Kjemi i medisin?

[Gjest medlem-207017]

Hei. Tingen er at jeg alltid har hatt lyst å studere medisin... Men problemet ligger jo såklart i at jeg synes selve kjemien er ganske tørr, iaf den jeg har nå.

 

Jeg elsker biologi (spesielt anatomi), også elsker jeg psykologi (av fag som er relaterte til studiet) men er altså ikke så glad i kjemi... kan hende det har litt med den veldig umotiverende læreren, men alt i alt synes jeg stoffet er ganske tørt...

 

Altså lurer jeg på om det er noe vits å studere medisin om man synes kjemi er tørt og kjedelig? Jeg lurer på hvor mye av det det er i studiet iforhold til f.eks biologi og andre emner?

 

 

Har kjemi 1 foreløpig, synes den har vært krevende så langt, spesielt før jul slet jeg mye med det... Fikk 4 til jul på kortet etter mye opp og ned. Det har begynt å løsne opp nå, og forstår det bedre, og liker det faktisk bedre nå enn jeg gjorde på starten, men skulle gjerne likt det en god del mer! Satser jo på å gjøre bedre til sommeren. Noen folk med erfaringer med kjemi i medisin og kjemi 1 + 2 erfaringer som vil fortelle litt? Ble det annerledes etterhvert, og hvordan er/var KJ 2 ifh til KJ 1?

 

Håper på litt råd, det hadde vært til stor hjelp! bare å komme med ærlige svar om hva man synes

 

- Victoria

Endret 19. februar 2012 av medlem-207017

[Contris]

Kjemi er vel det faget hvor hvilken lærer du får spiller størst rolle. Selv hadde jeg en uhøytidelig trønder med en fantastisk bart - needless to say var kjemi yndlingsfaget mitt på vgs

 

Studerer nå medisin 1. året ved NTNU. I høstsemesteret hadde vi en del biokjemi, dvs organisk kjemi med pugging av ulike reaksjoner i kroppen (krever klisterhjerne mer enn kjemikunnskaper). I vårsemesteret er det hovedsakelig anatomi for alle penga, knapt noe kjemi i det hele tatt. Psykologi finnes i ulike former jevnt over hele året. Resten av studiet kan jeg ikke uttale meg om.

 

Folk reagerer veldig ulikt på overgangen mellom Kjemi 1 og 2. Tendensen er allikevel at de som ikke likte Kjemi 1 ender opp med å hate Kjemi 2. Ikke fordi det er så utrolig krevende, men fordi motivasjonen ikke er til stede. Dette kan du unngå ved å bruke medisinstudiet som motivasjonsfaktor til å gjøre det bra

 

Vil anbefale deg å jobbe hardt med kjemien i en kort periode, slik at du kommer deg opp på 5'er eller 6'er nivå. Kjemi, som alle andre fag, vil være betydelig mer interessant om du mestrer det. Dersom du gjør det bra i Kjemi 1 vil naturligvis også Kjemi 2 være en mye mer behagelig opplevelse.

[Engm]

Jeg tok Kjemi 1 som privatist nå før jul, og tar Kjemi 2 nå fram til sommeren. Og jeg kan si deg så mye at Kjemi 1 og 2 er ganske like unntatt stoffet. Som du kanskje vet så bygger kjemi 1 på kjemi 2, altså du bygger videre på det du har lært i Kjemi 1. Så det blir ikke mye endring. Men jeg vet hvordan du føler, kjemi var veldig vanskelig i begynnelsen syntes jeg, men det ble bedre og nå som jeg tar kjemi 2 merker jeg at jeg kan faktisk mye mer enn det jeg trodde.

 

Jeg har selv tenkt på å søke medisin, og jeg er fortsatt ikke særlig fan av kjemi, men syntes det er OK. Og med tanke på hvor mange forskjellige fagområder det er på medisinstudiet så tror jeg at jeg skal klare å komme meg gjennom kjemien der også og fokusere på lyset i slutten av tunnellen . Ting blir litt mer interessant og kanskje gøy når man får sett det i praksis i teorien om du skjønner. Vi lærer i kjemi om masse forskjellige stoffer og sånnt, men når man får sett hvordan disse virker biokjemisk inne i kroppen vår så blir det mye mer spennende. For meg i allefall .

 

Er klar over at dette innlegget var veldig subjektivt, men håper det hjalp deg litt i alle fall ^^.

[henbruas]

Jeg har kjemi 2 nå, så derfor har jeg ikke vært helt gjennom pensum enda, men min erfaring hittil er i alle fall at det er mindre fokus på regning i kjemi 2 enn det var i kjemi 1 blant annet. I tillegg er det ganske mye biokjemi i kjemi 2 som sikkert kan være interessant om du liker biologi.

