Gå til innhold

langtidshukommelse ER mitt jeg


Anbefalte innlegg

jeg har i mine 29 år reflektert over begrepet "jeg",
og siden jeg er meget interessert i buddhisme og hinduisme sin synsvinkel på "jeg",
så har jeg over tid studert dette "jeg" og kommet fram til selve teorien som vil ødelegge all tro på at noe "jeg" egentlig finnes.

for så vidt skriver jeg dette innlegg for å spre ut en teori som jeg mener er pausibel og forklarende både rent psykologisk og empirisk utifra erfaring.
samtidig som jeg tro'r at man vil bedre forstå alle de behov mennesker har,-gjennom at man danner seg behov i vane og ikke av nødvendighet.

mennesker tro'r det finnes noe "jeg" utenfor tid og rom,
men la meg vise at det ikke finnes bortsett fra i en timelig bevissthet:

(kom ihu at jeg skriver meget grovt her og ikke tar med alle paradoksale nyanser som jeg har innordnet uten selvmotsigelser)

det mennesker kaller «jeg» er kun et produkt av fortiden som har dannet seg en langtidshukommelse.
En liten baby har ingen «jeg» fordi babyen har ikke enda tilstrekkelig hukommelse til å huske sin langtidshukommelse.
Men når et barn er 3-6 år ca så ser man tydelig at langtidshukommelsen er utviklet til at ungene kan danne et «jeg» som seg selv.

Vis du da fjerner all din hukommelse og langtidshukommelse fra ditt «jeg»,
hva står man igjen med da?
Inget,
fordi det er hukommelsen fra fortiden som danner innholdet for et bevisst «jeg».

Hva er en «narkoman»?
en "narkoman" er kun en person som har opparbeidet seg en langtidshukommelse vane der man sier
"jeg er stoffet fordi langtidshukommelsen ber om stoff".
men vis man fjerner langtidshukommelsen så får man et barn som er like nullstilt og nakent som en stein uten bevisst hukommelse.
og en baby har ikke noe "jeg" fordi dem har ikke langtidshukommelse utviklet ordentlig enda.

det er langtidshukommelsen som tro'r seg for å være noe "jeg",

men egentlig så det kun ens langtidshukommelse som ER alle mennesket sine "jeg" behov.
Hva mennesker kaller «jeg» er kun da den illusjon ens bevissthet må bruke for å være bevisst sin langtidshukommelse,
og langtidshukommelsen er da kun en slags opparbeidet arketype man næret over tid i tid.

man må tenke at alle arketyper og personligheter er allerede tilstede som mulighet men at det er mennesket som selv velger hvilke arketyper man vil danne som langtidshukommelse,
og at alle disse arketyper/stereotyper er kun et produkt av hva man næret ens langtidshukommelse med i nåtid.



post-361902-0-93279300-1411330704_thumb.png

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Så kort fortalt: Vi er summen av våre minner og våre erfaringer?

ja enkelt sagt så virker det slikt ja.

 

men trekker man inn de komplekse forholdene mellom tid og rom og følelser og tanker og abstrakte evner og fri vilje osv,

så får man en virkelighet som minner om zen som er oppdelt i mange samstemte biter,

men essensielt så vil da ens langtidshukommelse være årsaken til hvorfor mennesker har bestemte forestillinger om angst og frykt og et selvbilde osv,

ja det å ha bevissthet om frykt er fra langtidshukommelsen,

og hadde ikke mennesker hatt langtidshukommelse så ville vi ikke fryktet frykt eller tvilet på tvil.

 

"Vi er summen av våre minner og våre erfaringer" er en meget essensiell setning,

men vanskeligheten er å praktisk løse alle de paradokser som ligger innefor den korte aforisme setningen,

og her snakker man om alt fra "god vs ond" og "følelser vs tanker" osv.

 

vanskeligheten ligger i å finne ut av hvordan langtidshukommelsen operer i forhold til alt annet,

og hva av bevissthet som styrer denne langtidshukommelse i tiden osv.

generell omdanne en teori til en praktisk kunnskap man kan bruke som livsstil og erkjennelse.

 

 

 

Lenke til kommentar

Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønner hva du mener der. Kan du starte med å definere hva du mener med "fri vilje"?

