Trenger hjelp - foreldre - trener - fotball

[Seppoen]

Hei detter er mitt første innlegg her, Jeg er en 18 år gammel gutt som er kaptein på et junior lag som er veldig satsende. Vi har som mål å rykke opp en divisjon og komme i den beste divisjonen i juniorfotball. Vi trener 3-4 ganger i uken, pluss en kamp og så trener jeg med jevne mellomrom med a-laget som er i 2-divisjon senior.

 

Har resten av denne sesongen og 1 sesong igjen før jeg ikke lenger kan spille for junior fotball, mest sannsynlig om jeg forsetter å satse vil jeg spille i 2 divisjon neste år. Treneren på junior laget er streng, eksempel på dette er at vi ikke får lov å spille inne fotball i helgene på grunn av skader osv, altså vi har nesten ikke lov å ha det gøy. Noe annet som er også godt å nevne er at jeg går på toppidrett fotball, trener altså 2 ganger om dagen i ukedagene.

 

Jeg har selv vært veldig satsende de siste 3 årene, det jeg legger i satsing er å sove mye, spise riktig, trene mye og riktig. Men de siste 2 månedene har jeg vært veldig demotivert når det gjelder fotball. Jeg har heller drukket nesten hver helg og rett og slett gitt litt f... i fotballen. Og i familien min er det alkohol gen som gjør at når man først har begynt i drikke så klarer man ikke stoppe og får blackout. Der kommer faren min inn.

 

Faren min er en veldig forståelsesfull mann som vil alt det beste for meg. Men jeg føler at han "presser" meg til å spille fotball, grunnen til dette er fordi han var selv god i fotball, men når ungdomstiden kom så sluttet han på fotball og begynte å jobbe som en gal og drikke som en gal, han kom altså på feil spor. Om jeg ikke husker feil så sa han til meg for lenge siden at han var alkoholiker en periode. Han vil altså ikke at jeg skal oppleve det samme som han og forsette med fotballen for å holde meg på rett spor. Han også nevne at han kjøpte bil til meg når jeg fikk lappen sånn det skulle være lettere for meg å fokusere på fotballen og ikke jobb.

 

Men nok om det, i går spilte vi kamp. Det gikk som normalt, kampen startet, vi skorte 1-0. Etterhvert begynte trener å klage på meg for at jeg ikke følgte mann 2 ganger mente han. Jeg ble DRITT sur og SKREK "Hvordan i helvete skal jeg klare å følge mann tvers over banen og være tilbake i posisjon på 3 sekunder" Jeg mente altså at det er forsvaret som skal ta mannen som løp over banen og jeg skal stå å ta han som kommer ned på andre siden. Rett etter jeg skrek det hørte jeg trenere si "Hennie" kom her. Da skjønte jeg med en gang at han skulle ta meg ut. Når jeg kom ut på sidelinjen så husker jeg ikke eksakt hva jeg sa, men det var noenlunde "Hvordan i helvete skal jeg klare å følgemannen over banen og deretter være i posisjon igjen på 3 sekunder, jeg er ikke supermann. Det er forsvaret som skal ta mannen som kommer over" Han svarte noe som jeg ikke helt husker, noenlunde "Sånn snakker du ikke til meg, bare gå du", jeg gadd ikke krangle noe meg så jeg tok med meg tingene mine og gikk rett til garderoben, dusjet og så resten av kampen i bilen.

 

Morgenen etter sendte han meg en melding "God morgen. Håper du kommer på trening i dag så vi kan ta en prat"

 

Problemet mitt er at jeg har egentlig ikke lyst til å forsette på fotball på grunn av at jeg har lyst til å ha mer tid til venner, jobbe mer, trene mer og seriøs volumtrening(styrke) og heller spille useriøs fotball med kompisene mine en divisjon under. Men føler at jeg kommer til å bli presset av faren min til å forsette med satsingen og treneren min kommer til å presse meg til å starte på laget igjen siden jeg er veldig sentral der.

 

 

Jeg vet dette innlegget er rotet og usammenhengende, grunnet dårlig ordforråd og dårlige norsk kunnskaper. Men jeg håper noen kan hjelpe meg med innspill og råd om hvordan jeg kan løse denne situasjonen.

 

Takk for du leste dette.

 

MVH Seppoen.

[elghunk]

Vel, du bør i det minste holde deg unna alkohol. Det er litt uansvarlig å drikke dersom du mister kontrollen. Ikke ta sjansen på å bli drapsmann eller voldtektsmann når du vet at du ikke har kontroll når du drikker. Jeg synes det ville vært en veldig moden avgjørelse å ta.

 

Du har jo andre planer som fotballen kommer i veien for, så da bør du slutte med det du ikke liker lenger. Når du konfronterer trener/far, så bør du si klart fra hva du har bestemt deg for å gjøre, men unngå å bli oppspilt eller kjefte. Slike situasjoner takles best når en opptrer rolig, men myndig.

 

Det er velkjent at noen foreldre vil realiserer seg selv gjennom barna sine. I praksis skaper dette problemer for selvstendige barn. Jeg er tilhenger av å skuffe disse foreldrene så tidlig som mulig, slik at en kan begynne på den neste fasen. Hvor lenge synes du det er greit å holde på med noe du ikke liker bare for at faren din skal være fornøyd? 1 år, 3 år, 10 år? Slutt med fotball og finn andre måter å gjøre din far happy på.

 

En veldig god måte å gjøre dette på er forresten å prate ordentlig med foreldrene sine. La dem få innblikk i hva du tenker på og be gjerne om råd og synspunkter. Hva hadde skjedd om du hadde tatt en prat med faren din og sagt at du vurderer helt å slutte å drikke alkohol?