Sparboresh
-
Innlegg
75 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Innlegg skrevet av Sparboresh
-
-
Deltagerne hadde vel knapt merket forskjellen om det ble levert 20Gbps...
Om du hadde gitt Nizzen 2stk 10Gbps nettverkskort kunne han ha mettet 20Gbps alene
Om du hadde delt ut 20stk 10Gbps kort til folk i SSD tråden og SSD benchmark tråden tror jeg vi skulle klart å mette en 200Gbps linje med 15-20 personer
(i alle fall utgående, forutsatt at det finnes sendere/mottakere som kan opprettholde nok båndbredde på den andre siden)Det er ikke noe problem å bruke bådbredde bare på tull. Selv bygget jeg et system for et par år siden som klarte å bruke over 14Gbps til fornuftige forsknings formål. Real world workload...
Dette systemet skulle jeg gjerne hatt litt mer info om. Kunne du ha sagt litt om hva slags type jobb du kjørte på systemet (gjerne forskningsfeltet også), hvor mange prosesseringsnoder systemet benyttet, topologi, nettverksteknologi (InfiniBand?), og hva 14Gbps refererer til; er det f.eks. snakk om gjennomsnittelig forbruk/krav til linker i nettverket, eller peak for én link i løpet av en kjøring? Referer gjerne til et paper om forskningsresultatene har blitt publisert(?).
Takker og bukker
-
Nope, derfor spesifiserte jeg lagrinsplass. RAM åpner heldigvis i det minste ikke for forveksling.
Var ikke menningn å være krass direkte mot deg, men feil er feil, og feil går ikke over fordi folk tenker "jaja, det får vel gå", men når folk sier "men f... heller, nå er det på tide å lære seg jobben din" i litt penere ordelag.
Greit nok, og greit nok at tipset mitt kanskje var litt vel enkelt, men din påstand om at f.eks. "KB/kB BETYR tusen Bytes." holder jo da heller ikke generelt sett, siden det avhenger av sammenhengen. Jeg har ingen interesse av å kverrulere over dette. Vi er rimelig OT også, hehe, men av ren nysgjerrighet, vet du hva SSD-bransjen benytter seg av? k = 1000 (SI) eller k = 1024 (JEDEC)?
EDIT: Ser ut til at de bruker SI, så det er jo bra da :-)
-
KB/kB BETYR tusen Bytes. MB/mB BETYR tusen bytes (elle millibytes strengt tatt, for sistnevnte). IEEE var en gjeng idioter som brukte standardiserte prefiks til å bety noe annet, men de gikk bort i fra det i år 2000 Siden det har altså INGEN hevdet at k/m/g står for noe annet enn kilo, mega og giga, altså 1 000, 1 000 000 og 1 000 000 000 i datalagringssammenheng.]Jeg er enig i at det er uheldig at K/k kan bety både 1000 og 1024, men bare ved å følge den litt (for)enklede regelen om at man i nettverkshastighet-sammenheng refererer til 1000, og 1024 ellers, så kan jeg ikke si at dette har skapt nevneverdige problemer for meg i noen som helst sammenheng :-)
De ENSTE som ikke har fått med seg det i profesjonelle sammenhenger, er Microsoft. Apple viser det rett, Ubuntu viser det rett, alle andre linuxdistribusjonr viser det rett. At Micorsoft ikke klarer å følge en standard som har vært ubestridt i ti år er ingen unnskyldning for noen som skrive om data eller jobber med data for å gjøre samme feil.
Det var da voldsomt til følelsesladet innlegg da. Mitt innlegg var bare ment som et generelt "tips" når man leser (både nettsider, ulike fora, så vel som vitenskapelige artikler m.m.). Helt rett har du vel heller ikke. Når f.eks. en produsent av minne annonserer en brikke på 4GB, så får du vel neppe en brikke hvor G'en står for 1 000 000 000?
-
...
Uansett, binære prefikser skaper så mange unøyaktigheter og misforståelser at jeg har sett meg lei på at det skal være tolkerens oppgave å tolke riktig fremfor skribentens oppgave å skrive riktig. Derfor skyver jeg ansvaret for nøyaktigheten tilbake på skribenten og tolker teksten nøyaktig slik den er skrevet.
