Jump to content
Sign in to follow this  
  • entries
    16
  • comments
    3
  • views
    21086

En dag til..

Sign in to follow this  
Guest

219 views

Så var denne dagen over og. Jeg har ikke gjort en jævla dritt i dag. Jeg orket ikke dra på jobb i dag.. Når jeg kommer inn i den tilstanden her så orker jeg ingenting, gjør ingenting, og jeg tar dårlige avgjørelser og valg. Jeg blir så fanget i den tilstanden her (som i de fleste andre) at jeg blir fullstendig låst i den. Jeg har vanskelig for å bare skrive dette her. Jeg blir så apatisk, tiltaksløs og deprimert at det er helt fantastisk. Noe som krever litt hjernekapasitet eller fysisk aktivitet som ikke gir meg masse stimuli er egentlig ganske utenkelig. Det må være noe som er kjempegivende der og da, eller så er det null poeng. Og ting som kanskje "vanligvis" kunne gitt meg noe, eller gitt meg litt mer, dør ganske bra ut. Det som er så dumt med denne tilstanden her er at jeg har utrolig vanskelig for å gjøre noe som ikke har noe med denne falske tryggheten jeg seiler inn i. Dvs, kanskje dratt på jobb, om det kunne gjort ting bedre (??), besøkt noen folk, tatt meg en joggetur, snekret litt på trommene som jeg egentlig skulle vært ferdig med for lenge siden.. slike ting er bortimot helt umulige nå. Prøver å finne meg et spill til pcen jeg kan holde på med, men det funker ikke. Det jeg holdt på med orker jeg ikke å sette meg inn i igjen, og jeg finner ikke noe som er så interessant og givende at jeg "gidder" nå.Fikk melding fra Melinda i stad. Hun spurte om å få igjen en bok jeg har lånt av henne, som hun har lånt av moren sin. Jeg svarte jo på siste melding jeg fikk fra henne, om hun ikke kunne være så snill å la være å ta kontakt før jeg tok kontakt med henne. Trengte å ta vare på meg selv og ikke ha kontakt før jeg var klar for det. Det var 4 dager siden. Var den boken plutselig så viktig å få tilbake? Eller savner hun meg litt, og finner på unnskyldninger for å ha kontakt? Jeg får forhåpninger, men jeg vet jo godt at det ikke stemmer. Jeg spurte om vi ikke kunne fikse alt praktisk med en gang, hva jeg har hos henne og hva hun har hos meg, så vi kan bli ferdig med den biten og at vi ikke har kontakt før jeg er klar for det igjen. Det gjør like vondt å få melding fra henne uansett hva det gjelder. Det hadde vært så godt å dratt til henne nå.. samtidig som det hadde vært et helvete. Klarer ikke helt å gi slipp på tanken at hun savner meg nå, og at det var litt derfor hun sendte melding. Og ved at jeg skyver meg unna og at vi ikke kan ha kontakt før det er på mine premisser, så vil det ha litt motsatt effekt på henne. Men det er bare ønsketenkning. Jeg vet hun respekterer det, og jeg vet hun har gått gjennom akkurat det samme selv. Uansett skriver jeg det fordi jeg mener det, og jeg får fortsette å stå på det. .. Å sette sunne grenser for seg selv, og ta kloke og "riktige" avgjørelser og valg når man er deprimert, nedkjørt og har det dritt er nesten en umulighet, men ting blir i alle fall ikke bedre av å ikke gjøre det.Klokken er 21.00 allerede. Jeg vil ikke være i denne tilstanden her. Jeg har ikke noe overskudd, ikke noe krefter, ikke noe energi, ikke noe tiltaksvilje.. ikke lyst til noenting. Hvis ikke det er noe som paradoksalt nok enten fører til at jeg forviller meg lenger ned i denne tilstanden, eller som effektivt opprettholder den. Det er nesten som man ville være i denne tilstanden mens man er her. På en måte vil man, på en annen ikke. Minner av fortid og følelse av mindreverd spilles i hodet mitt igjen og igjen. Det er mye det som holder meg her hvor jeg er. Jeg vet ikke helt hva som er best. Utfordre tankene og følelsene kognitivt hele tiden, virkelig kjenne på følelsen og "jobbe seg gjennom den" (hva nå enn det betyr) for så å komme ut på andre siden av den ferdig med den, eller prøve å ikke tenke for mye på det, og avlede tankene på noe annet. Litt av alt sikkert. Det aller beste, og vanskeligste, hadde vel kanskje vært og oppsøkt gjeldende folk og situasjoner igjen.. men det er antageligvis bare mulig med et par av de, fordi jeg ikke vet hvor flesteparten holder til eller èr lenger. Men det kan også virke mot sin hensikt. Noe av poenget med å jobbe med slike følelser må jo være å innse og innstille seg på at de tilhører fortiden. Ikke oppsøke de frivillig og bygge videre på de. Det kan jo kanskje være noe som kan være bra, men det kan også bygge med seg ENDA FLERE dårlige erfaringer. Det er noe jeg virkelig ikke trenger nå. Bah.. jeg må legge meg snart igjen. Middag og seng. Søvn og jobb. Hvis jeg orker.. gudene vet.

Sign in to follow this  


0 Comments


Recommended Comments

There are no comments to display.

×
×
  • Create New...