Filamu

https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/oppsigelse/endringsoppsigelse/

Ja, hvilken fase er dette vannet i f.eks?
Det er vel to grunner til at man gjør dette for vann, både det at man gjør det for alle andre ting, og det er teit med ett unntak, samt at man ønsker å være presis i vitenskapen. Jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig å forstå at det er en mer presis måte å gjøre det på. Selvfølgelig så skriver man vann i noen tilfeller også, men man låser seg ikke til kun en måte å kommunisere på.

Forurenset eller ei er irrelevant - i dagligdags tale betyr vann : flytende vann

 

"H20" er ikke lik "H2O (l)"

Tenkte det var de andre stoffene i vannet du tenkte på når du sa :" I og for seg, men dette vann er ikke det samme som det dagligdagse vann."

Nei, men på samme måte som at man mener flytende vann når man sier vann, så mener man sannsynligvis H₂O (l) når man ber om H₂O, rett og slett fordi det er den vanligste formen vi har tilgjengelig, men jeg ser hva du mener. Uansett er dette unødvendig kverulering som ikke har noe med det elgen prøvde seg med. Jeg vil si vi får nok kverulering fra han.

Edit:

Det jeg argumenter for er at man ikke bør bruke formlene unødvendig , for da må man også forklare hva de betyr.

Det må du også hvis du bruker ordet vann, og det er akkurat det formlene gjør, forklarer ordet vann. Hva formlene betyr er beskrevet i standardene "alle" kan.

I og for seg, men dette vann er ikke det samme som det dagligdagse vann.

 

Hvis jeg er tørst og ber noen hente litt vann til meg vil de i 95% av tilfellene hente et glass vann. De vil ikke komme med isbiter, eller en kanister med damp. Det ville jeg risikere hvis jeg ba om H20.

At vannet er svakt forurenset har ikke noe med det å gjøre, det er akkurat det samme vannet.

Du vil egentlig risikere det når du ber om H₂O også.

Når man vet hva vann er hvorfor må de noen spesifisere det med H2O.

Dette har jeg sett i enkelte artikler som omhandler vann

hadde det bare blir brukt nåe man snakker om formelen så er det forståelig , men det har også av og til blitt brukt i andre sammenhenger

 

Snakker man om andre ting som tungtvann så spesifiser man jo det

 

Er man virkelig så red for at noen ikke vet hva vann er for noe ?

 

 

Forresten hvilken farge har syre ?

Det fleste vil nok tro at det er en gul grønn guffe som bobler

Alle ting har en kjemisk formel, og noen ganger brukes de. Her argumenterer du nesten for å fjerne alle de kjemiske formlene fordi du syntes de er vanskelige. I vitenskapen presiserer man alt slik at vi slipper misforståelser.

Syrer har ingen felles farge. De aller fleste er blanke, altså ingen tydelig farge.

Det er ingen grunn til å tro at en syre skal boble uten at du tilsetter noe annet i den.

nei, men det kan tydeligvis disse forskerne

Nei, det kan de ikke. H₂O er den kjemiske formelen på vann.

Men hvorfor brukes de da ikke når ingen tilsier at man treger å la være ?

Skjønner jeg deg rett, så er det rett og slett det at det ikke er presist nok i mange tilfeller som gjør at man finner andre måter å omtale det på.

F.eks sier man ikke at vann fryser når det er kaldt, men at det fryser ved 0 °C (ved 1 atm).

Eller at jern ikke smelter når det er varmt, men når det er 1 538 °C (ved 1 atm).

Skjønner du at det er mye mer nøyaktig og presist?

f,eks så bruker de konsekvent ikke begrepet "farge" selv om det er de de prater om .

Da vil de heller bruke det utvidete begrepet stråling mellom x og y bølgelengde.

