Gå til innhold

Treårig bachelorgrad i Norge, master i utlandet


trakten

Anbefalte innlegg

Er det noen her som har studert en treårig bachelorgrad innen realfag, og etterpå søkt seg til en 2-årig master i utlandet? Eventuelt, vet noen om det er mulig å gå siving på NTNU i tre år og hoppe av for å fullføre en master i utlandet istedenfor å ta hele den femårige graden på NTNU?

 

Håper det er noen som har litt innspill, det setter jeg stor pris på! :)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg undersøkte selv hvorvidt det er mulig å hoppe av etter tre år (180 studiepoeng fullført) for å ta mastergrad i utlandet. Generelt kan jeg si at det det varierer litt, men det er gode muligheter for å få det til i Europa. Når jeg kontaktet universiteter i Danmark, Sverige og Nederland fikk jeg tydelig svar på at dette var noe de absolutt var åpne for.  Derimot fikk jeg et klart nei når jeg tok kontakt med ETH Zürich. De sa at de krevde at man hadde en bachelorgrad, og ikke bare noe som tilsvarte en bachelorgrad. Uansett, jeg endte ikke opp med å gjøre det (fullførte mastergraden min på NTNU), men kjenner folk som har gjort det og har gått helt OK. De gikk til studieveileder på NTNU og ba dem skrive et dokument hvor det sto at fullført utdannelse ca. tilsvarer en bachelorgrad osv. Hvis det er et universiet du er spesielt interessert i å ta mastergrad på etter tre år i Norge ville jeg anbefalt å ta kontakt med opptakskontoret der og spurt. 

Lenke til kommentar

Tusen takk for inspill, det var nyttig å lese! Er det noe vennene dine anbefaler å gjøre eller var det så som så å ta masteren i utlandet?

 

Jeg har litt lyst til å søke til universiteter i USA eller England. Vet du noe om mulighetene for det? Og var det mulig å søke stipend til det også, utenom lånekassen? Fulbright feks?

Lenke til kommentar

Om du får til overgang direkte fra tredje året i et femårig program til mastergrad i USA er jeg skeptisk til. England også egentlig. Å søke overgang uten å ha fullført bachelorgrad er ganske uvanlig tror jeg, og tipper det blir vanskelig å få det til steder som ikke er en del av Bologna-prosessen (England er vel det, men tror fint de kan være litt vanskelig å ha med å gjøre). Det aller sikreste hvis du vil ta mastergrad i utlandet er uansett å fullføre en bachelorgrad, spesielt hvis du vil til USA. Men, de eneste jeg kjenner som har dratt til USA for å studere har gjort det som doktorgradsstudenter etter å ha fullført mastergraden sin, så jeg tipper i utgangspunktet bare. Det er forresten mulig å ta deler av mastergraden sin i utlandet på NTNU, og eventuelt også å skrive selve masteroppgaven i utlandet. 

 

Å ta masteren i utlandet kan vel være kjempefint, men det spørs jo på hvor man ender opp og hvordan man trives. Jeg har for øvrig for det meste hørt positive ting fra folk jeg kjenner personlig.

 

Greia med Fulbright er jeg egentlig ikke så sikker på. En venn av meg har/hadde Fulbright-stipend, men det var på doktorgrad. Du får jo uansett selvsagt støtte fra lånekassen for studier i USA og England. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Om du får til overgang direkte fra tredje året i et femårig program til mastergrad i USA er jeg skeptisk til. England også egentlig. Å søke overgang uten å ha fullført bachelorgrad er ganske uvanlig tror jeg, og tipper det blir vanskelig å få det til steder som ikke er en del av Bologna-prosessen (England er vel det, men tror fint de kan være litt vanskelig å ha med å gjøre). Det aller sikreste hvis du vil ta mastergrad i utlandet er uansett å fullføre en bachelorgrad, spesielt hvis du vil til USA. Men, de eneste jeg kjenner som har dratt til USA for å studere har gjort det som doktorgradsstudenter etter å ha fullført mastergraden sin, så jeg tipper i utgangspunktet bare. Det er forresten mulig å ta deler av mastergraden sin i utlandet på NTNU, og eventuelt også å skrive selve masteroppgaven i utlandet.

 

Å ta masteren i utlandet kan vel være kjempefint, men det spørs jo på hvor man ender opp og hvordan man trives. Jeg har for øvrig for det meste hørt positive ting fra folk jeg kjenner personlig.

