Gå til innhold

Interessert i ei god øving på HDR-redigering?


Anbefalte innlegg

Eg kunne tenkt meg å få i stand ei øving/leik der ein viser andre korleis ein ville HDR-redigert ei scene. Her er poenget med øvinga:

 

HDR handlar veldig mykje om redigeringa. Dersom ho vert overkokt, myser mange med augene og liker det ikkje. God redigering er essensielt for gode HDR-bilete, i alle fall etter mi meining. Det er ein del nybyrjarar som ikkje heilt veit kva program dei skal bruka, korleis dei skal bruka det, korleis dei vil at det skal sjå ut osb. Denne øvinga har eg vore med på andre stadar, og det er særs hjelpsomt: ein får innblikk i korleis andre redigerer, og kan høyra med dei om detaljar som ein likte - nybyrjarar deltar og kan få tilbakemelding av erfarne folk, og ikkje berre "kven som helst" som ramlar over det i biletekritikken- Nybyrjarar ser korleis andre, kanskje meir erfarne, personar redigerer.

 

Heile hovudpoenget her er jo at alle redigerer same bilete! Det vil gje eit flott innblikk i andre stilar og tenkemåtar.

 

Kven som helst som kjem over ei scene dei føler hadde passa bra som HDR, kan ta litt eksponeringar, lasta opp på verdsveven og la andre lasta ned og redigera. Her vil redigeringa vera i fokus, så komposisjonen treng ikkje væra aldeles fantastisk - så lenge det dynamiske omfanget er så stort at det blir ynskjeleg med HDR-redigering, kan det brukast.

 

Eg har ein tråd i redigeringsunderforumet, men manglande interesse der veit eg ikkje om er grunna dårleg interesse eller lite aktivitet eller.

 

Uansett, eg trur dette kunne vore bra. Det treng ikkje vera så frykteleg ofte, men så lenge folk deltar på når øvingane er, er det jo bra.

 

Nokon innspel eller kommentarar? Er dette noko folk hadde vore interessert i? Hadde de delteke?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Tja, det er mange meninger om HDR - og noen elsker det mens andre hater synet (den siste gruppen mener jeg at må misforstått noe). I mine øyne er bilder inntrykk - alt i fra ren dokumentar til nær sagt crazy kunstneriske uttrykk. Og den ene uttykksformen står ikke over andre, de er likeverdige fordi de er inviduelt betinget og skapt inviduelt.

 

Mangfoldet i utrykksformer er bildet store verdi etter min mening.

 

HDR er for meg et (av mange) verktøy for dypere dykk i skygger og farger, og jeg søker sjeldent etter det enkelte andre måtte mene er den "rette" måten å bruke HDR. I mine øyne er det ikke noe som er "rett eller galt", men heller inviduelle måter å nå det hver og en ønsker i bildeuttrykket. Bilder er på en måte personlige, har en personlighet - og en personlighet man kan se at ofte går som en hvit tråd gjennom bildene til hver og en av oss.

 

Ikke alle er klar over dette at med nåtidens mangfold i redigeringsmuligheter skaper vi oftere personlig pregete bilder via vår tilnærminger. Man ser forsåvidt det samme i hvordan vi på forskjellig sett fanger motivene. Setter man f.eks 100 fotografer på en fjelltopp og ber de fange østsiden av utsikten vil man få 100 ulike resultater.

 

Men et av problemene når man begynner med HDR er alle mulighetene som kan får selv den mest tolmodige til å sukke oppgitt etter å ha rotet seg bort uten kompass. Det tar en viss tid å lære seg hva alle parametere gjør med bildet, og ikke minst hva (og hvorfor) som skjer når enkeltdelene plutselig jobber motsatt av det man først trodde man nå endelig hadde lært seg.

 

Mitt råd er å ta det i små skritt, eksperimentere både med et element alene og to eller flere i samme gruppe før man går til neste avdeling. Man finner og kjapt ut at noen element får dramtisk effekt straks man kun beveger en millimeter på spaken mens andre det motsatte. Er man fornøyd med et resulat bør man og vurdere å lagre en preset som kan senere nyttes som et utgangspunkt for bilder med tilnærmet samme farger og lys.

