asbjorno

Planen involverer vel masse lokalveier, ikke minst fordi E18 blir lagt under bakken og da må det til veier på toppen der trafikken kan sluses i tilfelle tunnellen stenges.

Enig!

Lazard utgir også en god oversikt på prisutvikling på ulike energikilder, inkludert fornybar energi.

Veldig bra at dette forbys! Jeg vil se fluorholding skismørning ut av alle butikker.

"– Den ser anonym ut uten et ansikt. Det kjennes unaturlig. Enhver Mercedes skal ha grill, uansett om det er luftinntak der eller ei, sier Lesning."

Samtidig får andre produsenter biler til å se bra ut uten grill. Er det det at Mercedes ikke evner å designe eller er det at de har gamle gubber i ledelsen som er fastlåst i hvordan "en bil skal se ut". Litt på samme måte som en del har en oppfatting av at en hytte skal ha torvtak.

 

Det er så vidt nevnt at det er tenkt en bredde på 4 meter til sykkel og 3 meter til gående. I mitt hode er 7 meter ganske mye. Nå er det jo sikkert veldig dyrt å bygge ut for smale sykkelfelt som senere må utvides, men det har blitt bygd ganske mange ekspressykkelveier i Trondheim de senere årene og de gangene jeg har brukt dem har det vært utrolig rikelig med plass. Jeg bruker kun sykkel her i byen, så jeg er absolutt ikke motstander av sykkelsatsing, men liker absolutt ikke sløsing med felleskapets ressurser. Det er ganske stor forskjell både prismessig og estetisk på å skulle skjære en 5 og en 7 meter brei asfaltkorridor gjennom terrenget, spesielt i tettbygd strøk. På samme tid som det legges plan for ekspressykkelveier ser jeg utrolig mange lavhengende frukter for å få bedre forhold for syklister. Jeg bruker mye tid i Nederland og ser flere syklister uten at de har bygget like ekstreme sykkelveier som det som planlegges i Norge. Det henger ikke helt på greip at jeg føler meg tryggere på sykkelveier som er halvparten av norske ekspressykkelveier med 10 ganger så mange syklister?

Nå er ikke Nederland og Norge helt sammenlignbart for her har vi en del mer is og snø, men i så fall er det kanskje kvaliteten på brøyting som er cruxet og ikke kvaliteten på sykkelveiene?

 

Hvilke konkrete sykkelveier er det du tenker på da? Er litt variabelt her i byen, men opplever sjelden at de er så ekstremt brede.

 

AtW

På Lade mellom Sirkus og Lade Arena er det 6 meter med gang og sykkel på hver side av veien. Dette oppleves som ekstremt. Langs havet i Trondheim er det 5 meter G/S innerst mot vegen. Dette oppleves som veldig gavmild bredde. Her kommer vandreruten langs havet i tillegg. På Stavne i Trondheim er det også 5 meter G/S og også dette oppleves som ganske ekstremt og til og med når det var Maraton på strekningen virket det som trafikken fløt bra. I tillegg til utfordringer med veldig breie sykkelveier kommer også utfordringer knyttet til underganger der frihøyde er tilpasset veldig høye brøytetraktorer i stedet for å være tilpassa nødvendig frihøyde for syklister og heller brøyte med mindre utstyr. Dette igjen blir ofte forsterka av krav til universell utforming som gir ekstra lange og plasskrevende sløyfer for å komme seg over eller under. Av å til lurer jeg på om det blir vanskeligere å lage gode løsninger jo mer penger som er tilgjengelig.

Det er så vidt nevnt at det er tenkt en bredde på 4 meter til sykkel og 3 meter til gående. I mitt hode er 7 meter ganske mye. Nå er det jo sikkert veldig dyrt å bygge ut for smale sykkelfelt som senere må utvides, men det har blitt bygd ganske mange ekspressykkelveier i Trondheim de senere årene og de gangene jeg har brukt dem har det vært utrolig rikelig med plass. Jeg bruker kun sykkel her i byen, så jeg er absolutt ikke motstander av sykkelsatsing, men liker absolutt ikke sløsing med felleskapets ressurser. Det er ganske stor forskjell både prismessig og estetisk på å skulle skjære en 5 og en 7 meter brei asfaltkorridor gjennom terrenget, spesielt i tettbygd strøk. På samme tid som det legges plan for ekspressykkelveier ser jeg utrolig mange lavhengende frukter for å få bedre forhold for syklister. Jeg bruker mye tid i Nederland og ser flere syklister uten at de har bygget like ekstreme sykkelveier som det som planlegges i Norge. Det henger ikke helt på greip at jeg føler meg tryggere på sykkelveier som er halvparten av norske ekspressykkelveier med 10 ganger så mange syklister?

Nå er ikke Nederland og Norge helt sammenlignbart for her har vi en del mer is og snø, men i så fall er det kanskje kvaliteten på brøyting som er cruxet og ikke kvaliteten på sykkelveiene?

En annen fordel med kombiløsning er at bruer kan bygges lavere når kjøreledningen kan fjernes over korte strekk. Dermed blir ramper til bruene også mye kortere. Bruer som bygges over jernbane i Norge skal av en eller annen grunn av mye høyere klaring enn i andre land i sør, og dette gir ekstra lange ramper i tillegg. I tillegg vil lavere bruer spare penger og virker penere.

Håper jeg kan få inn busskortet, bibliotekkortet, studentkortet, kortet for europeisk helseforsikring, adgangskort og mer. Min lommebok føles tung og primitiv!

De burde heller brukt ressurser på å gjøre det tilgjengelig til OSX.

Apple Outsider har den beste analysen av dette steget så langt: http://www.appleoutsider.com/2011/01/14/e3/

Den virker ikke særlig god. Den skriver at "google foretrekker patenter de selv eier". WebM er lansert som et format som ikke skal være dekket av patenter, det er lansert under åpen kildekode.

Dette er ikke første gangen det blir gjort dårlige programmvareinnkjøp ved NTNU. Jeg begynner etter hvert å tvile på kompetansen til folka ved innkjøpsavdelinga!

For å bare nevne et par eksempler:

Jeg og mange andre på universitetet misfornøyd med e-læringssystemet som NTNU bruker: it's:learning. Dette er et dyrt system med lukket kode.

Ifjor var jeg med og testet ut et wikisystem kalt Confluence som skolen hadde kjøpt (lukket kode). Også dette fikk dårlig kritikk i min klasse.

Mye programvare kjøpt av NTNU har bedre alternativer med fri kildekode. Om noen av disse løsningene skulle mangle noen plugins som universitetet trenger, burde jo kompentansen til å lage dette befinne seg ved universitetet? Ikke bare går dette ut over universitetets egne studenter, men skattebetalere i hele norge er med på å finansiere denne tullebruken av penger.

Det er vel en missforståelse at alt til Linux må være gratis? Linux er jo "free as in freedom, not as in free beer". Det viktigste må vel være at det en bruker av programvare ikke skal være låst til et spesielt system?