 

Det bør også påpekes at vår personlighet også er preget av diverse kognitive bias, heuristikker og lignende, som vi har med gjennom vår evolusjonære fortid.

da må jeg kanskje fort gå gjennom sammenhengen mellom alle komponenter:

mennesker har mentalt i seg

- fornemmelser(som sitter i magen og styrer det underbevisste)

-følelser(som sitter i solar plexus og er mer definert fornemmelse)

-tanker(som er aktivt i hjerne delen og er kommentar på fornemmelser og følelser).

(alt er først fornemmelser som utvikler seg til følelser og deretter tanker)

 

tenk deg at du må på do:

fornemmelsen av å gå på do kan man ikke endre,-fordi underbevisstheten går sin egen gang,

og følelsen av å måtte gå på do kan være splittet,-som feks å ikke like å gå på fly toalettet,

og tanken kan kun kommentere følelsen,-som feks å ikke like det nødvendige.

 

men mennesker har også "abstrakt evne" som da er evnen til å tenke utenfor sine følelser og fornemmelser,

og jeg kan for eksempel tenke meg inn i fremtiden uavhengig av hva mine følelser sier.

det abstrakte er da en evne som bedre kalt er "intellektuelt" eller "fantasi".

 

men i tillegg til abstrakte evner så har man også "fri vilje",

og fri vilje er det nærmeste man kommer det å være uavhengig av tid,

dog mennesket sin frie vilje er også avhengig av impulsene fra tid for å velge,

så da er "fri vilje" en evne til å ta valg blant mange relative alternativer.

å forklare hvor denne frie vilje kommer fra er vanskelig,

like vanskelig som å forklare hva bevissthet ER og kommer fra,

men faktum er at alle mennesker har en vilje som gjør seg dominant over følelser og tanker,

og når alt kommer til alt så er det menneskets vilje som tar valgene mens følelser og tanker er kun redskap for å danne oversikt.

 

denne frie vilje må dog ha en slags "jeg" å operere via,

og det er her "bevissthet" kommer inn,

og denne bevissthet er da langtidshukommelsen sitt medium for å huske seg selv,

fordi for at mennesker skal kunne abstrakt tenke så må man også ha en bevissthet som kan være vitne til fortiden.

men denne bevissthet må ha sanse erfaringer + langtidshukommelsen for å ha noe innhold å tenke abstrakt i, og vips så er et "jeg" skapt som fenomen.

 

så kommer man da til den fysiske kropp:

det mentale er eksisterende fordi man har en fysisk kropp,

og læring er da et samspill mellom den fysiske kropp sine funksjoner og menneskets vilje til å ville lære.

feks da hvordan omega 3 kan øke hukommelsen osv.

så da vil den fysiske kropp sin tilstand bestemme de mentale evnene til en person også.

 

så sånn sett må man skjelne mellom

- nødvendig behov uten "jeg".

- unødvendig behov med "jeg".

 

feks er nødvendig behov det å gå på do,

og man trenger ikke personlig engasjere noe "jeg" for å gå på do,

men unødvendig behov er når ens langtidshukommelse har tilvennet seg en vane i lengre tid som "jeg".

 

sånn alt i alt så er den fysiske kropp premisset for at mennesker kan skape noe "jeg",

fordi dette "jeg" må bli dannet av sanse erfaringer fra fortiden som er lagret i langtidshukommelsen.

men til syvende og sist så virker det på meg som mennesker må forholde seg til noe nødvendig og noe unødvendig,

der da feks det nødvendige er å ha fett på kroppen mens det unødvendige er å ha overflod av fett på kroppen.

 

mennesker lever altså da i en erkjennelses ramme av tid og rom,

men samtidig har evnen til å fantasere utenfor tid og rom,

dog må fremdeles bruke ens langtidshukommelse som basis for å danne seg forestillinger om tid og rom,

så man kan spørre seg hva slags "jeg" man egentlig står igjen med...

 

for min del så står jeg igjen med at mennesket har en evne til å erkjenne seg fastbundet i tid og rom,

men ikke har mulighet til å forlate tid og rom så lenge man er i sin fysiske kropp,

og at dette "jeg" alle snakker om er kun langtidshukommelsen som har personifisert og subjektifisert sine sanse erfaringer til "jeg behov",

og kanskje man også da kan forklare hvorfor feks kristendom har en "personlig gud" mens buddhismen har ingen gud i det hele tatt men kun en zen/illusjon nåtid.