 

Jeg tror meget bestemt at dersom du lar 10 stk her få samme bildene til HDR-behandling vil du og få 10 forskjellige tilbake. Og det er slik det bør være etter min mening, nemlig at man skaper sin egen stil, den som sjela bestemmer og på forhånd innfinner seg med at ingen sjeler er like, og derfor vil resultatet ikke bli likt av alle. Men det er slik det skal være med kunstneriske uttrykk.

 

Kunst har alltid skapt debatt..

 

Tor

Lenke til kommentar

Eg er heilt einig i kva du skriv - alt saman. Nettopp det at me ville fått 10 forskjellige versjonar er nettopp hjarta av øvinga: me får sjå korleis andre sine stilar er, korleis dei tenkjer at scena best vert representert, korleis dei ville redigert biletet. Eg skal ikkje seia at noko er "feil", men dersom eg ser eit bilete av ein solnedgong som er så til dei grader overkokt, med haloar i horisonten og på trea, med svarte skyer og slik at det er vondt å sjå på, då er eg ikkje langt frå å seia det altså.

 

Eg synest det er veldig lærerikt å sjå korleis andre redigerer same biletet. Eg får inspirasjon og idear frå dette, og eg veit at andre tenkjer på same måten. Kanskje ikkje alle, men det det ville vore mange som hadde lært mykje om HDR-redigering frå det. Nybyrjarar som kunne tenkt seg å starta litt med denne teknikken, som lurer på kva program som folk bruker og som ikkje heilt veit korleis ein gjer det, hadde lært mykje frå det. Eg er ganske sjølvsikker i mi redigering - men dersom nokon seier at "dette her, det var dårleg etter mi meining", då kunne eg tenkt meg å høyra kva, kvifor og korleis dei ville gjort det anleis. No tenkjer eg på redigeringa, ikkje komposisjon eller reint kamerateknisk utføring.

 

Eg ser at du er reflektert og har god greie på dette - i alle fall i teorien. Synest du dette er noko som kunne fungert? Når eg er ute på på fototurar, ser eg etter scener og moglege motiv som passar for slike øvingar, då eg, som nemnt, driv med dette ein anna stad (internasjonalt forum). Eg trur akam kunne nytta godt av noko liknande.

 

HDR er ikkje vanskeleg - det krev berre litt basiskunnskap, eit stativ (stort sett) og erfaring i redigeringsprogrammet. Ein treng ikkje gå langt for å finna testmotiv: stova er eit flott døme. Interiørfotografer nyttar denne teknikken rett som det er - stova vert mykje meir innbydande som HDR enn om ein berre tok éi eksponering med utbrente lamper og vindauge, til dømes.

Lenke til kommentar

Er veldig enig i det dere begge sier; hdr er en form for kunst innen fotografi - akkurat som alle andre teknikker som blir brukt. De fleste har sine egne personlige inntrykk og meninger om dette. Og ja; det er ingen "feil" eller "riktig" bruk av hdr. Men ved å lære andre teknikker kan man kombinere disse sammen med de teknikkene man allerede kan for å komme enda nærmere det resultatet man selv ønsker. Derfor tror jeg et forslag om å redigere samme bildet og samtidig skrive ned en liten "oppskrift" på redigeringen kun kan bidra positivt og både hjelpe nybegynnere om ulike grunnleggende teknikker samtidig som de med mer erfaring kan få inspirasjon og ideer til justeringer de selv kan gjøre i forhold til det de normalt gjør :)

Lenke til kommentar

Haloer er vanskelige å unngå når det f.eks er mye trær med i motivet, og særlig dersom det finnes vindpust når bildene tas. Haloer dannes mye lettere når ørsmå bevegelser finnes i de sammensydde bildene (små kjappe krusninger og bølger skaper og lett en haloeffekt, men er ikke like synlige som element mot f.eks en himmel). Men snur man litt på tankegangen kan man og i endel tilfeller tillegge halodanning som et positivt element dersom motivet tillater dette (noe som vil være subjektivt). Det samme gjelder forøvrig "svarte skyer" som du nevner, skapelse av disse kan og gi en effekt som kan tolkes annerledes enn rent negativt.

