Geostatistiker: Verktøy fra oljebransjen må tas i bruk for å kartlegge kvikkleire

[Redaksjonen.]

Geostatistiker: Verktøy fra oljebransjen må tas i bruk for å kartlegge kvikkleire

[Polytexnix]

Har sett flere henvisninger til denne masteroppgaven om historiske kvikkleireskred i flatt terreng, men finner den ikke tilgjengelig. Er den publisert noe sted?

[LarsEdward]

Hei,

Kontakt meg på Messenger så kan jeg gi deg litt mere utfyllende informasjon. 

Endret 6. januar 2022 av LarsEdward

[Jonathan Parker]

Som arkitekt har jeg jobbet med 3-Dimensjonale fremstillinger av bygninger siden 1986. En av de viktigste egenskaper av slike programvarer er at 3-D modellen er den eneste kilde for alle de andre tegninger. Man opplever aldri uoverenstemmelser mellom mengdeberegninger, plan, snitt eller fasader. Nettopp det kunne var en utfordring av og til og men lengtet tilbake til gamle dager.

Den gang kunne arkitekten lett lure seg selv og andre med fjonge håndtegnede perspektiver, men 3-D modellen avslørte fort hvis man hadde et dårlig produkt. I Moss har dobbeltsporfiasko vist at geoteknikerne er midt opp i denne problemstillingen.

NGIs 2-D programvarer har ofte uoverenstemmelse mellom snitt og plan og det virker som om de sliter med å forklare dette.

Er det deres plan eller snitt vi skal tro på og hvorfor avsluttes snittene uten å vise bunnen eller toppen av skråningen som de selv mener er alpha og omega i beregning av faregrad, skadekonsekvens og risikoklasse?

Innlegget og tegningene fra sivilingeniør og geostatikker Lars Edward Kjellesvik viser fordelene med en ekte geologisk 3-D modell:

Feltet med skråstilte linje på planene viser stor uoverenstemmelse mellom 3-d modellen og kvikkleierefeltet anvist av NVE.

Det er oppsiktsvekkende at Kjellesviks plan- og snitt-tegninger viser:

1. At store deler av kartlagte felt på NVEs tegning ikke er kvikkleire

2. At det finnes kvikkleire utenfor det skråskraverte området oppgitt av NVE

3. At det er mulig å lage en 3- dimensjonal modell av området som gir et mye mer nøyaktig og sammenhengende bilde av hvordan kvikkleireforekomster fordeler seg i undergrunnen.

4. Den 4. dimensjon er tid. Med en 3-d modell er det mulig å se hvordan vann har beveget seg gjennom området og vasket ut salt. Det forteller også hvordan vannet vil fortsette å svekke leiren og hvordan et initialras - hvor som helst i området - kan tenkes å spre seg videre.

5. Snittprofilen følge den svingete linjer gjennom området. Dette kan være en vei- eller dobbeltsportrase. Dette betyr at 3-d modellen kan testes anvendes og videreutvikles for å vurdere farer knyttet til senere utbygginger.

Lars Edward oppfordrer til et tett samarbeid mellom alle faggrupper som kan bidra i kampen om å forstå kvikkleire og forebygge mot fremtidige ras. Det er å håpe at flere lytter til hans oppfordring istedenfor å grave seg enda dypere i skyttergraven etter Gjerdrumraset.