Navn på byggestil

[ExNihilo]

Hei.

 

Driver og sonderer litt rundt om angående utendørs kledning av hus/hytter.

Jeg har sett en del eksempler rundt om, men vet ikke hva byggestilen heter.

 

Forklaring.

Liggende bord/lekter med mellomrom mellom hvert bord, sikkert for lufting, med tjærepapp bak (inn mot innervegg). Effekten på litt avstand gir et skyggespill mye likt persienner.

Det er som oftest ubehandlete fasader i denne stilen (sibirsk lerk el.).

Rena Leir kommer jeg på i farten.

 

Noen som vet hva denne stilen heter?

[Friluftskar]

Blir litt forvirret av navnet på "tråden", ditt spørsmål og din "forklaring" (beskrivelse)!

 

Men det du spør om, er type kledning (på hus) og ikke byggestil! Forutsetter at det ikke er laftete bygg, du beskriver. Og liggende kledning kan ha mange navn, avhenging av utforming på bordene. De kan være en del av en byggestil, men da må hele bygget være utformet, i en eksakt stil. Eks. Sweitser stil og ikke bare utvendig kledning.

 

Du nevner ubehandlet og lerk. Jeg har vært i bransjen i 40 år og vet ikke noe om, at utvendig kledning har vært liggenede, når bordene er ubehandlet! Selv ikke med lerk, eller furu kledning. At det er brukt et sted, eller noen, skal jeg ikke utelukke. Men det er ikke vanlig og anbefalt. I "gamle dager" hadde en ikke maling og før beis og maling, brukte en tjære. Og før det, ingen behandling på bordene. Men utvendig kledning var da av tjæreholdig treverk, som furu. Lerk er det lite av i Norge. Og før dette, ble trebygg oppført som laftede bygg.

 

Kan nevne at da min bror bygde nytt hus, for noen år siden, benyttet han lerk som utvendig stående kledning og som utvendig tekking, på taket! Men den var importert. Og han har behandlet kledningen.

 

Hvis det er liggende bord, så ser du ikke noen lekter. Uten en eksakt beskrivelse, eller helst bilder, er det umulig å si hvilken kledning dette er.

[Svinks]

Liggende bord/lekter med mellomrom mellom hvert bord, sikkert for lufting, med tjærepapp bak (inn mot innervegg).

 

Det høres ut som en variant av "låvekledning", selv om den vanligst brukes stående. Spaltene mellom bordene gir god lufting i uisolerte låver der det lagres høy. Og man sparer sannsynligvis materialer på dette, billig for bonden...

 

Her er hva Sintef Byggforsk skriver om låvekleding på boliger: Anbefales ikke, stor belastning av sollys og fuktighet på vindsperrre, bruk heller omvendt lekteledning:

http://tjenester.byggforsk.no/default.aspx?funksjon=svartjenesten&stInnholdsID=4&innholdsID=188&sosID=441

[Svinks]

Kan nevne at da min bror bygde nytt hus, for noen år siden, benyttet han lerk som utvendig stående kledning og som utvendig tekking, på taket! Men den var importert. Og han har behandlet kledningen.

 

Hva behandlet han den med? Beis med pigment eller en eller annen fargeløs treolje?

 

Jeg kjenner til flere tilfeller der det er brukt lerk (ja, selvsagt importert i likhet med de fleste andre produkter som er i handelen i vår globaliserte økonomi...) som etter sigende er ubehandlet. Lerk skal jo ikke råtne, bare bli grå, noe som ofte er en ønsket effekt.

I et fancy moderne leilighetsbygg i Tromsø sentrum grånet den ganske ujevnt med svarte skjolder, dette ble forklart med luftforurensing. Når beboerne så prøvde å utbedre dette med brun beis for å jevne ut skjoldene eller hindre at alt ble svart, ble arkitekten visstnok ganske lei seg.

[Friluftskar]

Liggende bord/lekter med mellomrom mellom hvert bord, sikkert for lufting, med tjærepapp bak (inn mot innervegg).

 

Det høres ut som en variant av "låvekledning", selv om den vanligst brukes stående. Spaltene mellom bordene gir god lufting i uisolerte låver der det lagres høy. Og man sparer sannsynligvis materialer på dette, billig for bonden...

