Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Politikk og menneskerettigheter VG3 eksamen


Anbefalte innlegg

Vurderer ¨å ta med noe av det under

 

*Hva betyr at verden er i endring?

*Muligheter for å utvikle demokrati i land som ikke har det

*Miste demokrati i land som har det

*Den arabiske våren

*FNs menneskerettighetserklæring

*Steder hvor demokrati kommer og har en god/dårlig stilling

*Steder der diktatur kan ta over for demokrati

*Nord Korea

*Stormøte (USA og Nord Korea)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Dette tenker jeg på. Ønsker å få det mer pensum rettet.

 

- Redegjørelse av demokrati og menneskerettigheter

- FNs tusenårsmål,

    - Manglende grunnleggende forbehold for utvikling av demokrati og menneskerettigheter i mange land, u-land -> u-hjelp

       - Hvordan det gikk

- FNs bærekraftsmål

   - Hvorfor de trengs

      - Hva Norge gjør

- Likeverd

    - Likestilling

       - #Metoo

          -Ytringsfrihet

 

 

Noen som har noen prinsipper, teorier eller annet pensum som kan støtte opp under det jeg har lagt frem?

 

Kan være lurt å trekke inn Dahls kriterier for et demokrati 

Lenke til kommentar

eksamen i politikk og menneskerettigheter i 2015 lød slik "Du skal skrive en sammenhengende tekst der du diskuterer på hvilke måter menneskerettighetene og demokratiet er under press eller truet i dagens Europa" finnes eksempler på nettet av besvarelser som er fint å lese på forhånd. Tror at denne her skal handle mer om i hvilke stor grad blir menneskerettighetene praktisert rundt i verden.

Lenke til kommentar

eksamen i politikk og menneskerettigheter i 2015 lød slik "Du skal skrive en sammenhengende tekst der du diskuterer på hvilke måter menneskerettighetene og demokratiet er under press eller truet i dagens Europa" finnes eksempler på nettet av besvarelser som er fint å lese på forhånd. Tror at denne her skal handle mer om i hvilke stor grad blir menneskerettighetene praktisert rundt i verden.

Ok, hva kan jeg evt ta med i en slik oppgave?

Lenke til kommentar

Tenker dere på vilkår som i forutsetninger for at et demokrati og menneskerettigheter skal eksistere, eller tenker dere mer på vilkår som i det engelske ordet terms, altså mer omstendighetene rundt menneskerettigheter og demokrati?

Det første :)

Lenke til kommentar

eksamen i politikk og menneskerettigheter i 2015 lød slik "Du skal skrive en sammenhengende tekst der du diskuterer på hvilke måter menneskerettighetene og demokratiet er under press eller truet i dagens Europa" finnes eksempler på nettet av besvarelser som er fint å lese på forhånd. Tror at denne her skal handle mer om i hvilke stor grad blir menneskerettighetene praktisert rundt i verden.

Da blir nok oppgaven i år ganske annerledes, så jeg tipper vi får en ganske konkret og spisset oppgave og ikke like åpen som denne. Men håper selvfølgelig på en åpen oppgave ettersom det da er mer å skrive om.

Lenke til kommentar

fikk tema demokratiets og menneskerettighetenes vilkår i en verden i endring

 

Demokrati er ikke et statisk fenomen, det endrer seg over tid. Det gjør verden også. Det virker som tema tar høyde for et statisk utgangspunkt som det så skal vurderes ut i fra. Spørsmålet blir når? Demoktrati og menneskehetsrettigheter hadde en storhetstid på 1990 tallet og har møtt i økende grad utfordringer siden den tid. Dette kan være greit å ha i mente.

 

Husk også at demokrati og menneskerettigheter er vestlige konstruksjoner. Uansett hvordan en vrir og vender det så er det rettigheter vi har gitt oss selv gjennom den kontinuerlige utviklingen i den sosiale kontrakten. Det bør også tas forbehold at velfungerende bruk av menneskerettigheter forutsetter en velfungerende rettsstat. Menneskerettigheter kan også ses ut i fra en vestlig rettstradisjon som ikke nødvendigvis er kompatibel med andre tilnærminger (e.g. Sharialovgivning).

