Er jeg en loner?

[Gjest Guest_anonym_*]

Jeg er ei jente på snart 18 år og går 2.klasse på videregående. Jeg har ikke mange nære gode venner, bare noen få. Jeg vet at jeg blir sett på som ei pen jente og alle vet liksom hvem jeg er. Når jeg er ute så er det mange so kommer bort til meg å prater og henger på meg å kommernerer hvor pen jeg er etc. Men likevel har jeg ikke mange nære venner.. kanskje 3, 4 stykker. Har blitt sviktet mange ganger av venninner og er ikke flink å stole på folk egentlig. Føler meg ofte veldig ensom pga at jeg har få venner. Veldig alene.. men er jeg en loner?

[Raijin]

Spiller det noen rolle hva vi eller andre synes?

 

Hva synes du selv?

[Gjest Guest_anonym_*]

Jeg vil høre deres mening. Derfor skriver jeg her. Jeg føler meg ensom.

[Raijin]

Skaffe deg venner da

[Kloever]

Jeg synes du skal være glad for at du har 3-4 nære venner. Men kan hende at vi har ulikt syn på hva nær er

[Kalinken]

Jeg er ei jente på snart 18 år og går 2.klasse på videregående. Jeg har ikke mange nære gode venner, bare noen få. Jeg vet at jeg blir sett på som ei pen jente og alle vet liksom hvem jeg er. Når jeg er ute så er det mange so kommer bort til meg å prater og henger på meg å kommernerer hvor pen jeg er etc. Men likevel har jeg ikke mange nære venner.. kanskje 3, 4 stykker. Har blitt sviktet mange ganger av venninner og er ikke flink å stole på folk egentlig. Føler meg ofte veldig ensom pga at jeg har få venner. Veldig alene.. men er jeg en loner?

At du tilfeldigvis er pen er er ikke din viktigste egenskap når du er på utkikk etter venner. Ja, man kan få populæritet av utseendet sitt, men for å opprette et vennskap er jo sosiale egenskaper viktigere. Det at du sier at du ikke er flink til å stole på folk kan vel være en av grunnene til at du oppfatter at du er ensom. Stoler man ikke på folk vil man for det første ha en mye høyere terskel for å kalle folk for venner og man vil også ha høyere terskel for å kontakte andre mennesker og ta initiativ. I bunn og grunn er vel du den eneste som kan finne ut om du virkelig er ensom eller om det bare er en følelse du har, fordi du har en illusjonen om at alle andre har så mye mer blomstrende social lives.

 

Uansett, lykke til.

[Cheshire Cat]

Vi klarer definitivt å gi deg en sosial diagnose, basert på ditt sosiale liv, hvordan du anser deg selv og hva du mener om venner - basert på et lite avsnitt.

 

Du er egentlig manisk deppressiv, lider av personlighetssplittelse og appåtil har en 6. tå på din venstre fot

[Hamnli2]

Jeg er ei jente på snart 18 år og går 2.klasse på videregående. Jeg har ikke mange nære gode venner, bare noen få. Jeg vet at jeg blir sett på som ei pen jente og alle vet liksom hvem jeg er. Når jeg er ute så er det mange so kommer bort til meg å prater og henger på meg å kommernerer hvor pen jeg er etc. Men likevel har jeg ikke mange nære venner.. kanskje 3, 4 stykker. Har blitt sviktet mange ganger av venninner og er ikke flink å stole på folk egentlig. Føler meg ofte veldig ensom pga at jeg har få venner. Veldig alene.. men er jeg en loner?

 

Foretrekker du å være ensom? Da er du en loner, syns jeg. Kanskje du skulle prøve deg som snikskytter for forsvaret eller kranfører eller noe lignende...

 

Om du skulle ønske du stolte mer på folk og hadde flere gode venner så er du ikke en loner, da er du bare litt usosial. Stol på folk så stoler folk tilbake, og da førsta kan dere bli gode venner

 

Forøvrig er det få som har veldig gode venner. En quote fra cracked.com

 

"Scientists call it the Naked Photo Test, and it works like this: say a photo turns up of you nakedly doing something that would shame you and your family for generations. Bestiality, perhaps. Ask yourself how many people in your life you would trust with that photo. If you're like the rest of us, you probably have at most two. "

 

http://www.cracked.com/article_15231_7-rea...-miserable.html <-- url

 

 

 

 

 

