Hva gjør jeg med/for en ensom onkel?

[Gjest 5267e...e4b]

 

Han har ingen som følger han opp, bortsett fra en bror som nærmest har gitt han opp. Han vil ikke ha behandling, sannsynligvis legeskrekk. Beina svikter, går på trynet stadig vekk, slått hodet opptil flere ganger.

Ved en sjelden gang i blant hvor han tar en legekonsultasjon sitter han bare og kverulerer. Han forteller ingenting om dette kneet som gjør at han nå har blitt nærmest isolert. For han har nær null stimuli faktisk, og han begynner derfor å bli litt surrete også. Det går mye i "nei, nei, nei trenger ikke dette jeg.. bare tull." Oss tre som er igjen, legen, hans bror og meg har egentlig ikke stort mer å gjøre.

Selvsagt ønsker han å bli hentet og servert det ene og det andre hos min kone. Det har skjedd mange ganger opp igjennom historien. Aldri så mye som et takk, har aldri gitt noe tilbake. Han lærte aldri folkeskikk. Han har aldri vært gift eller hatt fast kjæreste, og ikke nok med det, han har kun bodd hjemme i leiligheten til og sammen med mora si helt frem til hun døde. Betalte ingenting. Han er gjerrig på alt.

Forresten, vi fikk en liten pose med noe mat av han en gang når han var på ett av sine mange besøk. Det var mat som snart gikk ut på dato som han ikke kom til å spise. Dette sa han uten en mine forøvrig, heller som den største selvfølge. Kona og jeg klarte nesten ikke å unngå le av hele fyren.

Kona er en barmhjertighet av dimensjoner. Jeg er kun delvis, i alle fall her. Har såpass mye å gjøre at jeg ønsker ikke å bli en gratis taxi-sjåfør rundt omkring, deriblant kjøre han opp til oss for å gomle seg mett. Slik at han sparer penger. Kona får jo ingenting ut av samtaler heller, det går i gamle biler, duppeditter og kanskje noen gamle ungdomshisltorier. 

Greia er at gubben dauer hvis ikke vi følger han opp. Han kommer helt sikkert til å nekte å lukke opp for en hjelpepleier. Hvis han nå i det hele tatt kvalifiserer for dette. Har hørt at vi har kommet til en tid der det er meningen at vi skal sjøl-daue hjemme.

Veit faen ikke hvilken stilling jeg skal ta til det her.

 

 

Anonymous poster hash: 5267e...e4b

[Gjest 787b4...ed8]

Hadde en onkel som var slik, familien lot han egentlig bare dø skal jeg være ærlig.
Det var ekstremt belastende i 10 år for over 6 personer, utrolig nok.  Forhold som røk, flere hundretusener skylt ned i do.

Det var kanskje en ekstrem sak i mitt tilfelle. Jeg hadde ikke særlig kontakt med han de siste 10 årene etter at han ble "syk"
Men familien prøvde så godt de klarte før de en dag bare sa stopp samlet, han døde 3 mnder senere. 

Han ville ikke ha hjelpen han burde tatt, og dro heller andre ned med seg.
Det er faktisk ikke sånn det burde være spør du meg.  Når man ikke kan tvangsinnlegges så er man oppegående nok ( vil jeg anta ) til å forstå konsekvensene av sine handlinger.

Høres ut som dere også burde kutte ut fyren hvis dere ikke drømmer om et prosjekt som denne fyren virker til å være.

Hadde familien min vært som meg hadde onkelen min dødd for 10 år siden, for med EN gang jeg fant ut hvordan han egentlig var så var det over og ut for min del, ville ikke ha noe med fyren og gjøre ( Er en lang historie om hvorfor men noen tilgir lettere enn ander ) 

Det som er synd er at nå er hans sønn på vei til å bli helt lik, henger bare 30 år bak.
jeg har prøvd å gi litt diskret hint slik at han ikke ender opp som sin far, for han vet selv hvor belastende det var og hva folk tenkte om han og det ønsker man ikke over sin verste fiende engang.

MEN! det som også går er jo å sette hardt mot hardt, se på responsen og hvis det er urimelig respons..vel da er jo saken relativt enkel spør du meg.

Anonymous poster hash: 787b4...ed8