Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Hjelp meg til å bli bedre i nynorsk!


Anbefalte innlegg

Hei! Jeg skal opp i sidemåleksamen kommende uke, og lurer derfor på om noen kan hjelpe meg og rette tekstene mine? Vil gjerne ha tilbakemeldinger, da jeg føler meg litt rusten...

 

Her er oppgaven:

Vedlegg: «Det er den draumen» av Olav H. Hauge, 1966 Formuler temaet, og gjer greie for nokre sentrale verkemiddel og den funksjonen dei har i diktet. Kommentar: Du skal bruke eksempel frå teksten i svaret ditt. For å vise god kompetanse bør du bruke relevant fagspråk og svare på ein presis måte. 

 

Her er min besvarelse:

 

Den store draumen

Diktet ”Det er den draumen” av er skrive av Olav H. Hauge og er henta frå diktsamlinga ”Dropar i austavind.” Temaet i diktet er om draumane vi har i livet.

 

Hauge brukar ulike verkemidla i diktet, og dei mest sentrale er gjentaking og sjølve motiva. Diktet er bygd opp på ein repeterande måte med ein strofe, der det beskrivas korleis ”draumen skal opna seg” på ulike måtar. Disse gjentakinga understrekar viktigheita av at draumen skal bli oppfylt. Dessutan er gjentakinga med på å skape ein monoton rytme i diktet, og ein melankolsk stemning. Motiva i diktet er draumar og håp. Hauge beskriv draumane som den draumen alle menneske har – som symboliserer at alle menneske drøymer om det same. ”At dørar skal opna seg” kan tolkas som at vi skal få fleire moglegheiter i livet, og ”at hjerta skal opna seg” kan tolkas som at vi skal finne kjærleiken.  For kvar linje som startar med ”at” beskriv Hauge kva draumen til menneske handlar om.

 

Diktet ”det er den draumen” beskriv ein generalisert draum som alle menneske har – ein draum som alle kan relatere seg til. Den omhandlar basisbehov som kjærleik og håp om å finne det menneske konstant er på leten etter. Verkemidla er med på å gje lesaren ein spesiell stemning – en undrande og håpefull følelse.

 

Dei ulike draumane er et uttrykk for eit og  same tema, et vi alle menneske håpar på at ein draum om noko godt skal hende oss.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hei! Jeg skal opp i sidemåleksamen kommende uke, og lurer derfor på om noen kan hjelpe meg og rette tekstene mine? Vil gjerne ha tilbakemeldinger, da jeg føler meg litt rusten...

 

Her er oppgaven:

Vedlegg: «Det er den draumen» av Olav H. Hauge, 1966 Formuler temaet, og gjer greie for nokre sentrale verkemiddel og den funksjonen dei har i diktet. Kommentar: Du skal bruke eksempel frå teksten i svaret ditt. For å vise god kompetanse bør du bruke relevant fagspråk og svare på ein presis måte. 

 

Her er min besvarelse:

 

Den store draumen

Diktet ”Det er den draumen” av er skrive av Olav H. Hauge og er henta frå diktsamlinga ”Dropar i austavind.” Temaet i diktet er om draumane vi har i livet.

 

Hauge brukar ulike verkemidla i diktet, og dei mest sentrale er gjentaking og sjølve motiva. Diktet er bygd opp på ein repeterande måte med ein strofe, der det beskrivas korleis ”draumen skal opna seg” på ulike måtar. Disse gjentakinga understrekar viktigheita av at draumen skal bli oppfylt. Dessutan er gjentakinga med på å skape ein monoton rytme i diktet, og ein melankolsk stemning. Motiva i diktet er draumar og håp. Hauge beskriv draumane som den draumen alle menneske har – som symboliserer at alle menneske drøymer om det same. ”At dørar skal opna seg” kan tolkas som at vi skal få fleire moglegheiter i livet, og ”at hjerta skal opna seg” kan tolkas som at vi skal finne kjærleiken.  For kvar linje som startar med ”at” beskriv Hauge kva draumen til menneske handlar om.

 

Diktet ”det er den draumen” beskriv ein generalisert draum som alle menneske har – ein draum som alle kan relatere seg til. Den omhandlar basisbehov som kjærleik og håp om å finne det menneske konstant er på leten etter. Verkemidla er med på å gje lesaren ein spesiell stemning – en undrande og håpefull følelse.

 

Dei ulike draumane er et uttrykk for eit og  same tema, et vi alle menneske håpar på at ein draum om noko godt skal hende oss.