Jeg er enig i at det er uheldig at K/k kan bety både 1000 og 1024, men bare ved å følge den litt (for)enklede regelen om at man i nettverkshastighet-sammenheng refererer til 1000, og 1024 ellers, så kan jeg ikke si at dette har skapt nevneverdige problemer for meg i noen som helst sammenheng :-).
200Gbit/s på TG er tøft da! Om jeg ikke husker helt feil så hadde selv SC11 ikke mer enn drøyt 450Gbit/s kapasitet ut, og da snakker vi om et arrangement som er litt tyngre hva gjelder nettverk enn det TG er - tross alt :-). Morsomt!
-
...
Uansett, jeg synes det er morsomt når du sier at denne betydningen av rute ikke kun er knyttet mot IT, etter å ha gitt to eksempler på bruk innen IT.
...
Det morsomme må vel være at du valgte å overse det ene eksempelet jeg gav (av tre) som ikke var knyttet til IT
Eksemplene fra ordrett.no var også hentet fra IT-verdenen, og det er nettopp her problemet ligger. På wiktionary defineres verbet to route som "To direct or divert along a particular course." Eksempelvis kan man si i en periode med veiarbeid: "the traffic was routed through a single lane." På norsk vil vi her bruke dirigere. Det er denne betydningen router er derivert fra. Routeren sin jobb er å dirigere trafikk. Faktisk hadde substantivet router også en betydning før internett, og det ble naturlig å kalle den lille boksen en router fordi det var det den gjorde med datasignaler. Vi har ikke en sånn betydning på norsk. Gi meg gjerne et eksempel på en trafikkdirigent som kalles en ruter, så skal jeg legge meg paddeflat.
Det er jo ganske interessant at du nevner det norske substantivet "dirigent" som eksempel, siden det (sammen med verbet "å dirigere") er avledet av det latinske verbet for å styre, hehehe. Dirigent-eksempelet er altså ganske likt det du selv kritiserer; at vi nå velger å ta i bruk verbet/substantivet "å rute"/"ruter" som lånord fra "dagens latin", engelsk. Når det er sagt, så er det greit nok at vi har et annet substantiv (fra latin) i norsk som beskriver liknende aktivitet, altså dirigent, men det gjør jo ikke et språk fattig eller upresist at man konstruerer et nytt ord (basert på et annet språk/ordklasse) for en ny dings selv om den gjør noe som likner på noe en annen dings har gjort tidligere, snarere tvert imot. Når (automo)bilen kom til Norge valgte man altså (etter hvert) å kalle den for en bil selv om det fantes en haug av mer eller mindre norske navn på gjenstander som utførte liknende oppgaver - dog da gjerne med en litt annen motor:). "Automobil" må for øvrig være et helt skrekkelig ord da, siden det er en sammenblanding av gresk og latin
. Jeg er enig i at det kan være vanskelig å skille mellom hva som er språklig fremskritt og forfall, men å omfavne dirigent samtidig som man kritiserer ruter virker i overkant konservativt og litt inkonsekvent Det hadde også vært flott hvis du kunne vise meg noen som bruker rute som et verb og snakker om noe annet enn signaler.
Et eksempel på slik bruk har jeg alt gitt deg.
Du har for øvrig en feil i sitat-markeringen din i forrige innlegg fra deg som gjør at sitatet ikke vises riktig...
-
Språk er dynamisk og formes med tiden. Ruter er på full fart inn i norsk IT-språk siden det ikke finnes et godt erstatningsord og router så tydelig engelsk.Det heter da router, ikke ruter. Bruk enten det engelske ordet slik det skrives på engelsk, eller et skikkelig norsk erstatningsord. Siden sistnevnte ikke finnes, blir det eneste rette å skrive det engelske ordet, router.
Å rute er et norsk verb, så at substantivet ruter skal dukke opp etter hvert er i mine øyne uunngåelig.
