Studere Historie på NTNU

[covenent]

Hei, jeg vurderer sterkt å studere noe innenfor historie til neste år. Har da tenkt mest på å utdanne meg til historie lærer, men har egentlig alle muligheter åpene for øyeblikket. Planen er å studere på NTNU i Trondheim. Spørsmålet er da om det er noen som har erfaring fra studier innenfor historie som har noen erfaringer å dele, har endel spørsmål jeg gjerne skulle ha fått svar på.

 

Mvh Thomas

[fantenberg]

Jeg har ikke personlig erfaring, men kjenner til en del av studieløpet, da jeg har vurdert selv.

 

Så du kan jo fyre spørsmål, så får vi se.

[hawaii2k]

Hei hei. Studerer selv historie på NTNU, så fyr løs på de spørsmålene du måtte ha og jeg skal svar på dem så godt jeg kan.

[covenent]

Kjempe greier!

Vet du noe om jobbmulighetene etter studiet? Hva er planen din etter studie, jobbe i skole, museum, arkiv etc.?

Velger man et område man fordyper seg i eller går det mer på generell historie, eller kanskje litt av begge?

Hvordan var studiet i forhold til det du hadde forventet? Vanskelig/lett, morsomt/kjedelig, bra/dårlig miljø. Dette blir nok litt subjektivt, men men.

 

Kommer ikke på alle spørsmålene for øyeblikket så kommer kanskje flere senere.

[hawaii2k]

Tja, jobbmuligheter etter studiet er enda uvisst for min del. Læreryrket er et alternativ. Siden historie ikke er profesjonsrettet, ikke mot et bestemt yrke slik psykologi er, så er det vanskeligere å se hvor kompetansen er. Man må tenke litt utenfor boksen. Planen min er bare å studere for tiden, tar engelsk samtidig for å få et årstudium i engelsk sammen med bacheloren i historie.

 

Førsteåret er fastlagt på forhånd. Høstsemesteret er moderne historie, fra 1850 til i dag. På våren har du fra antikken til 1850 fordelt på to emner, eller fag om du vil kalle det for det. Disse innføringene er ganske generelle og har ikke noe spesielt tema. På andreåret velger du mer hva du interesserer deg for, for eksempel stormaktspolitikk eller religion i middelalderen.

 

Hvor lett eller vanskelig det er avhenger av deg selv og hvor aktiv du er til å lese underveis. Men førsteåret er forholdsvis greit, ingen forkunnskaper er nødvendig. Og selvfølgelig er det ikke alt som er like artig. Noe kan være kjedelig, alt avhenger av din egen interesse for temaet i den enkelte forelesningen.

 

Når det kommer til miljø, så er det bare rett og slett fantastisk. Linjeforeningen vår er kanskje den mest aktive på Dragvoll, i hvertfall en av de mest aktive. Etter en dødperiode vekket vi den til live for et par år siden. Vi har sammenkomster på en fast på annenhver uke og annenhver av de sammenkomstene er fagrelaterte quizzer. I februar dro vi på studietur til Stockholm og var der i noen dager med museumsbesøk osv. Det vil si, de andre dro. Jeg hadde billett til AC/DC og da var valget lett for min del. Det er ganske lett å bli kjent med folk som har gått her noen år. Folk som tar master sosialiserer seg med de nye og det er ikke noe forskjell sånn sett. Bare du er villig selv til å bruke litt tid på skolen selv går det bra. Mye av sosialiseringen skjer rundt middagen i kantina, der finner du bestandig noen å prate med . . .

[fantenberg]

Jeg har også et spørsmål ang. dette.

 

Hvordan er det med opptaket til master? Er det veldig vanskelig å bli tilbudt plass, eller får man som oftest plass hvis man er en flittig leser og studerer godt gjennom bacheloren?

[Senyor de la guerra]

Tror vanlig opptakskrav på alle mastergrader er C i snitt.

[hawaii2k]

Er C i snitt som er kravet, ja.

[fantenberg]

Vil det si at man kommer inn med C i snitt?

 

Og hvor vanskelig er det å få C i snitt i forhold til 4 på VGS? Skjønner at det ikke særlig kan sammenlignes, da det er mye mer interessant å studere og du slipper å tenke på andre fag du ikke bryr deg om. Men hvor vanskelig er det å få C i snitt på universitetet?

[Senyor de la guerra]

Aner ikke med historie, men andre fag må du i hvert fall lese mye på.

[fantenberg]

I see

[hawaii2k]

Litt vanskelig å si sånn i forhold til dine karakterer fra viderående. På historie er det kun eksamen som teller på karakteren, mens på skolen får du jo pluss i boka for å være muntlig aktiv også videre. Historiske instituttet har en slags pekepinn på hvor mye du må lese, ca. 100 sider for hvert studiepoeng. Så om du tar kun historieemner et semester blir det rundt 3000, pluss/minus noen hundre sider. Det er selvfølgelig viktig å kunne stoffet på eksamen, men det som man tjener godt på er faktisk det å kunne skrive godt. Vise at man kan drøfte, se ting fra forskjellige synspunkt viser god forståelse av emne. Og så må man ha litt posjon flaks når man får oppgaven.