Jeg vil bli tynnere, hva vil kjæresten synes..?

[granny]

Det er jo bare kjæresten din som kan gi deg svar på det spørsmålet, men jeg må si jeg synes du tar lite hensyn til hva han mener når du sier han mener du er for tynn og vil ha på deg noen kilo, og du heller ønsker å gå ned? Da bryr du deg jo ikke noe om hva han mener og viser rett ut at hva han måtte si ikke har noen betydning for du har jo alt bestemt deg? Håper bare inderlig for din skyld at han orker en ny runde med spiseforstyrrelser (for du må bare innse at det er det du har nå) og at han fortsatt orker å være der å støtte deg videre, for hjelp det trenger du!

Lykke til.

Endret 8. mars 2008 av granny

[Imsvale]

Kjæresten din synes du heller burde gå opp noen kg. Likevel synes du selv at du burde gå ned i vekt. Ser du et mønster?

[Gjest anonym#]

Jeg vil nå ikke påstå at jeg har spiseforstyrrelse nå men.. Tja jeg tar jo hensyn til han, og det er jo litt derfor jeg opprettet denne tråden, for jeg ville høre tankene til andre ang temaet. Jeg vil jo at han skal like meg, men altså jeg liker ikke megselv det som er problemet...

[granny]

Tror du virkelig at du vil like deg selv om du går ned de kiloene? Vær ærlig nå! Jeg tror ikke det.. jeg tror at du da vil finne ut at du har litt for mye her og litt for mye der... og så er du igang igjen. Stikk fingeren i jorda og innse at du har et problem og at det er DET du må prøve å gjøre noe med. Kroppen din er fin som den er den, og kjæresten din elsker den. Hva mer kan du forlange? Du viser veldig liten respekt for kjæresten din når du nekter å høre på at han sier du er bra som du er synes jeg. Personlig ville jeg blitt veldig lei meg hvis jeg var kjæresten din.

[Maren-mor]

Oi du hørtes skremmene ut som meg.. Jeg tenker også slik du gjør, at jeg er litt for tykk og at det vil hjelpe og gå ned noen kg og da vil alt bli bra. Vel sorry slik funker ikke den virkelige verden. Jeg vet hvor vanskelig det er å akseptere kroppen sin slik den er, men kjæresten din synes du er fin, og du må nesten bare bruke de ordene og komme deg igjennom dette. De kg du snakker om at du vil gå ned er virkelig ikke verdt å få spiseforstyrrelse for, og evt miste kjæresten din for. Det er vanskelig for "pårørende" til folk med spisevegring, og det er en skikkelig berg og dal bane. Jeg håper virkelig for din skyld at du kommer deg igjennom denne fasen og lærer deg og like kroppen din som den er, for slanking når du alt er tynn er ingen god ide. Men men, ditt liv og din kropp..

[Gjest anonym#]

Huff ja, jeg vet det ikke er riktig av meg og bare avfeie kjæresten min sine meninger og syn på saken. Og jeg er veldig heldig som har en så herlig kjæreste som jeg har! Jeg får vel tenke litt mer igjennom dette enn jeg har gjort før jeg tar til 3D mølla.. Takk for råd alle sammen, skal prøve og bli glad i kroppen min som den er (selv om det virker ganske håpløst pr idag). Men da går jeg i tenkeboksen jeg

[Imsvale]

Jeg vil nå ikke påstå at jeg har spiseforstyrrelse nå men.. Tja jeg tar jo hensyn til han, og det er jo litt derfor jeg opprettet denne tråden, for jeg ville høre tankene til andre ang temaet. Jeg vil jo at han skal like meg, men altså jeg liker ikke megselv det som er problemet...

