Jump to content

Search the Community

Showing results for tags 'gud'.



More search options

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • Data
    • Brukerbidrag
    • Butikker og verksteder (data)
    • Datamaskiner
    • Hjelp til kjøp og salg av PC
    • IKT-drift og sikkerhet
    • Internett og nettverk
    • Operativsystemer
    • Maskinen fungerer ikke
    • Datautstyr
    • Overklokking og entusiastbruk
    • Programvare
    • Programmering og webutvikling
    • Tilbakemelding og artikkeldiskusjon
  • Foto og video
    • Fotografering
    • Bilderedigering og programvare
    • Fotokamera
    • Videokamera
    • Objektiver oa. utstyr
    • Skannere, fotoskrivere og utskrift
    • Visuell kreativitet
    • Butikker og verksteder (foto)
    • Annet om digital foto og video
    • Diskuter fotoartikler (Tek.no)
    • Tilbakemeldinger til Foto og video-forumet (snarvei)
  • Fritid
    • Arrangementer, fest og uteliv (snarvei)
    • Ferie og reise
    • Dyrehold
    • Jakt og fiske
    • Hobbyer
    • Hus, hage og oppussing
    • Mat og drikke
    • Mote og velvære
    • Pris- og produktjakt
    • Butikkerfaring
    • Hjelp til kjøp og salg
    • Forbrukerrett (snarvei)
    • Økonomi (snarvei)
  • Jobb og utdanning
  • Kultur
  • Lyd og bilde
  • Mobil og nettbrett
  • Motor, trafikk og maritimt
  • Off topic
  • Samfunn
  • Teknologi og vitenskap
  • Spill
  • Fotball, sport og trening
  • Tilbakemeldinger

Blogs

  • Uelands driftslogg
  • EJHs Blog
  • JonV's Blog
  • KVTLs hideout
  • Politisk Blogg
  • Dahls skriblerier
  • Equblog
  • Dinsdale's Blog
  • psilocybes blog
  • Yazfat's Blog
  • Kenneth's verden
  • Espens Weblogg
  • SnittLeif's Intellektuelle gjørne
  • Hvordan forumhore bedre?
  • zokra's Blog
  • Ingardj's Blog
  • Kannath's Blog
  • Enda en fotoblogg...
  • Noregnotes
  • BloggeMRN
  • En sånn en
  • The Newbie Blogger
  • Tordenflesk's Blog
  • Psykopatisk Kaffelefse's Blog
  • danielsn's Blog
  • P-in-P sin Blogg
  • Bruun's Blog - A nerds life
  • Stefan
  • Shikaru's Blog
  • orsus' Blog
  • En Platt Blog
  • Eiriks Blog
  • Christians blogg
  • TSP sine surrete tanker.
  • Wolfenkill's Blog
  • oivind_dahle's Blog
  • Jonki's Blog
  • Gnomenz's Blog
  • Datasmurfs Blogg
  • TBSkippy's Blog
  • Aemile
  • chs89's weblogg
  • Nuffern//blog
  • The DOS Spirit
  • Teddys Blog
  • DirtyHandz' Blog
  • Anette_'s Blog
  • MiteS' Blog
  • KnutoWeb
  • AnAnAs
  • Gnille's Blog
  • N/A
  • min
  • Thomas sin eminente blogg™
  • tunheim.net
  • Mott's Blog
  • Imposter's Blog
  • richard christy
  • PrikkPrikkPrikk
  • Blåbærs Blog
  • Osse-Mon's Blog
  • Baffage's Blog
  • Zlatzmans blogg om ingenting
  • fullifaencom's Blog
  • Andesam sin hule
  • SØØØØVNMANGEL
  • The Hesuin Lothar Files
  • Aleksanders forunderlige tanker
  • Xell's Blog
  • fox88's Blog
  • Fragment's Blog
  • Basus' Blog
  • Dalet's Blog
  • MrJavalava's Blog
  • Commando_Sondre's Blog
  • Inni Hjernen Blog
  • Blog about Life, the Universe and Everything
  • kenneth11's Blog
  • Lars sin blogg
  • edge's blogg
  • ...and best friends become strangers
  • Jalla's Blog
  • Retor's Blog
  • Ikke en blogg.
  • Esso`s univers
  • Ustedalen's Blog
  • robot's Blog
  • Bad_Byte's Blog
  • Tommy Joe's Blog
  • Bløgg
  • Plomma
  • magikern's Blog
  • xox's Blog
  • Av edel årgang
  • LarsP's Blog
  • First Best - bloggen
  • Det som skjer
  • Redaktør X
  • Past Photoblog | Stian B Johansen
  • simlim's Blog
  • Hjørnet mitt
  • Herr Jenssens "blogg".
  • Skogli's blogg
  • Piratkopiering
  • Nyhus sine kjedelige tanker.
  • el-asso's CPU blogg
  • Dagliglivet i Sydney
  • FungusMental's Blog
  • Peep's Blog
  • enema's/phukon's Blog
  • Bloggen til Kimme
  • lars91's Blog
  • Roäc's Blog
  • simerix's Blog
  • Pollux's Blog
  • Thinkblog
  • Eiriks blog
  • NoNameGirl's Blog
  • Smileblogg
  • ZprMario's Blog
  • Marius E's Blog
  • Journalen
  • hu sa så, brura
  • ati-radeon 182
  • BanAnus' Blog
  • Anders Online
  • Hva var det jeg sa!? PeR/IceDale's velformulerte betraktninger
  • Mongoose's Blog
  • outdated...
  • Abstinent Presence's Blog
  • Teknisk og tull
  • CurSe's Blog
  • Cultofluna's Blog
  • SwedishMatch's Blog
  • stoolman's Blog
  • Mitt urealistiske liv
  • StudentSilje i Stavanger
  • Behydro's Blog
  • Knuts blogg
  • Rallybloggen
  • Adey's Blog
  • kverna's Blog
  • Scotch:)'s Blog
  • schedeli
  • soda's Blog
  • [A]nders' Blog
  • Dragens meninger om litt av hvert.
  • danielzu's Blog
  • AKIRAx24's Blog
  • Partisjon
  • existemi
  • kjetil7s blogg
  • rønning's Blog
  • Apple Ståles Vlogg
  • Jarlek's Blog
  • SirMaximus' Blog
  • Nikken's absurde saker.
  • Skilpadde's Blog
  • Dottens blogg
  • Miito's Blogg
  • kak's blog
  • Ape-Blog..
  • Solids Journal
  • mornings' Blog
  • mrbjoern blog
  • eikum's Blog
  • clario's Blog
  • Hårvekst sin blogg om alt!
  • LFs blog
  • GI-blood's Blog
  • nordtorp.blog
  • tbend's Blog
  • Arinomi's Blog
  • Roennev's Blog
  • Motropolisa
  • BonFireMan's Blog
  • SatCrack's Tanker om ALT!
  • FrozenFish's Blog
  • YellowBlues
  • kfz's Blog
  • FischerBlog
  • Con's Blog
  • Dustwave's Blog
  • Rasch's Blog
  • Barbar blåggen
  • LarsM's Blog
  • Julies' Blog
  • KeyTown's Blog
  • hobgoblin's Blog
  • ;P's Blog
  • Captain Charisma's Blog
  • Captain_Nintendo's Blog
  • Billy Bob's Blog
  • ganskefrustrert's Blog
  • Min sin blogg
  • Muse's Blog
  • Sikkerhetsmodus
  • Deimos/narutofans blog
  • Deidara`s Blog
  • gamer4's Blog
  • AlekXP's Blog
  • Dunedain's Blogg
  • Show-off bilder
  • Vomitcum's blogg.
  • b-fake's Blog
  • Eplefe's Blog
  • tulling03's Blog
  • Ca11e's Blogg
  • fylleangst.com
  • leifar's Blog
  • albions' Blog
  • Hva skjer Arrosiach?
  • Frichasséblogg
  • rexst's Blog
  • HP dv 9074
  • Anders Moen aka Andy-Pandy
  • King-Nothing's Blog
  • Gaston's blogg (REMASTERED)
  • Skarh
  • L4r5's Blog
  • Databamse's Blog
  • jocke's blogg
  • Carl's Blog
  • Mab's blogg
  • --7's sort skjønnhet
  • t0ffluss' Blog
  • Eggmelk's Blog
  • Lakus' Blog
  • Hardware-Howards blogg
  • Dr3as' Blog
  • Marsans Blog
  • RostislaV's Blog
  • Andreas' Blog
  • Karl Erik
  • Torinogut's Blog(g?)
  • T.J.'s Blog
  • nighdark's Blog
  • Tiamin's Blog
  • Noe
  • handsome's Blog
  • ReWrite sine tanker
  • KristianGs Blog
  • Ordet
  • I-blog
  • Past The Grimfandango
  • Vegen til Linux
  • TiduZ's Blog
  • Sierra Hotel
  • Skruff's Blog
  • Jonhoo's Blog
  • JKJK's Mobilblog
  • ArnoldLaynes Blog
  • Ingen Anelse
  • Skarstads blogg.
  • lektroz
  • jaco's Blog
  • siDDIs' Blog
  • supr
  • Lord Andy
  • Jooakims skriblerier.
  • The Electric Blog
  • adder1972's Blog
  • Laurentius' Blog
  • Midi's Blog
  • Sannheten
  • Admiral Maur
  • Got Ballz?
  • Sveinung's Blog
  • Geek-grotten
  • Lucifer24's Blog
  • Planet RHA
  • Pricks' blogg
  • Blogg ala Raspaball
  • Aalton's lille Blog
  • Glorg!
  • Vetahutt.2's Blog
  • Margarin's Blog
  • Tyvens blogg
  • Kakemonstre's Blog
  • zedty's Blog
  • frihet og sånn
  • hdgutta's Blog
  • Lost in America
  • Erlends lille blogg.
  • dominus' Blog
  • twintip's Blog
  • Joakims Blogg
  • slapt om min hverdag
  • Kennda_J's Blogg
  • sinna.no
  • Jørgens Blog
  • mariyo's Blogg
  • Tharos' Bloggg
  • Dubletten
  • lordscorpio's Blogg
  • Cavatina's Blogg
  • Bloggene mine.
  • Danny's Recommended Codec's!
  • Deimos tar ordet
  • Aces' vinkel
  • kaenha's Blogg
  • Ekspedisjon: Fra start til slutt
  • olfu's Blogg
  • Daniels liv.
  • Arcoiris' Blogg
  • Anfall's Blogg
  • The Blogg
  • Adrians Verden
  • Elisabeths livstanker
  • Pac-Man's Blogg
  • Sameboe's Blogg
  • JohndoeMAKT gjør tåpelige ting med javascript
  • P E P P E R
  • kaisas' Blogg
  • Kanius' Blogg
  • BaltusBrun's Blogg
  • Play dead's Blogg
  • Mad Wolfs Kalde Fakta
  • yvonnabee's Blogg
  • TheWow
  • The Horror blog
  • Lines tanketank
  • oh darn
  • atlef's Blog
  • Fredrik's Blog
  • espenbo's Blogg
  • Naina's Blogg
  • ITs Bjaanes
  • Illusjoner i livet
  • The-cyrus' Blogg
  • Elektro's Blog
  • Tarik10's Blogg
  • b@rgen's Blog
  • Atald's Blog
  • NiXx's Blogg
  • Siljeen's Blogg
  • moo9caa's Blogg
  • Ellen-Marie's Blogg
  • Sene's Blogg
  • Admiralitetet i Stavanger
  • Morghus' Blogg
  • Kalinkens
  • Salgado2's Blogg
  • WooFeeR's Blogg
  • Luciana's Vissvass
  • Fake plastic trees
  • gucka's Blogg
  • Dimitrij's Blog
  • Pilleblogg
  • kortether's Blogg
  • MagicBoy's Blogg
  • tennis' Blogg
  • Moi`s Blogg
  • Hvem spill er best
  • Birthe's Blogg
  • Reisepute's Blogg
  • Hardcore
  • hliberg's Blogg
  • jaxawier's Blogg
  • Munsani
  • jvik dot net
  • Nikkablog
  • detry's Blogg
  • aha42's Blogg
  • 6Bravo2's Blogg
  • HardC0re Gamer 1997's Blogg
  • Kenzuke.net - Henriks loophole
  • Øyvind sin blogg
  • Happy91's Blogg
  • Spaceworld Strømmen
  • Arebrot's Blog
  • Tori94's Blogg
  • Trenger virkelig hjelp til juss-studie
  • js1008's Blogg
  • Seven1979's Blogg
  • MSg
  • Kjerringa's Blogg
  • MKF's blogg
  • superkaisa's Blogg
  • Eksosen's Blogg
  • Tonjes Blogg
  • jonlem's Blogg
  • ballyr's Blogg
  • My "Crazy" World
  • JANIVARAUNE's Blogg
  • Trenger hjelp!!!
  • GameManiac
  • eloisa's Blogg
  • Jan Kåre's Blog
  • MasterS' Blogg
  • Turbogutt's Blogg
  • The world according to mia_tuk
  • Formatering av PC
  • snusmann's Blogg
  • hurricanejane
  • BigJaffa's Arbeidsledighet Blogg
  • krikkert-bloggen
  • Espen ilt i magen De la Cruz
  • uten-sensur's Blogg
  • isabellaaa's Blogg
  • kentu's Blogg
  • Soppfjott's Blogg
  • kooooolbu's Blogg
  • terjeJAN's Blogg
  • Leejac's Blogg
  • Hans sin blogg
  • Tjener på en roman
  • lurepia's Blogg
  • circle of donz'
  • Simen's Blogg of Life
  • aasnegr's Blogg
  • mobilduden's Blogg
  • xspinn's Blogg
  • vilde1992's Blogg
  • Tullejenta's Blogg
  • Lenne's Nerdebule
  • FotoDilla's Blogg
  • Krakaharcash's Blogg
  • Crackpot's Blogg
  • pumazz's Blogg
  • Nyttig Hjelp
  • Orangorillen grinulerer
  • Jeanines Blogg
  • skristiansen's Blogg
  • liselotte1's Blogg
  • Froslands Blogg
  • Gameplayer50's Blogg
  • orkerikkemere's Blogg
  • Humor/Provokasjons Blogg!
