Sliter med rusmisbruk, hva skal jeg gjøre?

[SidVicious]

Ok, here goes... Nok et rop om hjelp fra meg. Første gangen på dette forumet da. Jeg er en gutt på 28 år. Århundrets største taper for å si det mildt. Har alltid slitt med et dårlig selvbilde. ihvertfall så lenge jeg kan huske men da jeg var 16-17 år startet problemene mine for alvor. Da jeg var yngre var jeg gutten som hadde alt. Hadde massevis av venner og alle ville være med meg. Ikke for å skryte men jeg var kjempe populær. Fikk alltid folk til å le av min sprøe humor. Skolens klovn og playboy i ett. Da jeg ble ca 14 år begynte vi å drikke i venneflokken. Noe som ikke er så uvanlig at 14 åringer gjør. Men her startet problemet mitt for alvor. Jeg var jo den tøffeste av alle og alle forventet jo at jeg skulle gjøre noe ekstra sprøtt når vi skulle drikke. Så jeg bøtta nedpå og ble bestandig fullest. Kom på skolen neste dag og alle skrøt av hvor morsom jeg var når vi drakk sammen og spurte meg om hvor og når neste fest er. Dette fortsatte jeg med i nesten hver helg frem til jeg ble 16-17 år.

 

Da møtte jeg min store kjærlighet. Fikk den peneste jenta i byen. Kunne aldri forstå hvorfor hun likte meg men det gjorde hun. Vi var på hverandre som om vi skulle vært limt sammen. Jeg klarte å roe meg litt ned med henne. Men det varte aldri lenge av gangen. Og hun var nesten like glad i å feste som meg. Denne jenta elsket jeg virkelig. I dag som voksen mann kan jeg se tilbake på dette og virkelig si at hun elsket jeg. Ekte kjærlighet vet mann hva er når mann har opplevd det. Vi var sammen om alt. Så vi festet like hardt sammen også og det endte opp med at jeg ble kjørt til sykehuset en gang og ble pumpet. Hadde drukket 0,5 l 96% på en halvtime!!! Da var hun 14 år og jeg 16. Fikk meg en liten smell der ganske tidlig i livet. Men var i gang igjen to helger etterpå. Men jeg var da ihvertfall fortsatt populær og kunne føle glede!

 

28 år er jeg nå. Og de som er 28 år i dag kan sikkert huske godt hvordan det var når vi var 16-17 år. 2pac og Biggie ble skutt og gangsta rap tok virkelig av. Denne musikken var jeg og vennene mine veldig opptatt av. Og hva handler mye av gangsta rap om? Jo, smoke som weed! Dette fikk jeg utrolig lyst til å prøve med denne kulturen. Og der folk flest som begynner med å ruse seg blir tilbudt dop. Oppsøkte jeg miljøet for å prøve. Sa til kjærsten min at jeg skulle prøve. Noe hun var sterkt i mot. Men jeg gjorde det alikevell. Dette ble jeg hektet på med en gang. De andre vennene mine som prøvde backet ut fler ganger. Men jeg ble helt ille på det her. Skulle røyke hele tiden. Å fy faen å jeg forandret meg på denne dritten! Jeg gikk fra å være gutten som ikke behøvde å løfte en finger for å ligge med ei jente. De kom jo automatisk til meg. Til å bli en innadvent tulling. Når ei jente kom bort til meg på byen torde jeg plutselig ikke prate med dem mer. Og vennene mine som ikke røyket begynte jeg å avsky. Likte dem ikke mer rett og slett. Jeg begynte også med amfetamin og extacy på denne tiden. Det hele endte med at rett etter jeg fyllte 18 år ga jenta mi meg et ultimatum. Endten slutter du å røyke eller så mister du meg. Sa hun.

