Arne Strand vs. grl §93 - folkeavstemninger konstitusjonell sedvanerett?

[Wizendraw]

Jeg leste Arne Strans politiske kommentar i Dagsavisen i dag: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article330186.ece

 

I nest siste avsnitt kommer han med følgende utsagn:

Spillereglene ble gjentatt forut for EU-avstemningene 1972 og 1994. I praksis er de blitt konstitusjonell sedvanerett: Et eventuelt ja-flertall i en rådgivende folkeavstemning om EU-medlemskap skal behandles av Stortinget med utgangspunkt i grunnlovens paragraf 93 som forutsetter tre fjerdedels flertall.

 

Har han egentlig belegg for å si noe slikt? Jeg har minimal peiling på forfatningsrett, men koser meg for tiden med Andenæs/Fliflet. Og der får jeg inntrykk av at kravene er ganske strenge for at noe skal kunne betraktes som konstitusjonell sedvanerett (type parlamentarismen).

 

Det kunne være gøy å se hva de juridiske tyngdene på forumet mener om saken =)

[Hefla]

Det er vel også standpunktet til Eivind Smith i den læreboken han kommer ut med i disse dager. Det skal som du sier svært mye til for å kunne kalle noe konstitusjonell sedvanerett.

[frevild]

Mulig jeg ikke har lest denne lederen eller kronikken (eller hva det nå er) så veldig grundig, men jeg synes det er uklart hva det egentlig er Arne Strand mener er konst. sedvanerett. At det kreves 3/4 flertall?

[Wizendraw]

I så fall må han være dum (sier ikke at han ikke er det), for det står jo uttrykkelig i paragrafen.

 

Jeg forstod det som han mente at det var etablert som konstitusjonell sedvanerett at det skal avholdes folkeavstemning i EU-spørsmålet, og at den skal være bindene for Stortinget. Men jeg kan ha misforstått.

[Frigata]

Jeg forstod det som han mente at det var etablert som konstitusjonell sedvanerett at det skal avholdes folkeavstemning i EU-spørsmålet, og at den skal være bindene for Stortinget. Men jeg kan ha misforstått.

 

Slik forstår eg det han skriv også. At vedtaket forutset 3/4 fleirtal er vel ikkje konst. sedvanerett, ettersom det står uttrykkjeleg i grl. § 93..?

[Wizendraw]

At vedtaket forutset 3/4 fleirtal er vel ikkje konst. sedvanerett, ettersom det står uttrykkjeleg i grl. § 93..?

Nettopp.

 

Men jeg skjønner ikke annet enn at mannen tuller - det ville jo være et direkte brudd på grunnlovens ånd, om ikke annet, at man skulle legge slike bånd på de folkevalgte. Riktignok gjennom folkeavstemninger, men det måtte vel i så fall være formelt vedtatt? Rett nok kan jo konst. sedvanerett trumfe grl. (lex posterior?), men praksis etablert ved to tilfeller kan da ikke være nok? Med mindre man kan si at det er hevdvunnet, men der må jeg melde pass =)

[Frigata]

Rett nok kan jo konst. sedvanerett trumfe grl. (lex posterior?), men praksis etablert ved to tilfeller kan da ikke være nok?

 

Det lurar eg litt på også. Eit vilkår for danning av konst.sedvanerett, etter vanleg lære, er jo at sedvanen må ha vore fulgt i lengre tid. Det er imidlertid uråd å reiegjere for kor lang tid teorien tek sikte på, og om det er tida eller hyppigheita av bruken det talast om. To tilfelle høyrest lite ut, men med tidsaspektet teke i betraktning kan saka stille seg litt annsleis.

 

Synspunkt?

Endret 9. januar 2008 av Frigata

[frevild]

Mulig jeg er i det tungnemme hjørnet, men jeg skjønner fortsatt ikke hva det er han mener skal være konst. sedvanerett. Hvis han mener at det skal holdes folkeavstemning før Stortinget voterer over spørsmålet, burde han ordlegge seg klarere. Hvis han mener at en evt. folkeavstemning er bindende for Stortinget, burde han ikke tale om "rådgivende" avstemninger. Mener han kanskje at Stortinget har plikt til å votere over spørsmålet hvis det blir flertall blant folket? Men hvordan vil Høyre "bryte" denne sedvaneretten ved å foreslå 2/3 flertall?

[Frigata]

Hvis han mener at en evt. folkeavstemning er bindende for Stortinget, burde han ikke tale om "rådgivende" avstemninger.

 

Einig med deg. Så vidt eg kan sjå er det ingen heimel for dette, hverken i Grunnlova eller i konst.sedvanerett. Folkeavstemninga er dermed ikkje rettsleg bindande for Stortinget. At det er politisk tradisjon for å respektere folkets røyst er ein annan sak, mao. at det er meir ein "politisk plikt".