  • Jeanette's
  • Bloggen Min! -- Pandyen
  • torrent-bay
  • IS' meninger.
  • World of Warcraft
  • Geiir
  • Pc i Mineraloje.
  • Maggiie's Blogg
  • helenaxxoo's Blogg
  • Bergen09's Blogg
  • Enchanted Portraits
  • Toys for Big Boys
  • Heidi.Nu
  • redsky's Blogg
  • Bygge hus : Byggeblogg
  • FreakAngel's Blogg
  • Iskald's Blogg (frankmg)
  • acarhome's Blogg
  • Jaded Shadows
  • System-log
  • jkrist's Blog
  • Meninger
  • Anders Holtets blogg
  • Wallinga's blogg
  • BjerkneZ's Blog
  • Møsses Blogg
  • sickn's Blog
  • Kristoffers blogg
  • FlyBabe's World
  • Kaarerekanraadi's Blog
  • TheMartine's Weblog
  • Natrichs Fotoblogg
  • frevild's Blog
  • evenandreas' Blog
  • Venerable sin blogg
  • T.VIST's Blog
  • Ateistenes trompet
  • Norsktorsk's Blogg
  • RobthehunkBlogg
  • Messi19
  • ProStreetEier's en vei til bedre utholdenhet Blogg
  • molle30's Blogg
  • Lars Åges tanker
  • thorsoDOTnet
  • Skjulte skatter til iPhone
  • jsystad87's Blogg
  • Forexplatform
  • Bloggen
  • Grambo's Blogg
  • Å bygge sin egen PC
  • https://cgolsen.wordpress.com/
  • Severin's Blogg
  • aut caecar, aut nihil
  • ICONnorge's Blogg
  • Eirik's Blogg
  • linksiden.no
  • JoMs of Libera
  • Grobbie's Blogg
  • Romis' Starcraft II blogg
  • MANSTERET
  • mobilt bredbånd
  • Llandari's Blogg
  • MariusOX's Blogg
  • Monica Jansen's blogg
  • Tenklitt
  • Dravde Den Feite's Blogg
  • Turids design
  • Himmel og jord er nå forenet
  • Johannes' Blogg
  • DecemberChild89's Blogg
  • Myu's Blogg
  • Fridus' Blogg
  • DinMemo
  • The being within
  • Bloggen
  • Mediumet
  • Mitt liv
  • rikkeogsofie's Blogg
  • xTheAx's Blogg
  • Profox's Blogg
  • Roza's Blogg
  • Marius Foto/Alt mulig blogg
  • Skinney's Blogg
  • Ferd!s' Blogg om programmering i Java
  • _sunflower_'s Blogg
  • hanto24's Blogg
  • svading.blogg.no
  • anastasiamonsen97's Blogg
  • Lucy_Nyu's Blogg
  • charlostreetz.blogspot.com
  • Aapnopp sin blogg
  • Alexey Zimarev's Blogg
  • bittelilleby
  • Christian:->'s Blogg
  • Sneakscope
  • Cricket sin blogg - Dagdraum
  • jonepe95s photos
  • UUnreal's Blogg
  • CraylyCrane487
  • Slette
  • Woltox's Blogg
  • WannabeKjendis' Blogg
  • På andre siden av plakaten
  • kredittkortet's Blogg
  • Karusellmusikk
  • Kjempedritkul
  • Wimplaw's 3d Blogg
  • the_running_man's Blogg
  • Sanders IT (+ diverse) blogg!
  • divaophelia's Blogg
  • divaophelia's Blogg
  • Med kajakk i Phuket
  • Der og tilbake
  • jennychilly's Blogg
  • Ocarina of Time - Titarious-blogg om handlingen (inneholder spoilers)
  • bergentennisacademy's Blogg
  • _MSI_'s Blogg
  • Lumpness' Hjerneprat
  • Roshi's Blogg
  • Fotofashion's Blogg
  • тυявσnєℓℓσ's Blogg
  • Prosjekt : Life
  • ambulanse
  • BobBilly's Blogg
  • Blogg uten helt
  • hannesi's Blogg
  • forvirre's Blogg
  • warpie's Blogg
  • 4P G34 Opteron folding server
  • DATAEXPERT's Blogg
  • En blogg om Livet, Mitt Liv, kjærlighet og slanking (personlig blogg)
  • GameKing
  • TrygtValg's Blogg
  • Hvis du trenger en gratis webside
  • Anonym997's Blogg
  • MissWorldWide's Blogg
  • micael20's Blogg
  • Våken's Blogg
  • Odis' dager :)
  • 98mali98's Blogg
  • Zebrapikens blogg
  • Bloggdemokraten's Blogg
  • Bloggdemokraten's Blogg
  • Dezerz's Blogg
  • Litt om mitt liv
  • b3ta's Blogg
  • http://marteinutah.blogg.no/
  • BenHome's Blogg
  • Thaled Blogg
  • snorkeren's Blogg
  • LittleKittyC's Blogg
  • Chrissi
  • nuser34's Blogg
  • Retro Crew - Gamer.no sin podkast!
  • Martin.Vogelsang's Blogg
  • Panda-jenta's Blogg
  • Anastasia's blogg
  • skype noen jenter? legg til axel.mathisen på skype! :D
  • DownGoat's Blogg
  • Caster's F@H Blogg
  • knusthjerte's Blogg
  • Øl og Vin
  • Distressor's Blogg
  • Tordinge's Blogg
  • Sjekkebloggen
  • Sigmund N's Blogg
  • hppy's Blogg
  • T@worion's Blogg
  • games4life
  • Festkjoler's Blogg
  • Bente123's Blogg
  • galajurken,cocktailjurken,cocktailjurken
  • Pengebingen's Blogg
  • Mirandolaz
  • martin.mandal's Blogg
  • Hvordan overvåke barns pc uten at de merker det?
  • tommyb's Blogg
  • karys1's Blogg
  • [HJELP] Får ikke spilt pga svart skjern (les mer)
  • Arduino! :D
  • Araleighty's Blogg
  • Fotoblogg til CW foto
  • Øysteins Blogg
  • Ei kort dagbok
  • Livet som ung spilljournalist
  • girl92's Blogg
  • Å si det som det er
  • Selvin's Blogg
  • DatThereDude's Blogg
  • Velosiraptor7's Blogg
  • TCi's Blogg
  • satane123's Blogg
  • Hjelp til IKT oppgaver
  • matteeksamen 9.trinn hjelp
  • Moonlight96's Blogg
  • Historieoppgaveblogg.no
  • Mannsbevegelsen
  • fabln's Blogg
  • The Inspiration Folder
  • linemagde's Blogg
  • line's Blogg
  • Sabell's Blogg
  • Synne's Blogg
  • Ken P's Blogg
  • taf98's Blogg
  • Jobb spørsmål
  • Marlene Bru's Blogg
  • realfagselev's Blogg
  • Bloggen miiin ;)
  • Yinx's Blogg
  • sondre_likerspansk's Blogg
  • blakkesvarten's dikterfaderulladeser
  • SNiiK.NO
  • sandra's Blogg
  • Direwolf
  • warda55's Blogg
  • Trenger Hjelp!
  • mrhost's Blogg
  • sjekkebloggen
  • Helsesigaretten
  • Junior's Blogg
  • monjanse7's Blogg
  • alek96's Blogg
  • Verdens glemte kriser
  • Veien ut
  • tasseraten's Blogg
  • Mortens Blogg
  • Slimda's Joylent-Blogg
  • Olavs blogg
  • carenevo
  • MultiGamerClub's Blogg
  • test
  • Diskutert
  • Kladder
  • Nyheter i Norge

Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

Joined

  • Start

    End


Group


Found 40 results

  1. Historisk perspektiv og vendepunktet da forskning ble en egen religion: https://www.youtube.com/watch?v=v1axB687FV4
  2. i en analyse for å forstå troen på Gud, så tro'r jeg å ha funnet oppskriften på deres tenking; - først snakker man ren fornuft(som alle kan erfare). (vanskeligheter i hverdagen og allmenn erfarende klokskap). - deretter konkluderer man med at Gud er kilden til alt godt. (ofte avslutter med et "halleluja" og "Gud er god"). så klart er den troende komme i et dilemma, fordi hvor oppstår det onde fra... men svaret er å dualistisk dele opp verden i "gud vs satan", for da rette alt negativt på satan som kilde. i tillegg presiserer man at "gud er ikke det onde, gud har bare tillatt det onde å være for en kort stund". gang på gang vises denne oppskrift i religiøse taler og vitnesbyrd om Gud, til å med i så enkelt som en bordbønn før mat. det virker for meg som formålet er å gjøre Gud til kilde for alt godt, og kan gjerne bruke alt fra vitenskapelig til sosiologisk studier til å fremheve gud som godhetens kilde. (kreasjonister er godt eksempel på dette, da kristne ikke lenger kunne benekte vitenskapens riktighet, så eneste korrekte var å dreie sannheten over til å ære Gud som kilde for alt dette). man kan trekke inn absurde eksempler bare for å fremheve Gud, men i de religiøse miljøer er fiktive historier og vitenskapelig bevis glidd inn i hverandre som en og det samme. Den troende kan sterkt tro på at Jomfru Maria kan føde barn uten å bli befruktet av sæd, mens den samme troende tviler på at jorden er rundt fordi tviler på bevis... En troende sitt bevis på Gud er å vise til det fornuftige i takksigelse til kilden Gud, mens den samme troende vil si at fornuft uten takksigelse i Gud er ikke det samme. Noe Lignende finner man i kirker; man kan si så mye fornuftig og visdom som man vil, men man må ALLTID avslutte med «takk Gud» som kilden for visdom og fornuft, ellers blir man ikke tatt for å være en troende religiøs. det siste spm man får fra en kristen er for eksempel "men tror du på Jesus?". Derfor finner man veldig mange si navnet «jesus» som takksigelse etter en setning som har i seg fornuft og hverdagslig erfaring. «jesus» er blitt det magiske ordet som tilregner en handling for å være «hellig», mens å gjøre noe snilt uten «jesus» som tro er noe alle kunne gjort... på lignende måte som at menn gjør seg klokt å aller først si «jeg forstår, det er kjipt» før han mansplainer til dama, så avslutter man alltid med et «takk jesus», «gud er god» og lignende for å bli tatt seriøst som en troende. underlige er at man ikke er del av noe "hellig" før man ærer Gud som kilden til helbredelse og godhet, og i å ære Gud så kan man fiktivt si hva som helst nærmest,-fordi i Gud er det umulige mulig. strengt talt kunne man fått innpass i et religiøst miljø med følgende oppskrift; les nøye deres hellige bok(og finn ut av hvem man ærer mest som kilden til alt godt). deretter begynner man med en gripende historie om for eksempel at "før hadde jeg en ekstrem angst....men så var det noe som trakk meg til denne menigheten her...med det samme følte jeg et nærvær som føles helbredende...jeg gikk ikke inn...over tid ble jeg mer og mer fri for min angst uten å vite helt hvorfor, fordi jeg gikk ikke i noe spesiell terapi, m3n angsten slapp tak...omsider ble jeg fri for min angst...underveis i prosessen ble jeg trekket til denne menighet igjen og igjen i min ånd...jeg takker Jesus for å være fri fra angsten..."
  3. jeg tenkte som så; "er Gud for folket eller folket for Gud?". da slo det meg litt at de fleste ekte religiøse troende har alltid et personlig forhold til Gud, som om hele deres selvbilde og ego er avhengig av Gud nå. det var da det slo meg; "hvis noen kan faktisk bevise at Gud er Gud med og uten menneskers selvbilde og ego, så har man sterkere bevis på at det er sunt å tro". og det var da det slo meg at status i dag så er det mennesker som trenger Gud, men jeg er usikker om Gud trenger mennesker. på lik linje som at mennesker trenger Gull, men Gull trenger ikke mennesker. i nyere tid snakker mange kreasjonister om "intelligent design", men likevel får hele evolusjons teorien og vitenskapelig fakta til å høres ut som en naiv bibel historie, fordi hele "intelligent design" argumentet er basert på å forsvare teologien om Jesu frelse og ego selvbilde. finnes det egentlig særlig indikasjoner på at Gud eksisterer uavhengig av menneskers selvbilde?
  4. jeg har en teori om frelse, som jeg vil diskutere litt rundt. premisset/narrativet er følgende; hele virkeligheten er som en stor pust som gir alt liv. kineserne ville kalt det "chi" og hinduister ville kalt det "prana" og "tao" for taoister. hele verden puster i hver sin takt, men vi er alle del av den samme store pust. det slo meg da plutselig at hva man kaller et "hjem" er hvor man har sin pust mest behagelig og følende trygg. det slo meg videre at en dypere erkjennelse av kjærlighet består av å forstå alle som en del av den store pust, som man selv blir opprettholdt av og er del av. --- Å skulle postulere en teori om at «det finnes en frelse utenfor den store pust», er det samme som å si at Gud er utenfor seg selv, men da kommer man i et problem av å forklare hvordan Gud er alt men samtidig ikke er i kontakt med seg selv hele tiden. Husk også at alle deler av Gud må også være Gud, Ergo det er tullete å si at Gud ikke har kontakt med seg selv. I å med at man som den lille pust opprettholdes av den store pust, så betyr det like så at den lille pust aldri er separert fra den store pust, og da er man i både himmel og helvete samtidig!(hvis sånt skulle finnes). hvordan er det da mulig å forestillende tro seg at en frelse utenfor denne verden er eksisterende? (btw, ikke heng deg opp i om man kaller virkeligheten for "gud" eller "tiss" eller "jegGirFaen" osv, det er bare navn som skal referere til noe ubeskrivelig utenfor alle begrepers atmosfære).