 

Greia med Fulbright er jeg egentlig ikke så sikker på. En venn av meg har/hadde Fulbright-stipend, men det var på doktorgrad. Du får jo uansett selvsagt støtte fra lånekassen for studier i USA og England.

Interessant å lese! Tok de selve doktorgraden hos et amerikansk universitet eller var det et forskningsopphold i samarbeid med en norsk insitutsjon? Hvordan er mulighetene for en doktorgrad i USA?

Lenke til kommentar

Begge deler. En venn fra videregående tar doktorgraden sin ved et amerikansk universitet, men tok også bachelorgraden sin der. Det var forresten han som fikk Fulbright-stipend og det ble vel utbetalt som del av et forsknings/undervisningsopphold i Østerrike. Ellers hadde flere av PhD-studentene i gruppen jeg skrev mastergraden min i hatt 1-årige forskningsopphold i USA som del av PhD-utdannelsen sin. Jeg er selv akkurat ansatt som PhD-student og det foreligger planer om at jeg skal til USA i 6 måneder eller et år innen de neste to årene som del av et samarbeidsprosjekt mellom gruppen min på NTNU og en gruppe ved et amerikansk universitet. 

 

Uansett: I USA er jo bachelorgraden en 4-årig utdanning hvor man starter direkte på en PhD-utdanning etterpå. PhD-utdanning i USA har gjerne mindre faste rammer enn i Europa når det kommer til tidsavgrensing og tar gjerne 5-6 år å gjennomføre. II Europa har PhD-utdanning tidsbegrensning og er normert til 3 år (eller 4 år dersom du har undervisningsplikt). I tillegg er det dårlig betalt (spesiet sammenlignet med Norge hvor man har 430,000 som startlønn) og stor arbeidsbelastning. Man har f.eks. ofte stort undervisningsansvar. I Europa får man eksplisitt ekstra tid på graden dersom man skal undervise. Det er mange fordeler med å ta PhD i USA, men det er i alle fall lurt å vite litt om hva man begår seg ut på. Se f.eks. denne artikkelen om de mer negative sidene: www.theatlantic.com/education/archive/2016/07/why-do-so-many-graduate-students-quit/490094/?utm_source=atlfb

Det er vel også kjempegode muligheter for PhD-utdanning i USA, men tror de fleste nordmenn som starter PhD der gjør det etter å ha fullført mastergrad. 

 

Hvis du bare ønsker å et lite opphold i utlandet (6 måneder eller et år) som del av utdannelsen din på NTNU så er jo det også veldig enkelt å få til. NTNU har masse muligheter for uveksling på bachelor- og masternivå. Se her: https://www.ntnu.no/studier/studier_i_utlandet

Endret av Quent
Lenke til kommentar

Begge deler. En venn fra videregående tar doktorgraden sin ved et amerikansk universitet, men tok også bachelorgraden sin der. Det var forresten han som fikk Fulbright-stipend og det ble vel utbetalt som del av et forsknings/undervisningsopphold i Østerrike. Ellers hadde flere av PhD-studentene i gruppen jeg skrev mastergraden min i hatt 1-årige forskningsopphold i USA som del av PhD-utdannelsen sin. Jeg er selv akkurat ansatt som PhD-student og det foreligger planer om at jeg skal til USA i 6 måneder eller et år innen de neste to årene som del av et samarbeidsprosjekt mellom gruppen min på NTNU og en gruppe ved et amerikansk universitet. 

 

Uansett: I USA er jo bachelorgraden en 4-årig utdanning hvor man starter direkte på en PhD-utdanning etterpå. PhD-utdanning i USA har gjerne mindre faste rammer enn i Europa når det kommer til tidsavgrensing og tar gjerne 5-6 år å gjennomføre. II Europa har PhD-utdanning tidsbegrensning og er normert til 3 år (eller 4 år dersom du har undervisningsplikt). I tillegg er det dårlig betalt (spesiet sammenlignet med Norge hvor man har 430,000 som startlønn) og stor arbeidsbelastning. Man har f.eks. ofte stort undervisningsansvar. I Europa får man eksplisitt ekstra tid på graden dersom man skal undervise. Det er mange fordeler med å ta PhD i USA, men det er i alle fall lurt å vite litt om hva man begår seg ut på. Se f.eks. denne artikkelen om de mer negative sidene: www.theatlantic.com/education/archive/2016/07/why-do-so-many-graduate-students-quit/490094/?utm_source=atlfb

Det er vel også kjempegode muligheter for PhD-utdanning i USA, men tror de fleste nordmenn som starter PhD der gjør det etter å ha fullført mastergrad. 