 

men så kan man gå videre å spørre seg selv:

"hvor nødvendig er det å ha et "jeg"?

og svaret er vel at "jeg" må haes for å abstrakt tenke,

dog man skal ikke anse ens "jeg" og langtidshukommelse som den dypeste av alle eksistenser,

men kun anse ens "jeg" som produkt av langtidshukommelsen sin opplæring av mønstre over lengre perioder.

 

 

Lenke til kommentar

Okay, jeg falt av når du startet å snakke om hvordan følelser befinner andre steder enn hjernen. Da sier jeg takk for praten, og vil anbefale deg å lese deg opp på litt biologi og psykologi istedenfor buddhisme.

har ikke du hatt sommerfuler i magen, eller skikkelig dårlig samvittighet noen gang? Det er ikke i hodet du kjenner den. Og angsten sine skarpe klør?
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Okay, jeg falt av når du startet å snakke om hvordan følelser befinner andre steder enn hjernen. Da sier jeg takk for praten, og vil anbefale deg å lese deg opp på litt biologi og psykologi istedenfor buddhisme.

 

Hva kan du om buddhisme, siden du sier dette?

 

Etter min erfaring, har du ikke vist noe spesiell kunnskap til nå

Lenke til kommentar
Gjest bruker-45896

 

har ikke du hatt sommerfuler i magen, eller skikkelig dårlig samvittighet noen gang? Det er ikke i hodet du kjenner den. Og angsten sine skarpe klør?

At man har en fysiologisk respons andre steder enn hjernen betyr ikke at det er der følelsene har en opprinnelse andre steder.

 

Hmm, kanskje du burde lese litt om det du og?

 

http://www.scientificamerican.com/article/gut-second-brain/

Lenke til kommentar

Hva kan du om buddhisme, siden du sier dette?

 

Etter min erfaring, har du ikke vist noe spesiell kunnskap til nå

Da jeg vet lite til ingenting om buddhismen, og dette da ikke virker å være en tråd som omhandler noen emner jeg finner fascinerende så trakk jeg meg fra tråden. Har du et problem med det?

 

Siden vi kommer med avgjørelser basert på våre erfaringer, så har ikke du vist noen spesiell evne til rasjonelle diskusjoner til nå.

 

 

Hmm, kanskje du burde lese litt om det du og?

 

http://www.scientificamerican.com/article/gut-second-brain/

Selvfølgelig, jeg skal ikke påta meg noen ekspertise innen biologi. Det der var fascinerende greier, takk :)

 

Selv om jeg ikke helt ser at det der gir grunnlag for å si at følelsene ligger utenfor hjernen.

Lenke til kommentar
Gjest bruker-45896

 

Hmm, kanskje du burde lese litt om det du og?

 

http://www.scientificamerican.com/article/gut-second-brain/

Selvfølgelig, jeg skal ikke påta meg noen ekspertise innen biologi. Det der var fascinerende greier, takk :)

 

Selv om jeg ikke helt ser at det der gir grunnlag for å si at følelsene ligger utenfor hjernen.

 

 

Tja, må det være enten/eller ?

 

Kan det ikke være begge deler?

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

 

Hva kan du om buddhisme, siden du sier dette?

 

Etter min erfaring, har du ikke vist noe spesiell kunnskap til nå

Da jeg vet lite til ingenting om buddhismen, og dette da ikke virker å være en tråd som omhandler noen emner jeg finner fascinerende så trakk jeg meg fra tråden. Har du et problem med det?

 

Siden vi kommer med avgjørelser basert på våre erfaringer, så har ikke du vist noen spesiell evne til rasjonelle diskusjoner til nå.

 

La ikke det forhindre deg fra å vise frem ignoransen din

Lenke til kommentar

 

har ikke du hatt sommerfuler i magen, eller skikkelig dårlig samvittighet noen gang? Det er ikke i hodet du kjenner den. Og angsten sine skarpe klør?

At man har en fysiologisk respons andre steder enn hjernen betyr ikke at det er der følelsene har en opprinnelse andre steder.
Si det etter du har sparka tåa i stolbeinet..
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...