Gå til innhold

Hvorfor er det overnaturlige bedre enn uvitenhet?


Anbefalte innlegg

Overnaturlige forklaringer popper stadig opp når det er snakk om fenomener som vi mennesker ikke forstår oss på. Eksempler er livets opprinnelse, bevissthetens natur, ut-av-kroppen-opplevelser, UFOer og spøkelseshistorier. Men har disse overnaturlige påstandene noen forklaringskraft i det hele tatt?

 

Det finnes mye vi ikke vet. For eksempel er det utallige hus hvor det unektelig skjer merkelige ting, og det er verken nok tid eller vitenskapsfolk og penger til å undersøke ethvert hjemsøkt hus grundig for å finne en naturlig forklaring. I stedet kommer man opp med overnaturlige forklaringer - spøkelser, ånder eller guder står for de merkelige hendelsene, ikke et ukjent naturlig fenomen, heter det seg.

 

Men hva forklarer dette, egentlig? Scenarioet er så altfor vanlig: et merkelig fenomen skjer. Vi aner ikke hva som forårsaker det. Derfor konkluderer vi at noe overnaturlig må stå bak. Men hva har vi egentlig lært? Har vi kommet noe nærmere forståelse? For meg virker det som "spøkelse" bare er et navn på pussige fenomener vi ikke skjønner oss på.

 

Et annet eksempel er bevissthet. Det er ikke enighet eller kunnskap om nøyaktig hvordan den oppstår. Dermed påstås det at en immateriell "sjel" står bak. Men har vi lært noe av dét? Kan det bygges teorier som tilegner oss ny kunnskap basert på dette? Hvis vi kaller bevissthetens årsak "sjel", har vi lært noe mer om bevissthetens årsak? Hvordan virker denne sjelen? Hva består den av? Hvor sitter den? Hvordan funker den? Hvordan kommuniserer den med hjernen? Kan vi måle den på noe vis?

 

Et tredje er livets opprinnelse. Noen sier det er en gud som har gjort det. Men i såfall, har vi lært noe? Hvordan gjorde denne guden det? Hva består guden av? Hvor befinner den seg? Kan vi måle den på noe vis? Hvordan funker den? Hvordan er det den kommuniserer med verden? Hvor er bevisene?

 

Spørsmålet til diskusjon er altså: er det bedre å kalle noe for overnaturlig enn å innrømme uvitenhet? Om du mener ja, så er utfordringen å forklare hvilken ny forståelse vi oppnår ved å kalle forklaringen overnaturlig.

 

En vitenskapelig teori bedømmes etter hvor god den er til å forklare kjente og ukjente fenomener. Hvilken forklaringskraft har slike overnaturlige hypoteser?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

1. Det har til enhver tid vært populært med enkle, klare svar.

 

Noen mennesker klarer ikke basere livet sitt på vanskelige og ikke-konklusive konsepter som abiogenesis, evolusjon og andre naturlige forklaringer, og søker derfor noe som er enkelt å forstå. Et eksempel på dette er de(n) skapende gud(er).

 

2. Det er mange mennesker som ønsker å la seg styre av følelser.

 

Emosjonelle/irrasjonelle impulser og forklaringsmodeller oppleves atskillig sterkere enn rasjonelle forklaringer. Mennesker som opplever sjalusi, kjærlighet eller kjærlighetssorg vil kunne bekrefte dette.

 

1+2: Mennesker opplever en følelse av transcendens, altså det å bevege seg utenfor sin egen materielle kropp, og ønsker (bevisst eller ubevisst) å attribuere dette til en eller annen religion. Grunnene er en syntese av 1 og 2; man ønsker et enkelt, klart svar, og følelsen av transcendens var så sterk at man heller vil feste lit til den enn den skeptiske, rasjonelle tanken som sier at "det kan ha vært noe annet enn jesus".

 

Tilfeldigvis attribuerer man slike opplevelser alltid til en religion man har hørt om, og kjenner relativt godt.

 

Og forresten: Det er mye lettere å beholde den forklaringsmodellen man har arvet av sine foreldre enn å tenke selv.

 

Men det gör ondt när knoppar brister.

Endret av kjetil02
Lenke til kommentar
Overnaturlige forklaringer popper stadig opp når det er snakk om fenomener som vi mennesker ikke forstår oss på. Eksempler er livets opprinnelse, bevissthetens natur, ut-av-kroppen-opplevelser, UFOer og spøkelseshistorier. Men har disse overnaturlige påstandene noen forklaringskraft i det hele tatt?

 

Det finnes mye vi ikke vet. For eksempel er det utallige hus hvor det unektelig skjer merkelige ting, og det er verken nok tid eller vitenskapsfolk og penger til å undersøke ethvert hjemsøkt hus grundig for å finne en naturlig forklaring. I stedet kommer man opp med overnaturlige forklaringer - spøkelser, ånder eller guder står for de merkelige hendelsene, ikke et ukjent naturlig fenomen, heter det seg.

