Nervøsitet for det å _lese_ høyt, ikke snakke

[scythe]

kan jo alltids forestille deg at de du leser for er nakne

men du burde kanskje prøve deg fremover for.eks først lese for familie og så venner og fortsette... er nok ikke bare deg som lider av prestasjonsangst

du kunne også si ifra til læreren og kanskje han kan hjelpe deg med problemet

[Anonym5656]

Hei har noen veldig store problemer som jeg føler er i ferd med å ødelegge meg mentalt. Jeg har akkurat startet på videregående skole, og da blir det jo sånn at man ofte må lese høyt. Problemet mitt er ikke det å snakke foran klassen, for det kan jeg gjøre, men jeg klarer rett og slett ikke _lese_ en tekst. Blir helt knekt, og det er ikke bare vanlig nervøsitet, føler det slik at jeg bare har lyst til å legge meg ned å gråte. Dette skaper selvfølgelig problemer for meg hele tiden, ikke bare i den akutelle timen fordi jeg må gå rundt som et nervevrak hele skoledagen i frykt for at en lærer skal be meg lese (burde jo vært sånn at man rakk opp hånda) og ikke bare ble tvunget.

 

Når jeg begynner å lese blir jeg tørr i halsen, og etter noen få ord må jeg selvfølgelig svelge. Det høres jo dumt ut å stoppe etter noen få ord, så jeg fortsetter jo og da setter noe seg i halsen og jeg stopper helt automatisk opp.

 

Har ingen problemer med å snakke høyt for klassen eller noen andre problemer, bare at det å _lese_ er helt forferdeilig. Hva er dette fenomenet egentlig? Trenger virkelig hjelp nå, er virkelig redd for å gå på skolen hver dag.

7430781[/snapback]

 

Jeg har AKKURAT det samme problemet! Gikk helt knirkefritt på ungdomsskolen, men nå første året på VGS blir jeg driiit nærvøs, og begynner å svette og sånn.

[thomassit0]

er det ikke merkelig at du ikke syns det er fært å snakke for klassen, men å lese er helt forferdelig ?

[Anonym5656]

Vet ikke helt med trådstarter, men med meg så virker det som om når jeg skal snakke om noe som enten er rett eller galt, eller noe jeg kan drite meg ut på så blir jeg litt redd på en måte(vet seriøst ikke helt selv hva jeg føler der og da), men hvis jeg bare skal forklare en kort info om noe som det ikke kan være noe fasit svar på f.eks blir det noe annet, for da kan liksom ingen drite deg ut for å sagt noe feil.

[Compsognathus]

Hadde samme problemet selv når jeg gikk på ungdomsskolen, d rare var at det bare var under høytlesning at stemmen min ble slik, hørtes ut som stemmen ble mer og mer kvalt av gråt.

Vet ikke hvorfor, men d gikk over etter en stund.

Jeg mistenker at det har noe med stemmeskiftet å gjøre.

[Clintern]

Var et problem for meg også gjennom hele skoletiden. Prøvde å unngå all høytlesing. Gikk i en relativt liten klasse med få elever, kjente alle godt men likevel var foredrag og høytlesing et mareritt for meg. Fikk ikke slippe selv om man sa fra til lærer. Det var visst en del av pensum vi måtte gjennom hehe..

 

Uansett, ille var det. Man ble knall rød i tryne, svett, talevansker, stemmen vrang seg og man turte omtrent ikke møte blikket til "publikum". Gruppeprosjekter var dog lettere for da slapp man stå alene og fremføre

 

Det bedret seg med årene men rødmet alltid. Hjalp ikke akkurat at de "kule morsomme smarte gutta" i klassen kommenterte det mens man leste opp: "næmmen rødmer du igjen nå Tommy" hehe.

 

Litt artig å tenke tilbake på ting. Vi var en knall gjeng i klassen, gode venner. Mange er det fremdeles

Men ikke gøy for de som er oppi det nå og sliter med det. Det forstår jeg veldig godt!