Diktet ”Det er den draumen” av er skrive av Olav H. Hauge . Synes setningen i seg sjølve høyrast feil ut. "Diktet "Det er den draumen" er skrive av*"

 

Den omhandlar basisbehov som kjærleik og håp om å finne det menneske konstant er på leten etter. Synes også denne setninga høres litt rar ut. "Leten" er det eg mener blir feil. For å dobbelskjekka brukte eg ein ordbok der eg ikkje klarte å finne ein bøyning av det ordet slik. http://no.wiktionary.org/wiki/leiteFant det ikkje her heller.

 

Dei ulike draumane er et uttrykk for eit og  same tema, et vi alle menneske håpar på at ein draum om noko godt skal hende oss.

Synes også denne setninga virker noke "rar". Litt usikker på nøyaktig kva som er feil, men synes det blir litt rotete og gjenntaking av "Eit". Du har også skrive et i staden for eit 2 plasser.

 

Vil legga til at eg er ikkje ein norsk lærer, så dette kan være feil. Men eg synes sjølve at det høyres rart ut

Endret av Ragnar115
Lenke til kommentar

Diktet ”Det er den draumen” av er skrive av Olav H. Hauge og er henta frå diktsamlinga ”Dropar i austavind.” Temaet i diktet er om draumane vi har i livet.

 

Hauge brukar ulike verkemiddel i diktet, og dei mest sentrale er gjentaking og sjølve motiva. Diktet er bygd opp på ein repeterande måte med ei strofe, der det beskrivast korleis ”draumen skal opna seg” på ulike måtar. Desse gjentakingane understrekar viktigheita av at draumen skal bli oppfylt. Dessutan er gjentakinga med på å skape ein monoton rytme i diktet, og ein melankolsk stemning. Motiva i diktet er draumar og håp. Hauge beskriv draumane som den draumen alle menneske har – som symboliserer at alle menneske drøymer om det same. ”At dører skal opna seg” kan tolkast som at vi skal få fleire moglegheiter i livet, og ”at hjerta skal opna seg” kan tolkast som at vi skal finne kjærleiken. For kvar linje som startar med ”at” beskriv Hauge kva draumen til menneske handlar om.

 

Diktet ”det er den draumen” beskriv ein generalisert draum som alle menneske har – ein draum som alle kan relatere seg til. Den omhandlar basisbehov som kjærleik og håp om å finne det menneske konstant er på leiten etter. Verkemidla er med på å gje lesaren ei spesiell stemning – ein undrande og håpefull følelse.

 

Dei ulike draumane er eit uttrykk for eit og same tema, et (at?) vi alle menneske håpar på at ein draum om noko godt skal hende oss.

 

 

Tror jeg fikk rettet alle skrivefeilene, men garanterer det ikke. Så bare raskt igjennom :)

Er ikke norsklærer, men hadde nynorsk som hovedmål på skolen.

Lenke til kommentar
Diktet ”Det er den draumen” av er skrive av Olav H. Hauge og er henta frå diktsamlinga ”Dropar i austavind.” Temaet i diktet er om draumane vi har i livet.

 

Hauge brukar ulike verkemiddel i diktet, og dei mest sentrale er gjentaking og sjølve motiva. Diktet er bygd opp på ein repeterande måte med ei strofe, der det beskrivast korleis ”draumen skal opna seg” på ulike måtar. Desse gjentakingane understrekar viktigheita av at draumen skal bli oppfylt. Dessutan er gjentakinga med på å skape ein monoton rytme i diktet, og ei melankolsk stemning. Motiva i diktet er draumar og håp. Hauge beskriv draumane som den draumen alle menneske har – som symboliserer at alle menneske drøymer om det same. ”At dører skal opna seg” kan tolkast som at vi skal få fleire moglegheiter i livet, og ”at hjerta skal opna seg” kan tolkast som at vi skal finne kjærleiken. For kvar linje som startar med ”at” beskriv Hauge kva draumen til menneske handlar om.

 

Diktet ”det er den draumen” beskriv ein generalisert draum som alle menneske har – ein draum som alle kan relatere seg til. Den handlar om basisbehov som kjærleik og håp om å finne det menneske konstant leiter etter. Verkemidla er med på å gje lesaren ei spesiell stemning – ei undrande og håpefull kjensle.

 

Dei ulike draumane er eit uttrykk for eit og same tema, et (at?) vi alle menneske håpar på at ein draum om noko godt skal hende oss.

 

Eg såg gjennom ndrs si retting og leita etter fleire grammatikkfeil.

