Sunniva Steinsund Skrevet 27. oktober 2016 Skrevet 27. oktober 2016 Hei! Jeg går på Knarvik Videregående og har fått en utrolig vanskelig tidligere eksamensoppgave i politikk. Den handler spesielt om konfliktdimensjoner. Her er oppgaven: I vedlegget finner du valgresultatene fra stortingsvalget 2013 og kommunevalget 2015, i tillegg til en meningsmåling som ble utført i februar 2016. - Studer valgresultatene og meningsmålingen, og drøft dem i lys av de politiske konfliktdimensjonene som du mener hadde betydning for resultatene. - Drøft samarbeidsmulighetene mellom partiene og hvordan de kan påvirke den parlamentariske situasjonen ved stortingsvalget i 2017. Håper noen kan hjelpe meg, eventuelt dele tidligere besvarelser på oppgaven slik at jeg ser noenlunde hvordan jeg skal svare på dette her. Jeg har ikke hatt politikk i et halvt år engang, og den andre politikk-klassen har droppet oppgaven bevisst fordi læreren mente oppgaven var for vanskelig. Hvorfor min lærer tenkte på å gi oss denne oppgaven, vet jeg ikke. Takk for hjelp! Trenger den sårt!!
henjoa89 Skrevet 3. november 2016 Skrevet 3. november 2016 Hei! På det første spørsmålet kan dette være relevant: Dagens valgforskere skiller mellom seks ulike dimensjoner i norsk politikk. Dimensjonene bygger på viktige skillelinjer i norsk politisk historie: Offentlig-privat-dimensjonen handler om forholdet mellom bruk av offentlige løsninger på den ene siden og markedsløsninger på den andre. Religiøs-sekulær-dimensjonen handler om synet på moralsk-religiøse spørsmål og kristendommens stilling i samfunnet. Denne dimensjonen kan også knyttes til den tradisjonelle motsetningen mellom avholdsbevegelsen og liberale krefter i spørsmålet om regulering av alkoholomsetningen. Sentrum-periferi-dimensjonen handler om motsetningen mellom sentrale strøk og distriktene. Vekst-vern-dimensjone handler om synet på miljøvern kontra økonomisk vekst. Global-nasjonal-dimensjonen handler om velgernes syn på globalisering og internasjonalisering. Innvandring-solidaritets-dimensjonen handler om motsetninger i synet på innvandring og bruken av u-hjelp. Ved valget i 2009 viste det seg at dimensjonene offentlig-privat, innvandring-solidaritet, vekst-vern og religiøs-sekulær spilte en viktig rolle både når det gjaldt stemmegivning og skifte av parti. Dette er informasjon tatt fra Politikk og makt 2. Spesielt det siste punktet om innvandring/solidaritet vil kunne være relevant. På det andre spørsmålet ville jeg fokusert på ulike nye samarbeid mellom partier i Norge og deres reelle mulighet til å få flertall på Stortinget. Som du vet er det slik at hvis regjeringen ikke får flertall på Stortinget vil det ble vanskeligere å få gjennom saker. Håper dette er til litt hjelp.
Sunniva Steinsund Skrevet 21. november 2016 Forfatter Skrevet 21. november 2016 Hei! På det første spørsmålet kan dette være relevant: Dagens valgforskere skiller mellom seks ulike dimensjoner i norsk politikk. Dimensjonene bygger på viktige skillelinjer i norsk politisk historie: Offentlig-privat-dimensjonen handler om forholdet mellom bruk av offentlige løsninger på den ene siden og markedsløsninger på den andre. Religiøs-sekulær-dimensjonen handler om synet på moralsk-religiøse spørsmål og kristendommens stilling i samfunnet. Denne dimensjonen kan også knyttes til den tradisjonelle motsetningen mellom avholdsbevegelsen og liberale krefter i spørsmålet om regulering av alkoholomsetningen. Sentrum-periferi-dimensjonen handler om motsetningen mellom sentrale strøk og distriktene. Vekst-vern-dimensjone handler om synet på miljøvern kontra økonomisk vekst. Global-nasjonal-dimensjonen handler om velgernes syn på globalisering og internasjonalisering. Innvandring-solidaritets-dimensjonen handler om motsetninger i synet på innvandring og bruken av u-hjelp. Ved valget i 2009 viste det seg at dimensjonene offentlig-privat, innvandring-solidaritet, vekst-vern og religiøs-sekulær spilte en viktig rolle både når det gjaldt stemmegivning og skifte av parti. Dette er informasjon tatt fra Politikk og makt 2. Spesielt det siste punktet om innvandring/solidaritet vil kunne være relevant. På det andre spørsmålet ville jeg fokusert på ulike nye samarbeid mellom partier i Norge og deres reelle mulighet til å få flertall på Stortinget. Som du vet er det slik at hvis regjeringen ikke får flertall på Stortinget vil det ble vanskeligere å få gjennom saker. Håper dette er til litt hjelp. Tusen takk for svar! Nå tror jeg ikke lenger jeg kommer til å stryke i det minste
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå