chriztr

Kill it before it lays eggs!

Du.. Denna legger ikke egg..

Det eneste svaret man bør bruke til "YOLO", er "No fucking shit?".

No fucking shit?

Det forandrer saken litt...

Hvis du føler at alle ser på deg, så se tilbake. Tenk tanker om andre du også ser på bussen. Gjør det til en liten lek med "hvem skal jeg ha det gøy med på bussen i dag". Fint tidsfordriv i hvert fall

Lastebilsjåfør. Da har man i det minste tilnærmet normalt liv og gjennomsnittlig lønn.

Se din kjære dø eller redde henne fra og dø, men bli grønnsak resten av livet?

En annen ting som terger meg er yolo's på nettet.

(for de som ikke er så kjent med forkortelser på nettet: yolo = You Only Live Online)

Du kan spørre henne hva hun tenker om en fuckfriend? Hvis det kommer noe god respons om det, så kanskje nevn at dette hadde i vært fall vært intresang for deg. Eller noe i den duren.

At folk hele tiden må være bedre, større eller høyere status irriterer. Det konstante jage etter status som ingen egentlig bryr seg om, som for eksempel "pluss"-ene. Grrrrr!

Vel, jeg tar fagprøven nå i slutten av denne månden og er da ferdig utdannet elektriker. Der frister veldig lite og dra fra jobben, leiligheten kjærringa og dyra som vi har. I tillegg så er min interesse om å løpe rundt og leke krig minimal.

Hva er frivillig-tvang? Hvor er den frivillig delen?

Frivillig-delen er at du signerer på at du har lest og forstått brevet de sender deg og sender det i retur.

Du signerer på at du skal slippe alt du har i hendene og melde deg ut av samfunnet et års tid uten at din situasjon blir tatt hensyn til.

Er sikkert veldig sant det noen her skriver om at millitæret er et kjempested for flesteparten som ennå ikke har sluttet og suge pupp. Men vi alle har dessverre ikke samme bakgrunnen.

Hva som irriterer meg?

Frivillig-tvang av førstegangstjeneste som passer utrolig dårlig for min del...

Veldig bra! Følte at dette var nyttig lesing og kjente meg igjen som både psykologen og klienten.

Du har nådd alfastadiet, og er i utmerket modus for læring - så var det bare å utnytte det, da ...

Måtte lese den to ganger. Trodde det sto asfaltstadiet.

Det stemmer at fadern døde i sommer. Har snakket mye med kjæresten om dette og vi prøver å finne løsninger sammen på det sosiale. Var jo faktisk ute her forrige lørdag hos et vennepar av oss og spiste middag. Det var veldig hyggelig. Men det er litt vanskelig å være sosiale med dem siden forholdet dems er litt turbulent og at dem har et barn sammen som gjør situasjonen vanskelig. Nesten litt sånn at jeg har lyst til å begynne på skolen igjen for å dra i gang et sosialt liv.

Stikker på fylla.

Er ikke typen som synes det er noe speisielt gøy og være ute på utesteder der musikken er såppas høy at man ikke hører ordentlig hva personen vedsiden av sier. Er ingen danseløve heller. Det stanser veldig her. Jeg føler at eneste måten man kan finne noen å bli kjent med i egen alder utenfor jobb er på fylla, noe som jeg ikke ser på som et godt utgangspunkt!

Hei, kjenner meg mye igjen i det du sier.

Det er på en morsom måte hyggelig å høre om andre som sitter i samme båten. Jeg kjenner igjen det du skriver med at man får alt i hode på en gang og hvordan det dytter deg ut på sidelinja.

Du har også rett med at det går bedre etter hvert. Føler at ting går bedre nå. Fått litt positive innspill i hverdagen og i tillegg så kan jeg glede meg over å ha vært røykfri i hele seks uker med bare en liten glipp!

Høres ut som at verden ikke er så ille som man fort kan frykte når ting faller sammen og utfordringer står på dør, for det er faktisk mer normalt at ting skjer.

