilfelle noko skulle ramle ut. 

Dersom du har det i magen/tarmene blir det pottevakt på den heldige betjenten. 

Du fikk kanskje utlevert eit ark for forenkla anmeldelse? Dei brukast i sakar der det oftest holder å skrive ned på eigen hand og det ofte er mest arbeid å registrere opplysninger rundt forholdet om deg og tid og stad. Dersom det blir nødvendig og det er kapasitet kan det være du blir kalla inn til avhøyr.

I utgangspunktet plikter politiet å ta i mot ein anmeldelse. I visse tilfeller kan det hende betjentene ikkje tar i mot, om det er klart at det ikkje er straffbart. Straffeprosessloven seier noko om dette - eg har utheva teksten mest relevant for spørsmålet:

 

§ 223.Anmeldelse av straffbare handlinger skjer til politiet. Er anmeldelsen muntlig, skal mottakeren skrive den ned, datere den og om mulig få anmelderens underskrift.

Anmeldelse kan også skje til påtalemyndigheten.

§ 224.Etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige.

Trur ikkje den statistikken finnes. Jobba ein del med kriminalstatistikk frå statitisk sentralbyrå ifbm. bachelor for ei tid tilbake - hugsar ingen statistikk om heime/ikkje heime ved innbrot.

http://www.lommelegen.no/legesvar/rivotril-og-bilkj%C3%B8ring

Ei drøy veke skal være bra. 

Det vil neppe ha nokon konsekvenser, så lenge du ikkje har brukt sjølv.
 

Det du kan risikere er at dei kan ønskje å rusteste deg (teikn og symptom eller evt. urinprøve). I tillegg kan det hende dei noterar seg namnet ditt og du blir stoppa oftare i kontrollar enn før. Kan aldri tenke meg du blir anmeldt for å ikkje ha avverja ei straffbar handling. Det einaste aktuelle kunne vært medvirkning, men som eg forstår deg står du ikkje akkurat og utfordrar/oppfordrar dei til å røyke - og sjølv då kunne det vært litt søkt å tenke på medvirkning.

Det blir til sjuande og sist du sjølv som må vurdere om du har økonomi til å ha bil. At det er vanlig å i snitt bruke 2000 kr/mnd på bil er ikkje å ta i - forsikring og årsavgift er fort 10-12 000 i året. I tillegg kjem service, drivstoff, kjøp av dekk, reparasjon på verksted mv.

Er enig i tanken om å kjøpe noko litt meir solid, men då bør du planlegge å beholde den - at du har behov og råd etter sommaren. 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1768838&page=1

Privatpersoner er annerledes mtp. offentlig publisering. Windoge sin link er god mtp privatpersoner.

Var i liknande situasjon i haust. Vart arbeidsledig eit par månader. Fikk beskjed om at eg måtte bruke opp eigne midlar før eg fekk rett på sosialstønad. Dvs. ta av sparekonto, selge bil osv.

Dagpenger må du ha tent nesten 140 000kr forrige år for å få. Alt dette står på NAV sine sider.

Enig med overstående - lager du nok fanteri kan du kanskje tas for ordensforstyrrelse.

Sannsynlegvis får du ein peikefinger i første omgang.

For å bli tatt for tjuvi må du ha hatt eit forsett om det - du må ha tatt eit valg om å stjele. I teorien kan du ikkje bli straffa for å tatt din eigen genser. Utfordringa her er at du risikerer å bli tatt for tjuveri utan å ha gjort det - du vil kunnr måtte legge frem kvittering på kjøpet for å bevise at den var din frå før. Ellers vil butikkansatte argumentere for at du har rivi av prislappen og kvifor skulle du springe frå butikken med genseren om du ikkje prøvde å stikke av?

Det er ikkje ulovlig å late som at du drikker alkohol offentlig - berre at du faktisk drikker alkohol. Om du går rundt og latar som om du er berusa risikerer du å være til så stor sjenanse for publikum at du kan anmeldes for forstyrrelse av offentlig ro og orden, jf. straffeloven § 181.