Da er man lit sær

 

Farge er jo nettopp en bølge lenge innenfor et viss område

Men når man vil være litt presis, noe man gjerne vil i vitenskapen så holder det ikke å si at noe er rødt. Skal det inkludere lyserødt og noen former for rosa? Kanskje ikke, derfor bruker man bølgelengder så man vet nøyaktig hva man mener. Det er ikke rom for tolkning av et tall.

 

hvis man er forsker så vil man jo slutte å bruke dagligdagse betegnelser på ting som pc, nettbrett eller telefon og heller finne opp egne begreper for det.

Det er slike ting jeg reagerer på

Det er virkelig ikke så mye rare begreper innenfor vitenskapen som du skal ha det til å være. Kanskje du skal innse at du kanskje sliter mer enn gjennomsnittet i å forstå slike ting?

 

f.eks så er tydeligvis "is" ikke bare frossen væske lenger

Nei, det er fryst vann som dermed har blitt fast form (og ikke generelle væsker). Her er bare ordet fryst navnet på overgangen fra væskefasen av vann til fast fase.,

Elg, kanskje du skal prøve deg med et litt mer åpent sinn når det kommer til slike ting som dette. Godta at det man sier i dagligtalen er upresist og at man derfor gjør det litt mer presist i vitenskapen. Hvis du tar til deg dette og ikke henger deg så veldig opp i valget av ord, men heller hva de prøver å få frem, så vil det være lettere å forstå ting.

Når du holder på slik du gjør virker det som om du prøver å være vanskelig.

I det tilfellet min feil, mente å huske at det bare fortsatte tilnærmet likt for vann, burde nok ha sjekket litt større fasediagram.

kald betyr jo bare en lav temperatur

hvordan kan dere mene at kokende vann er frosset vann for å ta dere på ordet her ?

har dere virkelig glemt hva "is" er for noe

 

det er jo kald og stivt ( for bruke en lit bedre beskrivelse ) vann

 

Det var ikke snak om stivnet vann men også kaldt vann

Da ER det 2 faktorer som må til

Kaldt er ikke korrekt, bruk faktiske tall på det som 0 grader C.

Kokene vann er ikke is, fordi det ikke er fast og solid.

Det eneste is er, er at det er "stivt".

Altså en faktor.

 

Det trenger ikke være kaldt, om trykket er høyt nok blir det til is

Se min tidligere post, for vann er det lavere trykk.

Høyeste temperaturen rent vann kan fryse på er nok en rundt 5 grader C.

Edit, bare slett.

Nei vi har ikke glemt noe. Frosset er et ord vi bruker for å betegne overgangen fra flytende vann til fast vann (is). Det er ikke nødvendig å ta med.

Som vi kan se av vannets fasediagram så trenger det ikke være kaldt for å bli is, ved lavt nok trykk vil man kunne få is ved litt over 0 grader C.

http://no.wikipedia.org/wiki/Fasediagram

Det er kun ved vanlig trykk at vann fryser ved 0 grader C.

Nei, det holder at trykket er tilstrekkelig høyt.

Se på fasediagrammet. Som du kanskje vet er vann litt spesielt og is vil ha større volum enn samme mengde flytende vann. Det utvider seg altså ved frysing. Dette fører til at frysepunktet synker ytterligere ved høyere trykk.

Edit: Inntil vi kommer til svært høye trykk hvor alt blir is.

Tenk på dette som noe litt lettere. F.eks vi ønsker å finne en felles klassifisering av alle røde ting. Det som da er et naturlig punkt er at tingen skal være rød.
utover det kan man ikke si at den også skal være rund, for da vil vi miste alle de røde tingene som ikke er runde. Ser du det?

hvis man ser på andre definisjoner så defineres "luft" etter flere faktorer

"farge" her få faktorer

"is" har en del , lit avhengig hvordan man definere det

Så har man definisjonen "væske" som har flere betydninger

Dette er bare tull. Alle disse tingene har en enkel definisjon, men det er muligheter for å forklare dem ytterligere, akkurat som med syre.

"Luft er en samling gasser, partikler og dråper som utgjør i atmosfæren rundt jorden."