 

Og jeg valgte hasjen fremfor hun! Mitt værste valg i hele mitt liv! Det gikk noen måneder til å jeg begynte å innse hva jeg hadde gjort. Og ville ha hun tilbake. Jeg hadde jo fått hun tilbake så mange ganger før uten at det var noe problem. Men denne gangen ville hun ikke mer. Det var fortsatt følelser i bildet fra begge sider så vi holdt kontakten. Men hun orket ikke være jenta mi mer. Jeg hadde dradd det for langt nå. Nyttårsaften 2000 nærmet seg nå. Og vi skulle feste skikkelig alle mann. Jeg på extacy og amfetamin... Hadde avtalt på forhånd at jeg skulle møte xen (kaller henne Kine i resten av historien). Men jeg ble jo så ruset og mobilnettet kolapset så vi fikk ikke tak i hverandre før mye senere. Da var hun på et nach og jeg på et annet. Hun tryglet meg omtrent om å komme og hente hun men jeg kunne ikke. Hadde ruset meg for alt av penger osv. Hun var med en annen gutt på dette nachspielet. Og siden jeg ikke fikk hentet henne ble hun med han hjem.

 

Etter noen dager fikk jeg vite at dem hadde ligget sammen. Da falt verden min sammen. Og det har den gjort for godt! Har ikke hatt noe gledesfølelse noen gang omtrent i kroppen siden denne dagen. Jeg klandrer ikke Kine for dette. Hun måtte jo videre og vekk fra denne narkisen hun. Men jeg kan ikke til denne dagen forstå hvordan jeg kunne velge å ruse meg istedet for å være med hun jeg elsker. I 2 år til bodde jeg i samme by som Kine etter dette. Rusmisbruket mitt tok helt av etter dette. Ruset meg hver helg og jeg og vennene mine ble et skikkelig narkis miljø. Var hasj i ukedagene og alt annet i helgene. Ofte ble det amfetamin i ukedagene også. Heldigvis holdt meg og Kine kontakten. Hun har vært bestevennen min siden den dagen jeg møtte hun og jeg hadde nok ligget i graven for lengst hadde det ikke vært for hun.

 

Etter at det begynte å bli en vane at jeg havnet i fyllearresten i helgene. Var liksom 6 uker på rad og sånt jeg havnet i glattcelle. For enten vold, tyveri osv osv... Folk begynte å tulle med at når jeg satt min fot ned på asfalten etter å ha gått av bussen så stod politiet å ventet på meg klare for å arrestere meg. Etterhvert så familien min også at jeg var langt langt ute. Og dem bestemte seg for å flytte fra denne byen jeg var oppvokst i for å få meg vekk fra dette miljøet. Dette resulterte i at jeg flyttet videre til Oslo for meg selv. Helt alene!

 

Dumeste jeg kunne gjort. Helt alene skulle jeg liksom nå klare å slutte å ruse meg og få orden på alle mine problemer. Jeg var en gutt som har hatt folk rundt seg hele livet skulle nå liksom løse opp i alt helt alene. Gikk ikke mange dagene før jeg var nede å kjøpte meg noen gram å røyke på. Men sakte men sikkert greide jeg faktisk å slutte å ruse meg. Tok vel et eller to år før jeg hadde sluttet helt. Alene. Men jeg satt jo fortsatt alene i Oslo da. Ikke noe vennenettverk i Oslo ingen ting. Og jeg jeg hadde en nattjobb. Denne nattjobben var beinhard. Til slutt klarte jeg ikke sove mer etter jeg var ferdig på jobb. Slet med store søvnproblemer i over et år. Begynte å røyke litt hasj igjen i ny og ne for å få sove. Men dette hjalp jo bare når jeg røyket. Til slutt satt jeg på nyttårsaften med tidenes angstanfall og panikk. Alene. Da bestemte jeg meg for å ikke røyke mer for å sove. Jeg begynte å gå til psykolog. Men greide aldri å få sagt det jeg skulle til han liksom. Var jeg inne i en god periode der og da når jeg var hos han kunne jeg finne på å si at alt var bare bra med meg.

 

Fikk litt orden på søvnproblemene mine. Men ikke nok. Satt å chattet på IRC en dag hvor jeg kom i kontakt med ei helt sinnsykt pen jente jeg ikke hadde sett siden jeg var 14 år el noe. Hun var nå inne på rusrehabilitering. Vi fikk byttet telefonnummer og sendte mye meldinger frem og tilbake. Hun var faktisk høygravid også. Men jeg var forelsket. Så dette så jeg bare på som en bonus. Det klikket skikkelig mellom oss. Hun hadde en drøm om et normalt familie liv. Og det samme hadde jeg. Også var hun en jente jeg kunne kjenne meg litt igjen i. Har dette sinnsyke problemet med at jeg egentlig bare klarer å "connecte" med folk som har ruset seg tidligere. Vanlige folk klarer jeg liksom ikke prate skikkelig med. Føler at jeg ikke har noe felles med dem.