 

Det kan stilles spørsmål ved om det er den korrekte måten land utenfor europa/nordamerika/oceanea skal vurderes ut i fra. Et åpenbart oppfølgningsspørsmål blir hvorvidt det er ønskelig å påpakke andre kulturer og nasjonalstater våre normer og idealer og eventuelt dømme disse for å ha andre syn på temaet. Vestlig samfunnsvitenskap har en tendensiøs tendens til å ha som grunnleggende prinsipp at måten vi organiserer samfunnet på er den eneste riktige og "alle andre" tar feil.

 

Det er også en interessant implisitt vri i tema "demokrati og menneskerettigheter". Ser man på det som et venndiagram vil det være en del overlapping mellom de to konseptene. Man bør spørre seg om man kan ha det ene uten det andre? I all hovedsak tror jeg ikke det, men i f.eks Sovjetunionen var det begrenset demokrati, men en fungerende rettsstat med sine egen tilpassninger. Hadde sovjetiske borgere like gode menneskerettighetsforhold som sine vestlige artsfrender? Nei, men de hadde det nok bedre enn en del har det i dag. Å skille de to konseptene kan være nyttig, men på vgs nivå tviler jeg på at det er nødvendig.

 

En annen tankevekker er fremveksten av sosiale medier og medienes nyhetssykluser gjør at vi hører veldig mye mer om hva som (angivelig) skjer av menneskerettighetsbrudd og annen faenskap. Dette er ikke det samme som at det faktisk foregår mer overtramp ( i et historisk perspektiv), det er bare bedre dokumentert. Det er en fallgruve å tro at økt rapportering, grunnet bedre kommunikasjonsmidler, er ensbetydende med at det foregår mer faenskap.

 

Praktiske eksempler:

 

Ser en på det geografisk så er Ungarn og Polen gode eksempler (i senere tid) i Europa i lys av Eus motstand mot utviklingen der. Italia, som har blitt nevnt i tråden, er et dårlig eksempel med bakgrunn i den veldig kompliserte grunnlov dette landet har. Den er en direkte konsekvens av erfaringene fra andre verdenskrig.

 

Russland er et land som kan benyttes som et eksempel. Pressefrihet og anneksering av landområder er gode eksempler på hvordan rettigheter knebles og krenkes. Korrupsjon og manglende justisvesen er en annen faktor.

 

Kina med sin økende bruk av overvåkning ovenfor egen befolkning er kanskje det nærmeste vi kommer "1984" (til nå). Et kontrapunkt er f.eks den ikke trivielle overvåkningen som også forekommer i f.eks europa. Tettheten av overvåkningskamera i UK er et hendi eksempel.

 

Et annet eksempel er krigene i Irak (2003), Afghanistan (2001-), Libya, borgerkrig/krig i Syria (2011-) hvor vestlige nasjoner har spilt et spill som har fått store konsekvenser for befolkningene. Irak har fått en form for demokrati, men det har kostet rundt 1 million mennesker livet og utallige menneskerettighetsbrudd. Noen stikk mot vestens intervensjonspolitikk kan være passelig.

 

Bruk av unntakstilstand og terrorlovgivning (som innskrenker en del rettigheter) i Frankrike og Tyrkia er et eksempel på endringer i stater som har/hadde relativt oppegående justisvesen.

 

Venezuela og Sørsudan er et godt eksempel på hvor dårlig ting kan bli med regelrett vanstyre.

 

En ting en ikke kommer unna er fremveksten av og nærmest hyllesten til såkalte "Strong Men"; Erdogan, Duterte, Xi, Trump (?) og Orban for å nevne de jeg kommer på i farta. I USA er polariseringen av mediene og utviklingen av "post-truth" en interessant vinkling.

 

Det er til en viss grad en nedadgående trend i disfavør av demokratiske verdier og menneskerettighetssyn. Samtidig er det viktig å ta noen forbehold. Kina vil jeg påstå ikke er mer/mindre demokratisk enn før og når det gjelder menneskerettigheter virker det som de er blitt mektige nok til å gi beng i hva andre land bryr seg om. Noe av det samme kan sies om Russland invasjonen i Ukraina og annekseringen av Krimhalvøya er ikke eksempler på en ny Russisk modus operandi, de har holdt på med slikt siden sovjetunionens fall.

