Hvorfor skal det være nødvendig at jeg har en mening om alt?Hvorfor skal jeg måle meg i forhold til alt og alle?Hvorfor skal jeg vurdere og evaluere meg selv i forhold til alt?Hvorfor kan jeg ikke bare leve?Hvorfor skal det være så jævli vanskelig å ha det bra?Hvorfor føler jeg så jævli mye press mot så mye?Hvorfor har jeg så mange krav til meg selv?Hvorfor er jeg så streng mot meg selv?Hvorfor ser jeg meg selv så mye utenifra og inn?Hvorfor får jeg så sjelden fred?Hvorfor greier jeg så sjelden
Jeg får en av de følelsene igjen. Eller DEN følelsen. Følelsen av at noe er galt. Det slår aldri feil. Følelseslivet mitt forteller meg alt. Det sier meg alltid når jeg beveger meg meg mot noe som er riktig, eller noe som er galt. Det er så.. observant og påpasselig hele tiden. Det er greit å ha det slik med tanke på at jeg ikke greier å lure meg selv, men samtidig er det tungt og vanskelig å være så "ufrivillig" analyserende og beskuende ovenfor meg selv, personlige ting og ting jeg føler jeg p
Følelser er ikke nødvendigvis sannhet, men en viktig informasjonskildeÅ være et bevist (dvs; selvbevist) vesen, har minst like store fordeler som ulemperEn av de største tilfredsstillelsene vi kan ha som mennesker, er å bruke dette livet til å bli kjent med oss selv. Det kan også være et helvete, selv om det ofte er i form av midlertidige illusjoner.En av de viktigste og vanskeligste lærdommene i dette livet er at vi ofte har noe å lære av våre verste rivaler.
Ikke på jobb i dag heller. Dro ditt 10.30 for å ha en samtale med attføringskonsulent eller veileder eller wtf det er for noe. Forklarte situasjonen. Hun spurte om det er noe de kunne gjøre på bedriften, men det avhenger for det meste av tilstanden min. Spurte om det var mulighet for, og at jeg ønsket å jobbe videre der etter avklaringsperioden. Hvis helsetilstanden tillater det. Jeg blir nødt til å forandre innstilling og tilstand litt ettersom jeg skal fortsette på jobben. Jeg trenger pengene
"You made a choice for us to live it up I've got a voice inside me saying give it up Let's get out of here, let's find a new career You be famous, I'll disappear""I need security, you favour chance I ponder everything, you advance You bring the world to me and I just sneer Standing next to you I disappear""I hate the ground that I have walked upon Nothing I've done has ever mattered long""Maybe it's time to stop swimming Maybe it's time to find out where I'm at What I should do and where I shoul
Herregud. For en overveldelse fra ende til annen. Har hatt kontakt med Helene nå i underkant av en ukes tid, og først i dag snakket vi om høsten og alt som skjedde rundt der. Det er så merkelig. Jeg har ikke hatt kontakt med henne på et halvt år. Ting har forandret seg så mye siden den gang. Jeg føler jeg snakker med en annen person, og jeg føler jeg er en annen person selv. Det er helt utrolig hvor mye som har skjedd siden den tid. Siden tiden vi var sammen, både sammen i forhold og som venner.