Jeg var av den oppfatning at rute var et norsk substantiv som kan ha flere betydninger (vindusrute, reiserute osv.) Men et kjapt søk i bokmålsordboka viser at det også kan brukes som et verb i betydningen "tegne ruter på et ark". Den engelske betydningen som router er derivert fra blir på norsk i retningen "dirigere (et signal)". Nå er ikke jeg en ekspert på språk, men jeg har ikke hørt ordet rute bli brukt i denne betydningen. Det er mulig jeg er gammeldags av meg, men for meg havner ruter i samme gate som beiken (bacon), jus (juice) eller disko (disco). Bare teit med andre ord.
Men du har kanskje hørt om begrep som "rutebuss" eller "rutefly", eller at noe f.eks. går i "fast rute" mellom Oslo og Trondheim? Ordet "rute" som beskrivelse av en fastsatt strekning eller foreskrevet vei er slett ikke nytt, og er avledet fra latin. Denne betydningen ligger ganske tett opp mot hva en "rute" i et nettverk er, ikke sant?
Tingen er at ordet rute har blitt importert i norsk som et subdstantiv, og substantivbetydningen er mye brukt i det norske språket. Router, derimot, er derivert fra verbet "to route" og betyr "a device that routes" og vi bruker ikke "rute" som et verb i den norske dagligtalen. Derfor er ruter en fornorskning/omskriving av router i mine øyne.
Det gjør vi vel, og har gjort det ganske lenge. "Å rute" brukes i dagligtale om det å finne (sende)vei, og er naturlig nok avledet av "en rute" i betydningen "en vei" eller "en sti" (på samme måte som "å rute" i betydningen "å tegne ruter på et ark" er avledet av "en rute" i betydningen "en firkant"). Man snakker om å rute informasjon eller et spørsmål til rett instans, å rute en telefonsamtale igjennom telenettet, og å rute datapakker i et nettverk. Verbet "å rute" er altså ikke noe som kun er knyttet opp mot IT. Om du slår opp i Norsk Ordbok på f.eks. www.ordnett.no vil du se eksempler på ulike betydninger av verbet "å rute".
Edit: Dermed blir det "nye" substantivet "ruter" omtrent like naturlig i norsk som ordet "router" er i engelsk.
-
Språk er dynamisk og formes med tiden. Ruter er på full fart inn i norsk IT-språk siden det ikke finnes et godt erstatningsord og router så tydelig engelsk.Det heter da router, ikke ruter. Bruk enten det engelske ordet slik det skrives på engelsk, eller et skikkelig norsk erstatningsord. Siden sistnevnte ikke finnes, blir det eneste rette å skrive det engelske ordet, router.
Å rute er et norsk verb, så at substantivet ruter skal dukke opp etter hvert er i mine øyne uunngåelig.
Jeg var av den oppfatning at rute var et norsk substantiv som kan ha flere betydninger (vindusrute, reiserute osv.) Men et kjapt søk i bokmålsordboka viser at det også kan brukes som et verb i betydningen "tegne ruter på et ark". Den engelske betydningen som router er derivert fra blir på norsk i retningen "dirigere (et signal)". Nå er ikke jeg en ekspert på språk, men jeg har ikke hørt ordet rute bli brukt i denne betydningen. Det er mulig jeg er gammeldags av meg, men for meg havner ruter i samme gate som beiken (bacon), jus (juice) eller disko (disco). Bare teit med andre ord.
Men du har kanskje hørt om begrep som "rutebuss" eller "rutefly", eller at noe f.eks. går i "fast rute" mellom Oslo og Trondheim? Ordet "rute" som beskrivelse av en fastsatt strekning eller foreskrevet vei er slett ikke nytt, og er avledet fra latin. Denne betydningen ligger ganske tett opp mot hva en "rute" i et nettverk er, ikke sant?
-
Jøss, de må ha stort kabinett for å få plass til hele den der..