"Farge er en opplevelse som (hos mennesker) stammer fra de tre forskjellige typene tapper som finnes i øyet."

"Væske betegner en aggregattilstand (fase) som har fast volum men ikke fast form."

Hentet fra wikipedia for enkelhets skyld.

Is er bare vann i fast form.

Syredefinisjonen er absolutt ikke et stort unntak som du virker til å tro. De aller fleste definisjoner er korte, og presise uten masse ekstra greier.

Definisjonen på syre er at stoffet lett gir fra seg protoner til vann.

Dette er da en eldre definisjon og nyere definisjoner inkluderer også stoffer som ikke har hydrogen som kan gis bort og stoffer som fungerer i andre løsemidler enn vann.

 

Man kunne hatt en pH-skala som sa noe om hvor heftig stoffet reagerte med flatskjermpaneler, men det ville ikke vært så veldig anvendelig. Spesielt fordi mennesker stort sett er vann og ikke paneler.

Egentlig ikke, siden pH skalaen bare er et mål på hvor mye H+ ioner det er i løsningen. Den sier ikke noe mer enn dette.

 

Antageligvis er det saltkorn som sliper ned lakk/setter seg fast inne i mekanikken til bilen.

Salt vil øke mengden ioner i vannet som er på kjøretøyet. Som dere kanskje vet er det vann som katalyserer rustdannelse, altså gjør at reaksjonen mellom jern og oksygen går fortere. Når man tilsetter salt vil vannet, som i utgangspunktet ikke leder elektrisitet (elektroner), lede elektrisitet noe som vil gjøre at rustdannelsen vil gå mye fortere.

Saltet gjør altså ikke noe selv, men gjør at alt det andre går fortere. Dette har ingenting med syre å gjøre.

Dette skjer kun der det er hull i lakken.

Den saken om cyanid er nok overdrevet, sannsynligvis er cyanidgruppen, som er vanlig i mange organiske molekyler, bundet opp til noe slik at den ikke slippes ut i ren, og giftig, form. Det er slik det ofte er, uten at jeg er sikker på at det gjelder akkurat i denne saken. Uansett snakker de her om svært små mengder som da er uskadelig.

Edit: Glem dette med etsing når det kommer til syre, det er en egenskap som ikke egentlig har noe med at de er syrer eller baser.

Det kommer sikker an på hvordan man definerer det.

Dere har jo sagt at alle syre kan etse men ikke alle er kraftige nokk til å skape noen reaksjon der det blir brukt

Etse blir egentlig bare et ord som sier at det reagerer med andre stoffer og derfor fører til at det blir mindre av syren og stoffet det reagerer med noe som vil ødelegge stoffet som syren reagerer med. Ordet brukes i sikkerhetsdatablader hvis stoffet reagerer så fort med andre stoffer at det kan føre til skader på kort tid.

Siden ikke alle syrer reagerer med andre ting vil de heller ikke "este" på disse da det er samme ting. Vanligvis sier man bare om et stoff kan løse opp et annet, noe som er lett å observere og definere, samt å forutsi. For å se hva de løser opp brukes andre mål enn syrestyrke, hvis du vil, kan du se på http://snl.no/standard_elektrodepotensial som forklarer hvordan syrer og noen andre stoffer løser opp metaller.

Den linken din om "etsing" er en kunstteknikk, noe du ville sett om du hadde lest litt på siden.

Hvis du ikke fikk det med deg fra linkene er kongevann en blanding av saltsyre og salpetersyre, som begge er sterke syrer, og når de kombineres kan de løse opp gull.

Wholmen, grunnen til at man har en slik holdning til elgen er at han rett å slett er elgen og det samme går igjen i hver eneste tråd.

Det er veldig forskjellig og vil variere på syren, konsentrasjonen av syren, og hvilket stoff man vil løse opp. Det er ingenting som sier at fordi noe er en syre vil etse på noe annet.