Je, mitt første innlegg. Det skjer så mye i meg for tiden, som alltid. Selv om jeg stort sett ikke gjør annet enn å isolere meg i leiligheten å tenke meg ihjel. Men det kommer faktisk en del godt ut av det og, selv om det kan være rimelig destruktivt. Jeg er sliten av å lure på hva jeg egentlig mener, og hva jeg skal "prestere" å mene. Sliten, til å egentlig akkurat ha innsett det. Dvs, jeg har vel egentlig hatt det på følelsen lenge, men har ikke helt skjønt hva det var inntil nylig. Jeg skal "
Så var jeg her igjen. Ensom og utrygg som bare faen. Det er halvannen måned siden Melinda slo opp nå. Jeg trodde jeg hadde kommet litt videre, men det er like forjævli enda. Jeg har aldri hatt skikkelig kjærlighetssorg som dette før. Jeg har aldri fått det så slått opp i trynet som jeg har det nå, i en situasjon hvor jeg ikke har annet valg enn at jeg er nødt til å face det. Nødt til å face sjokket, tomheten, ensomheten, desperasjonen, sårbarhet, følsomheten. Sorgen og tapet. Det er helt forjævl
Så var denne helgen slutt og. På'n igjen med en ny uke med jobb og diverse.Jeg har fått kontakt med Helene igjen. Jeg har ikke pratet med henne siden alt faenskapet i høsttider i fjor, da vi kuttet kontakten.Godt å prate med henne igjen. Veldig trygt, og jeg blir avhengig med en gang. Jeg blir fort avhengig av ting som er trygge nå. Det finnes ingen trygghet eller stabilitet i den tilstanden eller tilværelsen jeg befinner meg i nå.Jeg har sikkert vekslet 40-50 meldinger med henne på under 2 døgn
Korn - Anna Konda"You and meWe have no facesSoon our lives they'll be erasedDo you think they will remember?Or will we just be replacedOh I wish that I could see,How I wish that I could flyAll the things that hang above meTo a place where I can crySo what can it be?No one hears me call,Echoes back at meNo ones there.To all these nameless feelingsI cant deal with in my lifeTo all these greedy peopleTrying to feed on what is mineYou've got to filll your hungerAnd stop fucking with my mindI know it
her går jeg og er redd for å være urettferdig, være for negativ, ta for hardt i og overreagere, når jeg egentlig er altfor snill.Hvorfor skal jeg være så grei og snill, ta så mye hensyn og forbehold.Faen, jeg er så drittlei av å være nice guy hele tiden. Og jeg er drittlei av at man skal passe på hva man sier hele tiden og hvordan man sier det. Jeg er lei av at mine uttalelser i krangler og diskusjoner skal bli styrt av andre.Jeg er så møkk lei av å korrigere mine reaksjoner hele tiden, og pase
Porcupine Tree - Fadeaway"I sat in the room with a view The girl in the photograph knew Can't you see? Why is she laughing at me?I stumbled through the dark unaware The face in the hall isn't there Tomorrow has gone Where do the voices come from?Watching the leaves as they blew Lost in the room with a view Climb the walls You did not know me at allI fell through a hole in the floor The audience cried out for more Fadeaway It's just another dayHit heaven far too high." Du beskriver sinnstemningen
Så var denne dagen over og. Jeg har ikke gjort en jævla dritt i dag. Jeg orket ikke dra på jobb i dag.. Når jeg kommer inn i den tilstanden her så orker jeg ingenting, gjør ingenting, og jeg tar dårlige avgjørelser og valg. Jeg blir så fanget i den tilstanden her (som i de fleste andre) at jeg blir fullstendig låst i den. Jeg har vanskelig for å bare skrive dette her. Jeg blir så apatisk, tiltaksløs og deprimert at det er helt fantastisk. Noe som krever litt hjernekapasitet eller fysisk aktivite
Vil være her, vil egentlig ikke være her, vil være her, vil egentlig ikke være her.Vil på en måte bli i denne depressive tilstanden her, vil på en annen måte ikke.Greit å ha det i den grad det er trygt, men ikke noe utover det. Men jeg vil egentlig ikke ha det slik. Det er bare det at depresjon er trygt. Gir opp litt, slipper litt krampetaket i kampen. Gir seg selv litt fri. Er litt snillere med seg selv, samtidig som man .... Samtidig som man ønsker litt sympati og oppmerksomhet. Sånn er det..
Jeg lager et bilde av hvem jeg er. Arg, hvorfor må jeg drive å fokusere så jævli på hvem jeg er.Når man bevisst lager et bilde av hvem man er, og går så i detalj rundt sin egen person så oppnår man ingenting.Ens egen identitet definerer man ikke utifra et bevisst fokus på å prøve å forklare og redegjøre seg selv.IdentiteteråVÆRE.