Denne artikkelen hos The Register er litt gammel, men du får vel kanskje en idé om både bruk og kabinettstørrelse
Kikket på maskinen på SC09, og kan vel bekrefte at en slik Power7 IH node er "litt" større enn hva man vanligvis forbinder med en 1U/2U rack-monterbar server Edit: Hehehe...du fleipet kanskje. Gikk litt fort der
-
Den første protokollen var IP (Internet Protocol), rett etterpå ble epost utviklet og lansert. Internett og epost er altså omtrent dobbelt så gammelt som http-protokollen som www (web) er basert på.
Nå er IP et transportlag, mens http er en tjenesteprotokoll (applikasjons laget) så de er ikke direkte sammenlignbare sånn sett. Mener forresten å huske at IPv4 er fra rundt 1980.
Nei, IP er ikke et transportlag, men et nettverkslag. TCP må derimot kunne sies å være et transportlag (selv om TCP/IP-modellen ikke passer helt inn i den tradisjonelle OSI-modellen). IPv4 ble vel først beskrevet i RFC 791 september 1981.
Sparboresh,
som laget sin første hjemmeside høsten 1994. *mimre* Også så utrolig rått det var å kunne hente ned alt mulig rart av programmer til Amiga over Internet! Vel var det kult med BBSer, men...hehehe. Aminet het vel en av de store ftp arkivene for Amiga rundt 1994, om jeg ikke husker helt feil
EDIT: Steike - Aminet finnes jo fortsatt!
-
En enkel form for UPS er relativt vanlig i laptop'er, hehe
-
Piratkopiering er ikke tyveri, uansett hvor mye dere vil at det skal være det...
Sakset fra straffeloven § 257.
For tyveri straffes den som borttar eller medvirker til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden.
http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-028.html
Så du kan aldri bli straffet under straffeloven § 257 (tyveri) for piratkopiering. Så må nok dessverre skuffe alle dere som vil at piratkopiering skal være stjeling, så det høres verre ut enn det er.
I følge straffeloven § 257 er det vel heller ikke tyveri om jeg urettmessig logger meg inn på din (nettbank)konto og overfører alle pengene dine til meg (det er jo ingen gjenstander involvert), men de fleste vil nok si at jeg ved denne handlingen stjeler pengene dine likevel. Straffeloven vil vel kanskje si at det er snakk om et ran i stedet? Poenget er vel uansett at man erverver seg noe på ulovlig vis, det være seg via tyveri, ran, ulovlig kopiering e.l., og i vanlig norsk språk refererer man typisk til slik handling som det å stjele:
Fra Bokmålsordboka (offisiell rettskrivning):stjele
stjele stjal, stjålet (norr stela)
1 ta noe som tilhører en annen, tjuve, naske s- en bil / s- varer i
butikken / s- som en ravn / s- en idé fra en
2 ta, legge beslag på tillitsvervene s-r mye tid / de store vindusflatene
s-r mye varme
3 lure (seg til) s- et kyss / s- seg til å gjøre noe / s- seg ut bakveien
-
å "stjele" en ide er vel ikke helt rett, ettersom mange kan ha tenkt på dette før. Men å ta en ide som ikke er din og er "kopibeskyttet" og gir den ut for din, da vedgår du plagiat.
Litt off topic nå kanskje, men likevel
... De fleste vil nok forstå det "å stjele en idé" som det å med viten og vilje benytte en annen persons idé, for så å utgi den for å være sin egen. De færreste vil nok si at man stjeler en idé dersom man uvitende utfører samme handling. Så det kan med andre ord være "helt rett" å si at man "stjeler en idé", avhengig av situasjonen (pirke,pirke: at man "vedgår" et plagiat, betyr at man innrømmer et plagiat, og ikke det å utføre selve handlingen som fører til plagiatet. Dermed er det ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom det å utføre en handling som fører til plagiat, og det å vedgå plagiatet
) -
DET ER STJELING! Det er kun tillat å kopiere 10 % av sidetallet i en bok!
Det er nok ikke det, uansett hvor mye du vil det skal være det, så er å blir det kopiering. Ulovlig kopiering ja, men allikevel kopiering. Når du stjeler må du fjærne produktet fra eieren (slik at han ikke sitter igjen med noe).