  5. jeg kom til å tenke på dette med Gud og religion. ​selv er jeg en agnostisk ateist, ​men ikke naiv dum eller hovmodig bastant. ​på dette forum,-og spesielt religion, ​så har man de typiske ateister som går så langt i sine påstander, ​og det fremstår som at ateistene vil "bryte ned" troen til andre via logikk. de "troende" vil derimot overbevise gjennom irrasjonell logikk som ikke følger logikk og kritisk tenking. ​i dag spurte jeg dog meg selv ​"er veien å bryte ned andre mennesker sin tro på Gud?", ​nettopp fordi jeg funderte på "hvorfor har mennesker behov for å tro'r på Gud?". ​kort sagt så kom jeg fram til følgende; ​"mennesker søker trygghet og omsorg og varme rundt seg, ​og Gud er den perfekte substitutt når de voksne svikter". ​altså,uansett om en person vet hvor tåpelig logikken rundt troen på Gud er, ​så er likevel følelsen av trygghet og omsorg fra noe "høyere enn seg selv" en tilstand som kroppen liker. ​uansett om man da beviser at Gud finnes eller ikke, så er følelsen fremdeles den samme. kroppen skjelner ikke mellom fantasi og logisk gyldighet når kommer til følelser. ​det var da jeg spurte meg selv ​"kanskje man burde la mennesker tro på sin Gud, så lenge man har rom for alternative retninger også?". ​det slo meg nemlig at en stor andel av mennesker er ikke agnostikere eller ateister, ​og disse avvik(ateisme og agnostikere) er spesielt intellektuelle eller mystikere,-generelt mennesker som kan stille kritiske spm.(med unntak av dem som er skadet av feil bruk av religion og deretter tar totalt avstand etterpå). ​jeg har lest litt om evolusjons biologi, og interessant nok så er evolusjonen sin oppgave å "viderøverføre avkom", ergo evolusjonen er irrasjonell så lenge for eksempel mennesker produserer seg . slik for eksempel evolusjonen sier ikke direkte "lag barn" men "bli forelsket og bli kåt(og så lurer vi deg til resten)". mennesker trenger da Gud som en verktøy i å samle seg sammen,-snakket fra en biologisk sammenheng. ​individet mennesket trenger like fullt Gud fordi behovet for trygghet og "noe høyere og mer perfekt" er inn gravd i menneskets psyke instinktivt.(på samme måte som vi har innebygde behov for å forbedre alt som allerede funker relativt bra). ​muligens man burde se den overordnede hensikt med religion, og da forstå at genetisk og biologisk så er menneske rasen bedre når "samlet sammen" i en felles tro. ​hva er da så farlig med å tro på denne Gud for menneskehetens og samholdets skyld? ​(med en viss kritisk tenking og visdom og toleranse, og minst mulig helvetes forestillinger og Valhall/jihad forestillinger) ​jeg stiller spm fordi jeg innser at biologisk sett så er jeg avhengig av underbevisste behov som min bevissthet må innordne seg for å være "lykkelig". kroppen min er ikke nødvendigvis lykkelig fordi om jeg har logisk riktig, og genene mine er lykkelig når får tillatelse til å selv-realisere seg.
  6. Fantasi og tro dette innlegg er basert på en psykologisk lov av emil coue; hvis vilje styrke og fantasi splides i hver sin retning, så vinner fantasi alltid og uten unntak. (en oppfordring til at man skal være litt ydmyk med å si at fakta er alt som trengs). ---- etter stadig dypdykking ned i hva tro egentlig er, så kom jeg opp med en teori som kanskje kan forklare en god del; «å tro er å ha tillit til sine fantasi forestillinger og levende fantasi bilder». Denne teori slo meg rett i ansiktet da jeg leste om hukommelse. De fleste hukommelse mestere har opplevd følgende; levende fantasi bilder er det som binder fakta til langtidshukommelsen, og disse fantasi bilder er de bilder man henter opp hukommelsen med. Her snakker vi da om «levende bilder» som en ekte følende erfaring i ens fantasi. Og så vet også disse hukommelse mestrene at underbevisstheten og følelsene skjelner ikke mellom fantasi og ekte hendelse. Derfor har man feks idretts utøvere som visualiserer seg ruten de skal kjøre, og da forberede kroppen for kamp. Man ser også at mennesker med angst klarer ikke i sine følelser skjelne mellom angsten og den ekte virkelighet(intellektuelt og logisk kan man skjelne, men følelsene forblir tro til fantasien). Og da slo det meg et spm; er muligens all religiøs og sekulær og hverdags tro et produkt av hvilke fantasi bilder som lettest kan hentes opp av hukommelsen? Litt som at man sannsynliggjør måne landingen i 1969 for å være ekte, selv om man ikke kan bekrefte bevisende denne hendelse fullt og helt, men likevel antar i vår fantasi at den må være ekte. Vil også minne om emil coue sin lov om fantasi vs viljestyrke; hvis vilje styrke og fantasi splides i hver sin retning, så vinner fantasi alltid og uten unntak. Leste en bok som het «ærlig til gud(husker ikke forfatteren), og der tok han opp temaet om de ulike bilder man hadde av Gud. Først var det en Gud i himmelen, og når vitenskapen ble utviklet så ble Gud et væren/tilstedeværelse rundt oss. Det viser seg altså at vår tro er inspirert av de levende fantasi bilder som følelsene våre kan hente opp som «levende virkelighet». Som oppfølgings spm så kan jeg da spørre er vår tro blitt slik den er blitt fordi man føler seg mest levende i de fantasi bilder som dukker opp? På samme måte som at en ateist vil ha måtte gå gjennom fasen av tvil og svikt av det Gude bilde man ble sagt å være frelsende å tro på, og dermed projiserer/overfører sine følelser på et nytt bilde av verden som noe tomt og udefinert agnostisk, eventuelt tro'r på kjærlighets budskapet med dropper religiøs Gud tro. Like mye kan man drøfte «brain washing», der man printer inn mennesker med fantasi forestillinger som man over tid tro'r på. «en løgn blir over tid sannhet»... Men la oss ikke stoppe der. Kan det være at generell all livs kvalitet er bestemt av hvilke levende fantasi bilder som lettest kan bli aktivert og opphentet av hukommelsen? Det kan nemlig mye se slikt ut, nettopp fordi av nylig egen erfaring har selvsuggesjon med fantasi bilder påvirket min kropp og hjerne til å endre forhold til min virkeligheten,-og dette til tross for at jeg faktisk vet å manipulere meg selv. Og kanskje derfor har de religiøse så sterkt bånd til sin tro?(på ydmyk og hovmodig måte) vær obs på at alle slags fakta opplysninger vil foregå/glemmes i arbeids minne til mennesker, med mindre man binder fakta til en fantasi forestilling eller "knagger" man kan gå tilbake til. litt som at ordet "retikulær aktiverings system" lett kan bli husket med å dele første ordet opp i 4 deler; "ret i ku lær", og hver del har sitt bilde som blir en historie i 4 deler. de 2 neste ordene er lette å huske fordi man bruker dem i hverdagen hele tiden. Hadde vært interessant å høre andre sitt syns punkt og eventuelt tillegge teorien noe nytt og bedre innhold.
  7. Hei! Jeg skal ha muntlig eksamen i KRLE imorgen, og temaet er Katolsk og ortodoks kristendom, og jeg trenger virkelig hjelp med en av oppgavene her. Trenger noen forslag til ulemper og fordeler ved å leve i sølibat, fordeler og ulemper når det gjelder at ekteskap ikke kan løses opp, kvinnen sin stilling eller pavens posisjon. Alle tips, råd og hjelp er jeg utrolig takknemlig for!!
  8. Eg trur på Jesus fordi at Han er sannheten. Eg vil ikkje til ildsjøen i all evighet, men til himmelen i all evighet. Eg trenger Jesus fordi eg er eit fortapt menneske uten Han. Det er godt at Gud (Faderen, Jesus og Den Hellige Ånd) sendte Gud (Jesus) til verden for å sleppa fortapelsen. Men det verste som kan skje meg er at eg kommer vekk frå Jesus. Derfor treng eg Guds Ord kvar dag. Leser ofte i bibelen og hører daglig på forkynnelse som er Jesus fokusert. ( www.forkynn.no/andersen.html ) Selvfølgelig har eg fri vilje, ikkje noko tvang, men eg er avhengig av Jesus kvar dag.
  9. Noen har den uvanlige evnen til å kunne trollbinde et publikum, men få kunne det slik som Roy Orbison. Hans enestående stemme som hadde et dyptgripende sårt og dramatisk uttrykk, ofte en slags drømmende form for kjærlighetssorg eller ensomhet - klarer å kombinere sorg, lengsel og undring med det usedvanlig vakre på en helt spesiell måte. Orbison stod rett opp og ned på scenen med solbriller, og virvlet publikum inn i et magisk univers vi alle kan gjenkjenne, føle på, men som vi sjelden klarer å uttrykke ordentlig. Orbison opplevede noen tragedier i sitt liv som det er vanskelig å forestille seg smerten av. Hans første kone omkom i en motorsykkelulykke. 2 sønner døde i en brann bare 2 år etterpå. 5 år etterpå døde hans bror i en ulykke imens han var på vei for å tilbringe Thanksgiving med ham. “Through the grace of a loving God and Jesus Christ, and my faith, and good friends and kindred souls, and people who have been through things that I had just gone through - through their love and understanding, also through the career, I worked my way through that..." "You set out to whip the world, and then when you get beat up a little bit... In my case, you say, 'Father, I`m gonna let you have it. I`ve done what I can do.' You turn your will over to God." "I`ve been developing a personal relationship with myself and with Jesus Christ and it just kind of smoothes everything. If you have faith, then your whole life is put in a new perspective." 52 år gammel døde Roy Orbison som en lykkelig, men likevel veldig ydmyk mann. "To be a songwriter-singer, means the songs come from deep within and you treat them as an artist, with that much respect. I couldn`t hardly cheat myself." "My voice is a gift", sa han, "My talent is a gift; the life process is a gift; the opportunity for the journey is a gift." Vi forveksler ofte glamour med skjønnhet, men glamour er mer glitter enn virkelig lys, mer prangende enn dyp, mer funklende enn prektig. Ekte skjønnhet har dybde, og strømmer fra dypet av det som er enda mer vakkert. Det vakre kan sprenge alle grenser for menneskelige opplevelser, i det vi blir dratt opp fra oss selv i helt hverdagslige rammer - mot det uendelige – mot Gud. Orbison gav verden en gave. Gaven var hans stemme. Elvis Presley kalte ham "the greatest singer in the world." Ta deg tid til å bli med inn i Orbison's verden. Sett deg godt til rette, skru opp volumet, og la deg berøre i undring. (sitater på engelsk er av Roy Orbison)
  10. Joh 3,16 på side 1337.. tilfeldig ? Evig liv å Den Hellige Ånd , aldri Game over = 1337
  11. Om den kristne Nåden i praksis Dette innlegg vil omhandle det kristne kaller «nåde». Jeg er ikke ute etter å bestride nåden sin gyldighet, men stiller undrende spm til nåde i praksis. (vær dog obs på at jeg sier kun en populær lære som kulturen tolker som kristus sin lære, og at jeg ikke nødvendig har tro på denne læren fullt og helt). Dette blir et langt innlegg men vis du vil forstå en helhet og ikke trenge å raljere «rarararararara» som de fleste skumlesende kranglesvorne personer, så les ferdig,tenk gjennom og kom med et reflektert og helhetlig svar. --- Tradisjonelt sett så er «nåde» et viktig begrep i kristen litteratur, mye fordi «gud ga deg tilgivelse, Jesus tok hele verden sin synd, med tilgivelsen kom DHÅ(den hellige ånd) som veileder mennesket til å handle etter gud sin vilje og plan». Med «nåde» så har man også indirekte referert til forholdet mellom «jøder vs kristne», der da «jøder følger loven(gamle pakter fra gamle testamentet)», mens «kristne følger nåden gitt fra gud via Jesus(nådes pakten fra nye testamentet)». Kristne kritiserer jøder for å «følge loven», dvs følge visse lover som en maskin uten fornuften og DHÅ. (bokstaven slår i hjel, ånden gjør levende). Kristne er da fri fra jødenes pakter fordi nå følger man nådes pakten fra Jesus, der nåden kan best beskrives som «veiledet av DHÅ». for øvrig så er DHÅ del av "treenigheten" som da betyr at "Gud,DHÅ og Jesus er 3 personer i 1" De kristne sier da at «jeg handler ikke i egen kraft, Gud og DHÅ handler via meg». I praksis vil da «handle i nåde» bety at «mitt ego tjener ikke noe på DHÅ, Der er snarere slikt at jeg glemmer og mister interessen av å opphøye mitt ego i DHÅ». Siden da DHÅ er en talsperson fra gud, så sier det seg selv at da må man også stige opp i en mindre ego ærende tilstand der ubetinget kjærlighet kommer foran all ego interesser,-slik ei mor utholder barnet sine jævelskaper og staheter pga nåde ovenfor sitt barn. (i det store og hele snakker jeg om en «paulinsk lære» slik man tolker saulus/paulus i ettertid). ---------- så kommer den delen av innlegget som er kritisk anlagt: vis nå mennesker som er fylt at den DHÅ har svekket fravær av ego ære og ego stolthet, hvorfor streber da kristne etter å handle som om man hadde oppnådd noe? Man må huske på at det er egoet som vil ta æren for å ha oppnådd noe, mens det altruistiske største kjærlighet kan gjøre godt uten å trenge egoet sin berømmelses følelse. det fremstår for meg som absurd å ville frelse mennesker sitt ego gjennom at dem må opplæres til å tro på en teologi lære som egoet skal binde seg til(«si ja til Jesus som tok på seg din synd»), og så skal egoet dems kalle seg «frelst» fordi dem sa «ja» til Kristus, og etterpå fortsetter å måtte tro på denne teologi læren for å fortsette å holde seg frelst, resulterende at egoet blir mer og mer dominerende i sine «hellige ønsker» for andre mennesker og seg selv. Det som skjer er jo akkurat det at egoet boostes til å enda mer blir mer selvsentrert, og til slutt tro seg å ha en «guddommelig inspirasjon» som kan overstyre andre mennesker sin vilje fordi "autoritet fra gud".("god told me so"). I utgangspunktet så er en person i kontakt med DHÅ en person som ikke har oppnådd noe som helst annet enn å komme tilbake til gud(slik Adam og eva en gang var i kontakt med gud), og den kristne kan ikke skryte egoistisk på seg å gjøre noe fordi det er DHÅ som gjør alt via dem(medium for gud). Ja fordi faktum er at den kulturelle kristne lære forteller oss at «det eneste du trenger er å motta nåde fra gud, og mer krever ikke gud av deg», noe som da betyr meget enkelt at «nåde uten rettferdiggjørelse i handling». Derfor kritiserer feks kristne jøder for å «følge loven», der da «følge loven» betyr å «være rettferdiggjort av handlingen», mens en kristen mottar kun nåden,-dog via nåden handler da i DHÅ som inspirasjon. ---- forkortet konklusjon: Nåden er da selve formålet med hele kristendommen og Kristus, fordi nåden ER friheten og oppstandelsen i Kristus. Men vis et mennesket har i seg DHÅ via nåden, hvorfor oppfører visse kristne seg som om egoet har oppnådd noe som helst? Egoet er jo mer eller mindre dødt for egeninteresse ergo frelsen burde ikke bety noe for egoet lenger. Tross alt er jo kristendommen sitt formål å motta nåden ergo da være frelst. man må nemlig huske på at nåde ER hva Jesus gir som frelse. Man kan finne tilsvarende analogi på DHÅ i feks en retning av buddhisme som kalles «Zen» (og til dels Mahayana buddhismen og lao tzu taoisme). Å praktisere Zen er det samme som å miste interesse av å opphøye egoet ergo ikke lenger anse egoet for å oppnå noe som helst, men i stede alltid befinne seg i det de kaller «zen» tilsvarende det kristne kaller «DHÅ». MEN vis en Zen praktiserer tar ære i å tro seg å utvikle seg i sitt ego, så har denne elev faktisk mistet sin Zen opplevelse i nåtid. Man kan til slutt ta med følgende problemstilling: hvorfor er det så viktig å tro på noe som helst vis egoet i utgangspunktet ikke er hovedrollen i DHÅ sin virksomhet?
