Er jeg unormal? Trenger flere å snakke med

[AnonymDiskusjon]

Dette blir en samletråd, og poster som anonym for å spare enkelte jeg kjenner.

 

For en stund siden ble det slutt mellom meg og dama. Jeg var oppriktig glad i henne, selv på det tidspunktet når hu gjorde det slutt. Jeg VET og visste da at det var en annen gutt/mann inni bildet. Før og etter det ble slutt. Så jeg har mer enn nok grunn (finnes flere ting) til å mislike/hate personen osv. Flere/alle jeg kjenner på min alder, kommer seg ikke over dette så raskt om det blir slutt. Jeg er 20. Er/tenker jeg unormalt, dvs at jeg ikke tenker eller føler som de fleste på min alder. Altså at jeg kommer meg videre etter et par dager, og tenkte med en gang at dette var en side i boka, og at jeg bare vil "le" av denne historien nå og i fremtiden. Håper jeg gjorde meg forstått, tenker ikke så mye over skriveleifer nå som jeg sitter å skriver. Ellers føler jeg at jeg er veldig moden for alderen, og har en annen tenkemåte enn de fleste på min alder.

 

En annen ting: Jeg sliter med å finne folk å snakke med (på min egen alder) som kan "utfordre" meg intellektuelt. Og her kommer tilhørende spørsmål: hvor kan jeg komme i kontakt med flere? Hvor skal jeg møte dem, og hva burde jeg "gjøre". Selvfølgelig trenger ikke ALLE å være smarte, fint å ha noen andre også for flere og annerledes samtaler. Men hvor er størst måte for å møte folk (i min alder?). Og hvilken arena er best for å skaffe seg ny(e) potensielle jenter for seriøse forhold? Som sagt har jeg kommet meg over eksen, og vil ut å treffe nye kvinnfolk. Mm, kvinnfolk

 

Jeg er ikke den høyeste heller (under 1.70), ikke at jeg ser på det som et problem. Men nå vet dere det også.

 

Ser frem mot å lese de eventuelle svarene, ha en fin kveld!

 

 

 

Anonymous poster hash: a9ca3...3f8

 

Anonymous poster hash: a9ca3...3f8

[Netj]

Jeg vet ikke at det er problem til gutt som er 20 Det er jenter overalt rundt deg!

Hvis du var over 30, da blir det et problem til å skaffe seg ny(e) potensielle jenter

[Toppris]

Hei!

 

Er første problemstilling her at du syntes det er merkelig at du selv kommer over en skuffelse i livet ditt så fort? I så fall, er det trygt å anta at dette ikke var en jente du så for deg en framtid (barn, hus, lån, barnebarn) med?

 

Kunnskapsrike personer finner man gjerne på akademier. Studerer du? For spesifikke intellektuelle samtaler må du gjerne oppsøke personer innen fagfeltet du er interessert i.

[AnonymDiskusjon]

Jeg syns det er rart at jeg kommer over det så fort, i motsetning til de jeg kjenner. Og nei, fakta er den at jeg lett kunne se for meg barn, hus osv med henne. Jeg var/er(?) oppriktig forelsket i denne jenta, å så for meg alt. Tenkte over det hver dag, hu er perfekt for meg. Hu skuffet meg som ingen andre har gjort, og utnyttet meg brutalt. Likevel kom jeg meg raskt videre, og omstilte meg. Lett å si iom at jeg er så ung, men prøvde å få frem i tråden at jeg ikke er som alle. Jeg får ofte høre at jeg er for "voksen" i tankegangen, og burde leve livet mitt og bare "ligge rundt".

Men jeg vil ikke møte en på byen, dra hu med meg hjem på ONS. Så kan jo da tilføye at jeg ikke liker byen som arena for såkalt sjekking, da de du møter på byen (på min alder) ikke er klar for det jeg er klar for. Og heller ikke har planer om å finne en "sjelevenn" på byen, jeg har hvertfall ikke møtt noen slike jenter på byen.

Så, hvor skal jeg møte dem jeg er ute etter? Har ingen hobbyer/interesser der det er mange kvinnfolk. Byen er utelukket(?). Studerer ikke for øyeblikket og har heller ingen planer om dette i nær fremtid. Dette av grunner jeg ikke vil nevne. Så det blir til at jeg drar til faren min, for å snakke med en med livserfaring og som tenker nøyaktig som meg om livet osv. Drikke der og snakke om det menn gjør.

TS.