Nei, det må du da slett ikke. Du kan fint stjele noe uten at du fjerner "produktet". Som alt nevnt kan men "stjele en idé". Det er da selvfølgelig ikke slik at opphavsmannen til idéen plutselig har glemt den fordi du har stjålet den, hehe. Du kan også f.eks. "stjele et kyss"
Fra Bokmålsordboka (offisiell rettskrivning):
stjele
stjele stjal, stjålet (norr stela)
1 ta noe som tilhører en annen, tjuve, naske s- en bil / s- varer i
butikken / s- som en ravn / s- en idé fra en
2 ta, legge beslag på tillitsvervene s-r mye tid / de store vindusflatene
s-r mye varme
3 lure (seg til) s- et kyss / s- seg til å gjøre noe / s- seg ut bakveien
-
Vi holder litt på med Cell ute på Simula Research Laboratory hvor jeg jobber. De fleste av oss her ute er også tilknyttet UiO og IFI.
Vi har også mye aktivitet rundt GPGPU og nVIDIA kort her... Det er hovedsakelig det jeg driver med.
Hmm...jobber ved SRL...GPGPU...NASA...hmm...du har vel kanskje en fin NASA-kopp også da? :-D
Jupp, det er faktisk to personer med NASA-kopp på ND!
To!? Hmmm...har bare sett én jeg
Vel, vi er i ferd med å havne off-topic, hehe. Sees på julebordet i kveld -
Noe nytt om satsing på Cell ved UiO? Vet IBM var der å fridde for noen uker siden.
Vi holder litt på med Cell ute på Simula Research Laboratory hvor jeg jobber. De fleste av oss her ute er også tilknyttet UiO og IFI.
Vi har også mye aktivitet rundt GPGPU og nVIDIA kort her... Det er hovedsakelig det jeg driver med.
Hmm...jobber ved SRL...GPGPU...NASA...hmm...du har vel kanskje en fin NASA-kopp også da? :-D
-
Jeg skal kjøpe ny bærbar PC nå, og da med Vista Home Premium. Men jeg kjøpte gamle PC-en min med Windows XP uten SP2, så hver gang jeg, av diverse grunner, må formatere PC-en, så må jeg laste ned Service Pack 2.
Du kan hente ned SP2 for XP her, og brenne det på en CD for senere bruk; "Supported Operating Systems: TabletPC; Windows XP; Windows XP Home Edition; Windows XP Media Center Edition; Windows XP Professional Edition"
Som tidligere nevnt i tråden: Slipstreamer du SP2 med installasjons-CDen du har fra før får du en installasjons-CD med alle oppdateringer (fram til og med SP2) inkludert. Raskt og effektivt. Det er lettvint også, bare å google "slipstream xp sp2" eller noe, så kommer det sikkert mange treff.
Klabert, jeg bare kommenterte behovedet for å hente den ned hver gang...
-
Jeg skal kjøpe ny bærbar PC nå, og da med Vista Home Premium. Men jeg kjøpte gamle PC-en min med Windows XP uten SP2, så hver gang jeg, av diverse grunner, må formatere PC-en, så må jeg laste ned Service Pack 2.
Du kan hente ned SP2 for XP her, og brenne det på en CD for senere bruk; "Supported Operating Systems: TabletPC; Windows XP; Windows XP Home Edition; Windows XP Media Center Edition; Windows XP Professional Edition"
-
lol - på samme måte som at du skjønte at jeg aldri har argumentert for at vi alle er like
Men nå har vi kanskje havnet litt vel off topic...
-
Du har i alle fall argumentert kraftig for at inni er vi alle like...
Men det er vi altså ikke.
Nei, du argumenterte for at vi kan delse inn i to adskilte grupper, mens jeg mener vi kommer i alle varianter, hehe
-
Jeg har aldri påstått at MS ikke driver med forskning. Jeg har understreket at de ikke utelukkende driver med forskning.