  12. Jeg holder for tiden på å lese en over gjennomsnittet interessant bok om den historiske engelske filosofen Antony Flew sitt paradigmeskifte (inkludert hans filosofiske og vitenskapelige grunnlag) etter over 60 år som overbevist ateist. I 2004 kunngjorde han at han i tråd med sitt livskall om å følge dit evidensen fører, nå hadde forkastet ateismen (og dermed store deler av sitt livsverk) til fordel for teismen, eller rettere sagt deismen (i form av troen på den aristoteliske Gud). I motsetning til den absurde kunstigheten over nettets filosofiske debattfora (som for alltid vil tiltrekke den særskilt militante og ideologipropagandistiske gruppen, virker det som), tenkte jeg en rolig utredningen av en ærlig, jordnær og åpenbart habil filosof sin åpenhet og pragmatikk i den reelle verden utenfor nettet kunne være et friskt pust og et fornuftig avbrekk fra den politiske cyber-krigføringen... ...For ikke å snakke om en vidt anerkjent filosof sine refleksjoner i motsetning til den ofte mangelfulle argumentasjonen hos diverse tastaturfastgrodde lekmenn. La oss nå ikke glemme hva hensikten med debatten er i utgangspunktet. Eller - hva er din hensikt med det? Hva er filosofiens mål om det ikke er den reelle, praktiske sannhet? Flews introduksjon til boken: Ever since the announcement of my “conversion” to deism, I have been asked on numerous occasions to provide an account of the factors that led me to change my mind. In a few subsequent articles and in the new introduction to the 2005 edition of my God and Philosophy, I drew attention to recent works relevant to the ongoing discussion on God, but I did not elaborate further on my own views. I have now been persuaded to present here what might be called my last will and testament. In brief, as the title says, I now believe there is a God! The subtitle, “How the World’s Most Notorious Atheist Changed His Mind,” was not my own invention. But it is one I am happy to employ, for the invention and employment of apt yet arresting titles is for Flews something of a family tradition. My theologian father once edited a collection of essays by himself and some of his former students and gave to this polemic paperback the paradoxical and yet wholly appropriate and properly informative title The Catholicity of Protestantism. In the matter of form of presentation, if not of substantive doctrine, following his example, I have in my time published papers with such titles as “Do-gooders Doing No Good?” and “Is Pascal’s Wager the Only Safe Bet?” At the outset I should make one thing clear. When reports of my change of mind were spread by the media and the ubiquitous Internet, some commentators were quick to claim that my advanced age had something to do with my “conversion.” It has been said that fear concentrates the mind powerfully, and these critics had concluded that expectations of an impending entrance into the afterlife had triggered a deathbed conversion. Clearly these people were familiar with neither my writings on the nonexistence of an afterlife nor with my current views on the topic. For over fifty years I have not simply denied the existence of God, but also the existence of an afterlife. My Gifford Lectures published as The Logic of Mortality represent the culmination of this process of thought. This is one area in which I have not changed my mind. Absent special revelation, a possibility that is well represented in this book by N. T. Wright’s contribution, I do not think of myself “surviving” death. For the record, then, I want to lay to rest all those rumors that have me placing Pascalian bets. I should point out, moreover, that this is not the first time I “changed my mind” on a fundamental issue. Among other things, readers who are familiar with my vigorous defense of free markets may be surprised to learn that I was once a Marxist (for details, see the second chapter of this book). In addition, over two decades ago I retracted my earlier view that all human choices are determined entirely by physical causes. Since this is a book about why I changed my mind about the existence of God, an obvious question would be what I believed before the “change” and why. The first three chapters seek to answer this question, and the last seven chapters describe my discovery of the Divine. In the preparation of the last seven chapters, I was greatly helped by discussions with Professor Richard Swinburne and Professor Brian Leftow, the former and current occupants of the Nolloth Chair at Oxford. There are two appendices to the book. The first is an analysis of the so-called new atheism of Richard Dawkins and others by Roy Abraham Varghese. The second is an open-ended dialogue on a topic of great interest to most religious believers—the issue of whether there is any kind of divine revelation in human history, with specific attention to the claims made about Jesus of Nazareth. In the interest of furthering the dialogue, the New Testament scholar N. T. Wright, who is the present bishop of Durham, kindly provided his assessment of the body of historical fact that underlies Christian theists’ faith in Christ. In fact, I have to say here that Bishop Wright presents by far the best case for accepting Christian belief that I have ever seen. Perhaps something should be said about my “notoriety” as an atheist, which is referenced in the subtitle. The first of my antitheological works was my 1950 paper “Theology and Falsification.” That paper was later reprinted in New Essays in Philosophical Theology (1955), an anthology I coedited with Alasdair MacIntyre. New Essays was an attempt to gauge the impact on theological topics of what was then called the “revolution in philosophy.” The next major work was God and Philosophy, first published in 1966 and reissued in 1975, 1984, and 2005. In his introduction to the 2005 edition, Paul Kurtz, one of the leading atheists of our age and author of the “Humanist Manifesto II,” wrote that “Prometheus Books is delighted to present what by now has become a classic in the philosophy of religion.” God and Philosophy was followed in 1976 by The Presumption of Atheism, which was published as God, Freedom and Immortality in the United States in 1984. Other relevant works were Hume’s Philosophy of Belief and Logic and Language (first and second series), An Introduction to Western Philosophy: Ideas and Arguments from Plato to Sartre, Darwinian Evolution, and The Logic of Mortality. It is paradoxical indeed that my first published argument for atheism was originally presented at a forum presided over by the greatest Christian apologist of the last century—the Socratic Club chaired by C. S. Lewis. Yet another paradox is the fact that my father was one of the leading Methodist writers and preachers in England. Moreover, at the start of my career, I had no particular interest in becoming a professional philosopher. Since, notoriously, all good things, if not all things without exception, must come to an end, I will end my introductory words here. I leave it to readers to decide what to make of my reasons for changing my mind on the question of God. (Flew, Antony; Varghese, Roy Abraham (2009). There Is a God (s. 1-6). HarperCollins. Kindle Edition.) Innholdsfortegnelsen: Preface INTRODUCTION PART I: MY DENIAL OF THE DIVINE 1. The Creation of an Atheist 2. Where the Evidence Leads 3. Atheism Calmly Considered PART II: MY DISCOVERY OF THE DIVINE 4. A Pilgrimage of Reason 5. Who Wrote the Laws of Nature? 6. Did the Universe Know We Were Coming? 7. How Did Life Go Live? 8. Did Something Come from Nothing? 9. Finding Space for God Appendices Appendix A The “New Atheism”: A Critical Appraisal of Dawkins, Dennett, Wolpert, Harris, and Stenger Roy Abraham Varghese Appendix B The Self-Revelation of God in Human History: A Dialogue on Jesus with N.T. Wright Notes About the Author Praise Credits Copyright About the Publisher Selv har jeg kommet cirka halvveis i boken (er i del to), hvor det for min del begynner å bli virkelig interessant. Språket er noe teknisk og visse avsnitt i første halvdel (den mer biografiske delen) krevde et par tre gjennomganger for min del. Det å få et inntrykk av Flews utgangspunkt og sosiale, intellektuelle, religiøse og akademiske forutsetninger er imidlertid greit når man kommer til del to. Som en person som de siste årene har fått en voksende avsmak for propaganda-/forkynnervirksomhet som spiller mer på følelser og/eller fordommer enn det appellerer til kognitiv virksomhet, sitter jeg med inntrykket av en eksepsjonelt dyktig, ydmyk, balansert, rettferdig/sannferdig og kompetent person i Antony Flew som både som ateist og siden teist har gjort seg fortjent til sine utmerkelser innen religionsfilosofien. Uten tvil. Jeg kjenner at dette kommer til å bli en bok som jeg som en filosoferende teist og kristen som sådan kommer til å dra betydelig inspirasjon og motivasjon fra når det gjelder de filosofisk og vitenskapelig solide argumentene som ligger til grunn for det teistiske verdensbildet. Boken kan lastes ned til Kindle for 70 kroner på Amazon.co.uk. Dette vil jeg si er en must-read for seriøse tenkere.
  13. Gud & verden Jeg har savnet et "fristed" på Diskusjon.no hvor troende og søkende kunne utveksle sammen uten å bli nedlesset med krav om naturvitenskapelige bevis for enhver tanke og meningsytring. Det er hensikten med denne tråden. Denne tråden tenkte jeg kunne være et sted hvor troende og søkende kunne ha en fredelig dialog sammen med en rent filosofisk tilnærming til det vi kaller Gud - her definert som et intelligent og bevisst Opphav til universet - samt forholdet mellom Gud og verden vi lever i. Dette er altså ikke stedet for forkynnelse/misjonsarbeid, anti-forkynnelse/anti-misjonsarbeid eller debatt rundt Guds eksistens eller religion(er) per se. Dette er et sted hovedsaklig for refleksjon og utveksling mellom dem som anser seg selv som troende (både religiøse og ikke-religiøse). Noen praktiske definisjoner: Theism: Theism, in the field of comparative religion, is the belief that at least one deity exists. In popular parlance, the term theism often describes the classical conception of God that is found in the monotheistic and polytheistic religions. The term theism derives from the Greek theos meaning "god". The term theism was first used by Ralph Cudworth (1617–88). In Cudworth's definition, they are "strictly and properly called Theists, who affirm, that a perfectly conscious understanding being, or mind, existing of itself from eternity, was the cause of all other things". (Wikipedia, lesedato 23.12.15) Deism: Deism (...) is a theological/philosophical position that combines the rejection of revelation and authority as a source of religious knowledge with the conclusion that reason and observation of the natural world are sufficient to determine the existence of a single creator of the universe. (Wikipedia, lesedato 23.12.15) Pantheism: Pantheism is the belief that the Universe (or nature as the totality of everything) is identical with divinity, or that everything composes an all-encompassing, immanent god. Pantheists thus do not believe in a distinct personal or anthropomorphic god. (Wikipedia, lesedato 23.12.15) Atheism: Atheism is, in a broad sense, the rejection of belief in the existence of deities. In a narrower sense, atheism is specifically the position that there are no deities. Most inclusively, atheism is the absence of belief that any deities exist. Atheism is contrasted with theism, which, in its most general form, is the belief that at least one deity exists. (Wikipedia, lesedato 23.12.15) Aiven gjorde et forsøk i tråden "Guds aktive innvirkning i verden", og jeg tenkte det ville vært fint å fortsette i samme spor.Vennligst ikke post eksterne lenker eller videoer her - la oss heller høre din mening! Hvis det er stemning for å opprettholde en slik tråd, gi en lyd! Håper vi kan få noen gode samtaler.
