Det er av og til irriterende hvor relativt tid kan være, mens dens sidebror i menneskets eksistens, rom, står der som den tapre vinner av menneskets sinn – ubevisst sådan.
Med en ingress som ligger utenfor handlings sted, rom og gjerne tid føler jeg allikevel det er på plass å starte in-medias-res. For vekkerklokken som aldri skulle ha ringt slo til igjen. Det er underlig hvordan nattens dype drømmer blir avbrutt av en umiskjennelig lyd – som drar ens dype sinn ut av rimelighetens grenser, og t