Må si at det er veldig hyggelig gjort av dere som tar dere tid til å lese gjennom, og til de som faktisk svarer. Det får meg til å senke skuldrene en del =)

Takk for at du tok deg tiden til å svare. Det er litt deilig å "få det ut der". =)

Jeg føler et behov for å åpne meg litt opp for alle og dele litt forskjellige følelser. Den siste uka så har jeg begynt å kjenne at det har skjedd en forandring i livet mitt. Jeg ble møtt med mange utfordringer og avgjørelser som jeg strengt tatt kunne vært foruten, men følte at det var riktig og viktig for meg å ta. Å innse at sin egen far er død er trist nok som det er, men jeg tror ikke at jeg har skjønt hvor syk han har vært og innsett det store bilde av hva som kom til å skje og hva han gjorde. I den siste tiden har det begynt å gå opp for meg hvor mye jeg har ignorert og unngått av følelser. Jeg kjenner et tomrom som har blitt større og større med tiden, siden jeg selv ville hjelpe til for å holde hjulene hjemme gående rundt og at jeg har stengt ute et sosialt liv for å kunne gjøre dette. På en måte føles det litt sånn, mens jeg samtidig tenker tilbake på hva som har blitt sagt og hvordan ting har blitt gjort. Det hele her er egentlig ganske vanskelig for meg å forklare, men sånn ting er nå så føler jeg meg plutselig veldig tom, alene og nyttesløs, mens jeg samtidig vet at jeg har ei søt kjæreste som stiller opp for meg. Men jeg mangler et sosialt liv. Jeg fungerer sosialt sammen med andre vil jeg påstå, men jeg føler ikke at jeg har noen nære venner som jeg kan være med. Hva gjør egentlig venner sammen når man er i starten av tjueåra?

Sånne ting som dette svirrer rundt oppe i hode mitt fra tid til annen og får meg veldig trist og litt deprimert. Meningen med ting blir litt borte. Hvorfor gjøre ditt? Hvorfor gjøre datt?

Men samtidig så er det mye positivt som skjer også som drar meg litt av gårde igjen. Ting som skjer som får maskineriet til å tøffe og gå igjen. Men bare at jeg blir forskjøla setter meg litt tilbake.

I det siste så har jeg slutta og røyke, begynt å trene og i tillegg prøver å få mer fokus på det å gjøre ting.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Ville bare få det ut av systemet på en måte og kanskje håpe på noe respons.

Ikke dumme forslag dette.

En bok kan la seg gjøre, men det var også forrige bursdagsgave. I tillegg så har hun siste utgivelser av de seriene hun leser. Fint undertøy kan være en god vri. Blir sikkert uglesett av noen på storsenteret, men samma det. Spa og hotell faller litt utenfor siden lommeboka ikke klarer det på en stund, dessverre. Ellers så hadde jeg ikke nølt med en tur på spa for henne. Kremer og såper er ikke helt henne akkurat. Hun må bruke noen bestemte typer for huden sin og de har hun allerede =/

Ser ut som kanskje hun vil at du skal ta litt fatt i saken også

Legg henne til og send en enkel melding der du spør hvordan det går og spør litt om henne. Kanskje foreslå en gåtur ute der dere blir litt kjent. Nå vet jeg ikke om dere bor i nærheten av hverandre, men det er vel innenfor rimelighetens grenser antar jeg. Benytt deg gjerne av kyststi eller koselig tursti i skog!

Hei alle sammen.

Da har selvfølgelig denne tiden begynt å nærme seg med stormskritt. Madammen fyller år, dvs. 22 og jeg står litt fast i hva jeg skal gi som gave.

Vi har bodd og hvert sammen nå i over fire år, så jeg synes et tilfeldig halskjede fra en gullsmed blir litt bortkasta å gi. Jeg kan jo selvfølglig by litt på meg selv, men jeg har en liten mistanke om at hun allerede forventer den gaven.

Hittil så har jeg kjempeplaner om å bake en sjokoladekake i hjerteform med prima glassur på toppen. Men det blir kanskje litt tamt å bare gi det i gave.

Å lage middag er stort sett det jeg som har ansvaret for, og jeg har desverre skjemt henne bort mye i starten av forholdet med dyre gourme-middager (har jobba i ferskvare i over fem år med store kunnskaper rundt spennende kjøttmiddager og ost).

Jeg regner med at moren hennes kommer til å ta henne med ut på middag, så det blir litt dobbelt-opp hvis jeg også gjør det.

I tillegg så er ikke akkurat lommeboka med på denne runden heller, så jeg må holde meg innenfor rimelighetens grenser på hva jeg kan gå amok med.

Kort fortalt: Jeg vil gi henne noe som hun ikke forventer.

Mvh:

Chriztr

inside west coast customs

20267

20291

20310