F.eks glass brukes i stor grad til oppbevare kjemikalier og få ting vil etse på det.

Edit: Mange syrer vil reagere med ting og dermed korrodere/tære på dem. Sitronsyre har ikke etsing som faremerking, men vil tære på tennene så vidt jeg vet.

NADH og FADH gir vel kun fra seg H gjennom reaksjoner i cellene, men opprettholder sin form som i NADH i vandig løsning. Hvis vi skal dra frem reaksjoner der et hydrogenatom overføres blir det svært mye. Tror ikke jeg vil tolke "gir fra seg" som en reaksjon men mer som oppløsning.

Om det etser metaller eller ikke, vil komme av reduksjonspotensialene til stoffene i forhold til hverandre. Cola har ikke så sterke syrer i seg at de løser aluminium, men andre syrer vil kunne det.

Ved å blande konsentrert salpetersyre og saltsyre vil man til og med kunne løse opp gull.
Det har egentlig ikke så mye med at de er syrer, men mer deres andre egenskaper i form av reduksjonspotensialer.

Batta: Uansett hvordan du vrir å vender på det må de ha noen merkelige praksiser der hvis ikke vann er et mye bedre alternativ.

Elg: Cola er så vidt jeg vet den mest sure brusen du finner med pH rundt 2-3. Her er det både fosforsyre, sitronsyre, og kullsyre, hvem vet kanskje noe mer også. I alle fall ikke basisk. Få drikker er egentlig basiske, melk f.eks er også sur.

Sur nedbør er reaksjoner med svovel og nitrogen fra i stor grad kullkraftverk som skaper svovelsyre og salpetersyre, og derivater av dissesom regner over områder og skader det meste.

Nøytral pH er 7. Hvis pH er 5 så regnes det som surt, dog svakt sur.

Heller dere brus på dere når dere søler lut? Kan ikke være sterk lut, for husk at det skal være ekvivalente mengder for å nøytralisere. Uansett er det nok mye bedre å bare skylle luten bort med vann.

Og late kjemikere, man bare vet at det blir H3O+ .

Autoprotolyse av vann er rett og slett bare at det er en likevekt etter følgende reaksjonsligning:
2 H2O (l) ⇆ H3O+ (aq) + OH− (aq)

Men siden Kw som er likevektskonstanten er på 10^-7 så blir pH 7.

På samme måte som klimaforskeren ikke er enige så tvil jeg også på at alle finner det praktisk at "syre" er så vid begrep

Det er et område med rom for tvil, begrepet syre finnes det ikke en eneste tvil om i det hele tatt. Jeg utfordrer deg, finn en stakkars professor i kjemi som sier at syre er feil på en slik måte.

 

Har man da ikke et eget begrep for noe som er nøytralt som vannet , når man har begreper som base og syre ?

Jo, nøytralt, men det er igjen bare en del av pH skalaen som er et mål på hvor mye H+ ioner det er i løsningen.

Hvorfor skal vi bry oss om du mener at syre er en for vid definisjon hvis kjemikere og andre vitenskapsfolk finner den praktisk og korrekt slik den er nå?

men hvorfor vektlegger man da ikke dette i definisjonen ?

dette hadde gjort saken enklere

Det er fordi den nåværende definisjonen av syre (Lewissyrer) også kan brukes om andre løsemiddler som organiske løsemiddler, men også fungerer for stoffer som ikke har noen H+ ioner å gi fra seg.

Å kalle personer over 180 bare beskriver dem, på samme måte som vi beskriver noen syrer på andre måter, for eksempel sterke syrer. Det er ikke en annen definisjon.

Jeg skjønner ikke hvorfor du mener at fordi det finnes mange stoffer som er syrer så må vi omdefinere begrepet.
Skal vi omdefinere alle mennesker over 180 til "giganter" bare fordi det er så mange som går under definisjonen menneske?

Det at begrepet syre er så enkelt gjør det både nøyaktig, presist, og enkelt å bruke.