Til slutt vil jeg bare si at jeg har problemer selv med å stole på folk, og slutta så godt jeg kunne å bry meg om andre. Jeg tok ikke kontakt med andre og fortalte meg selv at jeg ikke brydde meg, men til slutt innså jeg at det er bedre å leve og ha masse følelser, inkludert smerte, enn å leve uten følelser i det hele tatt

[brutal_mann]

Jeg er ei jente på snart 18 år og går 2.klasse på videregående. Jeg har ikke mange nære gode venner, bare noen få. Jeg vet at jeg blir sett på som ei pen jente og alle vet liksom hvem jeg er. Når jeg er ute så er det mange so kommer bort til meg å prater og henger på meg å kommernerer hvor pen jeg er etc. Men likevel har jeg ikke mange nære venner.. kanskje 3, 4 stykker. Har blitt sviktet mange ganger av venninner og er ikke flink å stole på folk egentlig. Føler meg ofte veldig ensom pga at jeg har få venner. Veldig alene.. men er jeg en loner?

Har du tre fire nære venner som du kan stole på og støtte deg til så ligger du bedre an enn de fleste her i verden.

[GardinFantomet]

Stoler man ikke på folk vil man for det første ha en mye høyere terskel for å kalle folk for venner og man vil også ha høyere terskel for å kontakte andre mennesker og ta initiativ. I bunn og grunn er vel du den eneste som kan finne ut om du virkelig er ensom eller om det bare er en følelse du har, fordi du har en illusjonen om at alle andre har så mye mer blomstrende social lives.

Veldig riktig!!

 

Jeg tror (hehe) at jeg har mange, mange venner. Sannsynligvis fordi jeg har lav terskel for å stole på folk, og derfor kaller jeg flere folk for vennene mine!

[Morten1987]

Jeg personlig vill heller ha noen få venner jeg kan stole 100% på enn masse venner som jeg ikke kan stole på..

[Ferendaz]

Jeg har heller ingen nære venner (enda), mest fordi jeg flytta hjemmefra til en annen by i ung alder.

Jeg ser ikke på meg selv som en loner av den grunn.

[Gjest Guest_Anonym_*]

Jamen tingen er at jeg har så mange forskjellige venner som ikke går i samme kretsen. Blir så vanskelig når det kommer til fest å sann..

[Hamnli2]

Ja, tror vi alle har det sånn. For å gjøre det enkelt så kan du velge deg en favoritt-krets og hange mest med dem.

 

Selvfølgelig, mellom-menneskelige forhold er aldri enkle, men sånn er det bare.

[brutal_mann]

Jamen tingen er at jeg har så mange forskjellige venner som ikke går i samme kretsen. Blir så vanskelig når det kommer til fest å sann..

Å ja fryyyktelig vankelig... Drit i kjerring sladder og kjør samme stilen som guttas. "Du, det passer ikke nå fordi han har bedt meg først. Kan ikke vi stikke på fylla neste helg?" Om kjerringa som hører dette ikke takler det så synd for henne...

[Gjest Guest_Lisa_*]

Nei, du er en vanlig norsk videregående ungdom

[trollhatt]

Du er kanskje litt usikker/utilpass i sosiale sammenkommster, men jeg vil ikke si loner... da må jeg kalle meg selv det og

[trygvan]

På ett eller annet nivå er vel dette noe som svært mange føler på, tror jeg. Typisk norsk kanskje? Ta tran (d-vitamin motvirker dårlig humør, men du må ikke ta mer enn anbefalt dose), tren (gir energi og motvirker dårlig humør), og prøv å stol på folk. Slik kan du skape positive spiraler. Det er i alle fall noe jeg føler jeg stadig må "jobbe" med. Ikke forvent for mye, alle har begrensninger.

 

Man må gi av seg selv. Et tips er nok å prøve å anerkjenne de 3-4 du nevner og prøve å videreutvikle de. Finn på en ny aktivitet med en-to av de kanskje? Gå en tur hvis det ikke er noe dere pleier, foreslå en ferie sammen, eller noe sånt.

 

Ja, forhåpentligvis hjelper noe av dette.

[Gjest Slettet+981287349]

Det er bedre med få gode venner, en mange dårlige venner.

Her snakker jeg av personlig erfaring.

[РЦП-88]

Du stiller kanskje for høye krav til hvem som kan være venn med deg. Jeg for min del klarer ikke falske mennesker og har dertil "mange" venner