Jeg vil heller si at du forsøkte å gi inntrykk av at forskning og kommersialisering var to disjunkte mengder, og at MS Research ikke kunne være særlig til forskningsinstitusjon siden MS er temmelig kommersielt anlagt
. Min erfaring med MS Research tilsier at de ikke kun driver med oppdragsforskning for MS, men også må kunne sies å drive med grunnforskning som bidrar med en "samfunnsøkonomisk" gevinst også for andre. Mange av de som arbeider hos MS Research er jo da også forskere som tidligere har jobbet med nøyaktig den samme problemstillingen ved et universitet tidligere, og som fortsetter å publisere sine funn ved de samme konferanser som tidligere. M.a.o.: de driver med forskning for økonomisk gevinst. Det er ikke noe galt i å forske for å tjene penger, men å sammenligne MS med CERN blir som å sammenligne en kremmer med en filosof.Nei, men trenger ikke å være enten kremmer eller filosof, og det var hele poenget. Mange firmaer er begge deler (og til dels også enkelte universiteter). Selv om filosofen kanskje er flinkest til å komme opp med helt nye, uavhengig idéer er det langt fra selvfølgelig at filosofens idéer alltid er bedre enn idéene til den filosoferende kremmeren, eller at idéene i det hele tatt er forskjellige. Når det er sagt er det helt sikkert klart eksempler på firma som er flinkere enn Microsoft til å "dele godene" med andre.
Hensikten med det de driver med er vidt forskjellig, og produktene/konsekvensene likeså.Tja, men dette er langt fra svart/hvit. Det er nok av eksempler på at universiteter og andre forskningsinstitusjoner forsker på nøyaktig det samme som, og samarbeider med, industrien. Produktet kan godt bli det samme, og konsekvensene avhenger for eksempel av om forskere/universitet velger å skille ut resultatet i et eget firma (om det har kommersielt potensiale), eller gjøre det fritt tilgjengelig for allmennheten. På samme måte kan et firma velge å gjøre resultater av sin forskning tilgjengelig for alle, eller holde kortene tettere ved brystet. Siden et firma typisk finansierer sin egen forskning er det naturlig/nødvendig at et firma oftere velger å holde kortene tett ved brystet, men det er ingen automatikk i dette.
(Edit: Forstå meg rett: jeg mener selvfølgelig ikke å hevde at forskning som blir gjennomført av et firma like ofte blir "fritt tilgjengelig" for allmennheten som den forskningen som utføret ved et universitetet. Men det er ingen "absolutte skiller" her
)Selv når det kommer til "opplagt" grunnforskning utført ved pertikkelakseleratoren ved CERN er det helt klart at statene som bidrar/samfunnet ønsker noe tilbake fra forskningen (selv om det da heldigivs fortsatt gjerne dreier seg om mer/noe annet enn penger. På den andre siden...om de finner ut noe svært revolusjonerende/noe med enorm kommerisell verdi kan du være sikker på at det kommer til å bli noen hete debatter om hvordan disse resultatene skal håndteres). En stat deler heller ikke informasjon med sine "konkurrenter"...
...men nå har vi kanskje havnet inn i en diskusjon som egener seg lite for et fora som dette
Det er godt mulig at vi egentlig er ganske enige, hehe... -
Så Microsoft publiserer sitt arbeid for å få feedback? Det de driver med er forskning, og ikke rå kommersialisme? Bill Gates har blitt idealist? Vel, han er jo mer enn rik nok til å bli det nå ...
Selvfølgelig holder Microsoft på med forskning! Svært mange av de "store" IT-selskaper gjør jo det (Intel, Sun, IBM, etc.). For Microsoft sin del har Microsoft Research eksistert i mer enn 15 år. De bruker X antall milliarder i året på forskning. De har naturlig nok haugevis med publiserte papers, noen av dem svært gode, og dertil kjent og meritterte forskere i sin stall. Det burde da ikke overraske noen. De arrangerer også selv forsknings-arrangementer som Academic Days med jevne mellomrom hvor forskere fra MS Research og forskere fra universiteter/høyskoler kommer sammen for å presentere og diksutere papers etc. Her er det forskning som står i fokus (og få bryr seg om det er Visual Studio eller Emacs som benyttes som "editor", eller om Word eller LaTeX har blitt brukt for paperet, for å si det slik :-)).