  14. Hva kan man tenke seg ut av denne teksten? If you cut down the tree of light will get eternal darkness since one needs darkness for it to be light. You can not cut the tree of darkness since darkness can exist without light. But that's why God said let there be light. Nothingness does not exist. Everything exists because God is everything.
  15. En beholder er fylt med saltvann. Beholderen har form som en vertikal sylinder med radius 5cm og høyde 10 cm. Saltet i løsningen er ulikt fordelt da saltkonsentrasjonen nær bunnen er større enn den er nær overflaten. I avstand x cm fra bunnen er saltkonsentrasjonen C(x) = (10/(x+5)) målt i mg/cm^3. Bestem den totale saltmengden i vannet målt i milligram. 2
  16. hva vet vi om gud som er alltid sant? jeg kom til å tenke på dette med menneskers ulike tro, og hvordan man kan gyldiggjøre noe for å være «sant» og «sannhet», men dessverre så kom jeg fram til at «med de bestemte/passende premisser så kan alt være en sannhet». Med de premisser jeg skaper som rammeverk, så dannes sannheten ut i fra den rammeverk. Med andre ord snakker man da om «relativisme sannhet»: det er sant at «hildur er en idiot» så så lenge noen presenterer en sak slik at hildur fremstår som en idiot. Kan referere til politisk spill og retorikk osv. Det slo meg da at det finnes kun 2 typer for sannheter: den relative sannhet. Den essensielle sannhet. Den essensielle sannhet er gyldig overalt, slikt feks elektrisitet og magnetisme er et faktum uansett hvor på jordkloden man er. Men man kan ikke si at påstanden «alle kvinner er horer» er essensiell riktig, eller «å spise brød er sunt» er essensielt riktig, ergo en relativ sannhet. Det slo meg videre da at det finnes egentlig kun 2 tro retninger: - en direkte erfarende - teoretisk hjelpe teorier. Som person har jeg lenge studert psykologien bak zen buddhisme, og prinsippet der er at «jeg har ingen tro, jeg erfarer her og nå, så dannes alt av seg selv». En slags spontanitet hin sides all abstrakt begrensning. Å gå tilbake til den store skapelse uavhengig av mennesket. Men så har man da feks de teistiske religioner,-kristendom og muslimere og jøder: disse religioner baserer sin tro på gud,(jahve=jeg er) men må ha hjelpe teorier for å forklare gud, dog problemet med hjelpeteoriene er at man fjerner seg fra gud sin reneste standpunkt. Ja fordi hva vet vi om gud? Vi kan alle si at «noe må finnes av skaper, fordi mennesker skapte ikke jorden», og man kaller denne skaperen med navn som «zen» eller «tao» eller «allah» eller «gud» eller «brahma» osv, men kan man si for sikkert noe mer? Det slo meg nemlig at vi alle mennesker møtes i den felles erfaring at vi har erfaret denne «gud» å være virksom i vår kropp og i planter osv, og alle kan enes om at en slik skaper kraft finnes, dog vi kan ikke alle enes om teorien om jesu oppstandelse er riktig med mindre man har tro på hele kristendommen, eller tro på Muhammed vis man ikke er enig i muslimer sine teorier om engler og paradis og mat osv. Men vi kunne like godt ha tatt eksempel fra vitenskap: alle vitenskaps folk vet at det er en kraft og energi som påvirker alt, og at denne energi er hva som skaper materie, men hvordan materie skapes osv er ofte forklart med hjelpeteorier som vi ikke kan fullt ut bevise for å være riktig dog vi må anta dem er riktig inntil videre,-work in progress, Ja mange av de hjelpeteorier som vitenskapen bruker i dag vil trolig bli fornyet og oppgradert om 10 år til. Så derfor kan alle enes om at vitenskapen undersøker energi som påvirkning element, men hvordan energi kan opprettholde seg selv via seg selv er uforklarlig. Vis vi da nå tenker over hva vi egentlig vet for sikkert uten å måtte tro, (slik feks man vet å leve uten å måtte tro på det,-fordi man erfarer direkte liv). hvor mye av livet må vi forkaste som hjelpeteorier? Det vi kaller «gud», hvor mye gjenstår av gud vis alle hjelpe teorier forsvinner som tvilsomme spekulasjoner?
  17. Noen utfordrende tanker fra pioneren Ellen Gould White (1827-1915) til troende angående forholdet mellom naturen og Gud. Hentet og oversatt fra Counsels for the Church 324.4. I studiet av lovene som verner materien og naturen, er det mange som mister av syne, om de ikke direkte benekter, Guds konstante og direkte virksomhet. De formidler ideen at naturen opererer uavhengig av Gud, at den i og av seg selv har sine grenser og sine virkende krefter. I deres sinn er det et markert skille mellom det naturlige og det overnaturlige. Det naturlige blir tilskrevet vanlige årsaker som er atskilt fra Guds kraft. Vital kraft blir tillagt materien og naturen blir omgjort til en guddom. Det blir antatt at materien blir tilrettelagt på forskjellige måter og så etterlatt til å operere etter fastsatte lover som Gud selv ikke kan tukle med; at naturen er gitt visse egenskaper og så underlagt lover for så å bli etterlatt til av seg selv å følge disse lovene og utrette det arbeid som opprinnelig beordret. Dette er falsk viten; det fines intet i Guds ord til å underbygge den. Gud opphever ikke lovene sine, han arbeider konstant igjennom dem som sine instrumenter. De er ikke selvdrivende. Gud er stadig i arbeid i naturen. Hun er hans tjener, styrt slik som han finner for godt. I alt hennes arbeid bærer hun vitne om det intelligente nærværet og den aktive virksomheten til et vesen som handler i tråd med sin egen vilje. Det er ikke ved en original kraft iboende naturen at jorden år etter år gir sin grøde og fortsetter sin marsj rundt solen. Den eviges hånd er i konstant virksomhet og leder denne planeten. Det er Guds kraft som i uavbrutt virksomhet holder den i sin posisjon og rotasjon. Mekanismene i menneskekroppen kan ikke forstås fullt ut; de innehar mysterier som forbløffer den mest intelligente person. At pulsen slår og åndedrag følger åndedrag er ikke et resultat av en mekanisme som først satt i gang går av seg selv. Det er i Gud at vi lever, beveger oss og er til. Hvert åndedrag, hvert hjerteslag, er uavbrutte tegn på kraften av Guds stadige nærvær. Mennesker med det største intellektet kan ikke fatte Jahves mysterier som åpenbart i naturen. Den guddommelige inspirasjon [skriftene] stiller mange spørsmål som den mest dypsindige akademiker ikke kan besvare. Disse spørsmål er ikke stilt for at vi skulle kunne svare på dem, men for å rette vår oppmerksomhet mot Guds dype mysterier og for å lære oss at vår visdom er begrenset; at det finnes mange ting i våre dagligdagse omstendigheter som ligger bortenfor fatteevnen til den begrensede forstand; at Guds dømmekraft og hensikter ikke kan utgrunnes. Hans visdom er uutgrunnelig. Undervisning som påbegynnes her kommer ikke til å fullføres i dette liv; den vil fortsette igjennom evigheten i stadig progresjon uten noensinne å ferdiggjøres. Dag etter dag vil Guds underfulle gjerninger og tegnene på hans mirakuløse kraft i skapelsen og opprettholdelsen av universet åpnes for sinnet i stadig ny skjønnhet. I lyset som skinner fra tronen vil mysterier forsvinne og sjelen bli fylt med forbauselse av enkelheten i det som tidligere aldri ble forstått. Kan det tenkes at Gud er mye nærmere og konkret enn antatt? At de grunnleggende kreftene som vi alle mennesker observerer og kjenner på kroppen hver eneste dag faktisk er Guds aktive virksomhet og energi? I så fall blir det ikke så fjernt det budskapet som evangelisten Paulus fra Tarsus møtte de atenske filosofene på Areopagos med: Da sto Paulus fram for Areopagos-rådet og sa: «Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud’. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere. Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer reist av menneskehender. Han trenger heller ikke noe av det som menneskehender kan tjene ham med. Det er jo han som gir liv og ånde, ja, alt til alle. Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere har sagt: ‘For vi er hans slekt.’ Fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke. Disse tidene med uvitenhet har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker, hvor de enn er, at de må vende om. For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferd, ved en mann han har utpekt til dette. Det har han bekreftet for alle mennesker ved å reise ham opp fra de døde.»
  18. Hei. Med gud, så tenker jeg skaperen av universet vi lever i. Jeg har jo hørt den der, hvis gud er god, hvorfor skapte han da så mye ondskap. Og ja, det gir jo litt mening. Men, tenkte litt mer på det i dag. Og greia er jo at, trenger gud nødvendigvis å være perfekt? Med perfekt, så tenker jeg på at, kanskje gud rett og slett prøvde sitt beste med å skape universet vi lever i, men siden han blant annet har gitt oss fri vilje (noen tror jo forsåvidt kanskje ikke på fri vilje, men jeg velger å tro på det), så er det jo litt vanskelig for han å kontrollere alt. Kanskje gud lever i en univers han også, og kanskje vårt univers bare er et av veldig mange som er skapt, og denne verden som gud eksisterer i, er jo ikke nødvendigvis perfekt den heller, så da er det jo mye å forlange at gud skal være perfekt. Så er et annet spørsmål, har gud nødvendigvis skapt universet vårt for at det skal være en plass med mest mulig kjærlighet og fred, og minst mulig frykt og hat? Kanskje gud skapte universet vårt for sin egen vinning, eller for vår alles vinning? Med vinning, tenker jeg at vi kanskje er guds "eksperiment" eller at gud skapte universet for at vi skal lære. Med gud, så tenker jeg ikke nødvendigvis på den kristne gud, men veldig spesifikt på "skaperen".
  19. Er ens "Gud" noe noen trenger å tro på for å leve? For å forklare det man ikke forstår? Hindrer det progresjon i samfunnet?