 

Selv bruker jeg Photomatix Pro 4 og mest fordi jeg har over tid blitt vant med deres måte å tilnærme seg redigeringen/skapelsen.

 

HDR-inntrykk kan skapes av nær sagt nesten alle motiv (også mennesker), så det er nærmest ubegrensete muligheter. Men det tar tid.

 

Tor

Lenke til kommentar

Derfor tror jeg et forslag om å redigere samme bildet og samtidig skrive ned en liten "oppskrift" på redigeringen kun kan bidra positivt og både hjelpe nybegynnere om ulike grunnleggende teknikker samtidig som de med mer erfaring kan få inspirasjon og ideer til justeringer de selv kan gjøre i forhold til det de normalt gjør :)

 

Problemet der er at 2 forskjellige motiv aldri blir likt behandlet/justert, så det vil neppe hjelpe mye i praksis. Men f.eks Photomatix har endel ferdige presets innebygd, og man kan i starten ta utgangspunkt i det man finner attraktivt der og så prøve seg frem og samtidig alltids gå tilbake til utganspunktet hvis man ender helt på jordet. En grei måte å lære seg teknikkene på synes jeg. Man bør og selv lagre presets når man føler man får til et godt resultat, så kan man bruke disse til å ha et startgrunnlag for andre bilder dersom farger og lys ikke er for langt unna hverandre.

 

Men beste måten er å selv begynne å eksperimentere med mulighetene, prøve og feile. Målet bør være å utvikle seg selv på selvstendig grunnlag, ha sin egen sjel i inntrykkene - og ikke andres..

 

Tor

Lenke til kommentar

snip

 

Er selvfølgelig fullstendig enig i dine synspunkter. Bruker selv photomatix og egenproduserte presets som utganspunkter. Men for min del er kun tonemappingen halve prosessen før det ferdige bilde er klart. Bildet skal også innom photoshop for ytterligere justeringer, og det er her jeg tror de størte forskjellene ligger. Jeg tenker slik at photoshop har et hav av muligheter og ved å lære seg flere teknikker for så å bruke disse på sin egen måte, opprettholder man sin egen personlige stil samtidig som man har flere måter man kan uttrykke den på. Derfor tror jeg det kan være lærerikt å se på likesinnede utføre sine teknikker og ta lære av disse. Dette er dog min personlige mening..

Endret av Breni
Lenke til kommentar

 

Problemet der er at 2 forskjellige motiv aldri blir likt behandlet/justert, så det vil neppe hjelpe mye i praksis.

 

Det er eg litt ueinig i. Eg også nyttar Photomatix Pro 4, og dette programmet lagrar mine innstillingar til neste prosjekt, sjølv etter at eg har lukka programmet. Eg prøver å vera konsekvent i redigeringa av landskap. På den andre sida, litt av sjarmen er at to forskjellige scener treng kanskje forskjellig redigering - alt ettersom korleis syn ein har for biletet. Det vil nok vera små forandringar, men eg liker å tru at det er eit mønster i mi redigering. Eg begynner å verta ganske sjølvsikker i redigeringa, og finn min stil meir og meir for kvart bilete.

 

Etter mi meining kan det ikkje skada å sjå korleis andre ville behandla scena anleis enn eg - nettopp slik som Breni forklarer.

 

Eg har vore borti fleire som meiner at eit kvart bilete vil nytta godt av HDR-behnadling, sjølv om det dynamiske omfanget er veldig lite. Eg er littegrann einig, samstundes som eg ikkje er det. Sjølv tek eg alltid nok eksponeringar for eit mogleg HDR når eg er ute. Eg tok bilete av fjell (som de kanskje har sett i januartråden). Her tok eg mange eksponeringar, sjølv om det meste var kvitt og tåkete. Berre for sikkerhetsskuld. Eg lasta inn i Photomatix for å sjå korleis det vart, men konstaterte at det vart ekstra arbeid for ingenting. Eg endte til slutt om med eit slags høgtonelandskap av éi eksponering.

 

På same måte som det ser ut til at folk er interessert i å sjå "før-etter"-versjonar av "normale" bilete, synest eg det hadde vore interessant med eit innblikk i korleis andre driv HDR-redigering - sidan det er veldig individuelt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...