 

Her er hva Sintef Byggforsk skriver om låvekleding på boliger: Anbefales ikke, stor belastning av sollys og fuktighet på vindsperrre, bruk heller omvendt lekteledning:

http://tjenester.byg...D=188&sosID=441

 

Hvis du tenker på den "gammledagse" "låvekledningen" med ca 0,5 - 1,0 cm spalter, var den kun som stående panel. Og Byggforsk kjenner tydligvis ikke til denne (viser til din link) kledningen, det var aldri undertekking på den spaltepanelen. Den ble brukt på låvebygninger og for at det skulle være luftig for høyet. Dette hadde ikke noe med kostnad og gjøre. Var vanlig bl.a. på østlandet, etter 1900-tallet. Og det var flere av dem i min bygd, da jeg var ungutt.

[Friluftskar]

Kan nevne at da min bror bygde nytt hus, for noen år siden, benyttet han lerk som utvendig stående kledning og som utvendig tekking, på taket! Men den var importert. Og han har behandlet kledningen.

 

Hva behandlet han den med? Beis med pigment eller en eller annen fargeløs treolje?

 

Jeg kjenner til flere tilfeller der det er brukt lerk (ja, selvsagt importert i likhet med de fleste andre produkter som er i handelen i vår globaliserte økonomi...) som etter sigende er ubehandlet. Lerk skal jo ikke råtne, bare bli grå, noe som ofte er en ønsket effekt.

I et fancy moderne leilighetsbygg i Tromsø sentrum grånet den ganske ujevnt med svarte skjolder, dette ble forklart med luftforurensing. Når beboerne så prøvde å utbedre dette med brun beis for å jevne ut skjoldene eller hindre at alt ble svart, ble arkitekten visstnok ganske lei seg.

Han har i alle fall behandlet veggene, trolig med beis. Er mer usikker på taket, de bordene kan være ubehandlet. Det er mulig han fortalte hva han gjorde av behandling, men jeg kan ikke huske det. Er du spessielt interessert, kan jeg jo spørre.

 

Panelbordene står bra, på veggen. Men på nordvegg, kom det noe "svart sopp", som han fikk en jobb med. Nå er det ok. Takbordene ligger også bra.

 

Men dette med Lerk, er jo gammelt nytt og jeg har hatt kjennskap til "renesansen" for bruk av Lerk her til lands. Så langt har jeg lite tro på at det er noe folk flest, vil benytte seg av. Lerk er ikke probemfri og den er ganske dyr, så jeg tror dette er noe for spessielt interesserte. Tror heller ikke at Lerk er noe bedre, enn norsk furu.

 

I tidligere tider (før maling), da folk benyttet furukledning, hadde de en metode for å få frem mer tyri i furutrærne. Disse trærne ble på forhånd merket og de vokste i områder med høyt tjæreinnhold i veden. Og så med behandling (tror de laget småskader, i rotstokken) i flere år, før hugging, ble treet mettet med tjære. Bord fra disse trærne hadde lang holdbarhet i innlandet. Langs kysten, var det vanlig å påføre tjære i tillegg. Det er eksempeler på, at slik kledning har stått i 2 -3 hundre år. En slik metode kan også ha vært brukt på lerk. Men metoden er for tidkrevende og nødvedig kompetanse er nok borte og vil nok ikke gjennopptatt.

 

Det er vanlig at ubehandlede bord, blir grå, ikke bare lerk. Også furu og gran. Men skjoldene du nevner kommer av, at tjæren ikke er jevnt fordelt i hele bordet. Tjære tyter frem, der det er mest tjære. Og der det er lite, blir bordet raskt grått. Etter noen ti-år er alt grått.

[ExNihilo]

Mange svar tilbakemeldinger her.

Har tatt 2 bilder som viser hva jeg mener ganske godt.

 

[Svinks]

Det du viser på bildene er ikke uvanlig som verandarekkverk og som carportvegger på privatboliger. Men å kle et helt privathus med det? Jeg ville ikke brukt det på isolerte vegger som skal beskyttes mot vind og vann.

[ExNihilo]

Akkurat.

Skal nemelig lage en bod/tilbygg på et sommerhus, som jeg tenkte hadde vært greit i denne stilen.