Anonymous poster hash: a9ca3...3f8

[Snickers-is]

Det er gjerne to faktorer som styrer deg når et brudd skjer fordi en part har sviktet (unsett hvem som "formelt sier op").

 

Den ene er at mens man er i et positivt forhold tenderer man til å tillegge den man er glad i gode egenskaper. En del av deg bidrar med andre ord til å glorofisere den personen man har brutt med. Dette er basert på både opplevelser/erfaringer, drømmer om fremtiden med denne personen osv. Dette bidrar til å trekke deg mot den du har brutt med. Det er blant annet disse tingene som gjør at kvinner ikke umiddelbart forlater dem som mishandler dem.

Den andre faktoren er din rasjonelle side som sier at hun har oppført seg urimelig mot deg. Denne siden innser det logiske i at du ikke burde ha et forhold med noen som er interessert i noen andre, og at du heller ikke burde ha et forhold med noen som holder på bak din rygg.

 

Det høres ikke ut som om noen av dere egentlig har lagt tilstrekkelig i det forholdet dere hadde. Du har åpenbart ikke tillagt henne altfor mye positivt, og hun har vel stort sett gitt blanke med sitt eventyr. Kanskje den eneste erfaringen du burde trekke fra dette er at du selv kanskje har mer å gi i et forhold, om ikke i det praktiske så kanskje i det følelsesmessige, og du vil kanskje oppleve å få mye mer tilbake neste gang.

Kanskje du også burde være bittelitt mer kritisk til hva slags forhold du er i før du vurderer barn? Ikke ment som kritikk fra min side, men definitivt verdt å fundere over selv kanskje?

 

Internet er en fin plass å møte damer. Da blir man kjent "innenfra og ut" i stedet for "utenfra og inn".

Netj: Jeg er 39, og om jeg plutselig ble singel hadde jeg ikke bekymret meg for om det fantes single damer. De finnes, og det er mange av dem. De vet også en god del mer om hva de vil enn damer under 25. Ingen grunn til å forhaste seg inn i noe.

[AnonymDiskusjon]

Det er gjerne to faktorer som styrer deg når et brudd skjer fordi en part har sviktet (unsett hvem som "formelt sier op").

 

Den ene er at mens man er i et positivt forhold tenderer man til å tillegge den man er glad i gode egenskaper. En del av deg bidrar med andre ord til å glorofisere den personen man har brutt med. Dette er basert på både opplevelser/erfaringer, drømmer om fremtiden med denne personen osv. Dette bidrar til å trekke deg mot den du har brutt med. Det er blant annet disse tingene som gjør at kvinner ikke umiddelbart forlater dem som mishandler dem.

 

Den andre faktoren er din rasjonelle side som sier at hun har oppført seg urimelig mot deg. Denne siden innser det logiske i at du ikke burde ha et forhold med noen som er interessert i noen andre, og at du heller ikke burde ha et forhold med noen som holder på bak din rygg.

 

Det høres ikke ut som om noen av dere egentlig har lagt tilstrekkelig i det forholdet dere hadde. Du har åpenbart ikke tillagt henne altfor mye positivt, og hun har vel stort sett gitt blanke med sitt eventyr. Kanskje den eneste erfaringen du burde trekke fra dette er at du selv kanskje har mer å gi i et forhold, om ikke i det praktiske så kanskje i det følelsesmessige, og du vil kanskje oppleve å få mye mer tilbake neste gang.

 

Kanskje du også burde være bittelitt mer kritisk til hva slags forhold du er i før du vurderer barn? Ikke ment som kritikk fra min side, men definitivt verdt å fundere over selv kanskje?

 

Internet er en fin plass å møte damer. Da blir man kjent "innenfra og ut" i stedet for "utenfra og inn".

Netj: Jeg er 39, og om jeg plutselig ble singel hadde jeg ikke bekymret meg for om det fantes single damer. De finnes, og det er mange av dem. De vet også en god del mer om hva de vil enn damer under 25. Ingen grunn til å forhaste seg inn i noe.

 

Setter pris på din tanke, men jeg ber deg om å lese hva som står. Ikke for å virke nonchalant, men ja. Ikke at jeg er den som godsnakker meg selv opp i skyene, men jeg er smart nok til å ha tenkt over dette. VI la ned mye tid i forholdet, og respekterte hverandre til det punktet der det nesten ble skummelt. Hu støttet meg i saker som jeg aldri hadde forventet jeg fikk medhold i, hos noen andre. Kan ikke gå i detaljer for ovennevnte grunner, og min egen skyld.