Selvfølgelig er det ikke helt vilkårlig hvilke område det forskes innen hos MS Research (men det gjelder da heller ikke et vanlig universitet), og MS har garantert en egen gjeng som følger med på hva som skjer hos MS Research og hva man kan benytte senere for økonomisk gevins - akkurat som hos Intel, Sun, IBM etc. Publisering av papers (eller programvare) har selvfølgelig både den siden at andre kan komme med feedback, men fungerer også som et statment for hva man er god for/hva man har funnet ut - og slik bygger man opp sitt rykte som forsker/forskningsinstitutsjon. Slik fungerer det også i akademia. Mulighet for kommersialisering av forskningsresultater blir også ivaretatt ved norske universiteter. UiO har f.eks. en egen avdeling for nettopp dette; Birkeland Innovasjon
-
fra Wikipedia:
"unlike most historical microkernels, the different components do not run in separate address spaces (processes). Instead, there is only a single address space in which "Software-Isolated Processes" (SIP) reside. Each SIP has its own data and code layout, and is independent from other SIPs. These SIPs behave like normal processes, but do not require the overhead penalty of task-switches. Protection in this system is provided by a set of invariants, such as the memory-invariant which states there will be no cross-references (or memory pointers) between two SIP"
Noen os-guruer som kan forklare konseptet bak "invariants" (kode)? Husker bare at det blir brukt i algoritmedesign i "Introduction to Algorithms" (Rivest, Cormen, ...)
En invariant er i utgangspunktet bare et utrykk/en regel som alltid skal gjelde (invariant - noe konstant/uforanderlig). Som det står på Wikipedia sine sider "beskytter" man systemet ved et sett invarianter, altså et regelsett som aldri skal brytes. Et eksempel er da at man kan vite med sikkerhet at to SIPer aldri har kryssreferanser seg i mellom. I forbindelse med algoritmer kan en invarianten typisk definere hva som alltid gjelder når man f.eks. går inn i en løkke/ved starten av hver iterasjon av løkken. Innen formelle metoder benytter man gjerne pre- og postinvarianter for å presist definere/utlede tilstand til f.eks. et program/sett av variable før og etter en algoritme/del av et programmet har "kjørt". Jeg er ingen OS-guru, så dette var kanskje ikke den forklaringen du ønsket? :-)
-
Jeg skrev "Den gangen" og regnet med det ringte en klokke. Normalt henviser det utsagnet til noe litt lengre bak i tid.
Javel, så fordi du mener at jeg tidligere har skrevet noe som, i dine øyne, var sprøyt og helt på jordet, så bør jeg altså ikke delta i denne tråden? Greit for meg
Jeg skal ikke svare flere ganger, men det kan hende jeg kommer i skade for å lese hva dere andre poster. Du får ha meg unnskyldt Edit: Og beklager, men jeg kan fortsatt ikke huske eller skjønne hvilken tråd du sikter til, men det spiller nå liten rolle; jeg har ikke til hensikt å dra igang igjen en gammel tråd uansett
-
Sparboresh, kjeklulf sikret at det meste av den tråden forsvant hvis jeg husker riktig, og du husker nok selv hva du skrev.
Beklager, men nå skjønner jeg ikke hvor du vil hen. Jeg skrev innlegg #119 i denne tråden, hvorpå du hevder at det jeg skriver er sprøyt, og at jeg er helt på jordet (med hentydning om at det ikke er første gangen). Om du mener det jeg skrev nå er sprøyt og helt på jordet kunne du vel samtidig ta deg tid til å konkretisere det litt? Kanskje dine opplysninger får meg til å se saken fra et annet sted og sågar skifte mening
Edit: typo
TG klasker til med superbredbånd
i Diskuter dataartikler (Tek.no)
Skrevet
Fint - takker. Jeg jobber blant annet litt med metningskontroll innen HPC-nettverk, og var interessert i trafikkmønsteret og applikasjonen som forårsaket trafikken. I ditt tilfelle var det da altså snakk om en stjerne-aktig topologi/single Eth-switch med en enkelt hotspot, brukt innen medisinsk forskning. Takker