  20. Lenge har jeg hatt et problem med å forstå det åndelige. Enda jeg selv har vokst opp i et kristent hjem der det åndelige sto sentralt, slet jeg alltid med å forstå og forholde meg til det åndelige, til Gud. Hvor er Gud? Oppe i himmelen? Inni meg? Hva er himmelen? Grunnet luftige forestillinger av åndeverden og av Gud, følte jeg ikke at jeg virkelig kunne forholde meg til noe av det. Det åndelige ble for meg så atskilt fra min virkelighet at det ble irrelevant. Gud og åndeverden virket komplett utilgjengelig for min forståelse og dermed også min verdsettelse og interesse. Sånn var det bare med den saken, trodde jeg... ...inntil 2008. Da leste jeg en 130 år gammel bok som snudde alt på hodet. Den historien skal jeg ikke dele her; men budskapet som jeg satt igjen med var at det åndeverden slett ikke var det jeg hadde trodd i hele 17 år. Ikke i det hele tatt. Uten å være klar over det hadde jeg sittet med en grunnleggende forståelse av åndeverden som var diametralt motsatt av Bibelens fremstilling. Ingen hadde gjort meg oppmerksom på det, og jeg selv hadde ikke merket det. I dette innlegget vil jeg simpelthen gjøre rede for noe av det jeg har funnet å være en mer bibelsk forståelse av åndeverden. På mange måter er den stikk motsatt av hva vår gresk-filosofiske kultur mater oss med, og mange av problemene med å forstå og danne et klart bilde av Bibelen har jeg ofte opplevd er relatert til de to motstridende ontologiske forutsetningene som ligger til grunn for gresk-filosofiens (Vestens) og Bibelens verdensbilder. Det har rett og slett å gjøre med hvilke briller man leser Bibelen igjennom. Gammeltestamentet: Platon vs. Moses Platon, den store greske filosofen i Antikken, er kjent for sin dualistiske fremstilling av verden. Kort sagt mente han den fysiske verden var uekte og midlertidig, og den immaterielle idéverden var ren og ekte og evig. Gnostisismen, en tidlig blanding av nyplatonismen og kristendommen, lærte også at materie var ondt og den "immaterielle ånd" godt, og at Gud som var god måtte være immateriell. (Jesus som den rene Guds Sønn kunne dermed ikke ta en ekte, menneskelig kropp; han så bare ut som et fysisk menneske, ifølge gnostisk lære.) Døden ble sett på som en frigjørelse av menneskets evige ånd til en kroppløs og dermed renere/bedre og mer ekte eksistens. Jeg tror de fleste av oss kjenner igjen dette synet ettersom det er svært vanlig. Så jeg fortsetter med den hebraisk-ortodokse forståelsen av verden som beskrevet i Det gamle testamente. Ifølge det hebraisk-ortodokse synet som uttrykt i Mosebøkene, skaper en god God den materielle verden -- inkludert vesener (dyr og mennesker) med fysiske kropper -- som han også erklærer å være essensielt god (jf. 1 Mos 1,4.9.12.18.21.25.31). I skapelsen av mennesket beskrives sjelen (hebraisk: nefesj) som en kombinasjon av både livsånde og kropp. Sjelen oppstår når Skaperen kombinerer et formet, fysisk legeme med sin egen livspust/livsånde (hebraisk: nesjamah): "Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning [nefesj, sjel]." (1 Mos 2,7) Sjelen (dvs. personen, bevisstheten) er her presentert som en helhet og kombinasjon av et materielt legeme og immateriell livsånde. Påstanden at mennesket er skapt i Guds bilde (1 Mos 1,26-27) må forstås som å romme både menneskets materielle og immaterielle egenskaper. Mennesket er i sin helhet et avbilde av en Skaper som selv har både fysiske/materielle og åndelige/immaterielle egenskaper. (Både GT og NT opererer med forutsetningen at Gud har et fysisk legeme; se nedenfor.) Synd (opprør mot Gud) fører til en separasjon mellom mennesket og Gud og fører til menneskets forfall i både dets fysiske, psykiske og åndelige vesen. Atskilt fra Gud, Kilden til liv, blir mennesket i sin helhet dødelig. Gud forhindrer at mennesket etter syndefallet skal spise av Livstreet slik at mennesker ikke skal leve evig i en syndig og korrupt tilstand: "Herren Gud sa: «Se! Mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livets tre også, så det spiser og lever evig!» Herren Gud sendte mennesket ut av Edens hage for å dyrke jorden, som det var tatt av. Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det flammende sverdet som svinges uten stans. De skulle vokte veien til livets tre." (1 Mos 3,22-24) Døden, ifølge den inspirerte filosofen og vismannen Salomo, omtales som en reversering av skapelsesprosessen som beskrevet i 1. Mosebok: menneskets livsånde går tilbake til Gud som ga den, og kroppen blir til jord igjen (jf. Fork 12,7). Livsånden er aldri omtalt som en bevisst entitet, men som en energi som kommer fra og tilhører Gud. Ettersom sjelen/bevisstheten i 1 Mos 2,7 først oppstår ved kombinasjonen av legemet og livsånde, er sjelens/bevissthetens død sammen med legemet dermed den eneste logiske slutningen: Legeme + ubevisst livsånde = sjel/bevissthet. Dermed: Sjel/bevissthet - legeme = ubevisst livsånde. Ifølge Det gamle testamente eksisterer dermed sjelen/bevisstheten ikke etter døden, ettersom sjelen er en ikke-reduserbar enhet som krever både legeme og livsånde for å være til. Konsekvent med dette menneskesynet i Toraen, fastslo kong Salomo: "De levende vet at de skal dø, men de døde vet ingen ting. . . . Det er for lenge siden slutt med deres kjærlighet, med både hatet og misunnelsen deres. Aldri mer skal de få del i alt det som skjer under solen. . . . Alt dine hender kan gjøre, gjør det med den kraften du har. For i dødsriket, dit du går, er det verken gjerning eller tanke, verken kunnskap eller visdom." (Fork 9,5-6.10) Å være død er ifølge kong Salomo å være uten kjærlighet, hat, misunnelse, gjerning, tanke, kunnskap og visdom -- eller det vi i dag ville kalt å være bevisstløs. Det er ikke-eksistens. Dette er den forståelsen en kommer til om en strengt følger hva Det gamle testamente sier om mennesket. Og det er rake motsetningen til neoplatonismens dualistiske postulasjoner der sjelen som en bevisst og immateriell enhet som kan eksistere utenom legemet. Men hva så med konseptet om evig liv for de gudfryktige og dom for de gudløse? GTs (og NTs) svar og eneste svar på det er oppstandelsen ved verdens ende. David kunne derfor overbevist skrive: "Men frikjent skal jeg få se [Herrens] ansikt. Når jeg våkner [fra døden], skal jeg mettes ved synet av deg." (Sal 17,15) Og Daniel blir fortalt av engelen Gabriel om et fremtidig liv for de gudfryktige og en dom for de gudløse etter oppstandelsen fra dødens søvn: "Mange av dem som sover i jorden, skal våkne, noen til evig liv, andre til spott og evig avsky." (Dan 12,2) Til tross for at personen/sjelen/bevisstheten blir borte når mennesket dø, kan og vil Gud gjenskape gudfryktige mennesker og vil gi dem livet tilbake i en ny fysisk kropp. Derfor kunne Job si: "And after my skin is destroyed, this I know, that in my flesh I shall see God, whom I shall see for myself, and my eyes shall behold, and not another. How my heart yearns within me!" (Job 19,26-27. Engelske oversettelser (og 1930-oversettelsen) uttrykker grunnteksten her mer ordrett enn Bibelen 2011.) Oppsummering: Det hebraisk-ortodokse synet på menneskelig eksistens er ikke og har aldri vært kompatibelt med den nyplatoniske ideen om at "sjelen" til mennesket lever videre etter kroppens død. I Bibelen er menneskets sjel/bevissthet en uatskillelig kombinasjon av legeme og livsånde, det materielle og det immaterielle. Oppstandelsen og gjenskapelsen av legemet er det eneste håpet om evig liv i GT, og vil ikke inntreffe før verdens ende (jf. Dan 12,13). Nytestamentet: Platon vs. Paulus I Det nye testamente skriver den kristne jøden Paulus en hel teologisk avhandling om oppstandelsen og hva den innebærer for menneskets tilværelse. (Det er unødvendig å nevne at han som jøde bygget på det hebraisk-ortodokse synet på mennesket som beskrevet ovenfor, sammen med de andre forfatterne av Nytestamentet.) I 1. Korinterbrev skriver Paulus følgende til de kristne i Korint om oppstandelsen og dens implikasjoner: "Men nå vil vel noen si: «Hvordan står de døde opp? Hva slags kropp har de?» Du uforstandige menneske! Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør. Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag. Gud lar det få den skikkelse som han vil, hvert enkelt slag får sin egen skikkelse. Ikke alt kjøtt er av samme slag. Det er ett slag hos mennesker, ett hos fe, ett hos fugl og ett hos fisk. Og det finnes himmelske kropper og jordiske kropper; de himmelske har én glans, de jordiske en annen. Én glans har solen, en annen har månen og en annen igjen har stjernene. Ja, én stjerne skiller seg fra en annen i glans. Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det står opp i uforgjengelighet. Det blir sådd i vanære, det står opp i herlig glans. Det blir sådd i svakhet, det står opp i kraft. Det blir sådd en kropp som hadde sjel [gresk: sõma psychikon, "et sjelelig kropp"], det står opp en åndelig kropp. Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp. For slik står det skrevet: 'Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel.' Den siste Adam [en tittel for Kristus] ble en ånd som gir liv. Det åndelige var altså ikke det første, men det sjelelige. Deretter kom det åndelige. Det første mennesket var fra jorden og skapt av jord, det andre mennesket [Kristus] er fra himmelen. Slik det første jordiske mennesket var, slik er også de andre jordiske. Og slik den himmelske er, slik skal også de himmelske være. På samme måte som vi har båret det jordiske menneskets bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde. Men det sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet." (1 Kor 15,35-50) Nøkkelord i Paulus' avhandling her er sjelelig (gresk: psychikos) kropp og åndelig (pneumatikos) kropp. Mennesket slik det ble skapt først var sjelelig; mennesket slik det skal bli, er åndelig, slik som den oppstandne Jesus Kristus, ifølge Paulus. Hva betyr dette? Det er her oss moderne nyplatonikerne sliter. Paulus snakker nemlig ikke om materielle og immaterielle kropper (hva skulle en immateriell kropp være?). Han er ingen dualist; han er en jøde som følger og tror ene og alene på Toraens ontologiske forutsetninger, som fremlagt ovenfor. Paulus er f.eks. tydelig på at Jesus som Guds Messias og menneskets forbilde, sto opp fra de døde i et fysisk legeme (jf. Joh 20,24-31; Fil. 3,20-21), som profetert i de jødiske skriftene. I teksten ovenfor definerer Paulus likevel den oppstandne Jesus som en ånd og ikke en sjel -- altså, det vi også kaller et "åndevesen". Når Paulus dermed kaller den oppstandne Jesus et åndevesen og et menneske med fysisk kropp, da må man forstå at i hans forståelse (i tråd med prinsippene i Toraen) er ånder/åndevesener (og åndeverden) ikke kroppløse, immaterielle entiteter! I tråd med Toraens ontologiske prinsipper, er Paulus klokkeklar på at ånder / himmelske vesener såvel som sjeler / jordiske vesener har reelle, fysiske kropper -- bare andre type kropper: det han kaller "åndelige kropper". (At åndevesener har fysiske skikkelser er ikke noe forbeholdt paulinsk teologi og tankegang. I Johannes-evangeliet snakker Jesus om sin egen Far, Gud selv, som en Ånd og samtidig en person med en fysisk, synlig skikkelse; jf. Joh 4,24 og 5,37.) For å forstå hva Paulus mener med sjelelige og åndelige kropper, må man se på hvordan han og andre forfattere i NT brukte de greske glosene psychikos og pneumatikos: Psychikos blir brukt i NT om den sanselige delen av menneskets natur; dvs. det i mennesket som responderer til den sansbare verden. Det innebærer alle sansene og de grunnleggende kroppslige funksjonene og instinktene i mennesket (smak, lukt, syn, berøring, hørsel, sult, osv.). Ordet oversettes ofte som sjelelig, menneskelig. (Kilde) Pneumatikos blir brukt i NT om det immaterielle ved mennesket -- tankelivet/intellektet, følelseslivet, samvittigheten, viljen -- det som responderer til ideer, konsepter, informasjon, bevissthet og i aller største grad Guds Ånds altomfattende virksomhet. Oversettes ofte som åndelig, (drevet) av Ånden. (Kilde) Paulus' "åndelige kropp" og dens implikasjoner I lys av dette kommer jeg fram til følgende: "Sjelelige kropper" er en betegnelse som Paulus bruker for menneskets nåværende legemer som opererer på et sjelelig nivå, som er et grunnleggende, simpelt nivå hvor kroppen og alle dens funksjoner for det meste styres av kroppslige instinkter og de fem sansene. "Åndelige kropper" er en betegnelse som Paulus bruker om de oppstandnes nye kropper, som er finjusterte (fysiske) legemer som opererer på et åndelig nivå, som da er et høyere og mer komplekst nivå hvor individets åndelige natur (vilje, tanke) har fullstendig og absolutt kontroll over hele kroppen og alle dens funksjoner og prosesser og instinkter. Dette er for meg den eneste logiske slutningen av en konsekvent og streng lesing av Det gamle og det nye testamente når det gjelder menneskelig tilværelse nå og i fremtiden. Bibelen omtaler ikke åndeverden, Gud eller menneskesjelen som noe abstrakt/immaterielt som eksisterer uavhengig den fysiske verden. Både åndeverden, Gud og menneskesjelen fremstilles som konkrete realiteter med konkrete uttrykk i en fysisk verden. Også Guds bolig i himmelen beskrives i konkret detalj i Åpenbaringsboken 21, som en by med gater, porter, mur, trær, vann. Paulus' innblikk i forskjellene og likhetene ved sjelelig eksistens og åndelig eksistens, gir mange viktige indisier på hvordan bibelortodokse troende burde forholde seg til det åndelige/overnaturlige. Noen av disse er følgende: Åndeverden som mange ser på som immateriell og udefinerbar, er i det bibelske verdensbildet like naturlig og fysisk konkret som den delen av verden vi nå kan observere og sanse med våre fem sanser. Med andre ord, overnaturlige vesener / åndevesener kan ikke forstås av bibeolrtodokse som "magiske" eller immaterielle, men som konkrete entiteter som også opererer i tråd med Guds lover i kosmos (dog på et mer komplekst nivå enn det som mennesker hittil har forstått). At de fremdeles er usynlige kan forklares rent filosofisk