Søk i nettsamfunnet
Viser resultater for emneknaggene 'Norges Bank'.
Fant 2 resultater
-
I dag vil sentralbanksjef Ida Wolden Bache offentliggjøre en ny rentebeslutning. Det har tidligere vært signalisert at styringsrenten skal videre opp. Spørsmålet er bare hvor mye. Dette er en leder. Den ble først publisert på VG.no 18.08.2022. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen. Ved å heve styringsrenten forsøker Norges Bank å dempe den kraftige prisveksten. I juni var konsumprisindeksen 6,8 prosent høyere enn for et år siden, med en markant økning i løpet av den siste månedene. Ekstremt høye strømpriser i sør bidrar sterkt til inflasjonen, men prisene stiger raskt også på mat og andre forbruksvarer over hele landet. Situasjonen har foreløpig ikke ført til større arbeidsledighet her i landet. Ledigheten er faktisk den laveste på 14 år. Ubalanse i økonomien er ikke noe særnorsk fenomen. De samme problemene vi sliter med i Norge er langt større i de fleste andre land. I Storbritannia lå den årlige prisveksten på 10,1 prosent i juli, som er den høyeste inflasjon på 40 år. Den britiske sentralbanken satte opp styringsrenten med ytterligere 0,5 prosent denne måneden, men forventer likevel fortsatt inflasjon og et fallende bruttonasjonalproduktet i år. Flere internasjonale forhold forklarer at inflasjonen skyter fart i alle land, og at den økonomiske veksten uteblir i mange store industriland. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache på vei til pressekonferanse i juni, da styringsrenten ble satt opp med 0,5 prosentpoeng. Foto: Heiko Junge / NTB Krigen i Ukraina er en vesentlig årsak til at energiprisene er skyhøye. Store problemer med forsyningslinjene i internasjonal økonomi etter pandemien er inflasjonsdrivende. De enkelte lands regjeringer har begrenset handlingsrom for å løse slike store internasjonale kriser. Det finnes ingen raske og enkle nasjonale løsninger på globale utfordringer. EU-landene må, for eksempel, styrke samarbeidet for å hindre de verste utslagene av det som kan bli en kald og mørk vinter i Europa. Under pandemien, med lange perioder med nedstengning, var det fornuftig å øke den offentlige pengebruken for å hindre konkurser og massearbeidsledighet. Etter gjenåpningen står vi i en krevende overgangsfase. Rentene må settes opp for å hindre en overoppheting av økonomien. Ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2021 har 900 000 nordmenn ikke mulighet til å klare en uforutsett utgift på 19 000 kroner. Pris- og renteoppgangen i år vil forsterke problemene for svært mange husholdninger. Det bør være en prioritert oppgave for regjeringen å hindre at de økonomiske forskjellene øker og flere blir fattige på grunn av høyere renter og inflasjon. Mye tyder på at nordmenn flest forstår at den økonomiske virkeligheten har endret seg til det verre. Finans Norge, som i 30 år har målt nordmenns forventninger til egen økonomi, har aldri registrert en større grad av pessimisme. Norske forbrukere er i økende grad bekymret for sin egen økonomi i tiden fremover. Hvis bekymringen fører til at forbruket raskt går kraftig ned vil det skade norsk økonomi og føre til større ledighet. Det er derfor en krevende balansegang Norges Bank står overfor. De må stramme inn for å hindre inflasjonen i å vokse, men ikke så hardt at det fører til økonomisk nedtur. Vis full artikkel
-
Leder: Dette er ikke tiden for utskeielser
VG.no publiserte et emne i Diskuter artikler [Diskusjon.no]
Statsminister Jonas Gahr Støre vil stramme inn pengebruken. Han gjør rett i å forberede oss på vanskeligere tider. Dette er en leder. Den ble først publisert på VG.no 18.08.22. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen. Opphentingen etter pandemien ble ikke slik vi håpet. For da verden åpnet opp, korket det seg til mange steder på en gang. Samtidig skulle «alle» ha tak i energi for å starte opp produksjonen igjen. Og før krigsutbruddet begynte Russland å ta gassen sin i bruk som et våpen. Nå ser vi drivstoffpriser og kraftpriser som de fleste av oss ikke ville drømt om for et par år siden. I tillegg går de fleste andre priser også opp. Norges Bank satte torsdag opp renten. Folk flest ser lønnstillegget krympe. Det er klokt å forberede seg på trangere tider. Også her hjemme i Norge. I et intervju med VG varsler statsminister Jonas Gahr Støre kraftige innstramminger i neste års statsbudsjett. Han er ikke konkret på hvor han vil kutte, men sier at oljepengebruken skal ned. Og det er en riktig beskjed å sende ut nå til alle som har planer om å få realisert et nytt ekstravagant veiprosjekt eller drømmer om et kostbart signalbygg. VIL KNIPE INN, MEN FREDER STRØMEKSPORTEN: Jonas Gahr Støre vil bruke mindre oljepenger fremover. Foto: Harald Henden / VG Dette er ikke tiden for det. Vi mangler arbeidskraft. Norge går fortsatt så det suser. Men vi skal ikke kaste for mye bensin på det bålet. For i andre enden truer flere rentehevinger. Slik det er nå, bør regjeringen tvert om lete etter alle mulige steder å knipe inn. Ikke minst i staten. Det som kan utsettes, bør utsettes. Og aktivister og lobbyister må være forberedt på å få nei. En av forklaringene på at vi har havnet her vi er, er omfattende pengebruk, langvarige støtteordninger og lav rente under coronapandemien. Den feilen må vi ikke gjenta igjen. Vi ser for eksempel flere fallgruver nå som regjeringen er i gang med å utforme strømstøtte også til bedriftene. Det gjelder å finne ordninger som ikke forsterker problemene vi står i. Samtidig er strømstøtte til folk flest noe regjeringen må prioritere å bruke penger på også fremover. Strøm er en del av vår helt nødvendige infrastruktur. Om folk skal betale en tier for kilowattimen, sier det seg selv hvem som rammes hardest. Det er de som har minst fra før. Noe av det som tross alt har fungert bra i denne krisen, er samholdet i EU. Fremover vil det bli utfordret ytterligere av et uforutsigbart Russland som kan komme til å slå av og på energileveransene i vinter. Det de ønsker er å skape misnøye og splittelse. Og å presse Vesten til å gå tilbake på sine sanksjoner. Vi må stå sammen. Og det samholdet må smøres av klok politikk. Vis full artikkel