 

Men hva forklarer dette, egentlig? Scenarioet er så altfor vanlig: et merkelig fenomen skjer. Vi aner ikke hva som forårsaker det. Derfor konkluderer vi at noe overnaturlig må stå bak. Men hva har vi egentlig lært? Har vi kommet noe nærmere forståelse? For meg virker det som "spøkelse" bare er et navn på pussige fenomener vi ikke skjønner oss på.

 

Et annet eksempel er bevissthet. Det er ikke enighet eller kunnskap om nøyaktig hvordan den oppstår. Dermed påstås det at en immateriell "sjel" står bak. Men har vi lært noe av dét? Kan det bygges teorier som tilegner oss ny kunnskap basert på dette? Hvis vi kaller bevissthetens årsak "sjel", har vi lært noe mer om bevissthetens årsak? Hvordan virker denne sjelen? Hva består den av? Hvor sitter den? Hvordan funker den? Hvordan kommuniserer den med hjernen? Kan vi måle den på noe vis?

 

Et tredje er livets opprinnelse. Noen sier det er en gud som har gjort det. Men i såfall, har vi lært noe? Hvordan gjorde denne guden det? Hva består guden av? Hvor befinner den seg? Kan vi måle den på noe vis? Hvordan funker den? Hvordan er det den kommuniserer med verden? Hvor er bevisene?

 

Spørsmålet til diskusjon er altså: er det bedre å kalle noe for overnaturlig enn å innrømme uvitenhet? Om du mener ja, så er utfordringen å forklare hvilken ny forståelse vi oppnår ved å kalle forklaringen overnaturlig.

 

En vitenskapelig teori bedømmes etter hvor god den er til å forklare kjente og ukjente fenomener. Hvilken forklaringskraft har slike overnaturlige hypoteser?

8293076[/snapback]

 

Jeg skjønner ikke begrepet forklaringskraft. Når du sier: "For meg virker det som "spøkelse" bare er et navn på pussige fenomener vi ikke skjønner oss på", så blir det smør på flesk. De fleste har vel liten eller ingen peilig på hva et spøkelse er? Og lenger nede i innlegget ditt, er det sjelen du snakker om? Livets tilblivelse blir lettere å forstå om det skapt av en gud enn om det bare var der en dag. I og for seg så er livet bevis nok på at gud eksisterer.

Lenke til kommentar

Det jeg mener med forklaringskraft er nettopp det det høres ut som, hvilken kraft en idé har til å forklare fenomener. Om vi møter et merkelig fenomen og kaller det spøkelse, har vi gjort noe annet en å sette navn på uvitenheten? Har vi lært noe om hva dette fenomenet som vi nå kaller spøkelse er, hvordan det fungerer, hvor det befinner seg?

Lenke til kommentar

Det er jo dette som er skremmende med mye organisert religion i dag. Noen godtar at diskusjonen slutter når man sier "Det var Gud", selv om argumentet, som du sier, ikke har noen som helst forklaringskraft.

 

Og livets tilblivelse blir på ingen måte bedre forklart ved å si "En gud skapte det". Hvordan skapte denne guden det, hvem var gud, hvordan ble gud til, hvorfor skapte gud livet, når skapte gud livet. Gud forklarer akkurat like mye som et enkelt "Vi har ikke peiling".

Lenke til kommentar
Det jeg mener med forklaringskraft er nettopp det det høres ut som, hvilken kraft en idé har til å forklare fenomener. Om vi møter et merkelig fenomen og kaller det spøkelse, har vi gjort noe annet en å sette navn på uvitenheten? Har vi lært noe om hva dette fenomenet som vi nå kaller spøkelse er, hvordan det fungerer, hvor det befinner seg?

8294168[/snapback]

 

 

Nei, det er som med begrepet UFO. Jeg tror ikke på gjenferd og spøkelser heller.

Lenke til kommentar
Det jeg mener med forklaringskraft er nettopp det det høres ut som, hvilken kraft en idé har til å forklare fenomener. Om vi møter et merkelig fenomen og kaller det spøkelse, har vi gjort noe annet en å sette navn på uvitenheten? Har vi lært noe om hva dette fenomenet som vi nå kaller spøkelse er, hvordan det fungerer, hvor det befinner seg?

8294168[/snapback]

 

 

Nei, det er som med begrepet UFO. Jeg tror ikke på gjenferd og spøkelser heller.

8294488[/snapback]

Greit nok. La oss ta Gud da. Om vi ignorerer bevisene for og imot, siden vi begge har ganske bastante synspunkter på det. Hvis vi antar at Gud skapte menneskene (eller eventuelt det første livet), hva har vi lært? Hvordan kan vi lære mer? Hva forklarer det? Hvordan vil du si at dette er noe annet enn å gi et navn til vår uvitenhet? Hvordan vil du begrunne ditt valg av akkurat "gud" som skaperen, og ikke gudleif eller Per og Pål?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...