 

Hvis du bare ønsker å et lite opphold i utlandet (6 måneder eller et år) som del av utdannelsen din på NTNU så er jo det også veldig enkelt å få til. NTNU har masse muligheter for uveksling på bachelor- og masternivå. Se her: https://www.ntnu.no/studier/studier_i_utlandet

Såpass ja, interessant å lese. Høres dog spennende ut med forskningsopphold i USA, da de gjerne er i verdenstoppen i mange områder. Får jeg spørre hva du tar doktorgrad i? Kunne selv tenkt meg å forske på noe innenfor legemidler/bioteknologi. 

Lenke til kommentar

 

Begge deler. En venn fra videregående tar doktorgraden sin ved et amerikansk universitet, men tok også bachelorgraden sin der. Det var forresten han som fikk Fulbright-stipend og det ble vel utbetalt som del av et forsknings/undervisningsopphold i Østerrike. Ellers hadde flere av PhD-studentene i gruppen jeg skrev mastergraden min i hatt 1-årige forskningsopphold i USA som del av PhD-utdannelsen sin. Jeg er selv akkurat ansatt som PhD-student og det foreligger planer om at jeg skal til USA i 6 måneder eller et år innen de neste to årene som del av et samarbeidsprosjekt mellom gruppen min på NTNU og en gruppe ved et amerikansk universitet. 

 

Uansett: I USA er jo bachelorgraden en 4-årig utdanning hvor man starter direkte på en PhD-utdanning etterpå. PhD-utdanning i USA har gjerne mindre faste rammer enn i Europa når det kommer til tidsavgrensing og tar gjerne 5-6 år å gjennomføre. II Europa har PhD-utdanning tidsbegrensning og er normert til 3 år (eller 4 år dersom du har undervisningsplikt). I tillegg er det dårlig betalt (spesiet sammenlignet med Norge hvor man har 430,000 som startlønn) og stor arbeidsbelastning. Man har f.eks. ofte stort undervisningsansvar. I Europa får man eksplisitt ekstra tid på graden dersom man skal undervise. Det er mange fordeler med å ta PhD i USA, men det er i alle fall lurt å vite litt om hva man begår seg ut på. Se f.eks. denne artikkelen om de mer negative sidene: www.theatlantic.com/education/archive/2016/07/why-do-so-many-graduate-students-quit/490094/?utm_source=atlfb

Det er vel også kjempegode muligheter for PhD-utdanning i USA, men tror de fleste nordmenn som starter PhD der gjør det etter å ha fullført mastergrad. 

 

Hvis du bare ønsker å et lite opphold i utlandet (6 måneder eller et år) som del av utdannelsen din på NTNU så er jo det også veldig enkelt å få til. NTNU har masse muligheter for uveksling på bachelor- og masternivå. Se her: https://www.ntnu.no/studier/studier_i_utlandet

Såpass ja, interessant å lese. Høres dog spennende ut med forskningsopphold i USA, da de gjerne er i verdenstoppen i mange områder. Får jeg spørre hva du tar doktorgrad i? Kunne selv tenkt meg å forske på noe innenfor legemidler/bioteknologi. 

 

Jeg tar doktorgrad i bioteknologi, men jeg har mer fokus på systembiologi, bioinformatikk og den type ting. Legemidler har jeg ikke så mye innsikt i beklageligvis. Men, hvis du tenker å gå siv. ing industriell kjemi og bioteknologi så finnes det vel sikkert interessante prosjekter enten på insitutt for bioteknologi (de driver med en del spennende arbeid med biopolymerer til bruk for drug delivery f.eks) eller et prosjekt i samarbeid med noen nede på Øya (molekylærmedisin osv). Tipset mitt ville uansett være å ikke planlegge for mye før du faktisk starter å studere, siden du kommer til å bli eksponert for nye fagområder og muligheter igjennom studietiden. Jeg endte i alle fall opp med å fordype meg i noe totalt forskjellig fra det jeg var fast bestemt på å gjøre når jeg startet studiet mitt. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...