Derfor navnet på tråden. Har dette et navn?

Hvordan beskrive løsningen for en på "Bygger'n" hva jeg mener og få riktig material.

[Friluftskar]

Det du viser bilder av er er lite egnet, til ditt formål. Skal du sette opp et tilbygg må du følge byggeforskriftene. D.v.s. få utarbeidet tegninger og da skal de følge samme stilen, som er på eksisterende hus. Du kan ikke bryte med en helt annen fasadekledning, som bl.a. dette. Det vil ikke bli godkjent! På en frittstående bod, garasje, e.l. ville det blitt godkjent. Men, dette er en dyr fasade.

 

Som Svinks nevner, så er dette blitt brukt på noen nyere boligblokker som rekkverk, på grasjeanlegg, o.l., de siste 10 - 15 årene. Mener også at jeg har sett bilde, en bolg med slikfasade. Men, den må ha blitt veldig dyr. Det holder ikke med asfalt papp, asfaltplater, gips (GU), e.l., på innsiden, mot isolasjon! Nevnte produkter, skal ikke være utsatt for regn, sol og vind. Så, da må det benyttes noe annet og dyrere. Komplisert og dyrt, på en bolig.

[Svinks]

Jeg vet fortsatt ikke noe navn på kledningsstilen,

men for å bygge uthus på inntil 15 m² og maks 2,5 m gesimshøyde, tre meter mønehøyde minst en meter fra eksisterende hus og minst fire(?) meter fra tomtegrense som ikke er søknadspliktig (dersom du ikke overskrider reguleringsplan eller tilsvarende begrensninger på utnyttelsesgrad og antall bygg på tomta), så skulle det gå an å bare ta med bildene til byggevarehuset og si at du vil ha så og så mange meter av det du beregner at du trenger.

 

Påbygg, ja da er det en annen sak, i alle fall inntil Navarsete har forenklet reglene så også påbygg inntil en viss størrelse fritas for søknadsplikt. Da kreves det søknad med fagmessig utarbeidede tegninger, men det er ikke noe absolutt krav at man følger samme stil som eksisterende hus. Det kan variere med lokale forhold. Noen steder vil det kreves at man tilpasser til gammel stil, mens andre steder kan det faktisk kreve at vernede hus kun får tilbygg som skiller seg klart ut, slik at man tydelig ser hvordan det originale huset så ut, og tydelig ser hva som er påbygg! De fleste steder vil begge alternativer være mulig, så sant man søker om tilbygg og fasadeendring som kiommunen finner at de kan godta.

[Friluftskar]

 

Påbygg, ja da er det en annen sak, i alle fall inntil Navarsete har forenklet reglene så også påbygg inntil en viss størrelse fritas for søknadsplikt. Da kreves det søknad med fagmessig utarbeidede tegninger, men det er ikke noe absolutt krav at man følger samme stil som eksisterende hus. Det kan variere med lokale forhold. Noen steder vil det kreves at man tilpasser til gammel stil, mens andre steder kan det faktisk kreve at vernede hus kun får tilbygg som skiller seg klart ut, slik at man tydelig ser hvordan det originale huset så ut, og tydelig ser hva som er påbygg! De fleste steder vil begge alternativer være mulig, så sant man søker om tilbygg og fasadeendring som kiommunen finner at de kan godta.

Det er et tilbygg (bod), det er snakk om her! Og det er meldingspliktig! Tiltakshaver (eier) har selv ansvaret for at tilbygget blir fagmessig oppsatt.

 

Det du skriver om at det ikke er noe absolutt krav, til å følge eksisterende stil, er forsåvidt riktig. Men det blir bare forvirrende for vanlige folk, å skrive noe slikt her. Det er meget sjelden, at kommunene tillater at stilen blir endret, på en del av et bygg og tilhører unntakene. Gjelder også "delvis værneverdige" hus. På "værneverdige" hus, får en ikke endre noe som helst!

 

At en del arkitekter og fylkeskonservatorer ønsker å "lese historien" til huset, endrer ikke på dette. Kommunen har siste ordet, så sant dette ikke har med "nationale skatter" å gjøre. Gjelder kun hvis det er en form for værning på huset.