 

Jeg tror også det kan være lurt å ta med noen eksempler hvor det har vært positive utviklinger. De er lite dekt i mediene så eksempler som jeg kommer på i farta er få.  Brasils oppgjør med politisk korrupsjon er et godt demokratisk eksempel. Det samme er resultatet av siste valg i kenya (sett i lys av hva som skjedde gangen før det), utviklingen i Tunisia, og kanskje afrika generelt (med unntak av de konflikter som råder).

 

Det finnes div. indekser over demokrati og menneskrettigheter en kan bruke, men en skal ikke se seg blindt på de.

 

Det ble noe usammenhengende, men det var det jeg hadde tid til.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

fikk tema demokratiets og menneskerettighetenes vilkår i en verden i endring

 

Demokrati er ikke et statisk fenomen, det endrer seg over tid. Det gjør verden også. Det virker som tema tar høyde for et statisk utgangspunkt som det så skal vurderes ut i fra. Spørsmålet blir når? Demoktrati og menneskehetsrettigheter hadde en storhetstid på 1990 tallet og har møtt i økende grad utfordringer siden den tid. Dette kan være greit å ha i mente.

 

Husk også at demokrati og menneskerettigheter er vestlige konstruksjoner. Uansett hvordan en vrir og vender det så er det rettigheter vi har gitt oss selv gjennom den kontinuerlige utviklingen i den sosiale kontrakten. Det bør også tas forbehold at velfungerende bruk av menneskerettigheter forutsetter en velfungerende rettsstat. Menneskerettigheter kan også ses ut i fra en vestlig rettstradisjon som ikke nødvendigvis er kompatibel med andre tilnærminger (e.g. Sharialovgivning).

 

Det kan stilles spørsmål ved om det er den korrekte måten land utenfor europa/nordamerika/oceanea skal vurderes ut i fra. Et åpenbart oppfølgningsspørsmål blir hvorvidt det er ønskelig å påpakke andre kulturer og nasjonalstater våre normer og idealer og eventuelt dømme disse for å ha andre syn på temaet. Vestlig samfunnsvitenskap har en tendensiøs tendens til å ha som grunnleggende prinsipp at måten vi organiserer samfunnet på er den eneste riktige og "alle andre" tar feil.

 

Det er også en interessant implisitt vri i tema "demokrati og menneskerettigheter". Ser man på det som et venndiagram vil det være en del overlapping mellom de to konseptene. Man bør spørre seg om man kan ha det ene uten det andre? I all hovedsak tror jeg ikke det, men i f.eks Sovjetunionen var det begrenset demokrati, men en fungerende rettsstat med sine egen tilpassninger. Hadde sovjetiske borgere like gode menneskerettighetsforhold som sine vestlige artsfrender? Nei, men de hadde det nok bedre enn en del har det i dag. Å skille de to konseptene kan være nyttig, men på vgs nivå tviler jeg på at det er nødvendig.

 

En annen tankevekker er fremveksten av sosiale medier og medienes nyhetssykluser gjør at vi hører veldig mye mer om hva som (angivelig) skjer av menneskerettighetsbrudd og annen faenskap. Dette er ikke det samme som at det faktisk foregår mer overtramp ( i et historisk perspektiv), det er bare bedre dokumentert. Det er en fallgruve å tro at økt rapportering, grunnet bedre kommunikasjonsmidler, er ensbetydende med at det foregår mer faenskap.

 

Praktiske eksempler:

 

Ser en på det geografisk så er Ungarn og Polen gode eksempler (i senere tid) i Europa i lys av Eus motstand mot utviklingen der. Italia, som har blitt nevnt i tråden, er et dårlig eksempel med bakgrunn i den veldig kompliserte grunnlov dette landet har. Den er en direkte konsekvens av erfaringene fra andre verdenskrig.

 

Russland er et land som kan benyttes som et eksempel. Pressefrihet og anneksering av landområder er gode eksempler på hvordan rettigheter knebles og krenkes. Korrupsjon og manglende justisvesen er en annen faktor.

