Søk i nettsamfunnet

https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/P47G0p/tenaaringer-vipps-raner-tenaaringer-er-det-smart-aa-anmelde-eller-tryggere-aa-la-vaere Enten så får man bure dem inne, eller så får man gi dem juling. Og all denne latterlige unnskyldinga om at de har det vanskelig hjemme kan man dra lenger ut på landet med. De er tenåringer som hauser opp hverandre, og tenåringer som hauser opp hverandre og forteller at ting er ufarlig har mye større innvirkning på hva de finner på enn hva slags hjem de kommer fra. Spesielt når det faktisk viser seg være nærmest risikofritt. Jeg husker da selv hvordan det var å skulle prøve være kul foran gutta. Det gjør vel mange menn? Det er da plenty av misbrukt og fattig ungdom som oppfører seg fint mot jevnaldringer! Det er faktisk mye vanligere bli apatisk, jeg er skeptisk til dårlige-hjem-forklaringa. Det er mange stier å gå, og det må da for svarte gå an å gi disse pøblene noen skikkelige slags konsekvenser som svir nok til at man tenker seg om neste gang? God gammeldags offentlig ydmykelse er ikke forakte, og det er jo akkurat dette de utsetter andre for. For å ikke snakke om traumene med tilhørende velbegrunnet angst. De ødelegger jo faktisk fremtiden til unge mennesker! Dette er f ta meg ikke bra nok. Om disse smådjevlene prøver seg foran meg noen gang får det stå til; får jeg tak i beina på en, tar jeg ham og denger de andre. Så får det heller våge seg om jeg blir liggende å blø ihjel; det skal da ikke være risikofritt å løpe rundt hver dag som en tulling med kniv og rane folk? Er samfunnet vårt så svakt? Det vil jeg virkelig si dere; grip inn og prøv å få med folk rundt. Midt i Oslo må det da være 20-30 mann som kan komme ta disse nepene? Han terrorist-idioten med automatgevær ble jo lagt i bakken av forbipasserende, da må det da gå an få grepet på noen tenåringer. Ser de alle rundt dem vender seg mot dem, blir det ikke mye til ran.. Og om vi virkelig vil bruke ressursene våre riktig; gi hver og en av disse toskene en mentor til å holde dem i øra, hver dag, til de virkelig er blitt produktive medlemmer av samfunnet. Det er mye billigere enn all kriminaliteten og djevelskapen de vil stå for når de blir voksne tullinger... Da blir de gjerne 30 og 40 før de skjønner hvor lite de har igjen for å skulle være beinhard ransmann/gjengster... Det er også et problem at de går i konstant hasjrus; cannabis tåker det til og gjør at de tenker enda kortere enn vanlig, nærmest bare fra minutt til minutt. Rimelig sikker på at hasj er et større problem enn voldelige fedre, i relasjon til ransungdom. Og det her snitchetullet; det må det da gå an å snakke med ungdommen om. Hva er verst; traumatisere folk for livet, eller å si fra om dem som gjør det? Dere er ikke i Detroit nå, dere er i Norge. Og i Norge så lever vi i solidaritet med hverandre og dritsekken er den som pisser på andre, stjeler, raner og lyver. Og snakker om å tyste! Politiet må inn på skolene å fortelle hva slags ødeleggende traume dette er for ransofferet, og virkelig snu alle skikkelige ungdommer mot det hjørnet at det er ransmenn som skal ha bank! Ikke "tystere". Dette er jo ikke en gang tysting. Å tyste kan man per definisjon bare gjøre som deltaker i kriminaliteten, ikke som offer.. Og det sier jeg dere! De raner ungdom i dag, men i morra så kommer de til å rane eldre. Og barn. Bare i går rana de to tretten år gamle jenter på Lillestrøm. Jeg skal ikke påstå at jeg vet nøyaktig hva som skal til, men akkurat nå virker det jo som ingen gjør noe! Kom gjerne med forslag til løsninger.

Jeg er en 19 år gammel student og har nylig flyttet til Oslo, og jeg trenger å få tak i en deltidsjobb ettersom studentlånet ikke er tilstrekkelig for å dekke leien. Jeg har nå søkt aktivt i rundt 2 uker (rundt 20 søknader) og tilpasser enhver søknad til stillingsbeskrivelsen. Har arbeidserfaring fra å ha jobbet i restaurant og bensinstasjon, i tillegg til frivillighetsarbeid. På noen stillingsannonser så står det at de holder intervjuer fortløpende, mens andre har søknadsfrist. Dessverre har jeg fått ingen svar så langt, og begynner å bli litt stresset over å ikke få meg jobb. Hvor lenge kan jeg forvente svar før jeg bør gi opp på en jobb? Noen råd eller tips ? (Gjerne trøst og!)