Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Har seriøse problemer, trenger så sårt råd.


Gjest Langt nede

Anbefalte innlegg

Gjest Langt nede

Hei.

 

Dette blir vel en av tusen andre "stakar meg"-tråder, men må bare få skrevet det ned.

 

Jeg er en gutt på 19 år. For to år siden var livet mitt perfekt. Jeg var med i Norgescupen i sykling og gjorde det ganske bra. Men så kom russetida, og jeg hele syklinga glapp. Kom meg ikke tilbake etter noen måneder av sykkelen. Det var så og si greit da, russetida hadde jo introdusert meg for festing og dens slags morsomheter som ble resten av det årets hobby.

 

Etter å ha fullført allmenn vgs, søkte jeg meg inn på lærerhøgskolen. Hvor jeg nå går første året. Dette virket greit og det var bare folk jeg ikke kjente der, selv om jeg går på høgskolen som ligger i min by. Fikk noen nye venner og alt gikk på skinner.

 

Men så begynte helvete, det var en gang nå i vinter. Det var en jente i klassen som tok kontakt med meg. Har vært veldig forsiktig når det gjelder jenter opp gjennom vgs. Har vært noen som så og si har hengt etter meg, men jeg ble skremt av dem. Hun ene var altfor rotete osv. I hvertfall har jeg hele tiden trodd at jeg er var en iskald type som aldri kunne bli forelsket. Men for hun i klassen falt jeg pladask etter å ha blitt kjent med henne. Vi ble ett par etterhvert, men etter to måneder opplåste hun forholdet. Sa hun likte en annen osv.

 

Det var et jævlig trøkk i tryne, har aldri følt meg så liten og knust. i tillegg sier hun at vi skulle holde kontaken, noe jeg gjør i håp om at vi skal finne sammen igjen(som forsåvidt hun også hintet til.) Men nå en måned etter føler jeg mer at hun holder meg på pinebenken. Blir gal av den halvflørtinga og hvordan hun vet at hun styrer alt.

 

ja, i tilegg til dette er det mer. Har vært syk de tre siste ukene og har gått glipp av en masse skole. Noe som jeg vet blir beinhardt å ta igjen. I løpet av disse tre ukene har jeg filosofert en del også, så jeg aner egentlig ikke hva jeg vil bli? Blir bare jævlig deprimert og slått ut.

 

Jeg vil være en sportskar igjen, men får det ikke til. Også er jeg blitt avhengig av kjærlighet. Vurderer sterkt og prøve å sjekke hver eneste jeg møter, bare i håp om at jeg kan finne en ny og være glad i.

Ting suger akkurat nå, ikke kan jeg se for meg at det blir bedre heller. Skal bli digg med sommrferie, om jeg holder så lenge. :(

 

beklager skrivefeil.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hei.

 

Du har først og fremst postet på feil tråd. Du vil få mer svar på samliv seksjonen.

 

Kjærlighet og sjalusi er strengtatt ikke et helse problem. At du er litt nede pga det, er helt normal.

 

Litt oppmuntring og litt tid, vil dette gå over.. :wee:'

Endret av Vaio
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...