 

Etterhvert kom hun ut av rehabilitering og vi skulle prøve et liv sammen. Jeg slet fortsatt med store søvnproblemer. Så hver gang jeg var hos hun og babyen sov jeg aldri eller bare litt. La meg når hun og babyen sto opp. Hadde jo en helt annen døgnrytme enn dem. Siden jeg jobbet natten. Holdt også på å kjøpe leilighet i Oslo på denne tiden. Skjønner bare ikke hvorfor jeg gjorde det. Hadde jo funnet gojenta mi jeg i hjembyen! Med 2-3 timer søvn om natten gikk det som det måtte gå dette forholdet her. Rett i dass. Var blitt skikkelig gla i denne jenta og babyen men det gikk bare ikke mer. Tenkte alt for mye på jobb og leilighet enn hva som hadde vært best for oss. Jeg burde ha sluttet i jobben pelt ræva mi ned til hjembyen min og blitt hos familien (Altså jenta og babyen). Faen å jeg angrer på dette! Kunne jo vært lykkelig og det kunne hun også!

 

Så jeg fortsatte alene i Oslo jeg da. Sprakk i ny og ne på hasjen og holdt meg for meg selv. Alene. For 2-3 år siden innså jeg at nattjobbing ikke var noe for meg. Så jeg begynte i ny jobb med annenhver uke kveld og dagjobbing. Fungerte bedre for meg dette og jeg fikk fsktisk sove. Ihvertfall for det meste. Hardt og snu døgnrytmen hver uke men har jo hjulpet litt. Begynte også å trene veldig mye denne perioden så dette har stort sett vært en ganske bra periode for meg. Gjør det bra i denne jobben også.

 

Men så i vår syntes jeg det gikk for tregt med treningen så jeg begynte på steroider. Tok min første kur i våres og den fungerte ganske bra. Bortsett fra at jeg begynyte å sove mindre igjen... Fikk også en skikkelig sprekk på hasjen i sommer. Så kom høsten og jeg begynte på ny kur. Bare at denne kuren var ganske heftigere. Og ble enda mer problemer med søvnen. Fikk plutselig kontakt med hun jenta med babyen igjen også. Hun var inne på rehabilitering igjen. Hadde sprukket skikkelig og gitt fra seg ungen. Vi fant ut igjen at vi hadde den samme felles drømmen igjen. Om et trygt og godt familieliv. Så jeg hentet henne fra rehabiliteringen og vi ble sammen igjen. Dette var alt jeg hadde drømt om! Jul og nyttår og alt i ett! Jenta jeg hadde fucket det grunndig opp med pga søvnproblemer var tilbake hos meg. Jenta jeg hadde angret så mye på jeg gjorde det slutt med. Jeg elsket hun fra første melding omtrent. Og ble den mest needy personen i hele verden. Kunne ikke la være å holde rundt hun og maset på hun konstant. Ble helt manisk omtrent. Og er sånn enda. Skjønner ikke hva som skjedde. Klikka helt. Var alt for godt å få hun tilbake eller ett eller annet. Jeg sluttet på steroider samme dag som hun flyttet inn for at søvnproblemer ikke skulle bli årsaken til et eventuelt brudd mellom oss igjen. Men det var for sent. Sov dårlig og ble helt manisk. Endte opp med at jeg holdt hun våken når jeg ikke skulle og ble en fuckings klegg på hun.