ved hjelp av et multidimensjonelt univers: Ta f.eks. mennesker som genuint hører stemmer eller som er vitne til skikkelser eller objekter som dukker opp og forsvinner igjen i løse luften, eller objekter som tilsynelatende beveger seg av seg selv. Liknende fenomener finner man i Bibelen såvel som i moderne tid. Fra vårt menneskelige, fem-sanselige perspektiv kan det virke som at disse fenomenene og vesenene er immaterielle av natur. Men fra et flerdimensjonalt perspektiv der universet forstås som et rom med flere dimensjoner enn de tre vi eksisterer i og med vesener i høyere dimensjoner eller i høyere "frekvenser" enn vår egen, ville slikt som spontane observasjoner av objekter/vesener og teleportering være fullt mulig å forklare. Overnaturlig for oss og vårt utgangspunkt, ja, men ikke nødvendigvis unaturlig. Se denne illustrasjonen. I Bibelen finner vi åndevesener slik som engler og enda Gud selv skifte form og opptre som mennesker (jf. 1 Mos 18-19). Dersom åndevesener er vesener med konkrete kropper, hvordan er det da mulig for dem å endre form og utseende? Paulus' utleggelse om sjelelige og åndelige kropper gir svaret på det. Åndelige kropper må forstås som legemer som i større grad enn våre kan påvirkes, styres og manipuleres av et vesens egen ånd (vilje/tanke). Ukjent for oss sjelelige hvor kroppen vår bare til en viss grad kan kontrolleres av viljen og tankene våre -- men ikke nødvendigvis en umulighet. (I Romerne 8,10 sier Paulus dessuten at menneskets nåværende kropp av naturen er åndelig død (les: ikke-responsiv) grunnet synd (= brudd av Guds åndelige lover). Akkurat slik som brudd av Guds fysiske lover fører til ens fysiske forkrøpling/degenerasjon og i verste fall død, lærer Bibelen at brudd av Guds åndelige lover (kjærlighet til Gud og ens neste) fører til åndelig forkrøpling/degenrasjon og død. At menneskers kropper er åndelig døde grunnet synd, betyr da at kroppen ikke lenger instinktivt responderer til det åndelige, som inkluderer (1) menneskets egen ånd -- viljen, samvittigheten, karakter, og (2) Guds Ånd, eller Guds vilje/karakter/innflytelse. Når Paulus sier at kroppen er åndelig død, men ånden levende (Rom 8,10), betyr det da at man som et syndig, men gudfryktig menneske har viljen og ønsket om å leve godt og riktig og fornuftig (dvs. i harmoni med Guds vesen/karakter), men at kroppen grunnet degenerasjon ikke automatisk opererer etter ens ønske. Kroppen ignorerer og motarbeider ens egen vilje (og Guds vilje), med andre ord.) Løftet om oppstandelsen er, ifølge Paulus, løftet om en ny kropp, en åndelig kropp. Fra hva jeg har studert, er dette ifølge Bibelen en fysisk kropp som ikke kjører på naturens "autopilot", dvs. på sanselige instinkter, men som helt og holdent styres av ens egen ånd -- ens vilje, tanke. En kropp som er "powered by spirit" istedenfor "powered by nature". Noen av de logiske implikasjonene som jeg har funnet av det å ha en åndelig kropp, er ganske utenomjordiske og vil kanskje virke litt useriøse: En kropp som er et fullkomment uttrykk for ens personlighet, karakter og sinnsliv; En kropp som responderer instinktivt etter ens vilje/tanke; En kropp som kan operere og forflytte seg ved tankens fart; En kropp som kan formes og opptre etter ens egen vilje. Dette virker kanskje mer som fantasifull tankeflukt enn seriøs teologi. Likevel må det sies at en finner alle disse egenskapene ovenfor hos åndevesener i Bibelen (gode og onde engler, den oppstandne Jesus, og Gud selv). Mange observasjoner utenfor Bibelen kan også vitne om at flere slike "metamorfiske" egenskaper ofte forekommer i det paranormale. I Matteus-evangeliet sier Jesus til saddukeerne (en jødisk sekt som ikke trodde på åndeverden) at de frelste etter oppstandelsen "er som engler i himmelen" (Matt 22,30). Som etterfølger av Jesus delte Paulus også dette synet, og fra sin egen innsikt legger han til i sine brev til de kristne at Guds barn skal få en kropp lik Jesu himmelske legeme (1 Kor 15,48-49; Fil 3,20-21). Oppstandne mennesker vil, ifølge Bibelen, dele de samme overnaturlige egenskapene som Guds engler og Guds Sønn som man leser om i Bibelen. Konklusjon Paulus sammenlikner døden og oppstandelsen av frelste mennesker med frø som legges i jorden en stund for så å bli en plante. Legemet som dør og blir borte kan ikke sammenliknes med legemet som står opp, likesom frøet ikke kan sammenliknes med planten det gir. Planten er det sanne uttrykket av hva frøet virkelig er på innsiden. Den åndelige kroppen som de frelste vil få vil være det sanne uttrykket av hvem de er innvendig. Det finnes ikke noe mer passende bilde på Paulus' avhandling om sjelelig og åndelig eksistens, om døden og om oppstandelsen, synes jeg. Personlig tror jeg Bibelen er inspirert av Gud og at de bibelske forfatterne hadde rett i deres fremstilling av mennesket og verden. For meg var det overnaturlige lenge en magisk idéverden som jeg ikke kunne fatte eller forholde meg til. Nå har jeg et helt annet syn på det og på Gud og på naturen som makes sense og som faktisk gjør at jeg genuint verdsetter Bibelen og det åndelige, og ikke minst Gud selv. Gud har laget et univers som er mer komplekst og med flere muligheter enn det vi kan fatte. Himmelen er ikke lenger bare en sky. Himmelen er det virkelige livet der vitenskap og (ut)forskning og oppdagelsesreiser vil nå helt nye dimensjoner, bokstavelig talt. Hvor friheten vil være ubegrenset, og mulighetene like store som universet selv. ". . . I am only a child playing on the beach, while vast oceans of truth lie undiscovered before me." - Isaac Newton
  21. Jeg leste for en stund siden en veldig interessant brevveksling i boken Brev fra en skeptiker som jeg ville dele her. Denne boken består av en brevveksling mellom en far (som er ateist) og en sønn (som er teolog) som strakte seg over tre år og som førte til at faren til slutt ble en kristen. For å få med litt sammenheng starter jeg halvveis ut i sønnens brev datert 29. mai 1989 ...Hvis Bibelen har rett pappa, er ikke menneskets frie vilje, den eneste frie viljen som er blitt skapt. I universet finnes utallige åndelige frie vesener. De er ikke av fysisk karakter slik som oss, ihvertfall ikke slik vi forstår begrepet "fysisk". Jeg vet dette virker latterlig på deg, men du skal ihvertfall vite at dette synet på virkeligheten har vært delt av nesten hver eneste kultur som har eksistert i vår verden fra begynnelsen og frem til denne dag. Kanskje hindrer vår "opplyste" vestlige vitenskapelige tankegang å forstå noe andre folk alltid har forstått opp gjennom hele menneskehetens historie. Vår materialistiske verdensanskuelse hindrer oss kanskje i å se krefter som andre kulturer ser i virksomhet hver dag. Det bibelske begrepet for disse vesenene er "engler" eller "demoner" - men nå må du for all del ikke få noen forestilling om bevingede, hvite harpespillere eller monstre med horn som fekter med høygafler. Ingenting i Bibelen underbygger slike tåpelige oppfatninger og forestillinger. Disse vesenene kalles også for "makter" og "myndigheter", noe som først og fremst gir inntrykk av at de er "åndelige krefter" og ikke legemlige vesener. I hvert fall ligger det i den kristne forståelsen, grunnlagt på Skriftens ord, at disse vesenene - i likhet med oss - er personlige og frie, og noen av dem bruker denne friheten til å tjene det onde - også det i likhet med oss. Disse onde åndelige kreftene - "demonene" er nå i krig mot Gud og alt som er godt, og jorden er slagmarken. Kanskje er den til og med bare ett av flere steder der slaget raser. Det finnes nok av belegg i Skriften for å si at disse vesenene hadde langt større evne til å elske enn vi mennesker har. Men tilsvarende hadde de langt større iboende muligheter til å gjøre det onde. Som du sikkert har hørt, var "Lucifer" en gang den skjønneste og mest fullkomne av alle Guds skapninger. Jeg tror det innebærer at av alt som var skapt, hadde han fått tildelt større evne til å elske. Men slik han er nå, er han ren å skjær ondskap. Han er en Hitler i kosmisk målestokk. Og hans evne til å påvirke, både andre "demoner" og oss, er enorm. (Tenk på dette forholdet mellom kjærlighet og ansvar som jeg tok opp i brevet den 11. april). Det kristne synet er altså at jorden bokstavelig talt er blitt beleiret av en kraft utenfor den selv. Dette er en ren ondskapens kraft, som påvirker alt og alle på denne jorden. Skaperen er ikke lenger den eneste innflytelsen vi utsettes for. Det er derfor denne jorden på den ene siden kan være så utrolig vakker, og på den annen, så ubeskrivelig, marerittaktig ond. Vi lever, hver enkelt av oss og sammen, midt oppe i en motsetning av ondt og godt. Verdens skjønnhet kan ikke ha blitt til av ren tilfeldighet, men det onde kan heller ikke være her som følge av en god plan og hensikt. Det er jo dette "det ondes problem" dreier seg om. Jeg hevder altså at jorden er en slagmark. Akkurat som Normandie under den andre verdenskrig er vi fanget inne i kryssilden, men denne gangen er det et kosmisk slag. Og du vet at på slagmarken skjer alle slags grusomme ting. I en slik situasjon blir alt et mulig våpen, og enhver person et mulig offer. Og det er derfor Bibelen sier at hele universet er i en tilstand av kaos (Rom 8). Jeg vil ikke et øyeblikk forsøke å gi meg inn på å forklare hvordan disse demoniske kreftene herjer med naturen - Bibelen er helt taus om dette. Men det er min dypeste overbevisning at alt ondt som ikke kan tilskrives skapelsens nødvendige begrensninger, eller menneskers onde vilje, skyldes viljen til slike vesener. Til sjuende og sist blir vi alle på en eller annen måte denne krigens ofre. Jeg antar du har vondt for å svelge disse tankene. Jeg hadde i sin tid også store problemer med å godta noe slikt. Men nå aksepterer jeg dem som sannheter fordi dette er en del av det Bibelen lærer, og jeg har mange grunner for å hevde at den er sann. Det er bare den som gir en forklaring på at det kan eksisterer en allmektig og fullkomment kjærlig Gud sammen med "det naturlige onde i verden". Jeg har også mange andre grunner for å tro på denne Gud. Jeg ønsker å dele disse positive tankene med deg, og dessuten besvare spørsmålene dine. Jeg er spent på hvordan du reagerer på alt dette. Med håp Greg 6. juni 1989 Kjære Greg, Du store min tid. Dette var litt av en dose å få. Som du helt riktig antar finner jeg det meste av dette svært lite troverdig. Jeg kan nok godta det du skriver om skapelsens begrensninger, men denne djevelgreia blir for søkt. Jeg er imidlertid enig i at denne verden står frem mer som en slagmark enn et kunstverk fra en kjærlig og allmektig Gud. Hvis mennesker skal tro på en slik Gud, må de også tro på denne "kosmiske konflikten" du skriver om. Men for meg er dette bare enda et tegn på at gudsbildet ditt er helt på jordet. Jeg har likevel flere spørsmål hvis du ikke allerede er gått trøtt av meg. Først lurer jeg på hvordan en mann som deg med toppeksamener fra Princeton og Yale (to svært berømte, såkalte liberale, amerikanske læresteder) virkelig kan gå hen og tro på usynlige åndsmakter som engler og demoner. Tanken om at det finnes usynlige skapninger som kan påføre vår verden godt eller ondt, lyder mer som middelaldersk overtro eller snarere noe som er tatt ut fra Star Wars. Et annet spørsmål er dette: Hvorfor i all verden skulle Gud skape Satan i det hele tatt? Du kommer trolig til å svare at Satan ble ond av egen fri vilje, men hvis han ble skapt så vidunderlig, hvordan kunne han da gjøre slike dårlige valg? Dårlige mennesker gjør dårlige valg - det er derfor de er dårlige. Gode mennesker gjør gode valg - det er derfor de er gode. Hvordan kunne Satan gjøre et slik elendig valg hvis han var så god, og som en følge av dette valget utrette så mye ondt? Når jeg tenker etter, gjelder det samme for mennesker. Hvordan kan det ha seg at alle Guds mennesker, som opprinnelig ble skapt til å være gode og gjøre godt, er så dårlige? Du har forsøkt å unnskylde Gud for en del av naturkatastrofene ved å vise til hvor ukjærlige og egoistiske menneskene er, og det er jeg enig i, men nå lurer jeg på om denne unnskyldningen kan ha noe for seg. Det var jo han som skapte oss, ikke sant? Det var han som ga oss den naturen vi har. Er det ikke dermed han som må lastes for dette? Enda en sak til slutt. I den katolske kirke ble jeg opplært til å tro at himmelen er et permanent og evig sted. Det vil si at når du en gang er kommet dit, er du der for alltid. Men Satan var jo i himmelen, og likevel falt han og ble kastet ut av himmelen. Tror du mennesker også kan velge det onde når de en gang er kommet dit? Og hvis de ikke kan det, hvorfor i helvete skapte ikke Gud oss til å være der en gang for alle og sparte oss for smerten ved dette jordelivet? Jeg antar at jeg fortsatt lurer på hvorfor Gud må ta risikoer. Det virker som om hvert spørsmål fører til ti nye. Føler du at vi kommer noe sted med dette? Ikke at det gjør meg noe. Hjernen min har ikke arbeidet så mye på årtier, og jeg nyter det. Men jeg lurer på om du går trett av det. Hvis du gjør det, forstår jeg deg svært godt. Mange kjærlige hilsener Pappa 18. juni 1989 Kjære pappa Tro ikke et eneste sekund at jeg går lei av spørsmålene dine. Jeg elsker dette! Selv om jeg ikke lykkes med å gjøre en predikant ut av deg med mine uopphørlige anstrengelser, synes jeg dialogen vår er svært verdifull, uansett hvor mye krefter og tid vi måtte legge i den. Men det angår ikke saken fordi jeg vet at før eller senere kommer du til å tro. Det skal du få se. Nå til spørsmålene dine. For det første forstår jeg at denne "kosmiske konflikten" kan virke som en stjernekrig for deg. Det var også slik jeg tenkte om det en gang. Men nå gir dette svært god mening for meg. Hvorfor er det så usannsynlig at det finnes "åndelige vesener"? Hvorfor er det så mye vanskeligere å forestille seg ikke-fysiske, personlige vesener enn fysiske, personlige vesener? Hvorfor skal vi utelukke muligheten for at det finnes andre vesener med personlighet og bevissthet når det eksisterer vesener med en bevissthet