 

Å skrive "beskrive" er ikkje direkte feil, men det kan godt tenkjast at norsklæraren din rettar det likevel. Det burde heller stå "skildre". Elles er stemning eit hokjønnsord, og du kan generelt sett ikkje setje preposisjonar som prefiks når preposisjonen heller kan kome etterpå. Difor må det stå "handlar om" i stedet for "omhandlar". Og du kan også generelt sett ikkje "transformere" eit verb til eit substantiv. Viss ei setning kan skrivast like godt og presist med eit verb i staden for eit substantiv, så vel du den setninga som har verbet. Difor må du skrive "[...] det menneske konstant leiter etter" i stedet for "[...] på leiten etter [...]". Og "følelse" finst ikkje på nynorsk. Her må det stå "kjensle".

 

EDIT: no fann eg ut at den nyaste rettskrivinga tillèt å skrive "følelse". Men eg trur likevel at norsklæraren din vil du skal byte det ut med "kjensle".

Endret av Magnus_L
Lenke til kommentar

Jeg bygger videre på versjonen til Magnus_L:

 

Diktet ”Det er den draumen” av er skrive av Olav H. Hauge og er henta frå diktsamlinga ”Dropar i austavind.” Temaet i diktet er om draumane vi har i livet.
Hauge brukar ulike verkemiddel i diktet; og dei mest sentrale er gjentaking og sjølve motiva. Diktet er bygd opp på ein repeterande måte med ei strofe, der det blir skildra korleis ”draumen skal opna seg” på ulike måtar. Desse oppattaka understrekar kor viktig det er at draumen skal bli oppfylt. Dessutan er gjentakinga med på å skape ein monoton rytme i diktet, og ei melankolsk stemning. Motiva i diktet er draumar og håp. Hauge skildrar draumane som den draumen alle menneske har – som symboliserer at alle menneske drøymer om det same. ”At dører skal opna seg” kan tolkast som at vi skal få fleire moglegheiter i livet, og ”at hjarte skal opna seg” kan tolkast som at vi skal finne kjærleiken. For kvar linje som startar med ”at” skildrar Hauge kva draumen til menneske handlar om.
Diktet ”Det er den draumen” skildrar ein allmenn draum som alle menneske har – ein draum som alle kan kjenne seg att i. Han handlar om basisbehov som kjærleik og håp om å finne det som menneske konstant leiter etter. Verkemidla er med på å gje lesaren ei spesiell stemning – ei undrande og håpefull kjensle.
Dei ulike draumane er eit uttrykk for eitt og same tema, at vi alle menneske håpar på at ein draum om noko godt skal hende oss.

Endret av Vox_populi
Lenke til kommentar

Her kommer en ny oppgave og besvarelse: 

 

«Shit happens», plakat frå Natur og Ungdom

Formuler kort bodskapen i den samansette teksten frå Natur og Ungdom. Peik på nokre verkemiddel og den funksjonen dei har i teksten. I svaret ditt skal du skrive om både biletet og teksten og samspelet mellom dei. Du skal svare på ein presis måte og bruke relevant fagspråk. 

 

Besvarelse:

Del A Kortsvarsoppgåve

Frå fjordar til avfallsplassar

Plakaten ”Shit happens” er ei kampsak som blei trykka i Natur og Ungdom. Bodskapen handlar om at Natur og Ungdom krev at miljøverndepartementet skal si nei til å bruke norske fjordar som avfallsplass.

 

Verkemiddel som blir bruka er blant anna at Natur og Ungdom viser til felles verdiar som norsk natur og sjølve biletet som plakaten består av. Bruken av kontrastar er også eit viktig verkemiddel. Plakaten består av eit urnorsk bilete av Norge med fjordar og vakker natur. Dette appellerer til lesarane sine kjensler. Teksta fungerer som ein kontrast til biletet, der ord som ”avfallsplass” og ”gruveavfall” blir bruka. Kontrasten mellom den nedtrykte teksta og det fargerike biletet i ein kombinasjon gjer at lesaren blir påverka; dei blir kanskje sinte eller lei seg. Dette kan føre til ein blir lettare overbevist om at ein må engasjere seg i kampsaka. Verkemidla gjer bodskapen til plakaten tydeleg; vi må få miljøverndepartementet til å seie nei til at norske fjordar skal brukast som avfallsplassar, og det er vi som må vise det ikkje blir godteke at norsk natur og miljø bli nedprioritert. Tittelen på plakaten ”Shit happens” kan bli tolka som noe ironisk og humoristisk da teksta handlar om avfall og skit. Den appellerer også til unge menneske med bruken av eit engelske utrykk, altså den aldersgruppa som Natur og Ungdom ynskjer å rette seg mot.