Det ér vanskelig å innse og ikke minst innrømme det selv. Det er greit, det er en del av prosessen. Nå skal jeg ærlig talt ikke påstå hverken det ene eller det andre, for jeg kan ikke vite det sikkert. Men det foreligger tegn på et tankemønster som ikke er sunt, et mønster hvor du aldri vil være fornøyd med kroppen din uansett hvor mange endringer du gjør – så lenge den mentale holdningen til deg selv er som den er. Enten du har spiseforstyrrelser eller ikke synes jeg det er viktig å ta et steg tilbake fra seg selv og se om det er et fnugg av sannhet i det de fleste (alle?) som har svart på spørsmålet ditt sier.

 

Lykke til.

Endret 8. mars 2008 av TrondH86

[Maren-mor]

Bra for deg, håper virkelig du finner ut av dette. Jeg ønsker deg masse lykke til uansett hva du måtte velge og gjøre

[granny]

Lykke til fra meg også! Håper du finner ut av det og lærer deg å bli glad i kroppen din jeg. Når det er vanskelig så prøv å tenke: "Kjæresten min som jeg er så glad i liker meg akkurat som jeg er så da kan jeg vel ikke være så verst..."

 

Klem

[Gjest anonym#]

Tusen takk alle sammen

Nå har i alle fall jeg nok å tenke på for en stund.

Tråden kan godt lukkes nå!

[Daehli]

...

 

Du fornekter deg selv her. Den eneste grunnen til at du i det heletatt dveler på saken er fordi kroppen din er sentral i ditt selvbildet. For å si det rett ut. Det er bra - helt til det blir en byrde.

 

Ingen menn har preferanse for verken tynne eller tykke jenter, uten at det går over til fetisjme. Det som er naturlig å preferere er sunde kropper, og jeg veldig enig med at sykelig tynne mennesker er ekle. Det ligger i ordet, sykelig. Jeg synes også sykelig overvektige mennesker er ekle, og jeg synes synd på folk som lar kroppen og livet sitt forfalle uten å ha vilje til å gjøre noe med det.

 

Kjæresten din vil ikke miste interessen for deg bare fordi du blir tynn. Han kan godt miste interessen fordi du endrer deg som person, blir sykelig opptatt av kroppen din, får dårlig selvbilde, utvikler spiseforstyrrelser... you name it.

 

Det er mye som kan gjøre slik at fyren mister interessen for deg.

 

På en annen side, hvis du gjør det med måte, og han mister interessen for deg, så er han sær. Jeg er hundre prosent sikker på at han ikke går fra deg fordi du får en sundere kropp.

 

Det beste du kan gjøre er å snakke med han. At du ønsker å komme deg i form, få litt mer energi og føle deg bedre. Det er så mye positivt man får ut av å holde kroppen sin vedlike.

 

Å motivere seg ut fra at du ønsker å flykte fra din nåverende kropp er skadelig og ikke særlig lurt i lengden. Derimot å motivere seg til å bli sund og raskt pga. alt det fører meg seg er den sundeste ting i verden.

 

Ta det med ro kjære deg, gjør som du føler for. Lev livet!

 

PS! Kommunikasjon!

 

Edit: La ikke merke til alle postene...

 

Hvis ingen andre nevnte det. Å trene er sundt, å slanke seg er en utrolig dårlig ide. Pluss, virker som at du kanskje kan bli lett deprimert av dette her, og det er ikke noe god kombinasjon, fordi du kommer til å rase opp i vekt hvis du samtidig går på diett.

Endret 8. mars 2008 av Daehli

[Erasus]

Jenta mi, det finnes LANGT viktigere ting her i livet enn vekten din, hvis du begynner å tære deg selv mer og mer så ødelegger du deg fullstendig. Det vil du angre på i ettertid, let it fucking go please.

[Jonnar]

Jeg sier det igjen- man blir aldri "kvitt" spiseforstyrrelser, det ligger under overflaten og lurer akkurat som med alkoholisme. Og for en med spiseforstyrrelser å begynne å slanke seg igjen er som å gi en tørrlagt alkoholiker en drink- det er vanskelig å holde konsekvensene under kontroll...Derfor vil jeg råde deg til å ikke begynne på den igjen.

[Daehli]

Interessant, Jonnar. Hvordan henger det sammen?