[Løst] Adverb og syntaks

[Imsvale]

Jeg trenger litt hjelp til å forklare rekkefølgen på adverb i setninger, og eventuelt finne noe fagstoff som tar for seg disse problemstillingene. Vi har mange ulike adverb i norsk, og de havner i mange tilfeller på ulike steder i en setning. Noen eksempler (noen av setningene er litt rare; hovedformålet er å illustrere ordrekkefølgen):

 

Han strever litt.

Han strever veldig mye.

Han strever ikke litt.

Litt strever han ikke.

Læreren sa at han ikke strever litt.

 

Det skal sies at jeg ikke er særlig kjent med feltanalyse, og håper dette kan la seg forklare (mest) uten dette. Jeg kan si så mye som at når et adverb står først i en setning (i forfeltet, blir det vel da), så får vi omvendt rekkefølge på subjekt og verb. Har vi ytterligere regler for plassering av selve adverbene som det går an å forholde seg til for fremmedspråklige som skal lære seg norsk?

 

Det er mulig at konstruksjonen av slike setninger er såpass organisk at det ikke går an å formulere lettfattelige regler uten en masse unntak (og da er poenget borte). Jeg er åpen for dette, og i så fall må man bare forholde seg til det.

[BlueEAGLE]

http://www.norsksidene.no/web/PageND.aspx?id=99110

 

Jeg mener at adverb i begynnelsen av en setning er dårlig språk.

[Baklava]

Jeg trenger litt hjelp til å forklare rekkefølgen på adverb i setninger, og eventuelt finne noe fagstoff som tar for seg disse problemstillingene. Vi har mange ulike adverb i norsk, og de havner i mange tilfeller på ulike steder i en setning. Noen eksempler (noen av setningene er litt rare; hovedformålet er å illustrere ordrekkefølgen):

 

Han strever litt. -> sluttfeltet

Han strever veldig mye. ->sluttfeltet

Han strever ikke litt. -> ikke i midtfelt/litt i sluttfelt

Litt strever han ikke. -> Litt i forfelt, ikke midtfelt

Læreren sa at han ikke strever litt.-> ikke i midtfelt, litt i sluttfelt

 

Det skal sies at jeg ikke er særlig kjent med feltanalyse, og håper dette kan la seg forklare (mest) uten dette. Jeg kan si så mye som at når et adverb står først i en setning (i forfeltet, blir det vel da), så får vi omvendt rekkefølge på subjekt og verb. Har vi ytterligere regler for plassering av selve adverbene som det går an å forholde seg til for fremmedspråklige som skal lære seg norsk?

 

Det er mulig at konstruksjonen av slike setninger er såpass organisk at det ikke går an å formulere lettfattelige regler uten en masse unntak (og da er poenget borte). Jeg er åpen for dette, og i så fall må man bare forholde seg til det.

 

Han strever litt. -> sluttfeltet

Han strever veldig mye. ->sluttfeltet

Han strever ikke litt. -> ikke i midtfelt/litt i sluttfelt

Litt strever han ikke. -> Litt i forfelt, ikke midtfelt

Læreren sa at han ikke strever litt.-> ikke i midtfelt, litt i sluttfelt

Du ser mye tydeligere forskjell på midtfelt og sluttfelt om du skriver om setningen til for eksempel presens perfektum. Midtfeltet er mellom det finitte og det infinitte verbet.

har har strevet litt

han har strevet mye

har har ikke strevet litt

litt har han ikke strevet

læreren sa at han ikke har strevet litt

For leddsetninger gjelder ofte andre regler enn for hovedsetninger, siden setn.adverbialer står foran finitt verb i leddsetninger, men bak i hovedsetninger. Feltskjemaet ser annerledes ut. Plassering av nektelse i leddsetninger er visstnok noe av det siste man lærer når man lærer norsk som andrespråk/fremmedspråk, siden regelen avviker fra den som gjelder for hovedsetninger.

Når en får adverbial i forfeltet, hopper subjektet til midtfeltet (inversjon). Som regel er det omstendighetsadverbialer som står foran, men også andre, kanskje oftere i tale enn i skrift.

Setningsadverbialer har en tendens til å trives i midtfeltet, og ikke i slutten av setningen.

Omstendighetsadverbialer liker å stå sist eller fremst.

Litt usikker på hva slags type regler du er ute etter - være mer konkret?

Jobber du med minoritetsspråklige? Sender deg anbefalt bok på melding.

[Imsvale]

Jobber du med minoritetsspråklige? Sender deg anbefalt bok på melding.

 

Nei da, det er privat. Ser ut som det blir svært omstendelig, så da kan man heller støtte seg på naturlig innlæring. Jeg kan godt se på fagstoff som går dypere for min egen del, men hensikten her var (om mulig) å få lettfattelige regler à la kommareglene, som man kan forholde seg til uten å være lingvist. For læring er hensikten borte hvis det kreves en god del språkvitenskapelig innsikt for å kunne benytte seg av de regler som måtte finnes.

[Badeand]

Det meste går nok inn med naturlig læring ja.

 

Når det gjelder nektelser viser det seg at folk som lærer skandinaviske språk, følger en bestemt utvikling. Til å begynne med bruker de såkalt preverbal nektelse, som der det mest vanlige i den ulike språkene i verden. "Jeg ikke kommer", vil de da si. Norsk er litt uvanlig som har nektelsen etter det finitte verbet.

 

Etter en stund lærer de seg plasseringen i norsk: "jeg kommer ikke". Men de bruker også denne regelen i leddsetninger: "jeg sier at jeg kommer ikke". Og så, til slutt (om i det hele tatt) faller det på plass at det er to ulike regler for hel- og leddsetninger.

 

Akkurat plassering av nektelser og lignende adverbialer, er nokså lett å forklare for en fremmedspråklig. Men det betyr jo ikke at det automatisk er lært av den grunn.

Endret 30. januar 2015 av Badeand