som oss - et faktum som er bemerkelsesverdig i og for seg. Jeg antar at det som får oss til å oppleve det som science fiction, er alle de tåpelige fremstillingene av engler og demoner vi er vokst opp med. Men dette jeg snakker om, har ingenting med tegneserier å gjøre. Er det ikke slik at jo mer kunnskap vi får om universet, desto merkeligere blir det? Kvantefysikken forsker på et område av universet som er "bakenfor" atomene, på bestanddeler som er mindre enn dem. Ikke nok med at et foton, et nøytron, en kvark er helt usynlige bestanddeler, men vi klarer ikke en gang forestille oss hva disse ser ut som. Vi klarer bare å formulere funksjonen deres ved hjelp av matematiske ligninger. Det meste av den såkalte virkeligheten er vi faktisk ikke i stand til å se. Det er alltid overveldende å tenke på at akkurat nå går det radiobølger som bærer musikk eller stemmer, rett gjennom meg. Men vi ville aldri ha visst om det hvis vi ikke hadde radioer. Derfor synes jeg ikke det er så sprøtt å hevde at det finnes vesener vi ikke kan se. Derfor er det heller ikke så usannsynlig at slike vesener kan være onde eller gode. Hvis universet er bebodd av moralske fysiske skapninger, hvorfor ikke like gjerne av en slags vesener som er av ikke-fysisk art? Jeg hadde selvsagt aldri trodd at slike vesener fantes uten å ha en god grunn for det. Jeg må jo innrømme at i vår moderne vestlige kultur virker det mildt sagt rart å stå for et slikt verdensbilde. Men jeg mener jeg har bevismateriale som støtter et slikt syn fordi det finnes gode grunner for å tro at Jesus er Guds sønn, og at Bibelen er Guds ord. Vi må også komme inn på disse grunnene en gang. Hvis disse to autoritetskildene hevder at verden og menneskene blir påvirket av åndelige krefter, vil det faktum at jeg tror på disse autoritetene, også være grunnlaget for min tro på at disse åndelige kreftene eksisterer. Likevel skylder jeg deg - og meg selv - å ta tak i disse spørsmålene du forståelig nok reiser, før vi vurderer grunnlaget for sannhetsgehalten til disse autoritetene, altså Jesus og Bibelen. Du har en serie med gode spørsmål som henger nøye sammen. Derfor skal jeg prøve å besvare dem i en sammenheng. Så langt jeg forstår, er det sentrale spørsmålet ditt hvordan en god skapning kan velge det onde. Dette ligger bak spørsmålet ditt om Satans fall og om en menneskehet som ikke kan la være å synde. Det ligger også bak spørsmålet om himmelen. Vi antar at i himmelen vil innbyggerne være fullkomment gode og vil derfor alrdi falle i synd. Så hvorfor i all verden skapte ikke Gud oss i en slik tilstand helt fra begynnelsen? Jeg ser det slik: Kjærligheten krever frihet, noe jeg har skrevet i et tidligere brev. Kjærligheten må velges. Og jo større mulighet eller evne til kjærlighet, desto større er muligheten for det onde. Jeg tror vi er enige om dette. Men jeg tror ikke dette innebærer at kjærligheten alltid vil være skjør og spinkel. Vi har nemlig en klar tendens til å bli de valgene vi tar. Jo mer vi velger noe, desto mer blir vi dette vi velger. Vi er alle midt oppe i en prosess der identiteten og karakteren vår befestes av valgene våre. For hvert eneste valg vi tar, trekkes vi stadig sterkere i den retningen dette valget går. Hvis vi observerer mennesker rundt oss, vil vi se at dette stemmer. Jeg kjente en gammel dame som var det hesligste, mest bitre og ondskapsfulle menneske jeg noensinne har truffet. Men jeg ble fortalt at hun som ung kvinne var vakker, sjarmerende og omgjengelig. Men da hun var 19 år gammel, stakk forloveden hennes av gårde med søsteren, tre dager før bryllupet. Naturlig nok ble hun både ydmyket og såret. Men det mest tragiske ved dette var at hun valgte å være hatefull og utilgivende både mot søsteren og eksforloveden resten av livet. Selv om søsteren var svært lei seg for det hun hadde gjort, og ved flere anledninger over en periode på 50 år forsøkte å skvære opp i saken, var damen ikke til å rikke. Og for hver gang hun bestemte seg for å avvise kjærlighet og bønnen om tilgivelse, muret hun seg stadig sterkere inne i en festning av bitterhet. Til slutt var det ikke lenger mulig for henne å snu. Bitterheten og hatet preget til slutt hele henne og synet hennes på livet. Det er slik med alle negative følelser som vi nærer over en lang periode. Hun ble hatet sitt. Hun ble bitterheten sin. Kraften i avgjørelsene til denne damen gikk bare en vei og var ikke lenger mulig å snu. Til slutt valgte hun det ikke, hun kunne ikke lenger velge noe annet! Alt det gode Gud opprinnelig hadde skapt henne til å bli, ble nå fortært av den hatets vei hun gang på gang hadde valgt å følge. Det som begynte med et valg, ble til slutt hele hennes natur. Slik tror jeg det er på alle områder i livet. Jo mer vi velger noe, desto vanskeligere er det å velge noe annet. Vi blir til slutt befestet i valgene våre - vi kan ikke velge noe annet. Personlighetens utvikling i en bestemt retning lar seg til slutt ikke stoppe. Vi skaper karakteren ved beslutningene vi tar, og i sin tur utøver karakteren stadig sterkere innflytelse på valgene. Slik er selve naturen til skapte, frie vesener, og jeg klarer ikke å se hvordan det kunne vært annerledes. Jeg antar at ordtaket om snøballen som ruller nedover en bakke, sier mye om livet. Snøballen får større fart, jo større og tyngre den blir. Det som gjelder det onde, er også tilfellet med det gode og kjærligheten. Det var en gang da jeg måtte velge å elske Shelley, og det fantes en stor mulighet for at jeg ville velge å ikke elske henne, eller at hun ville velge å ikke elske meg. Det var en slags "prøveperiode" - kall det gjerne "oppvartning". Men for hver gang vi valgte kjærligheten, ble det samtidig mindre nødvendig å velge den. Muligheten for ikke å elske hverandre ble stadig mindre. Og selv om kjærligheten for henne opprinnelig er valgt på fritt grunnlag, er den nå også blitt en del av min natur. Og denne snøballen fortsetter også å rulle. Kjærligheten må alltid begynne i frihet - men målet er at den skal bli ufri. Å være ute av stand til ikke å elske, er den høyeste form for frihet i kjærligheten. Det er derfor Gud er fullkomment fri, og likevel sier Bibelen at Han kan ikke synde. Men fordi Han er fra evighet til evighet, har Han aldri hatt behov for noen "prøveperiode" for å komme dit. Derfor ser jeg det slik, pappa: Alle skapninger som Gud velger å dele kjærlighet med, må gå gjennom en "prøveperiode" - en periode hvor de velger å elske eller ikke elske. Derfor kunne de ikke bli "skapt i himmelen". Men når de en gang har vært gjennom denne perioden med valg - det er avhengig av deres natur hvor lang tid de trenger - blir de til slutt befestet i valgene sine. Det er dette som menes med himmel og helvete. Det er slik "forevigelsen" av et menneskes karakter skjer. Lucifer var den største av alle skapninger, ikke på grunn av hvem han faktisk var, men på grunn av hvem han hadde mulighet til å bli. Hans storhet lå i hans enorme kapasitet til å elske. Men samtidig innebar denne utrustningen også en ufattelig mulighet og evne til å pønske ut ondskap. Og det var en eneste beslutning som startet prosessen som til slutt utgjorde den enorme forskjellen. Ulikheten mellom Hitler og mor Teresa begynte et eller annet sted med ett eneste valg. Slik jeg ser det, var det også den typen "godhet" menneskeheten opprinnelig ble skapt med. Det er dette den bibelske beretningen om Adam og Eva dreier seg om. Vi hadde, og har, fortsatt muligheten til å bli vesener som kan utvise ufattelig stor kjærlighet. Men det innebærer samtidig at vi hadde, og har, muligheter i oss til å utvikle oss til vesener som kan stå bak ufattelige ødeleggelser og enorm lidelse for andre. I stor grad er det vi selv som gjør oss til det ene eller det andre. La meg avslutte med dette, pappa. Denne snøball-effekten som gjelder for hvert enkelt menneskeliv, er virksom også for samfunn, kulturer og for hele menneskeheten samlet. Det vi alle kan se med egne øyne, og det Bibelen også klart lærer, er at menneskeheten nå befinner seg langt nede i fjellsiden - men "snøballen" ruller i gal retning. Du spurte hvordan hele menneskeheten kunne være så fullstendig på villspor og gjøre så mye vondt og galt. Dette er grunnen. Ondskap avler ondskap, både individuelt og kollektivt. Det er dette som i kristen språkbruk kalles for "arvesynd". Skriftens budskap er at vi alle, både individuelt og kollektivt, er kommet for langt til å klare å snu og til selv å kunne klare å bli slik Gud hadde tenkt vi skulle bli. Vi klarer ikke å få det rett med Gud på egenhånd, med hverandre, og i hvert fall ikke med oss selv. Vi trenger en ny start, en ny skapning - blanke ark om du vil. Og ifølge evangeliet er det dette Gud har gitt oss i Jesus Kristus. Han ble menneske, levde sitt liv og døde på korset slik at vi kunne bli forsonet med Gud og dermed få et nytt liv - Guds liv. Og det er tilgjengelig for alle som vil tro. Den eneste måten å bli de menneskene fulle av liv, glede og fred som Gud skapte oss til å være - og den eneste måten vi kan bli grunnfestet og foreviget i denne tilstanden - er ved å ta imot dette livet som en gave. Og denne gaven får vi når vi kommer inn i et personlig forhold til Jesus Kristus. Grunnen til at jeg aldri blir trett av denne dialogen med deg, er at jeg så inderlig gjerne skulle oppleve at du kom inn i dette forholdet og fikk del i det nye livet. Jeg er glad i deg Greg
  22. Mange her inne elsker å prate i det vide og brede om "de store spørsmål" og jeg er selvfølgelig en av dem. Det ironiske med dette er at "de store spørsmål" kanskje er det området der det ikke burde finnes så mye som et snev av tvil om at hele muligheten for å si noe som helst alltid har vært og fremdeles er totalt utelukket. Som kjent er det en forskjell på å si noe og å prate. Om man ikke kan si noe kan man i det minste prate. Og skal man først prate kan man like gjerne gjøre prosessen maksimalt gledelig. Kanskje man kan prate om den ene tingen alle mennesker i hele verden har til felles angående "de store spørsmål": At vi ikke på noen måte har noe i fjerneste nærheten av peiling på noen av dem.
  23. Etter å ha ødelagt min egen tråd med spam, fant jeg ut at jeg ville lage en ny tråd, hvor jeg skal prøve å "lede" tråden en del bedre, i at jeg ikke skriver alt mulig bullshit jeg til enhver tid tenker (selv om jeg sikkert blir å gjøre det også). Som en innledning til tråden: Vi alle lever liv, ja vi lever hvert vårt liv, vi er individer, og kun vi selv kan vite hva vi alltids gjør, og hvorfor vi gjør det. Vi lever i helt subjektive verdener, og vi kan ikke en gang vite om det er en objektiv sannhet, da vinkelen vår for alltids vil være subjektiv. Derfor er det på mange måter vi selv som gir vårt liv mening, det er vi selv som opplever alt vi gjør, ikke noen andre. Etter å ha levd en del år på denne kloden, begynner man å få en del ting man "tror" på, og dette tror jeg er helt uungåelig om man skal kunne navigere seg gjennom hverdagen. For å kunne ta en avgjørelse må man tro på noe, om man ikke er super spontan (men da må man igjen tro på at det er bra å være spontan) eller tror i noe tilfeldig slik som terninger (som også blir å tro på noe). Man må nesten lage sitt eget kart å navigere seg etter. Tenkte denne tråden kunne være i forhold til å kunne diskutere filosofi generelt, og ikke nødvendigvis måtte lage en ny tråd om man kom på noe halvgenialt mens man tok oppvasken. I motsetning til den forrige tråden, skal jeg prøve å skrive bedre poster nå, og ikke bare spy ut rare tanker når jeg tror alt jeg sier er gull verdt. Selv om det ikke alltids blir til å unngå. Angående krav til tråden; - ingenting er for stort eller smått. - ingen ren vitenskapelig diskusjon selv om vitenskapen må tas høyde for. - ingen krav til at må skrive så mye i hver post, ta heller å spør. Men, heller ikke lov (slik som jeg har holdt på litt for mye), å spamme ned tråden med drit. - jeg har troen på demokrati, så jeg har troen på at folk kan. Jeg liker å se på mine tanker som verktøy, de skaper hvem jeg er. Kun gjennom å tenke høyt kan man nå høyt, og er jeg i en langvarig nedperiode har det nok også en del med mine tanker å gjøre. Hva er dine tanker rundt temaet, eller dine tanker rundt livet generelt? Ingenting er for stort eller smått for å ikke kunne diskuteres her .
  24. Hei. Skriver ny førstepost. Da jeg tenkte å klargjøre formålet med tråden. Vi alle lever liv, ja vi lever hvert vårt liv, vi er individer, og kun vi selv kan vite hva vi alltids gjør, og hvorfor vi gjør det. Vi lever i helt subjektive verdener, og vi kan ikke en gang vite om det er en objektiv sannhet, da vinkelen vår for alltids vil være subjektiv. Derfor er det på mange måter vi selv som gir vårt liv mening, det er vi selv som opplever alt vi gjør, ikke noen andre. Etter å ha levd en del år på denne kloden, begynner man å få en del ting man "tror" på, og dette tror jeg er helt uungåelig om man skal kunne navigere seg gjennom hverdagen. For å kunne ta en avgjørelse [/b]må man tro på noe[/b], om man ikke er super spontan (men da må man igjen tro på at det er bra å være spontan) eller tror i noe tilfeldig slik som terninger (som også blir å tro på noe). Jeg liker å se på mine tanker som verktøy, de skaper hvem jeg er. Kun gjennom å tenke høyt kan man nå høyt, og er jeg i en langvarig nedperiode har det nok også en del med mine tanker å gjøre. Hva er dine tanker rundt temaet, eller dine tanker rundt livet generelt? Ingenting er for stort eller smått for å ikke kunne diskuteres her . Gammel førstepost:
  25. Hvordan vil f.eks. kristne eller muslimer idag forklare at enkelte er født i forskjellige religioner, eller i noen tilfeller født inn i en ateistisk familie. Hvis en person er født inn i f.eks. en svært kristen familie, ville ikke denne personen ha en enormt mye større sjanse til å nå himmelen enn f.eks. meg, som er født inn i en ateistisk familie? Vil ikke gud på forhånd gi "handicap" til dem som er født i en kristen familie? Er det en del av "Guds rettferdighet"?
×
×
  • Create New...