Søk i nettsamfunnet

Mange på høyresiden har i senere år lykkes med å skape et inntrykk av at formuesskatten rammer “vanlige folk”, “småsparere” og “gründere”. Dette er en fortelling som ikke stemmer med tallene. Formuesskatten er utformet slik at det først og fremst er de aller rikeste som betaler den, og at vanlige lønnsmottakere og småbedriftseiere i praksis ikke er berørt. 1. Hvem betaler formuesskatt – og hvor mange er vi snakk om? I 2023 var det rundt 14,3 prosent av skattebetalerne som faktisk betalte formuesskatt – omtrent én av sju. Bunnfradraget ligger på 1,7 millioner kroner i nettoformue for enkeltpersoner, og 3,4 millioner for ektepar. Har du mindre enn det, betaler du ingen formuesskatt. (Conta.no, Lendo.no) Av de som faktisk betaler, er flertallet personer med betydelig kapital – i form av aksjer, næringseiendom, eller arvede verdier. (Civita, Eierbeskatningen i 2025) 2. Bare de aller rikeste bidrar med de største beløpene De én prosent rikeste betaler nesten to tredjedeler av all formuesskatt som samles inn. I 2023 sto de ti prosent høyeste nettoformuene for 26,9 av totalt 28,8 milliarder kroner i innbetalt formuesskatt. (FriFagbevegelse) Kort sagt: Det er et lite mindretall av svært formuende mennesker som står for nesten hele inntekten staten får fra formuesskatt. 3. “Vanlige folk” betaler minimalt – eller ingenting Medianbeløpet for formuesskatt blant dem som betaler, er 11 600 kroner. Det betyr at halvparten betaler mindre enn dette. (FriFagbevegelse) I 2022 var det 623 400 personer som betalte formuesskatt. Blant disse var 24 800 personer som ikke betalte inntektsskatt – hovedsakelig eldre med lav inntekt, men som eier bolig med høy markedsverdi. (SSB) For folk flest er formuesskatten dermed en teoretisk størrelse, ikke en reell belastning. 4. Hvorfor fortelles det likevel som om alle er rammet? Det er ikke tilfeldig. Norske milliardærer har investert tungt i PR og påvirkningsarbeid for å snu opinionen. Budskapet “formuesskatten skader arbeidsplasser og gründere” spres gjennom påvirkningskampanjer, betalte innlegg og såkalte «økonomiske influensere». Resultatet er at mange med vanlige lønninger begynner å identifisere seg med toppsjiktet, og forsvarer skattepolitikk som først og fremst gagner dem med hundretalls millioner i formue. Dette er en klassisk propagandateknikk: Man får folk til å tro at deres interesser sammenfaller med elitens. I praksis betyr det at vanlige lønnsmottakere kjemper for skattelette til de få prosentene som allerede eier mest. 5. Hva skjer om formuesskatten fjernes eller kuttes kraftig? Da går milliarder tapt for fellesskapet – penger som i dag finansierer helsevesen, skoler, kollektivtransport og velferd. Et kutt i formuesskatten gir størst gevinst til dem som allerede har mest, mens “vanlige folk” får marginal eller ingen effekt. Dette bekreftes i flere analyser fra SSB og Finansdepartementet: De ti prosent rikeste får nesten hele gevinsten av slike skattelettelser. Når man fjerner inntekter fra toppen, må pengene hentes et annet sted – enten i form av kutt i tjenester eller høyere skatt for resten. 6. Myten om at formuesskatten kveler gründerskap og start-ups Et sentralt argument mot formuesskatten er at den “straffer gründere”. Dette stemmer ikke. Norge er et av verdens beste land å starte bedrift i Ifølge Verdensbanken, OECD og Global Innovation Index ligger Norge stabilt i topp 10 internasjonalt når det gjelder hvor enkelt det er å starte og drive virksomhet. I Ease of Doing Business 2020 rangerte Norge som nr. 9 i verden – foran USA, Tyskland og Danmark. (World Bank, 2020) Norsk oppstartsmiljø er sterkt og voksende • Over 70 000 nye selskaper ble registrert i 2023. (Brønnøysundregistrene) • Norske start-ups hentet over 10 milliarder kroner i venturekapital i 2022. (Innovation Norway / Dealroom) • Flere norske teknologiselskaper – som Kahoot!, Oda, ReMarkable, Spacemaker og Cognite – vokste frem under dagens skatteregime. Reelle utfordringer ligger andre steder Rapporter fra Menon Economics og Abelia (NHO) peker på at hovedutfordringene for norske gründere er mangel på risikovillig kapital, tilgang til kompetanse og internasjonal skalering – ikke skattenivået. (Menon, Gründervirksomhet i Norge 2023) Selskaper betaler ikke formuesskatt – personer gjør det Et selskap betaler ingen formuesskatt. Skatten ilegges privatpersoner, og rammer først når eierens totale formue overstiger bunnfradraget. De fleste gründere i oppstartsfase har lav eller negativ formue – og betaler derfor ingen formuesskatt i det hele tatt. 7. Konklusjon Når høyresiden hevder at formuesskatten rammer “folk flest” og “gründere”, er det en strategisk feilframstilling. Fakta viser at: • De aller fleste nordmenn betaler ingenting i formuesskatt. • Den økonomiske hovedbelastningen ligger hos de rikeste 1–2 prosentene. • Norge har sterk gründervirksomhet og gode rammevilkår – med formuesskatt. Fortellingen om at formuesskatten hemmer vekst, innovasjon eller folk flest, er ikke dokumentert i data, bare i politiske kampanjer.