Hvordan kan jeg "glemme" det hun fortalte meg? Hjelp meg...

[AnonymDiskusjon]

Hei!

Dama mi og jeg fortalte hverandre litt "hemmeligheter" her en dag, og jeg har slitt litt i etterkant. Det verste jeg sa til hun, var at jeg hadde kysset ganske mye med en jente da jeg var 6-7 år gammel (jenta var på samme alder). Hun derimot, fortalte meg noe heller forstyrrende.. Hun sa at hun hadde sugd flere gutter da hun var 4-5 år gammel. Det hørtes ut som det var flere, enten samtidig eller en og en. Men utifra det hun sa, hørtes det ut som de var litt eldre (dog fortsatt barn), og at hun egentlig ikke hadde lyst til å gjøre det..

Hvorfor har jeg problemer med å høre dette? Syntes bare det var forstyrrende å høre om, og kunne ønske hun ikke sa noe om det. Hadde ikke lyst til å spørre og grave, for ville ikke høre detaljer. Dette gjør at jeg ser for meg ulike senarioer, noe som bare gjør det verre Hørtes ikke ut som hun ble tvunget, men hørtes ut som hun ble med på det, litt motvillig.

Hva skal jeg gjøre for å "glemme" det hun sa?? Er det bare å la tiden gå, og prøve å ikke tenke på det? Det er vanskelig å IKKE tenke på noe.... Burde jeg be hun fortelle alt som skjedde på den tiden, slik at jeg ikke "ser for meg" hva som kan ha skjedd?

Please hjelp meg, noen... Dette fucker med hodet mitt :(
Og vær så snill å ikke "gni det inn" eller gjør det verre for meg!!

Anonymous poster hash: 50f1b...a6a

[Chroma]

Huff.

 

Veldig ofte er det bedre å vite enn å se for seg ting, jeg tror jeg ville snakket med henne om det.

[guest_anon]

si til henne at du reagerte på det hun fortalte og om hun kan oppklare litt, for du mistenker at det kan være noe kriminelt her og du klarer ikke la det passere som "barnestreker" dersom du ikke får vite mer. 

[AnonymDiskusjon]

Huff ja, det kan du si

 

Har ikke lyst til å snakke mer med hun om det. Er for redd.. Dessuten er hun veldig følsom og får lett skyldfølelse for ting.

 

Jeg får bare prøve å glemme det. Tid leger alle sår, right?

 

Anonymous poster hash: 79186...ec0

[Carpe Dam]

Noen ganger gjør tiden det verre, før det kanskje blir bedre.

Det sagt, hva du føler er i det store bildet irrelevant her. Det som er interessant er hvorvidt jenta kan ha blitt utsatt for overgrep, og dermed kan ha undertrykte traumer som kanskje, kanskje ikke vil manifestere seg i fremtiden.

Om dama er 40, er det antagelig helt safe å snakke om det. Om hun er 16-17 er det vanskeligere, men kanskje desto viktigere at hun får gått til bunns i det for sin egen del.

Dog, slik du skriver, bør hun antagelig ikke gjøre det med deg. Ikke alle har mage til å høre på slikt fra folk de bryr seg mye om...

[avocado123]

Om du velger å fortelle det eller ei, burde du ha i bakhodet at hun var veldig ung, og barn gjør føkka ting av ren nysgjerrighet uten å tenke over at det er "galt". Hvis hun ser på det som en uskyldig hendelse og det ikke påvirker henne negativt i dag, ville jeg ikke brydd meg.

[Gjest Bruker-245639]

Hvis hun fungerer normalt, ikke grav i en slik fortid. Det kommer ikke noe godt utav det.

[Andysowhatgg]

Barn gjør rare ting hele tiden. Ting de ikke vet om eller ikke forstår. Det at hun har sugd en haug med folk da hun var liten tror jeg ikke en skal bry seg sånn alt for mye om. Men hun har nok kanskje lært nå i ettertid at det var på en måte greit fordi hun viste ikke bedre ^^ hvor mye viste du da du var barn?

[Loverdose]

Kanskje du burde snakke med henne om det igjen for å klare opp i det i tilfelle du har misforstått? Det er stor forskjell på barnestreker og overgrep, jeg tror du sliter litt med å skille disse betegnelsene og det gjør at det høres forstyrrende ut. Skal ærlig innrømme at jeg syns hele greia høres absurd ut og hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg nok reagert på samme måte, men ønsket en oppklaring og litt mer spesifisering om hva som faktisk skjedde. At barn er nysgjerrige er det ingen tvil i, husker selv hvor stort fokus det var på tissen til gutta blant oss jentene siste året i barnehagen og begynnelsen av barneskolen.  

Men seksuell omgang i så ung alder av nysgjerrighet tror jeg er forbeholdt de som kanskje har vært eksponert for noe lignende tidligere, som for eksempel barn som har bustet foreldrene sine eller søsken i action eller kommet over porno på TV'en (skjedde med meg som gjorde meg nysgjerrig litt senere i barneskolen). Tid leger sår, men denne typen sår kan det være greit å sette et plaster på og det kan nok kjæresten din hjelpe deg med. Snakk med henne om det, men få frem at du syns det var forstyrrende og at hun bør spare på detaljene om selve hendelsen, heller fortelle om omstendighetene. Tror det er det som opptar deg mest. 

Også mulig at du ser på det som forstyrrende fordi det for noen er tabulagt å snakke om. Jeg forteller ikke til noen at jeg som barn syns det var spennende å snike meg inn på stua når mor var i vaskekjelleren på kveldene/rundt midnatt og slå på porno på TV1000 liksom. Jeg var vell 2-3. klassing og syns det var 1) spennende og 2) ga en god følelse. Vet nå som voksen hva slags følelse dette var... Vet ikke om dette er til trøst, er to vilt forskjellige scenarioer men fellesnevneren her er nysgjerrighet. Så klart følte jeg på det tidspunktet at dette var feil og at mamma kom til å klikke om hun fant det ut, akkurat som at dama di følte at hun utførte det hun gjorde litt motvillig, selv om hun i utgangspunktet ville være med på det, om du skjønner.

[Little Miss Trouble]

Det er ikke sikkert dette kan defineres som et overgrep, det kommer litt an på alderen til de andre barna. Men jeg synes ikke du skal glemme det. Du bør høre med kjæresten din om hun trenger å snakke om det. Du sier at hun lett får skyldfølelse. Da tenker jeg at det er veldig viktig at hun ikke får noen skyldfølelse for dette. Hun har ikke gjort noe galt. Om noe, så var det galt av de som "presset" henne (hvis hun, som du sier, motvillig godtok det). Hvis du bare glemmer det er jeg redd hun får en oppfatning av at hun burde ha skyldfølelse, at du ikke vil røre ved det. Du er kanskje den som står henne aller nærest. Du har en plikt til å stille opp her, uansett om det er ubehagelig. Du trenger ikke å si så mye, og du trenger ikke å være den hun skal bearbeide dette med. Men vis at du er der og at hun ikke skal ha dårlig samvittighet for dette!