[emwa]

Jeg tok Kjemi 1 som privatist nå før jul, og tar Kjemi 2 nå fram til sommeren. Og jeg kan si deg så mye at Kjemi 1 og 2 er ganske like unntatt stoffet. Som du kanskje vet så bygger kjemi 1 på kjemi 2, altså du bygger videre på det du har lært i Kjemi 1. Så det blir ikke mye endring. Men jeg vet hvordan du føler, kjemi var veldig vanskelig i begynnelsen syntes jeg, men det ble bedre og nå som jeg tar kjemi 2 merker jeg at jeg kan faktisk mye mer enn det jeg trodde.

 

Jeg har selv tenkt på å søke medisin, og jeg er fortsatt ikke særlig fan av kjemi, men syntes det er OK. Og med tanke på hvor mange forskjellige fagområder det er på medisinstudiet så tror jeg at jeg skal klare å komme meg gjennom kjemien der også og fokusere på lyset i slutten av tunnellen . Ting blir litt mer interessant og kanskje gøy når man får sett det i praksis i teorien om du skjønner. Vi lærer i kjemi om masse forskjellige stoffer og sånnt, men når man får sett hvordan disse virker biokjemisk inne i kroppen vår så blir det mye mer spennende. For meg i allefall .

 

Er klar over at dette innlegget var veldig subjektivt, men håper det hjalp deg litt i alle fall ^^.

 

Hei Leser at du har tatt kjemi 1 som privatist. Hvordan var det? Var det vanskelig? Trengte du å utføre forsøk? Hvordan gikk det rent karaktermessig? Spør da jeg selv skal ta kjemi 1 som priv. til våren

[Engm]

Jeg tok Kjemi 1 som privatist nå før jul, og tar Kjemi 2 nå fram til sommeren. Og jeg kan si deg så mye at Kjemi 1 og 2 er ganske like unntatt stoffet. Som du kanskje vet så bygger kjemi 1 på kjemi 2, altså du bygger videre på det du har lært i Kjemi 1. Så det blir ikke mye endring. Men jeg vet hvordan du føler, kjemi var veldig vanskelig i begynnelsen syntes jeg, men det ble bedre og nå som jeg tar kjemi 2 merker jeg at jeg kan faktisk mye mer enn det jeg trodde.

 

Jeg har selv tenkt på å søke medisin, og jeg er fortsatt ikke særlig fan av kjemi, men syntes det er OK. Og med tanke på hvor mange forskjellige fagområder det er på medisinstudiet så tror jeg at jeg skal klare å komme meg gjennom kjemien der også og fokusere på lyset i slutten av tunnellen . Ting blir litt mer interessant og kanskje gøy når man får sett det i praksis i teorien om du skjønner. Vi lærer i kjemi om masse forskjellige stoffer og sånnt, men når man får sett hvordan disse virker biokjemisk inne i kroppen vår så blir det mye mer spennende. For meg i allefall .

 

Er klar over at dette innlegget var veldig subjektivt, men håper det hjalp deg litt i alle fall ^^.

 

Hei Leser at du har tatt kjemi 1 som privatist. Hvordan var det? Var det vanskelig? Trengte du å utføre forsøk? Hvordan gikk det rent karaktermessig? Spør da jeg selv skal ta kjemi 1 som priv. til våren

Heihei!

Det var ikke direkte lett, men jeg hadde aldri hatt realfag før dette, så det var annerledes for meg. Med tanke på måten man regner oppgaver og slike ting. Men det gikk veldig greit etterhvert. Angående forsøk så gjorde vi en del labøvelser, TITRERING ER EKSTREMT VIKTIG!!!!!! og STØKIOMETRI, superviktig. På eksamen (muntlig praktisk eksamen som det heter) så måtte jeg ikke utføre noen forsøk, men jeg måtte forklare hvordan man titrerte en sterk base (NaOH) mot eddiksyre / metansyre (CH3CHOOH). Men det var DEFINITVT verd å gjøre forsøket, og faktisk forstå hvordan hele prosessen funker, og du må også kunne navn på utstyr og hvordan man går fram steg for steg og faktisk kunne utføre forsøket/forsøkene selv. Karaktermessig så fikk jeg toppkarakter, men det kom ikke så veldig lett for meg da, med tanke på at jeg hadde tre andre realfag samtidig på veldig kort tid. Hvis det er noe mer spørsmål er det bare å ta kontakt .

[Gjest medlem-207017]

Tusen hjertlig takk for veldig fine og hjelpsomme innlegg!

Sitter her og har eksakt en uke på meg å finne ut om jeg skal fortsette med kjemi 2 eller ikke (og med det også gi slipp på legedrømmen eller ikke)

 

Bare å komme med flere tips/erfaringer!

[kjikvadrat]

Eg studerer kjemi på universitetet, 2. året, og vil skykta inn at kjemi er eit fag du ikkje kan lesa deg til gode karakterar. Du MÅ setja deg ned, sjå på stoffet, teikna oversiktet => FORSTÅ stoffet. Om du forstår det du held på med, då vert alt mykje mykje enklare. Det same gjeld for alle naturvitskaplege fag. Forståring forståing forståing!