I år gikk jenteturen til Oslo. Ikke veldig eksotisk på noen som helst måte, men målet var klart nok, Brann skulle slå Lillestrøm på Åråsen og vi skulle være der. Tirsdag 1. august sto man opp, pakket tingene sine og ble kjørt av bestemor til flyplassen. Etter å ha sittet på flyet i alt for trange fly seter, ankom vi Oslo. Jeg forstår greien med at flyseter skal være så forbannet små slik at man kan få plass til alle sammen, jeg skjønner også at hadde jeg bare giddet å løpe meg en tur hver dag så hadde jeg hatt bedre pass også. Men joggeskoene mine er teit og jeg har ferie. Så hele flyturen var egentlig bare en 45 min lang plage på tross av at min søte søster villig lånte meg den ene proppen til iPoden sin og deilig musikk fra Death cab for cutie, Gun´s & Roses, AC/DC strømmet inn i ørene mine. Jaja, endelig fremme måtte vi dra den 25 kg tunge kofferten fra Oslo S til Karl Johan hvor hotellet lå. Det var ikke min glupe idé å pakke alt i en koffert så jeg fikk ta sjarmør etapen fra stortinget og rett ned bakken. Etter å ha ledd av det såkalte trippelrommet vårt gikk vi ut. Stakkars mamma måtte sove på gulvet på en "madrass" fra en sånn ekstra seng, army style. Gikk oss nesten vill i Oslo, utrolig nok, siden det faktisk bare er en mnd siden jeg trasket i de gatene sist. Til slutt oppdaget jeg at vi sto rett foran Vålerenga sjappa, som jeg beklageligvis kjente igjen og var klar over hvor lå i forhold til resten av Oslo. Min søster har en merkelig fasinasjon med å leke turist i sitt eget land. Jeg ble tvunget med på tur på Akershus festning, hvor mamma lekte kanonskyter, eller hva man kaller de som bruker kanon. Bildene ble ganske morsom det skal jeg innrømme, men jeg kjente trangen til å hoppe ned fra muren og forhåpentligvis lande med nesen først i asfalten på veien nedenfor. Etterhvert ble det tid for mat, og valget landet på Hard Rock Café, for der hadde ikke søstra vært før. Personlig har jeg tilbrakt timer på HRC i Køben i sommer, men det plaget meg ikke. Kamilla tok etterhvert mot til seg og tok masse bilder der inne og. Jeg kjente igjen den litt flaue følelsen som kommer med turist i Oslo konseptet, men bildene ble utrolig bra. Jenta har lært av Daddaen sin skal man vite. Mamma er forøvrig veldig dårlig som fotograf, men ikke fortell henne det, hun blir sur..Natten kom, og neonskiltene på hustaket over veien viste 20 grader. Det ble en klam og relativt søvløs natt.Mulig jeg dette innlegget har en litt negativ tone, men det var en moro tur. Mye intern humor har en tendens til å redde familieturene til meg, mamma og lillesøster. Pappa luringen vil aldri være med, han mener hytten er best i verden.Onsdagen kom og jeg fikk nye sko.. :!: Svarte vans med rosa flodhester, turen tok seg opp et par hakk! Så kom endelig turen for å se Brann mose kanarifugler. De som har følgt med vet jo hvordan det gikk. Så det snakker vi ikke om, ikke mer enn at de tre poengene burde blitt med hjem til Bergen. Det som er verdt å nevne fra turen ut på kanarilandet er at håndteringen av fler enn tusen bortesupportere der borte er ELENDIG!! 20 min etter billettsalget skulle åpne var de utsolgt, men det stoppet ikke mamma. Damen snek seg i køer, smilte og sjarmerte seg til tre "utsolgte" VIP bill kjøpt av selveste Fjørtoft fjotten in persona. At plassene vi fikk ikke eksisterte og at hele suppen endte med at vi marsjerte over indre bane for å komme oss bort til de andre rødkledde tok kaken! Men moro var det, helt til den lille gnomen ble byttet innpå.....Torsdag var bursdagen til søstra som også var litt av unnskyldningen for turen. Den ble tilbragt på tur rundt slottet og på Aker Brygge. Nå er jeg varm i fanget av den nye MacBooken min som jeg fikk av den snille pappa´en min. Og før noen sier det så sier jeg det selv, JA JEG ER BORTSKJEMT! Men det er faktisk ikke min feil at pappa kunne kjøpe MacBook til meg, sier man nei til noe sånt? Nei! Egentlig burde jeg sove, for mamma henter meg kl. 9 i morgen tidlig. Vi skal kjøre bil i åtte timer frem og tilbake til Stavanger. Får nøklene til leiligheten nemlig. Vet ikke om jeg gleder eller gruer meg. Snart blir det student av meg og! En ny era.. Enkelte av vennene mine er allerede flyttet fra byen, og Stefan kommer ikke hjem før natt til søndag, har ikke sett fyren på evigheter og savner han utrolig mye. En formiddag på søndag er ikke nok i det hele tatt, men sånn er livet.