 

Kina med sin økende bruk av overvåkning ovenfor egen befolkning er kanskje det nærmeste vi kommer "1984" (til nå). Et kontrapunkt er f.eks den ikke trivielle overvåkningen som også forekommer i f.eks europa. Tettheten av overvåkningskamera i UK er et hendi eksempel.

 

Et annet eksempel er krigene i Irak (2003), Afghanistan (2001-), Libya, borgerkrig/krig i Syria (2011-) hvor vestlige nasjoner har spilt et spill som har fått store konsekvenser for befolkningene. Irak har fått en form for demokrati, men det har kostet rundt 1 million mennesker livet og utallige menneskerettighetsbrudd. Noen stikk mot vestens intervensjonspolitikk kan være passelig.

 

Bruk av unntakstilstand og terrorlovgivning (som innskrenker en del rettigheter) i Frankrike og Tyrkia er et eksempel på endringer i stater som har/hadde relativt oppegående justisvesen.

 

Venezuela og Sørsudan er et godt eksempel på hvor dårlig ting kan bli med regelrett vanstyre.

 

En ting en ikke kommer unna er fremveksten av og nærmest hyllesten til såkalte "Strong Men"; Erdogan, Duterte, Xi, Trump (?) og Orban for å nevne de jeg kommer på i farta. I USA er polariseringen av mediene og utviklingen av "post-truth" en interessant vinkling.

 

Det er til en viss grad en nedadgående trend i disfavør av demokratiske verdier og menneskerettighetssyn. Samtidig er det viktig å ta noen forbehold. Kina vil jeg påstå ikke er mer/mindre demokratisk enn før og når det gjelder menneskerettigheter virker det som de er blitt mektige nok til å gi beng i hva andre land bryr seg om. Noe av det samme kan sies om Russland invasjonen i Ukraina og annekseringen av Krimhalvøya er ikke eksempler på en ny Russisk modus operandi, de har holdt på med slikt siden sovjetunionens fall.

 

Jeg tror også det kan være lurt å ta med noen eksempler hvor det har vært positive utviklinger. De er lite dekt i mediene så eksempler som jeg kommer på i farta er få.  Brasils oppgjør med politisk korrupsjon er et godt demokratisk eksempel. Det samme er resultatet av siste valg i kenya (sett i lys av hva som skjedde gangen før det), utviklingen i Tunisia, og kanskje afrika generelt (med unntak av de konflikter som råder).

 

Det finnes div. indekser over demokrati og menneskrettigheter en kan bruke, men en skal ikke se seg blindt på de.

 

Det ble noe usammenhengende, men det var det jeg hadde tid til.

 

Kan du legge med kilden/kildene du har brukt til dette? :) 

Lenke til kommentar

 

eksamen i politikk og menneskerettigheter i 2015 lød slik "Du skal skrive en sammenhengende tekst der du diskuterer på hvilke måter menneskerettighetene og demokratiet er under press eller truet i dagens Europa" finnes eksempler på nettet av besvarelser som er fint å lese på forhånd. Tror at denne her skal handle mer om i hvilke stor grad blir menneskerettighetene praktisert rundt i verden.

Da blir nok oppgaven i år ganske annerledes, så jeg tipper vi får en ganske konkret og spisset oppgave og ikke like åpen som denne. Men håper selvfølgelig på en åpen oppgave ettersom det da er mer å skrive om.

 

Ja, håper at vi får en begrenset konkret oppgave med tanke på at vi også får lov å bruke nett. Krysser fingrene!

Lenke til kommentar

Kan du legge med kilden/kildene du har brukt til dette? :)

 

 

Jeg kan i grunn ikke det, det var fra mellom ørnene. Hvis det er noe av det jeg har skrevet som du fatter interesse for så er det i grunn bare et googlesøk unna å finne en kilde eller ti.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg synes det vanskeligste her er å komme med konkrete vilkår som er blitt bedre/verre- korrupsjon i Brasil som nevnes tidligere her er jo noe som er blitt bedre- men sånn jeg har forstått det er vel det mest bedring for befolkningen og næringslivet, og ikke noe vilkår for demokrati og/eller menneskerettigheter.

 

Så hvilke konkrete demokratiske og menneskerettighetsmessige vilkår har dere? 

 

Selv har jeg kun klart å komme på FN, som egentlig sier litt seg selv..

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...