 

Natur og Ungdom får klart fram sitt bodskap om at norsk natur må bli verna og passa på. Gjennom den tidsriktige plakaten med engasjerande tekst og vakkert bilete blir lesaren drege inn i kampsaka om miljøvern av norske fjordar. 

Lenke til kommentar

Hei! 

Jeg har egentlig nynorsk som hovedmål, men alltid vært like sterk i begge målformene. Dessverre har jeg konvertert helt om nå som jeg tar avgangsåret i Oslo. Shit happens ;-)

 

Først og fremst så har du generelt en god forståelse for den nynorske skrivemåten, men jeg ser en del små grammatiske feil som er kjappe å luke ut. "Verkemiddel som blir bruka" = "Verkemiddel som vert brukt/nytta" høres mye mer troverdig ut. Du bør også passe eiendomspronomene, men her finner jeg ikke igjen eksempel i dine to kortsvarstekster.

 

Videre vil jeg nevne at i en kortsvarstekst så bør du økonomisere språket ditt. Mer korte og klare setninger, som gjør at du kan gi et "lengre og mer fyldig svar". Den siste oppgaven din er en reklameanalyse, og dermed er det forventet av en avgangselev at du bruker de grunnleggende retoriske tropene etos, logos og patos - og gjerne kommenterer språklige bilder. 

 

Masse lykke til på torsdag :-)

Lenke til kommentar

. "Verkemiddel som blir bruka" = "Verkemiddel som vert brukt/nytta" høres mye mer troverdig ut. 

Nei, originalen er heilt i orden.

 

Feil elles: "blei trykka" > "blei trykt", "si" > "seie", "som plakaten består av. " > "på plakaten", "eit engelske utrykk" > "eit engelsk utrykk", "blir lesaren drege" > "blir lesaren dregen".

"Bodskap" kan vere både hann- og inkjekjønn, men veksl ikkje, hald deg til éin av dei.

Lenke til kommentar

Dette hjelper meg veldig! Tuseeeen takk :) :) :w00t:

 

Pøser på med en til: Vedlegg: «En appell til mor og far», Adresseavisen 20.04.2013 Forklar bruken av etos, logos og patos i den vedlagde teksten.
Du skal vise at du forstår korleis avsendaren prøver å overtyde ved å bruke appellformene etos, logos og patos. 

 

Kvifor mase om mengdetrening?

Kronikken ”En appell til mor og far” blei trykt i Adresseavisa 20. april 2013. Dette er ein appell skrive av Statens vegvesen til foreldra til bilistar som skal køyre for første gong.

 

Avsendaren av appellen er Statens vegvesen, noko som gjer at han kan uttala seg med pålitelegheit om emnet. Avsendaren har etos i kraft av sin posisjon. Hans oppgåve er å få fram kvar viktig det er med mengdetrening i føraropplæringa. Kronikken gjev også eit inntrykk av at forfattaren har kunnskap om emnet. Det viser han med å nemne konkrete statistikkar, til døme ”det er i aldersgruppen 18-24 år at risikoen for å komme ut for en trafikkulykke er høyest.” Kronikken appellerer også til fornufta vår. Han argumentera for kvifor mengdetrening er viktig – nemleg det at risikoen for ulykke for unge, uerfarne er høyast rett etter førarprøva. Patos er ikkje den mest framtrygdene appellforma, men vi kan finne nokre forsøk på å appellere til lesarane sine kjensler. Blant anna rettar Statens vegvesen seg til foreldra om deira barn. Dei negative statistikkane vil kunne vekke kjensler av frykt, og slik få foreldra til å køyre meir med barna sine, eventuelt kontakte Statens vegvesen for meir informasjon.

 

Appellen til Statens vegvesen er ein type innlegg som er svært aktuell. Det er stadig fokus i media om bilulykker, og ingen ynske og miste nokon dei er glad i. Appellen bruke eit godt og seriøst språk der dei gjev gode tips som kan vere med på og forhindra at ulykker skal skje nokon ein er glad i . 

Endret av Stolen
Lenke til kommentar

"ein appell skriven av", "med pålitelegheit" > "truverdig", "kvar kor viktig det er", "til dømes", "Han argumentera for" > "Han argumenterer for", "høyast" > "høgast", "framtrygdene" > ?, obs. presens partisipp sluttar på -ande. "ingen ynske og miste " "ingen ynsker å miste", "Appellen bruker", "og å forhindra".

Bestem deg for å bruke infinitiv på -a eller -e.

Endret av Vox_populi
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...