Søk i nettsamfunnet

Så mens jeg leser Den enøyde konge, så leser jeg om Frøy, bror til Frøya, at det er han som styrer regn. Men, i alle år så har jeg trodd at det var Tor som styrte og brakte regn. Det forklarer jo og at det skorter på regn når jeg Bloter til Tor for regn. Han må nok diskutere med Frøy når jeg ofrer til ham for regn, når det er tørke. Frøy gir og god avling og velstand mens Frøya gjør det frodig i naturen. Tor, ja han jager Jotuner med hammeren, lyn og torden, så lufta blir mildere og renere, for Jotner og Riser ja de kan forsure luften og gjøre den tung og varm. For slik trives disse Jotuner og Riser. Jeg har alltid kalt dem Jotner, og Tor kaller jeg for Åsator, den mektigste Ås på jord. Men, Æser blir de kalt i bøkene. I Eddaene sies det at de kom fra Tyrkerland, eller hva det nå het, å at de hørte om mennesker i Nord, som kom til å se på dem som guder om de reiste dit og viste sine magiske evner, samt farget håret hvitt. Noe de da gjorde, men før det er jo flere sider tatt fra bibelen om hvordan jorda ble skapt, så det kan man jo så mer enn litt tvil om. I den enøyde konge boka er det helt og holdent om den Norrøne skapelsen, og som Åsatro(Æsatru har jeg lyst til å begynne å kalle meg selv, bare for å se forvirringen i ansiktet til folk når jeg sier det) så liker jeg å lese om hvordan ting var og er, og bruke evnene mine til å se hvordan historiene om Æsene og Vanene jeg leser er sanne. Selv Loke, som ble omtalt som kjekk i boka, har kunnet jeg se som en kjekk ung man, men med et urovekkende smil. En som sier og gjør alt for å redde eget skinn, selv om det ikke er sikkert at det faktisk er hans skinn. En lærdom om å holde det du lover, uansett hva, men løgn og svik skader alle, er vel det vi kan lære av Loke. Og Hel, ja hun var både grådig og ond, skal man tro Odin som ville slå henne ihjel da hun var barn. Hvor har jeg da fått Helheim fra? Her følger en tekst fra Stor Norske Leksikon om Hel. "Hel er skilt fra de levendes verden med en brusende elv, Gjoll. Over elva går Gjallarbrua, som er dekket av skinnende gull. Brua er voktet av den unge møya Modgunn. Videre går veien gjennom grotten Gniparhelleren der hunden Garm med blodig bryst og mord-grisk kjeft holder vakt. Den siste grinda inn til Hel heter Helgrinda og er enormt høy og tung. Veien til Hel er krevende og godt voktet – her skal ingen levende slippe inn og ingen døde slippe ut. Likevel forteller kildene om noen unntak, som da Odin drar til Nivhel for å få en død volve til å spå framtiden, og Hermod som rir på Sleipner til Hel for å prøve å få Balder tilbake. Enkelte ganger står Helgrinda åpen, og da kan de døde slippe ut som gjengangere. Hel ligger under jorden, og en av Yggdrasils tre røtter når helt ned i den dypeste delen av Hel som kalles Nivhel. Her ligger ormen Nidhogg og gnager på roten. Midt i Nivhel ligger Nåstranda, eller likstranda, som er en trekkfull hall laget av sammenflettede ormer. Dette er stedet for drapsmenn og de som bryter en ed eller lokker en annens elskede. I følge Snorres edda skal Nåstranda fortsatt eksistere etter ragnarok. Hel er datter av Loke og gygra Angerboda, og søster til Midgardsormen og Fenrisulven. Ettersom de de tre merkelige barna vokser opp, blir æsene redde for hva de kan gjøre. Derfor kaster de Midgardsormen i havet, Fenrisulven lenker de fast, og Hel sendes til dødsriket for å være herskerinne der. I Gylvaginning i Snorres Edda fortelles det at Hel tar imot de som dør av sykdom og alderdom, i sin egen hall, Eljudne, og viser dem plass i dødsriket. Hun har flere store gårder omkranset av høye gjerder – her er det plass til grenseløst mange. Hels hall er et dystert sted, og alle tingene hennes har spesielle navn som hinter til hva som fører mennesker til Hel: Dørstokken heter Fallende fare, tallerkenen Hunger, kniven Sult, sengen heter Sykeleie og sengeforhenget Blinkende ulykke. Trellene hennes heter Gangdoven og Ganglat. Hel har også en sotrød hane som galer mot Ragnarok og verdens undergang." Ja, kva lerte eg no?