Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Samfunnsøkonomi


Anbefalte innlegg

Gjør greie for hvilke fordeler du mener at Norge kan ha av en fremdeles økonomisk vekst.

 

Drøft om fokuseringen på bruttonasjonalproduktet som velferdsmål kan bidra til tilsløre den virkelige økonomiske utviklingen.

 

Gjør greie for utsiktene for verdensøkonomien, økonomien i EU, og økonomien i Norge de nærmeste årene

 

innspill her noen??? tusen takk

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Økonomisk vekst er bra for sysselsetting, som gjør at lønnsnivået (sannsynligvis) stiger som gjør at du kan handle mer i butikken. Såfremt vi ikke får en enorm inflasjon.

 

BNP som velferdsmål sier blant annet ingenting om inntektsforedelingen i landet. Hvem er det som har mye og hvem har lite? Norge er et eksempel på et land med relativt lik inntektsfordeling, mens for eksempel Namibia har en utrolig skjev fordeling. se her: https://www.cia.gov/...r/2172rank.html

Hvis du ikke vet hva Gini-coefficient er, se her: http://en.wikipedia....ini_coefficient

BNP sier heller ikke noe om prisnivået i landet. Tenk på "Big Mac-indexen" hvis du har hørt om den? I realiteten så er det flere som mener at BNP burde PPP-justeres for å sammenliknes mellom land. Det vil si at kjøpekraften justeres, slik at hvis en bigmac koster 10 kr i USA og de tjener 10kr timen, men i norge koster den 100 og vi tjener 100kr timen, så vil vi ha lik andel ppp-justert BNP, ettersom kjøpekraften er den samme. (VELDIG forenklet...)

BNP-målet tar heller ikke høyde for valutafluktuasjoner, slik at det korrekte målet "aldri" blir helt korrekt uansett.

BNP sier heller ikke noe spesifikt om allerede utbygd infrastruktur osv. Et land kan ha mye bedre helsetilbud, veier og skoler enn et annet med høyere BNP f.eks.

 

Siste spørsmålet er ekstremt bredt og veldig subjektivt, men jeg kan skrive noen tanker jeg har:

 

Verdensøkonomien fremover vil nok være preget av at flere land får gjeldsproblemer slik som Hellas. Og om vi får noen konkurser vil tiden vise. Økonomien i EU vil nok fortsatt være preget av at Tyskland er en dominerende økonomisk drivkraft, mens flere øst-europeiske land er på vei fremover, blant annet Polen... Arbeidsledigheten vil nok fortsatt forbli høy i flere land, og vi vil nok måtte belage oss på en voksende andel arbeidsinnvandring på tvers av land, både i eurosonen (og for den saks skyld resten av verden).

 

Norge vil trolig fortsatt ha en positiv økonomisk vekst, med lav ledighet; altså mange sysselsatte. Vi vil nok heller ikke ha særlig høy inflasjon, men forhåpentligvis ligge på inføasjonsmålet, rundt 2.5%. Vi må nok også belage oss på at det kommer enda flere arbeidsinnvandrere ettersom vi allerede har stor mangel på alt fra sykehusarbeidere (fremtidige eldreboblen...) til ingeniører. Noe som er bra! Den konkurranseutsatte næringen vil nok møte flere vanskelige perioder, ettersom jeg tror forventningene til kronekursen ikke vil gå ned med det første. (en høy kronekurs er dårlig for den konkurranseutsatte næringen som avhenger av å selge produktene sine til utlandet, og dermed får igjen mindre for sine varer og tjenester..

 

Dette er mine synspunkter akkurat nå, og ingenting er sikkert!

 

-B

Endret av Boneraw
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Bruttonasjonalproduktet som velferdsmål seier blant anna ingenting om inntektsfordelinga i landet. Kven er det som har mykje, og kven er det som har lite? Noreg er eit eksempel på eit land med relativt lik inntektsfordeling, mens for eksempel Namibia har ein utrolig skjeiv fordeling.