 

Så etter nesten 2 måneder fikk hun nok og forlot meg. Hun sa det var fordi hun ikke hadde følelser for meg bare. Men jeg vet at dette var den ordentlige grunnen. Jeg klarte jo ikke være meg selv en gang å ha det gøy med hun som en normal person. Jeg satt igjen med det værste tankekjøret jeg har hatt noen gang. Virret så mye dumme tanker i hodet mitt konstant. Klarte ikke slappe av et minutt en gang. Begynte å få selvmordstanker og hadde konkrete planer om hvordan jeg skulle ta mitt liv. Endte opp med at enten så kjørte jeg ut i skogen og tok mitt eget liv eller la meg inn på psykiatrisk. Heldigvis valgte jeg psykiatrisk. Ble lagt inn med en gang. Og fikk sovepiller og beroligende. Var der i litt over 3 uker tror jeg til jeg ble "friskmeldt". Men det dumme med oppholdet mitt der var at. Etter 3 dager så hadde jo jeg fått sovet ganske bra takket være sovepillene jeg fikk og begynte å smile og bli ganske positiv. Men alt lå jo under der forde. Fikk et valg av psykologen. Enten begynne på antidepressiva eller begynne på strattera. En ADHD medisin fordi jeg har ADD. ADHD uten hyperaktivitet. Tenkte at strattera kunne jeg få mest utbytte av i fremtiden så jeg valgte den. Etter 3 uker med bare bivirkninger på den møkka medisinen der så stoppet jeg opp med den. Sykt å jeg angrer jeg ikke tok anti depressiva!

 

Ok, så 22 desember kom jeg ut. Fortsatte med strattera til 27 desember. Så orket jeg den ikke mer. Fikk med meg sovepiller som har vart helt til nå. Men nå er det slutt på dem og søvn! Og jeg føler jeg er like ille som når jeg la meg inn på psykiatrisk igjen. Mye av dette skyldes nyttårsfeiringen min. Drakk som en svamp og tok kokain som en idiot! Faen at jeg aldri lærer. Men nå sitter jeg her da. Skal likom begynne på jobb i morgen. Føler meg sykere enn noen gang og har en helt vannvittig uro i kroppen jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med. Har vært så sykt nære ved å drikke meg dritings flere ganger i dag. Bare hva som helst for å stoppe denne uroen! Æsj...hva skal jeg gjøre? Trenger noe for å roe meg ned. Orker ikke å sitte her å tenke på at jeg aldri kommer til å finne meg en jente jeg kan leve lykkelig med lenger. Må stoppe dette tankekjøret. Og spritflaska i hylla her ser ut som eneste løsning. Vil ikke gå å legge meg inn fordi jeg har en hund å ta vare på her og han får jeg ikke noen til å hente før i morgen.

[dag1234]

Hei

Du har hatt problem i mange år, men det ser ut som om du ikke har prøvd skikkelig behandling for både rusmisbruket ditt og for din dårlige selvtillit eller selvusikkerhet. Det virker som om du du har gått deprimert i så mange år at du har vendt deg til det. Det virker ogå som om du har vansker med forholdet til andre mennesker, at det lett blir enten for mye eller for lite nærhet. Det kan være tegn på at du har en mulig personlighetsforstyrrelse.

 

Jeg synes du skal ta dette opp med fastlegen og psykologen din og sammen med dem se om det lar seg gjøre å lage et behandlingsopplegg som kan vare over mer tid, og der du ikke så lette får sjansen til å smette unna når du mener det går bra.

Mvh

Dag

[SidVicious]

Takk for svar. Bare lurte på en ting. Er du psykolog el noe sånt? Bare lurer altså. Fordi jeg syntes du ga et godt svar. Har en time på en Rus og avhengighet klinikk hos en psykiater om et par dager. Bare håper dem har et bra sånt opplegg for meg.

[dag1234]

Hei igjen

Jeg har arbeidet som psykolog i en del år. Hvilke behandling du får avhenger av flere forhold; behandleren du går til og om denne forstår hva du trenger, hva som finnes av tilbud der du bor, og ikke minst hvor motivert du selv er for behandling. De pasientene som tar ansvar for sin egen bedring, har naturligvis mest igjen av behandlingen.

 

Du må spille med åpne kort og fortelle psykiateren hva du sliter med, og hva du har prøvd av behandling tidligere og hva du tror vil hjelpe deg i tiden fremover. Så må du høre på de rådene du får, samtidig som du må komme med egne meninger der du ha noen. Fremdeles er det lov å tenke selv, for å si det sånn. Selv om de ikke har akkuat et slikt opplegg som du hadde sett for deg, så kan det likevel ofte være verd å prøve.

 

Lykke til videre.

Mvh

Dag