Kjærlighetsproblemer

[ungjente123]

Hei

 

Jeg vet ikke om dette er feil sted å komme til eller ikke, men jeg trenger noen å snakke med ang. dette.

Jeg sliter litt med kjærligheten, og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.. Jeg har vært dødsinteressert i en gutt i snart et år nå.. Det er det lengste jeg noen gang har likt noen før. Han og jeg er helt forskjellige, men samtidig ikke..

Han er den siste jeg skulle trodd jeg ville interessere meg i. Og han er den siste jeg skulle trodd ville bli interessert i meg.. Vi har flørta, prata, vekslet komplimenter, og hatt fine samtaler siden august (skolen starta), men så begynte han å holde på med en annen jente, og jeg trakk meg tilbake.. Etter noen uker ble det slutt mellom han og hun jenta. Vi hadde det fortsatt fint sammen, men ikke like mye som før.. Deretter kom det enda en annen jente inn i livet hans, og jeg trakk meg enda lenger tilbake. Han var farlig og det har jeg alltid visst. Etterhvert ble det over mellom de to, og jeg fikk nok. Jeg måtte fortelle han hva jeg følte for han, han gjorde meg gal.. Han sa at han ikke visste at jeg tenkte sånn om han, og at han syns jeg var spesiell og en veldig pen og bra jente.. Han sa mer, men ikke noe mer viktig. Etter det bestemte jeg meg for å ta avstand. Men det var ikke så lett i og med at han dukket opp overalt. Han er den jeg finner sittende to rader nedenfor meg på kino, det er hans foreldre jeg sitter rett ved siden av på et familieselskap, han er den jeg flere ganger går på (bomper borti) på skolen, han er den jeg møter overalt.. Overalt! Jeg drømmer om han hver natt, jeg tenker på han konstant, jeg har fortsatt håp for at det en dag fortsatt kan bli oss. Jeg har ventet på han i snart et år nå og hva får jeg tilbake? Han gående rundt og holde på med forskjellige jenter hele tiden.. Han har nå kjæreste, og de har vært sammen i litt over en måned nå.. Vi har snakket litt mens de var sammen. Han har sagt jeg er pen og at vi må møtes mer osv.. Hvem sier det til en annen jente når man har kjæreste? Etter det fikk jeg nok og jeg tok fullstendig avstand. Jeg har ikke snakket med han på veldig lenge nå, men det gjør meg ikke noe særlig bedre. Jeg skriver dette i senga etter å ha våknet opp og drømt om han. Han gjør meg gal.. Han gjør meg glad samtidig som han gjør meg sint. Jeg tror på skjebnen og at alt som skjer, skjer for en grunn. Men hvis det virkelig er skjebnen, hvorfor må det være så komplisert? Jeg vil ha han, men samtidig ikke. Han er ikke bra for meg! Hjertet mitt sier en ting, men hodet en annen. Hva skal jeg gjøre? Jeg har prøvd å glemme han i 4/5 måneder nå, men det går ikke. Det er ingenting som funker. Har dere noen råd/tips til meg? Hadde jeg ikke vært desperat hadde jeg ikke kommet hit..

 

Hilsen en forvirra jente på 15 år

Endret 11. april 2017 av ungjente123

[Børt-Erik]

Den teksten leser jeg ikke før du har lagt inn avsnitt.