 

Bruttonasjonalproduktet seier heller ikkje noko om prisnivået i landet, det er fleire som meinar at kjøpekraften burde justerast, slik at om ein bigmac koster 10 kr i USA, og dei tjenar 10 kr i timen, medan i Noreg kostar den 100 kr, og vi tjenar 100 kr i timen, så vil vi haa lik andel kjøpekraft-justert BNP.

BNP-målet tar heller ikkje høgde for valutafluktuasjoner, slik at det korrekte målet «aldri» blir heilt korrekt uansett.

 

Bruttonasjonalproduktet seier heller ikkje noko spesifikt om allereide utbygd infrastruktur osv. Eit land kan ha mykje bedre helsetilbud, vegar og skoler enn eit anna med høgare BNP f.eks.

 

Bruttonasjonalproduktet omfattar ikkje all verdiskaping i samfunnet. I den offentlege statistikken er det berre den verdiskapinga som skjer i bedriftene som blir registrert. Det blir likevel gjort mykje arbeid utanfor bedriftene. Det har vore gjort forsøk på å måle verdien av denne eigenproduksjonen. I ei undersøking for en del år sidan vart det slått fast at verdien av ulike typar arbeid utøfrt heime svarer til 38 prosent av bruttonasjonalproduktet. Dersom vi skulle ta dette talet med i bruttonasjonalproduktet, måtte privat konsum justerast opp tilsvarande.

 

Bruttonasjonalproduktet fortel heller ikkje noko om kva som blir produsert.

 

Etter mykje drøfting kan eg konkludere med at å fokusere på bruttonasjonalproduktet som velferdsmål ikkje er noko godt alternativ til å tilsløre den verkelege økonomiske utviklinga.

 

Tror du dette er ett godt svar om BNP? :)

Lenke til kommentar

Det blir litt feil å si at "det er flere som mener".. Skriv heller at BNP justeres for kjøpekraft gir dette et riktigere bilde. (noe sånt...)

Det med Big mac'en var et eksempel uten riktige tall. Vet ikke om du skjønte det helt, men det kanskje være bedre å skrive at man ppp-justerer indeksen i forhold til Konsumprisindeksen, hvor en måler prisene på en "standard handlekurv med tilsvarende varer i alle land" og ser på forskjellene fra land til land. les dette, så skjønner du det bedre:

http://www.ssb.no/emner/09/01/sa_98/kap1.pdf

http://nn.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%B8pekraftsparitet

 

Her står alt du trenger å vite :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Bruttonasjonalproduktet seier heller ikkje noko om prisnivået i landet. Om kjøpekraften justerast, vil det gi eit riktigare bilete. For eks. at om ein bigmac koster 10 kr i USA, og dei tjenar 10 kr i timen, medan i Noreg kostar den 100 kr, og vi tjenar 100 kr i timen, så vil vi ha lik andel PPP-justert BNP i forhold til konsumprisindeksen.

 

Sånn, nå ble det rett? :)

 

Tusen takk for hjelp, igjen.. setter utrolig pris på det!

Endret av Skolegutten89
Lenke til kommentar

A) Gjer greie for kva fordelar du meiner at Noreg kan ha av ein framleis økonomisk vekst.

 

Det finst mange fordelar Noreg kan ha av ein framleis økonomisk vekst. Nokon eksempel:

Effektivisering i offentlig sektor, fremme innovasjon og verdiskaping i næringslivet og sikre ein bærekraftig og inkluderande samfunnsutvikling.

Ein framleis økonomisk vekst vil sette Noreg enda meir på kartet som ein nasjon med klare mål og som viser til metoder som fungerar for å fremme god økonomi, god levestandard og lav arbeidsledigheit.

Økonomisk vekst er bra for sysselsettjing, som gjer at lønnsnivået sannsynligvis stiger som gjer at ein kan handle meir i butikken. (såfremt vi ikkje får ein enorm inflasjon)

 

noen som har noe å tilfooye her? skal helst skrive litt mer enn dette

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...