 

Jeg glorifiserte ingenting, og trivdes med sannheten og de tingene jeg mente kunne endres. Om jeg kunne tenke meg barn med hu, eller ei føler jeg er irrelevant for saken. I den forstand at med alt ovennevnt så jeg ingen problem med det. Vi er/var unge, og jeg så flere år i fremtiden.

 

Siterer: "Du har åpenbart ikke tillagt henne altfor mye positivt". Det at du kaller det åpenbart reagerer jeg på, iom at du ikke kjenner til situasjonen. Men jeg ser poenget mitt, da det må ha vært en grunn til at hu forlot meg. Men spørsmålet mitt i hovedsak, var om jeg var "unormal" som klarte å komme meg over en jeg ville vært hele livet med. Tok en dag eller to, men så forsvant den "bitterheten" og det negative. Glemte det hun hadde gjort, og gikk videre.

 

Anonymous poster hash: a9ca3...3f8

[Netj]

Det er gjerne to faktorer som styrer deg når et brudd skjer fordi en part har sviktet (unsett hvem som "formelt sier op").

 

Den ene er at mens man er i et positivt forhold tenderer man til å tillegge den man er glad i gode egenskaper. En del av deg bidrar med andre ord til å glorofisere den personen man har brutt med. Dette er basert på både opplevelser/erfaringer, drømmer om fremtiden med denne personen osv. Dette bidrar til å trekke deg mot den du har brutt med. Det er blant annet disse tingene som gjør at kvinner ikke umiddelbart forlater dem som mishandler dem.

 

Den andre faktoren er din rasjonelle side som sier at hun har oppført seg urimelig mot deg. Denne siden innser det logiske i at du ikke burde ha et forhold med noen som er interessert i noen andre, og at du heller ikke burde ha et forhold med noen som holder på bak din rygg.

 

Det høres ikke ut som om noen av dere egentlig har lagt tilstrekkelig i det forholdet dere hadde. Du har åpenbart ikke tillagt henne altfor mye positivt, og hun har vel stort sett gitt blanke med sitt eventyr. Kanskje den eneste erfaringen du burde trekke fra dette er at du selv kanskje har mer å gi i et forhold, om ikke i det praktiske så kanskje i det følelsesmessige, og du vil kanskje oppleve å få mye mer tilbake neste gang.

 

Kanskje du også burde være bittelitt mer kritisk til hva slags forhold du er i før du vurderer barn? Ikke ment som kritikk fra min side, men definitivt verdt å fundere over selv kanskje?

 

Internet er en fin plass å møte damer. Da blir man kjent "innenfra og ut" i stedet for "utenfra og inn".

Netj: Jeg er 39, og om jeg plutselig ble singel hadde jeg ikke bekymret meg for om det fantes single damer. De finnes, og det er mange av dem. De vet også en god del mer om hva de vil enn damer under 25. Ingen grunn til å forhaste seg inn i noe.

Jeg tror kanskje det er litt forskjelig til menn eller damer.

Det er greit at menn er 39 og finner damer som er 25.

Men hvis damer er 39, da skal bli litt vanskelig...menn som er like gammel vanligvis har familie allarede.

[sånn er det!]

Skriveleifer er noe dritt.

[Netj]

Skriveleifer er noe dritt.

Jeg håper at du skriver alltid riktig

[sånn er det!]

 

Skriveleifer er noe dritt.

 

Jeg håper at du skriver alltid riktig

Var bare ironien i det som var morsomt. Var ikke kritikk av noe slag. Og jeg skriver "alltid" riktig. Alltid to l'er i alltid. Endret 29. september 2014 av sånn er det!

[Snickers-is]

Siterer: "Du har åpenbart ikke tillagt henne altfor mye positivt". Det at du kaller det åpenbart reagerer jeg på, iom at du ikke kjenner til situasjonen. Men jeg ser poenget mitt, da det må ha vært en grunn til at hu forlot meg. Men spørsmålet mitt i hovedsak, var om jeg var "unormal" som klarte å komme meg over en jeg ville vært hele livet med.

 

 

Jeg tror kanskje ikke jeg klarte å uttrykke meg 100% klart. Det jeg mente med "åpenbart" her var ikke at hun forlot deg, men at du, om jeg forstod deg rett, ikke tar det så voldsomt tungt. Hadde du puttet alle følelsene dine, drømmene dine osv i denne "kurven" som det forholdet var ville det vært et langt større sår etter bruddet også.